Vi sliter litt med at ungene ikke innser begrepene "skynde seg" og "å ha dårlig tid". De har all tid i verden. Også hvis vi skal nå en buss som skal ta oss til noe de ønsker å gjøre eller lignende.
Men så ser jeg at det ikke bare gjelder mine unger. I dag gikk jeg til jobb litt senere enn jeg pleier. Jeg går forbi en barneskole og selv om klokka er 08.40 så møter jeg masse unger som går svært sakte og somlete til skolen. Jeg vet med sikkerhet at skolen startet for 10 minutter siden og ungene (noen av dem med foreldre) ser overhodet ikke ut til å ha noe som helst hastverk. Og jeg understreker: det er snakk om MANGE unger.
Er det rett og slett slik at nordmenns rigide forhold til klokka og tidsfrister er i ferd med å forsvinne? Slik at ting i større grad skjer når man selv har lyst enn når andre har sagt at det skal skje?
Er det noe vi som foreldre kan gjøre for å forhindre dette?
Vi slet med at Frøkna ikke respekterte skolestart i første klasse. Alle formaninger fra oss ble komplett ignorert.
Litt av problemet lå i at skolen ikke sanksjonerte på noe vis om de kom for sent, noe som sikkert er fornuftig overfor mange førsteklassinger, men for Frøkna betydde dette at "det gjør ikke noe".
Vi avtalte derfor med læreren at hun skulle få tilsnakk hver gang hun kom for sent, med mindre hun hadde med melding hjemmefra. Tilsnakket ble selvsagt gjort på hyggelig vis; det var ikke snakk om kjeft eller negativ tilbakemelding, men hun fikk altså kommentar hver gang hun ikke møtte til avtalt tid.
Det gikk ikke så veldig langt tid deretter før hun skjønte at det var viktig å komme presis på skolen.
Jeg ser det jeg også, når jeg kjører hjem etter å ha levert storebror på skolen.
Selv er jeg presis selv, og ungene mine skjønner veldig godt når vi har dårlig tid. Stort sett begynner jeg gjerne litt tidlig sånn at det ikke er noe krise dersom ungene somler. Jeg hører ofte at endel sier at etter at de ble foreldre så kommer de alltid forsent fordi det alltid skjer et eller annet rett før de skal dra(Barnet bæsjer seg ut, skitner seg ut osv). Jeg har faktisk aldri kommet forsent av slike årsaker, og det tror jeg skyldes at jeg er ute i god tid i utgangspunktet, og at det dermed ikke ble noe krise om jeg måtte skifte på barnet eller noe annet.
Nå har jeg aldri hatt samme inntrykk som deg, så jeg har nok ikke tenkt på det som et problem. Jeg må holde poden igjen om morgenen, så han ikke går altfor tidlig til skolen.
Jeg har registrert det samme. På vår naboskole har de tatt konsekvens av forsentkomminger og låser dørene. Den som kommer for sent må melde seg på kontoret, få parade og blir sluppet inn i samlet tropp etter 20min, eller ved en naturlig pause i undervisningen.
Hos oss er det foreløpig ikke så strengt, vi har hittil ikke kommet senere enn å høre at det ringer på vei inn i skolegården.
Tror at dette har mye med holdninger. Det er foreldres oppgave å få barna presis på skolen. Punktum. Dersom de kommer ofte for sent, må man heller stå opp før og sende dem av gårde tidligere?
Jeg skulle også ønske at lærerne nevnte det hver gang noen kom for sent. De fleste barn syns det er ubehagelig å bli påmint dette, og vil selv ivre mer for å komme seg ut av døra i tide.
Poden blir foreløpig kjørt til skolen hver dag, så han kommer aldri for sent.
Jeg ser det på jobb også at holdningene til arbeidstiden ikke er som de var før. Noen kommer konsekvent for sent på jobb, uten at noe skjer.
Jeg er så enig med deg, men jeg sliter litt med sanksjonsmulighetene. Hva gjør man når 6-åringen bestemmer seg for å rydde i sekken 2 minutter før følgegruppa skal ha avgang? Går det an å ta en bare halvt påkledd 6-åring over skulderen og bære henne ut?
Jeg kjenner meg ikke igjen i det du beskriver. Både vi voksne og Vesla er veldig nøye på å holde tidsfrister på avtaler. Skoletiden inkludert. Vesla er kanskje litt for nøye etter mitt syn - hun kan få hysterisk anfall om hun våkner 7.05 og skal møte vennene klokken 8.10, fordi da har hun såååååå dårlig tid og kommer ikke til å rekke det og gudvethva.
Jeg har i grunnen ikke inntrykk av at folk somler mer nå enn før heller. Noen er bare somlete av natur, men jeg tror ikke det er flere enn før på generell basis. Det kan jo være at det er mye enklere å si fra når man kommer litt sent i private relasjoner pga. mobiltelefoner og at mange er vant til slingringsmonn med flexitid etc. Likevel er det vel ennå slik at langt de fleste yrker har faste arbeidstider som folk bare må forholde seg til. Og hyppig forsentkomming i ungd.skole og vgs. fører vel fortsatt til nedsatt ordenskarakter skulle jeg tro.
Vi sliter med det samme. Ikke egentlig i forhold til skolen, for de har en knallhard linje mot ettersluntrere, så der er det visst viktig å komme tidsnok. Hvis de kommer mer enn fem minutter for sent møter de en låst dør, og må tilbringe resten av timen på rektors kontor (selvsagt med skjønn for mye snø, busser som er forsinket og andre uforusette ting).
Men ellers? Not so much. Minste kan stort sett lures til å forte seg ved hjelp av leker som "Skal vi se om du greier å kle på deg ferdig før jeg kommer opp trappa/ut av dusjen/whatever", men det fungerer ikke på eldste, så der vet jeg ikke helt hva jeg skal finne på. Og faren er enda værre. :sukk:
Tja, si nei? Nå vet jeg at din jente funker litt annerledes enn min litt konforme gutt, men hos oss handler det mye om å pushe litt på morgenen. Jeg følger ikke opp eventuelle innfall, hos meg er blir "jakke, lue, sko,sekk" gjentatt til det er tatt på og hvis det DA er tid, får han svar på det han lurer på.
Det er enkelte ting som må være gjort innen ulike tidspunkt, feks frokost spist ferdig innen 8.10, klær på og klar til avgang innen 08.20. Vi er heldige som bor 2 minutter fra skolen, men dette gjaldt også da vi pendlet og reiste før 7 hver morgen.
Akkurat som hjemme hos oss. Minstemann kan lures til å forte seg. Snuppa gjennomskuer slike forsøk og som regel resulterer det i at det går enda saktere. Og mannen min er født 20 minutter for sent. :gaah:
Jeg har sett litt av det samme på vår skole, ikke så mye for våre unger, for de starter dagen frivillig så tidlig at vi har rikelig med tid å ta av om morgenen, men jeg har av og til hjemmekontor og bor like ved skolen og hver gang er det unger som kommer subbende etter skolestart, og flere blir kjørt til skolen etter at klokka har ringt og det verste er at det ser ikke ut som om foreldrene er det grann stresset over at de er for sent ute.
Det er vel egentlig det jeg også reagerer mest på. At både barn og voksne ser ut til å ha all tid i verden selv om de er for sent ute.
Jeg ser jo det samme på jobben. Møtet skal begynne kl 10. Kl 10.05 kommer en kar som stikker hodet inn og sier at han bare må hente kaffe først. Jeg synes faktisk ikke at det er greit. Skulle han hatt kaffe, så skulle han ha tenkt på det før. Og til slutt har det blitt en ukultur og møtene kommer aldri i gang før tidligst 10 minutter etter at man skulle ha startet.
Enn så lenge lever vi i en verden hvor det liksom ikke gjør noe. Knerten skal i barnehagen. Det er ingen frist for oppmøte, men de vil gjerne vite det om barnet kommer etter ti. Begge foreldrene har fleksitid på jobb, og for tiden er en av oss hjemme med Mikro. Så jeg bruker ikke vekkerklokke, med mindre et er noe spesielt, og vi kommer oss avsted i høvelig tid.
(Men jeg er gift med en mann som er født en mnd for tidlig, reelt sett, og i praksis åpenbart alltid vil ha så god tid til ting han skal rekke at en skulle tro det hang igjen fra den tid. Så han har vekkerklokke når han skal ut av huset, og den er ikke på i siste liten heller...)
Men jeg merker det f.eks på helsestasjonen, når vi er 5 stk som skal møte klokken ti. Da er jeg der litt før så jeg rekker å veie og måle lengde før timen, så kommer det 1 eller 2 andre dinglende sånn innen kvart over. En har kanskje sagt fra at hun ikke kommer, og den siste gir HS opp å se etter når begge de to andre er veid og målt og registrert og klokka passerer 10.30. Greit, vi har babyer, det er derfor i skal på HS, men ikke skulle vi være der klokka 8, og alle har unger fra før som skulle vært et eller annet sted i god tid før ti også.
Knerten evner ikke helt å forstå "sent ute" og "tidsfrist" sånn helt, men han skjønner den med at "nå må vi forte oss, dersom du skal komme deg til barnehagen før de andre er ferdig å spise."
På ukeplanen denne uken sto det at det var et problem at trinnet (fjerdeklassinger) var sløve med å komme inn når skoledagen begynte og etter friminuttene. Så nå hadde de begynt å låse døra, slik at elevene må gå til rektor/inspektør for å få kommet inn. Pluss at de foresatte vil bli kontaktet hvis det ikke bedrer seg.
Jeg synes det er helt greit. Det er tydelig at vi lever i en tid hvor det å komme litt sent ikke er så farlig, og jeg skylder litt på mobilalderen. Nå kan man jo bare sende en sms og si man blir litt sen. Før var det jo en skam å la folk måtte stå og vente på et gatehjørne.
Det er da et ansvar som gradvis overføres til barna? Hvis du bare snakker om 1. klassinger som følges hver dag, så er jeg enig, altså. :) Men når de blir litt større og går alene til skolen, må det jo være barnas ansvar å gå raskt nok og ikke somle voldsomt på veien. (Jeg har begynt å si ting som "det er du som kommer for sent på skolen, ikke jeg" og "det er du som ikke rekker å spise før du går, ikke jeg" for å få fjerdeklassingen til å sette opp farten litt om morgenen.)
Jeg er rimelig streng på tid, så ingen av våre unger er for sene på skolen - bank-i-bordet. Det er også noe jeg sjekker med læreren på foreldresamtaler etc., for det er viktig for meg å ikke oppdra sånne mennesker som suller bort andres tid og deretter med den største selvfølgelighet forvente ekstraservice når de først dukker opp. (F.eks. i forhold til undervisning de første minuttene som de har gått glipp av og som de må få repetert bare for dem selv sånn at de vet hva de skal gjøre.)
På skolen jeg jobber er det ulik praksis fra avdeling til avdeling. Jeg jobber på flere avdelinger og ser at det er absolutt minst forsentkomminger på den avdelingen som har denne praksisen her: I aulaen er det voksne til stede fra ca. 7.20, ti minutter før undervisninga begynner, de snakker med elevene og er generelt til stede. En av lærerne hos oss har hovedansvar for dette sammen med en av assistentene. Men jeg ser ofte avdelingsleder og andre lærere - inklusive meg selv - i området på denne tiden også. Når klokka har passert 7.30 får de elevene som kommer da et gult ark som de må fylle ut. Der må de forklare hvorfor de var for sene (selvsagt skjønn her også om det er snøstorm ute og slikt), og de krysser også ut for om de får a) anmerkning for forsentkomming (mindre enn 10 min sen) eller b) fravær første halvtimen (mer enn ti minutter sen). Denne lappen leveres til faglærer når de kommer til klasserommet. Ingen av de som har kommet for sent får gå til klasserommet før 7.50. Dette fordi oppstarten av timen ikke skal bli ødelagt av en endeløs strøm av ungdommer som renner inn den første halvtimen. Og - det virker ser det ut til. Jeg syns at denne avdelinga er den som har minst forsentkomminger blant elevene, og det er også disse elevene som har størst forståelse for at det blir satt anmerkning/fravær når de er for sene uten at de gir seg til massiv kverulering om bussen hver dag... (Det er videregående det er snakk om her)
Jeg synes det viktigste man kan gjøre som voksen her er å være et godt forbilde. Passe på å være tidsnok selv, og snakke om hvordan man planlegger for å få det til. Jeg ville også lagt inn "milepæler" i morgenrutinene, og bestemt hvilke klokkeslett man skulle være i havn med dem.
Selvsagt. Jeg tenkte mest på egen situasjon, med førsteklassing. De har foreløpig ikke lov til å gå alene til og fra skolen (ønske fra skolens side), og svaret mitt er farget av det.
Med større barn er det annerledes, men poenget mitt er jo å gjøre nettopp det du gjør- vennlig informasjon om feilbruk av tid/at det ikke er akseptabelt å komme for sent.
På skolen til Snuppa begynner de med sanksjoner etter jul for første klasse, da må alle som kommer for sent til kontoret, og de må ha med seg en lapp til klasserommet som skal signeres hjemme.
På skolen vår stresser barn og foreldre når de er ute i siste liten.
Jeg mener jeg leste i Aftenposten for noen uker siden at enkelte Oslo-skoler hadde problemer med dette. Og i mange tilfeller var det ikke ungenes feil. Når foreldre kommer med take-away-kaffekoppen i hånda, så prioriterte de tydeligvis å gå innom kaffasjappa på veien istedet for å komme tidsnok.
Hos oss er det enkelt, rekker vi ikke bussen, så må vi gå. Det er trussel stor nok.
Det er et stort problem i vår klasse også. I tillegg så somler mange veldig i garderoben, og detter inn i klassen opp til 20 minutter etter at det har ringt inn.
Hiawata har ikke så veldig begrep om tid og det å skynde seg, har jeg inntrykk av. Han er opptatt av å ikke komme for sent, men skjønner ikke alltid at det innebærer å være effektiv, kun gjøre det som er strengt nødvendig og skynde seg.
Vi har begynt å sette på en vekkerklokke som ringer når han er nødt til å gå ut i gangen for å kle på seg, og når den har ringt er det ikke mulighet til å begynne å lete etter det han vil ha med på ha med dag, osv. Det har gjort at morgenene våre er mindre stressfyllte. Han kan jo ikke klokka og er helt avhengig av at vi sier i fra.
Som jeg skulle sagt det selv. Ungene mine skjønner rett og slett ikke hva begrepet "skynde seg" betyr. Som i dag da snuppa ble illsint fordi jeg ble sur da hun satte i gang å rydde sekken sin. "Men mamma. Du har jo sagt at jeg skal rydde i sekken. Hvorfor kan jeg ikke gjøre det da?" :gaah:
:knegg: Det høres kjent ut. Jeg tror de er for små til å skjønne dette med tid helt ordentlig. "Skynde seg" er jo et veldig abstrakt begrep, og det betyr jo nesten aldri det samme.
Nå vet jeg ikke helt hvordan det er med forsentkomming på skolen til ungene sånn generelt, men det jeg har sett etter 1,5 år på høyskolen er at det finnes ingen hemninger for voksne mennesker å komme for sent heller.
Å komme 15 min for sent inn i forelesning er liksom helt greit :snill: Selv når alle ser på deg og foreleser må stoppe. Der går det heller ikke låse døra all den tid man bruker adgangskort for å komme inn.
Så sanksjoner på barneskolen f.eks som nevnt å måtte møte til rektor før klasserom, synes jeg er helt ok.
Nå er ungene store her, men de har ansvar selv for å komme tidsnok på skolen og eldste på treninger. Minsten må bli kjørt til sine treninger.
Har du tatt en grundigere samtale om dette der du forklarer hvorfor du synes man skal komme tidsnok da? Hun virker jo utrolig smart den jenta di, så kanskje det går bedre inn? Om hun har en far som er et dårlig eksempel, stadig ser andre rundt seg som kommer for sent, og dessuten ikke opplever spesielle konsekvenser når hun gjør det, så er det kanskje ikke så rart hun synes det ikke er så farlig? Men om hun får det forklart er hun kanskje like vel mottakelig for at det er uhøflig at folk må vente på henne, eller å forstyrre de som kom i tide?
Ja, dette mener jeg vi har vært enige om før, du og jeg. :knegg: Det interessante er at det ser ut til å være de samme menneskene som kommer for sent hver gang! De gangene jeg har vært for sen, har jeg valgt å vente til neste time fremfor å gå inn og forstyrre de andre. Ved et par tilfeller har jeg observert studenter komme slengende inn når det er fem minutter igjen av forelesningen, og da skjønner jeg virkelig ikke vitsen.
Vi prøver å være ute i god tid, og jeg tror at W har kommet for sent til timen en gang.
Han hørte ikke klokka da det ringte inn og det var så morsomt å spille fotball på kunstgressbanen. Sammen med alle de andre guttene i klassen.
I fjor fulgte jeg ungene til skolen tre, fire dager hver uke, og jeg må si at jeg ble overrasket over hvor mange som kom for sent. Ikke fordi de somlet på veien, men fordi de ble kjørt!
Ofte de samme hver dag.
Her går førsteklassingen til skolen uten voksne og kommer tidsnok bortsett fra én gang fordi hun hun tar følge med kom i seneste laget bort til oss. De kom da resten av klassen var på vei inn i garderoben og jammen ble det ikke påpekt også av læreren. Hun skjønner at de må rekke skolen, men sånn ellers er vi ofte i siste liten når vi skal på svømmetrening. Hun tror da hun har allverdens med tid nemlig.
Akkurat det tror jeg skyldes at barn ofte ikke har orden i det hirarkiet som regler tross alt har i forhold til hverandre, og dette gjør at "alt blir like viktig" og derfor forvirrende - man kan tross alt ikke gjøre to (eller flere!) ting samtidig.
Som lærer er forsentkomming utrolig irriterende. Hos oss har vi den ordningen at lærer skal være på plass i klasserommet 5 minutter før timen begynner. 4 minutter før ringer skoleklokka og elevene slippes inn. Ca. presis lukkes klasseromsdøren (vi ser i gangen om det er noen "løpere" på vei før vi lukker. Er døra stengt må eleven gå til kontoret for å hente en lapp. Ved x antall forsentkomminger ringer vi foresatte. Jeg setter også automatisk anmerkning som går på ordenskarakteren.
Her i huset har guttene aldri kommet for sent, tror jeg. De to eldste klarer seg selv om morgenen (mannen, Houdini og jeg reiser rett etter frokost). Vi stiller varseluret på stekeovnen slik at de kommer seg av gårde god tid.
Jeg må si fra 15 minutter før vi egentlig skal dra, for da får de surret seg ferdig samt rotet seg ferdig i gangen. Det er utrolig hvor lang tid det kan ta å ta på sko og jakke og ta med sekken i bilen eller hente en ting på rommet som skal med. :nemlig: De kommer aldri for sent, men et par ganger har vi parkert utenfor idet skoleklokka ringer rett etterpå, men det er jo lov å være ute når klokka ringer også, og det er jo mange som er på sfo også, så er det jo bare og forte seg inn. Stort sett er vi der 15 minutter før det ringer inn som det seneste siden jeg egentlig begynner på jobb idet skolen ringer. Selv er jeg en håpløs forsentkommer, men aldri på skolen når jeg gikk der, men god på å komme akkurat. Flexitid er gull verdt på jobb i alle fall. :sparke:
Min 7-åring skjønner veldig godt det å skynde seg, i hvert fall det å komme presis. Hun forstår at man ikke skal komme for sent på skolen og når jeg sier skolen begynner om 5 min, så virker det som hun vil komme presis hun også. Hun snakker stadig om alle de andre som kommer forsent og det virker viktig for henne at hun ikke kommer for sent.
Selv holder vi veldig frister, og prøver føre det videre til barna.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
