Benmurphy sa for 17år siden:

Min nabo Totoro
Regi: Hayao Miyazaki, Japan, 1988, Norsk tale, Medietilsynet:Tillatt for alle

I anlending det fine påskeværet (her i Oslo er det sol) har jeg tatt med junior på kino og sett Hayao Miyazakis Min nabo Totoro fra 1988.

Filmen handler om en far som flytter inn i et gammelt hus på landet sammen med sine to døtre for å være nærmere moren, hvis langvarige sykehusopphold forhåpentligvis går mot slutten. Barna møter, særlig når de er svært trøtte eller sover, magiske skapninger i huset og i skogen rundt.

Filmens beskriver flott undring over, og begeistring for, naturen, og den omhandler også barnas frykt for å bli forlatt og for sykdom og død på en fin måte. Filmen er spennende men ikke skummel, og stemningen i filmen som helhet er hyggelig og trygg. Fireåringen syns riktignok tittelrollen var svært skummel, men det skyldes nok mer hans generell skepsis til store gap fulle av tenner og svært dype stemmer, enn at Totoro egentlig er særlig skremmende. Hans oppsummering: "Litt skummel og litt morsom".

Den har tematiske likheter med Chihiro og heksene, men jeg syns denne virker mer tilgjenglig for et europeisk publikum. Begge har også trekk felles med Alice's Adventures in Wonderland.

Denne filmen er et lite mesterverk. Det norske lydsporet er godt, selv om oversettelsen høres ut til å halte en smule innimellom. Filmen vises også på japansk med norsk tekst. Ta med mann og barn og benytt sjansen til å se denne på kino nå.

Ben "down the rabbit hole" Murphy

Toffskij sa for 17år siden:

Det skal vi absolutt gjøre. Vi liker Studio Ghibli-filmer. (Vi så nylig Kiki's Delivery Service med ungene her hjemme, og det var stor suksess, tross japansk tale, engelsk teksting og nokså provisorisk hjemme-dubbing.)

Esme sa for 17år siden:

Det skal vi!

Jeg liker Hayao Miyazaki godt og har Prinsesse Mononoke og Nausicaä of the Valley of the Winds fra før av, synes det er kult at de eldre filmene kommer på kino.

Toffskij sa for 17år siden:

Vi så den i dag, og jeg må bare slutte meg helhjertet til Benmurphys anbefaling. Den var faktisk et godt hakk bedre enn jeg hadde forventet. Nydelig, fokusert og ganske hjerteskjærende historie. Nydelig tegnet – nostalgisk fra Japan på 50-tallet, og en veldig overbevisende treåring. Og kostelige og absurde Totoro og den vanvittige kattebussen. :knegg: Filmen var også midt i blinken for vår snart-fireåring, som lo og grøsset på alle de rette stedene, men som erklærte bestemt at hun var altfor stor til å bli redd for brølende Totoro-er med masse svære tenner. Hun skulle nok ønske at kattebussen fantes på ordentlig. Generelt virket det som om filmen traff de fleste barna i salen veldig godt, det var ganske elektrisk stemning i salen, en skikkelig film-er-best-på-kino-opplevelse!

Gremli Skremli sa for 17år siden:

Denne vil jeg se! Kanskje jeg t.o.m tar med barnet. :flau:

Toffskij sa for 17år siden:

Jeg tror du vil ha stor glede av den uten barnet også. :knegg:

Frost sa for 17år siden:

Jeg og 4 åringen så denne i dag. Vi hadde en hel filmsal helt for oss selv. :)

Filmen var helt nydelig. :rørt:
Både jeg og guttungen storkoste oss.
Ikke "en" gang spurte han om ikke filmen var ferdig snart. Det gjør han som oftest når han er på kino.

Takk til Ben som anbefalte denne. :cool:

Anbefales virkelig! Denne må dere bare få med dere.:riktig: