Filifjonka sa for 13år siden:

Dulter på Kasia. :dulter: Da jeg liten på 60- og 70-tallet kan jeg ikke huske at en eneste en hadde pakkekalender. De materielle forskjellene fantes jo da som nå, selv om vi hadde generelt mindre av alt enn det de fleste har i dag.

Nå har jeg både tenåring og student som er vokst opp med pakkekalender, og de er virkelig ikke det jeg vil kalle bortskjemt. Hun femtenåringen på Teenage Boss derimot, er sikkert vant til å få Parajumpersjakker i kalenderen.

oslo78 sa for 13år siden:

Det er jo nettopp derfor dette krever en helt annen bevissthet enn tidligere. Nå har de fleste penger og har råd og mulighet til å kjøpe omrtrent hva som helst til barna. Nettopp derfor mener jeg at dette er viktig. Og jeg mener heller ikke at barna mine er bortskjemte, men ærlig talt tror jeg ikke at jeg selv er den beste til å bedømme det.

De må jo komme fra et sted de ungdommene og studentene vi hører om som er helt på bærtur når det gjelder store krav om rettigheter men mindre forståelse for pliktene som følger med.

Filifjonka sa for 13år siden:

Jeg tror faktisk at det går an å bedømme selv om egne barn er bortskjemt. Mine har f.eks. aldri vært opptatt av merkeklær og vært svært lite krevende på den fronten.

oslo78 sa for 13år siden:

Ja, når du har så store barn som du har så er det nok enklere. Men jeg må vente i noen år før jeg kan bedømme mine.

Røverdatter sa for 13år siden:

Det jeg vil frem til er at det ikke er spesifikt adventskalendere (eller andre materielle goder) som er problemet for de ungdommene det går galt for (ikke at jeg heller vet hvem de er, hvor de kommer fra eller hva som egentlig går galt). Det er fravær av økonomisk ansvar og liten forståelse for pengers verdi og for hvor pengene kommer fra.

oslo78 sa for 13år siden:

Disse ungdommene kommer sikkert fra hjem som i likhet med alle her inne mener at de ikke skaper bortskjemte barn.

Og fravær av økonomisk ansvar og liten forståelse for pengers verdi og hvor pengene kommer fra er jo nettopp det jeg er redd for hvis jeg pøser på med materielle gaver i øst og vest. "Vi kan bare søpe ny" sa Storebror da han hadde ødelagt en leke med vilje som treåring.

Filifjonka sa for 13år siden:

Når de er så små som to-tre år kan man neppe forvente at de skjønner hvor pengene kommer fra.

oslo78 sa for 13år siden:

Nei, men de kan forstå at det er en begrenset mengde av dem. Noe Storebror også gjorde da vi hadde en samtale om å bare "søpe ny".

Sundae sa for 13år siden:

tjofpoff

Røverdatter sa for 13år siden:

Jeg sliter med å se noe faretegn ved at en treåring ikke har økonomisk forståelse. Hvis det er det du mener med bortskjemt, så skjønner jeg at du er bekymret. Vi er tydeligvis på hver vår planet her.

Sundae sa for 13år siden:

Jeg liker ikke å være på "Lego-kalender-kjøret". Har tenkt mye på alternativer.

Tror jeg er litt sånn "lage-forjulsstemnings-og-stelle-til-jul"-handikappet som noen andre skrev om i denne tråden. Kjenner igjen egen oppvekst i mye av det som ble nevnt. I hodet mitt er jeg en supermamma som får til alt mulig, men i praksis blir det mye stress og pes når jeg prøver på det. Kanskje Legokalendere tross alt gir mer julestemning her enn for høye forventninger (av meg selv, på meg selv). :sukk:

Skulle ønske jeg kunne snu på det.

oslo78 sa for 13år siden:

En treåring kan helt sikkert være bortskjemt, men det gjaldt ikke vår gutt. Men han hadde ikke forståelse av at ting kostet noe som helst og ødela som sagt ting med vilje for så å si at vi bare kunne kjøpe ny. Etter et par samtaler sluttet han med det.

Gir meg her. Vi er forskjellige og det er det ingenting galt i. Ville bare se om det var flere enn meg som er opptatt av disse problemstillingene. Og jeg er ikke bekymret. Jeg tror virkelig man kommer langt med å være klar over at dette kan være en utfordring og legge opp ting etter det.

Røverdatter sa for 13år siden:

Det er det, men med helt andre midler og tilnærminger for å gjøre ungene økonomisk bevisste og forbruksreduserende enn du bruker. Det ene trenger ikke være dårligere enn det andre. :)

oslo78 sa for 13år siden:

Nøyaktig hvilke tilnærminger og midler er det jeg bruker? Å ikke kjøpe nytt før det gamle er utslitt? Å ha aktivitetskalender istedenfor pakkekalender? Å la tøy gå i arv? Å planlegge middager så vi slipper å kaste mat? Det høres ut som om jeg bruker noen hokuspokusmetoder som jeg selv ikke vet om.

Røverdatter sa for 13år siden:

Eh. Jeg kjenner ikke deg og vet ikke hvordan du organiserer livet ditt, så det skal jeg ikke mene noe om. Jeg mente generelt tilnærmingen til temaet i denne tråden om "bortskjemte" barn og pakkekalender.

oslo78 sa for 13år siden:

Ok.

Blå sa for 13år siden:

Interessant diskusjon. Og den belyser jo litt dette med at vi kan gi våre barn veldig mye nesten når som helst, og hvordan skal vi da begrense og gjøre det på en hyggelig måte.

Jeg synes pakkekalender er veldig gøy, det er gøy å lage og det er pent å se på og alt er morsomt med det. Samtidig så kjente jeg litt på at det ble mye. Da mine to ble store nok til at begge to oppfattet så innførte vi åpning annenhver dag og etterhvert gikk vi over til at alle i familien fikk og at det ble ca hver fjerde dag. (Jentene fikk litt mer enn oss, det var noen ekstra dager med en felles ting til dem). Gavene har variert fra det relativt dyre, jeg har for eksempel fått amaryllis, til det helt gratis, også til meg, en lapp om at jeg ikke skulle gjøre noe husarbeid når jeg kom hjem fra jobb. Middagen skulle bli servert og all rydding og vasking gjort av de andre tre.

Denne kalenderløsningen har fungert fint for oss. Jentene synes at det er like stas å finne på noe til oss som å få noe selv, og er aller mest begeistret de dagene de får noe den andre har laget selv.

I år har vi likevel valgt noe annet, mest fordi jentene hadde lyst på en av disse ferdigkalendrene et år, så storesøster har Lego Star Wars og lillesøster Pet Shop. Mannen og jeg får ingenting i år. :trist:

Jeg håper egentlig at vi skal ha pakkekalendre til neste år også. :materialist: Jeg savner den litt.

Når det gjelder dette med å gi aktiviteter i kalenderen så sliter jeg faktisk litt med en ting og det er hvordan man gjør det og samtidig tar med "glede seg" fasen. NÅ har jeg kjøpt billetter til to juleforestillinger og de henger på oppslagstavlen og jentene gleder seg. Dersom de skulle ligge i en kalenderkonvolutt og de ikke skulle få vite før samme dagen at de skulle på teater så ville de mistet "glede seg" og jeg ville til og med risikert at de ikke hadde hatt lyst til å gå fordi det ville kommet så brått på dem. Jeg har barn som trenger å planlegge litt og som kan føle seg litt overrumplet av plutselige ting som skjer. Dere som gjør dette, synes dere at det er helt greit at barnene ikke får vite i forkant at dere skal gjøre noe den dagen?

Neket sa for 13år siden:

Jeg er imponert over dere som klarer aktivitetskalender. Her står det så mye på planen i desember, med juleavslutninger, juleverksteder, julebord, vennebesøk, overnattinger, bursdager osv at sånne "kose seg" aktiviteter må bli dyttet inn der det er plass, og det er slett ikke hver dag. Vi er heldig hvis vi har en ledig ettermiddag et par dager i uka.

Filifjonka sa for 13år siden:

Det går jo an å gi billetter en uke eller noen dager før?

Lavender sa for 13år siden:

Alle våre aktiviteter er kjent og avtalt, Blåfjell huskes, men hjemme aktiviteter får mindre oppmerksomhet, på linje med pepperkake baking, Lucia feiring, Nissefest, bursdager i desember og utflukter i barnehagen. Jentene er 3 og 5 år og tid er ikke så utviklet, så det er alltid en overraskelse når dagen kommer. Den eldste vil nok ha nedtelling til Blåfjell.

oslo78 sa for 13år siden:

Juleavslutninger, juleverksteder, vennebesøk, overnattinger, osv er en del av kalenderen vår. Jeg er akkurat ferdig med å lage den og det spenner fra "10 ekstra sider høytlesing på senga" til "bake" til "kakao til kveldsmaten" til "overnatting av x og y". Ikke mye ekstra dill og dall bare en annen måte å organisere ting vi uansett hadde gjort.

Kreps-77 sa for 13år siden:

Jeg tok et oppgjøre med meg selv for et par år siden, og ønsket ikke å videreføre tradisjonen med pakkekalender. Ungene våre får alt, og de får noe stadig vekk. Jeg så at det var en trend som ikke var god for oss.

Så vi har aktivitetskalender, der vi gjør hyggelige førjulsting og setter av ettermiddager/kvelder til bl.a kino, bowling o.l. Noe vi har lite tid til ellers i året.
I tillegg innførte jeg noe nytt i fjor, og det er at ungene skal bidra overfor andre som ikke har det bra. En dag må de bruke 200kr fra sin egen konto å gi til et veldedig formål ( i fjor fikk Redd Barna, Leger uten grenser og Kreftforening hver sin 200-lapp.) Ungene får 3-4organisasjoner å velge mellom, der jeg forteller dem om hver enkelt, og hva de jobber med. Valget på hvem de vil gi til tar så ungene.
En annen dag må de finne noe de ikke bruker, som ser ordentlgi ut, av klær eller leker. Dette må de vaske opp, også gir vi det til frelsesarmeen. I fjor valgte minstemor på 3år sin nyeste leke, for at unger som ikke har det bra skulle få noe fint. :rørt:

Jeg ser at kalenderen vår gir oss mye som familie, og det gjør at vi stopper opp litt i en ellers så hektisk hverdag. :hjerter:

Chablis sa for 13år siden:

Her er aktivitetskalender utelukket, vi har akitviteter på søndager for da er mannen hjemme å kan gjøre tingene sammen med poden om ikke formen min er bra. Hadde jeg hatt en kropp som fungerte som den skulle hadde vi nok hatt mer aktiviteter.

Nextlife sa for 13år siden:

Minnis innlegg illustrerer veldig fint at mennesker i ulike situasjoner tar de valgene som blir riktig for dem.
Jeg synes det er rart å mene at en tilnærmet asketisk livsstil gir flotte barn.
Man kan fint få frem drittunger ved en slik livsstil, og man kan fint få frem drittunger ved å øse ut materielle goder.
Jeg tror bare at i de aller fleste tilfeller har ikke materiell overflod og hvordan ungene utvikler seg så veldig mye sammenheng, det er andre mekanismer som styrer dette.

Pøblis sa for 13år siden:

Vi har pakkekalender/aktivitetskalender. Jeg er himla lei av overfloden som hersker i heimen og alle greiene pøbelprinsessen har. Pakkekalenderen består derfor av ting hun trenger (hårstrikker, viskelær, penner og blyanter og sånn. Et par av helgepakkene inneholder aktiviteter, slik som produksjon av julekort og gaver og sånn, eller billetter til julekonsert. Vi skal høre Helene Bøksle i Holmenkollen kapell 19. desember. :hjerter: jeg synes det er pes å finne på 24 gaver, men lett å finne på en kombinasjon av gaver og aktiviteter.

Pøblis sa for 13år siden:

Jeg er så enig med deg, Nextlife. :ja:

Kreps-77 sa for 13år siden:

Flott!

Niobe sa for 13år siden:

Veldig enig med deg. Jeg er også på linje med Minni, men jeg er ikke sikker på om pakkekalenderen hadde forsvunnet til fordel for aktiviteter, selv om jeg hadde hatt helse til å følge opp. Aktiviteter har vi jo uansett, jeg vet ikke om jeg ser behov for å kalenderifisere dem? Ikke tror jeg det hadde ført til store endringer for poden heller. Sånn glede- og forventningsmessig.

Jeg kan heller ikke forstå at überkommerse ferdigkalendere av typen Lynet McQueen, Littlest Pet Shop osv, nødvendigvis skal være et bedre alternativ til pakkekalender? Det er kjapt og enkelt, men om man ikke synes pakkekalendere er slitsomt, hva da?

Grøten sa for 13år siden:

Jeg tror ikke noe er rett eller galt.

Det er opp til hver enkelt å se ann seg og sine.
Å si at noe er bedre enn noe annet, blir feil, synes jeg. Uansett hvem vei det går.

Det viktigste er vel å være fornøyd selv?

Noen spurte om barna ikke burde få med "glede seg til følelsen" før dem skal noe, hos oss er det best med ting som er impulsivt. Min eldste "klarer ikke" glede seg, for gleden tar over for alt annet. Det går ut over konsentrasjonen på skolen/hjemme og blir uro/mas. Her fortelles det meste i så kort tid i forveien som mulig hele året. Så for oss er dette bare positivt!

Tror uansett det er mye i et barns liv som avgjør om de får noen økonomisk fornuft. Mine på 5 og 9 år har det ikke, selv om vi snakker om sparing, er bevisst på hva vi bruker penger på selv osv. Regner med at alt vi gjør i hverdagen tilslutt gjør at de forstår.

oslo78 sa for 13år siden:

Jeg håper ingen nå går rundt og tror at vi lever et asketisk liv, altså. Det er vi nemlig veldig langt unna...

Billa sa for 13år siden:

Jeg laget pakkekalender til barna i fjor, for første gang. Og siste. Det var ingen udelt suksess hos oss, og i år har de ønsket seg hver sin luke-kalender. Jeg ønsket ikke å bare gi dill som skulle være så billig som mulig, så det ble dyrt også. Jeg hadde dessuten ikke planlagt kalenderen sånn at jeg kunne handle på tilbud i april. Jeg er bare ikke laget sånn (hilsen Jungs typepsykologi).

Jeg synes det er imponerende å lese om foreldre som kun kjøper noe ekstraordinært (foruten julegave og bursdagsgave) til barna sine 1 gang i året. Herunder truser og longser og sånn. Her i huset fornøyes alt sånt ved behov, og med den slitasjen som er på f.eks klær hos oss, kan jeg ikke forsvare at ungene må vente i månedsvis på en ny longs. Eller ullsokker.

Jeg er av den oppfatning at pakkekalender ødela litt av spenningen for mine unger hvertfall, og tror at det funker bedre med et Wendy-blad i ny ne resten av året, enn truser og longser og fargeblyanter og badeskum hver dag i nesten 4 uker. Kommer jo litt an på hva man anser som gave også, så klart. Bomullssokker og sjampo er dagligvarer her i huset.

Jeg blir litt matt av hele førjulsstria, det være seg med eller uten kalender, og skulle generelt ønske at ALLE, voksne og barn kunne være litt mer opptatt av julekos HELE ÅRET. Jeg er sikker på at det kunne gått an å spredd eller gjentatt alle aktivitetene også i årets resterende 11 måneder. Julebord, juleavslutninger, klassekvelder, teater, kino, skøyter, bakedag, kakao, besøk osv. osv. Jeg prøver å være lydhør for hva barna har lyst til i adventstiden også, selvsagt, men pinnebrødet steker jeg gjerne i januar også. Hittil har vi dog fått unna 2 runder med peppekakesteking, og enda en gjenstår med mormor. Aktiviteter er ikke noe jeg tenker på som gave til ungene, det er jo ikke sånn jeg fremstiller det når vi er i akebakken i februar eller på stranda i juli.

Det er alltid moro å lese på PK-FP når vi skal diskutere saker og ting som kan avsløre at vi tar valg som ligger litt utenfor rammene vi vanligvis ellers liker å legge for oss selv. Vaner eller tradisjoner som det er vanskelig legge bort, blir forsvart og forklart, selv om det ikke kan være tvil om at pakkekalender til norske barn som i tillegg drukner i gaver på juleaften (og materielle ting resten av året) egentlig bare er koselig og ikke så veldig behovsprøvd. Hva med å bare si det som det er, det er bare KOSELIG, rett og slett.

kalufs sa for 13år siden:

I år blir det sjokoladekalender hos oss. For er det noe som ungene våre liker enda bedre enn pakker, så er det sjokolade. :knegg: De ligner på sin mor.
For å være alvorlig så liker jeg pakkekalender, liker å ordne med pakker og se at ungene blir glade. Men i år blir det ikke noen, for ungene får så mye hele tiden, hele året, og er på grensen til bortskjemte. Kunne ikke komme på noe de trengte heller, det får de liksom når de trenger de. Eller, eldtemann trenger faktisk truser når jeg tenker meg om. Men det er det.

Bokormen sa for 13år siden:

Det er jo ikke gitt at det blir koselig. Barn er ulike. Noen er takknemlige og blide for alt de får, andre kan ha en forventning om at gaven skal være like morsom hver dag, og bli skuffet eller sure over innholdet. Men om både foreldre og barn trives med pakkekalenderen tror jeg ikke den skaper ufordragelige barn på noe sett eller vis.

Chablis sa for 13år siden:

Jeg skjønner heller ikke at det skal være så mye bedre alternativ.

Bomull sa for 13år siden:

For å si det slik, så var det ikke ment som annet enn som jeg har redigert det til i opprinnelig innlegg, nå som jeg ser at det kan misforstås:

Det finnes ingen fasit og jeg har verken problemer med de som velger pakkekalender eller de som ikke gjør det - jeg forsøker å lære barna mine at det er forskjeller vi ikke kan gjøre noe med, og at det ene er ikke nødvendigvis noe bedre enn det andre. Point taken?

At våre kalendere har fire gaver til hvert barn og ikke 24 skyldes vel så mye økonomi og det faktum at jeg ikke gidder å pakke inn 48 små pakker med "ræl", som noe annet.

007 sa for 13år siden:

Mine barn har faktisk ikke fått noe ekstraordinært dilldal siden skolestart. Da fikk de skolesaker og klær og 5-paret med sokker har holdt helt til nå.

Billa sa for 13år siden:

Jeg legger til grunn at både store og små synes det er koselig, hvis man ønsker å ha pakkekalender hvert år.

Ufordragelige barn skapes uavhengig av pakkekalender, men kanskje kan det vitne om et generelt lite gjennomtenkt forhold til materialisme og overforbruk i heimen?

Nessie sa for 13år siden:

Her er det pakkekalender i år. Halvparten av gavene er ting de kan dele, og som vi kan gjøre i fellesskap (lese bok etc). Og så er det små ting som klistermerker, trådtelefon, ei maske og sjokolade på lørdager.. etc. Jeg skal se hvordan det blir mottatt i år, og vurdere om det feks blir en annen kalender neste år. Men bortsett fra bursdag og jul kjøper jeg lite ting til barna i grunn. Men klart, en sånn pakkekalender er ikke nødvendig.

Filifjonka sa for 13år siden:

Jeg syns ikke pakkekalender i det hele tatt trenger å være ensbetydende med et generelt lite gjennomtenkt forhold til materialisme og overforbruk.

Neket sa for 13år siden:

Nei, jeg hadde jo pakkekalender når jeg var liten, og mamma er jo faktisk kommunist. Det har vi mappe-bevis på. :nemlig:

safran sa for 13år siden:

Tangina sa for 13år siden:

I år ble jeg derfor svært glad da jeg fant denne byggekalenderen til Redd Barna som innebærer at vi skal gjøre noe hyggelig sammen heller enn at de to små kompetetive kruttønnene skal krangle om gavene. Jeg håper det blir bra.

Bloppy sa for 13år siden:

Dette høres jo veldig hyggelig ut. Det gjør det virkelig.
Men det kunne ikke fungert her hos oss. Pga jobbing, og "nødoppdrag" mannen må ut på fra tid til annen.

Også ville jeg blitt super stressa om jeg måtte ha planlagt hver kveld i 24 dager i strekk. :dåne: Det hadde jeg bare ikke fiksa.

oslo78 sa for 13år siden:

Lappene kan byttes ut, Bloppy! Så jeg skifter bare rundt hvis det skjer noe spesielt. Og de fleste aktivitetene er jo i den tiden jeg likevel er sammen med barna mine.

carmenzita sa for 13år siden:

Jeg broderte kalenderen fordi det var koselig med håndarbeidet.
Da skal den jaggu brukes også.
I år har jeg funnet 24 pakker til mini, i fjor delte jeg opp en legokalender + litt ekstra på lørdagene.
Jeg synes det er koselig å gjøre dette for han,og han gleder seg veldig til å begynne å åpne i morra.

Billa sa for 13år siden:

Det ER et tydelig behov for å forklare hvorfor det er viktig og riktig med pakkekalender i denne tråden. Små gaver, billige gaver, saker og ting man trenger som man ellers i året ikke får osv osv. Jeg tror faktisk mange ser poengene til de som ble intervjuet i artikkelen som lenken i HI viser til, og enda flere overser dem fordi dette med pakkekalender er så innarbeidet og vanskelig å kutte ut.

Jeg skrev KAN vitne om at det er et lite gjennomtenkt forhold til materialisme og overforbruk. I denne tråden skriver jo de aller, aller fleste at de har tenkt nøye igjennom nærmest hver eneste gave, ja sågar spart på "nødvendige" innkjøp resten av året, så ovennevnte gjelder sannsynligvis i liten grad her inne.

Niobe sa for 13år siden:

Nei, jeg har ikke tenkt nøye gjennom hver eneste gave. Men jeg har tenkt nøye gjennom pakkekalender som konsept. Gavene er plukket litt her og litt der, i løpet av flere måneder. I år er mesteparten kjøpt latterlig billig i USA. Mye klistremerker, noe plaster, små Kellogs-esker, f eks. Ikke noe jeg er redd skal tippe lasset her i heimen. På julaften får han en DVD i kalenderen, men det er en tilpasning av tradisjonen med å kjøpe en julefilm til juledagene. Han like godt få den i kalenderen.

Hot Lips sa for 13år siden:

Jeg er plutselig trebarnsmor, og tanken på å måtte handle inn og pakke inn 72 gaver før første desember i uoverskuelig framtid var ikke forlokkende, for å si det sånn. Fjorårets kalender til storesøster var dyr og medførte mye selvpåført stress, og snuppa var ikke så sjarmerende takknemlig som jeg hadde tenkt. :mumle: Jeg spurte henne i år om hun husket hva hun fikk i kalenderen i fjor, og det var tydeligvis svært lite hun hadde festet seg ved. Jeg har forberedt henne på at hvis det blir pakkekalender når brødrene blir store nok, så blir det pakke hver 3. dag. Det har hun ingenting imot, hun er rett og slett ikke så veldig glad i masse pakker. :tullerdunisse:

I år har vi gått for Redd Barnas kalender, og vi er så fornøyd! Snuppa gleder seg vilt, og storkoser seg med å gjøre forberedelsene; dvs bygge om boksen den kom i til et "hus". Konseptet er midt i blinken for oss. Hun elsker hobbyting, og vi må finne tid i en hektisk hverdag til å gjøre noe sammen med bare henne, hver dag.

Jeg tenker som så at hvis pakkekalender er en hyggelig førjulsaktivitet for foreldrene, man har råd til det, og dette fører til tindrende barneøyne og skaper god julestemning, så er det en Fin Ting. Hvis ikke, finner man vel på noe annet som funker. Jeg tror ikke ufordragelige og bortskjemte unger skapes av en liten kalendergave hver dag i adventstida, og jeg tror ikke det ødelegger "magien" ved julegavene heller, så lenge det holdes på et edruelig nivå. Da jeg var liten mumlet foreldregenerasjonen om at sjokolade/plastdyr hver dag var en uting. Da de var små var det bare bilder i kalenderne. Alternativt en bløt appelsin med nellikspiker i. :nemlig:

007 sa for 13år siden:

Jeg har ikke tenkt så nøye over hver anesta gave jeg heller, de får dill i tillegg til nytteting. Men de får sjelden dill sånn ellers.

Jeg synes forresten ikke pakkekalender er så koselig, jeg synes det er litt stressende. :o Men ungene elsker den type adventskalender, så jeg biter i det sure eplet år etter år. Nå er ungene ganske store og pakkekalenderen er en viktig del av juletradisjonene deres og det er visst helt uaktuelt å kutte den ut.

safran sa for 13år siden:

Billa, jeg er ikke med på slutningene dine. Du leser jo tråden som fanden leser bibelen.

polarjenta sa for 13år siden:

Den eneste grunnen til at mine barn har pakkekalender er fordi bestemor har bordert kalendere til barnebarna sine. Da vil jeg gjerne bruke den. I år har jeg rett og slett vært politisk ukorrekt og bestilt ferdiginnpakkede pakker fra mix(ja, kioskkjeden, her på plassen tilbyr de nemlig ferdiginnpakkede kalendere til en pris man bestemmer selv). Veldig lettvindt og greit, så får det heller være at det kanskje bli i overkant mye godterier, men de får ikke så mye ellers så de overlever det nok. Jeg tror kanskje ikke det bare er godterier, jeg lurer på om det er noe viskelær og sånne greier ogs.

millact sa for 13år siden:

Jeg har også en slik venninne, så hennes barn får hele tiden noe.

Billa sa for 13år siden:

Neivel.

oslo78 sa for 13år siden:

Jeg er (ikke uventet) enig med Billa. Så jeg leser nok også tråden som fanden leser Bibelen :-)

Pebbles sa for 13år siden:

Jeg tenker at slike debatter står i fare for å bli litt unyanserte. Det er jo lett å si seg enige i at man ikke vil ha bortskjemte barn og at utakknemlighet og ansvarsløshet ikke står høyt i kurs. Samtidig er tidene i stadig forandring, og jeg kan godt huske at mine foreldre synes vi var "bortskjemte" på det nøkterne 70-tallet, akkurat som deres foreldre igjen syntes at de levde i overflod på 50-tallet, for selv hadde de levd under harde kår på 20- og 30-tallet.

Verden er i stadig utvikling og framgang - og jeg tenker at det både er meningen og gledelig at man får det bedre generasjon for generasjon.

Jeg bekymrer meg lite for å ha gaveglade barn så lenge jeg har empatiske barn.

rine sa for 13år siden:

Samtidig vet vi utrolig mye mer om konsekvensene av overforbruk og "kjøpe for å kjøpe" enn det man gjorde på 70-tallet. Det er vel ikke våre egne barn vi trenger å være bekymret for i første omgang.

Røverdatter sa for 13år siden:

Er det så rart? Tror du virkelig at det er mange som tenker at "Jaja, ungene blir jo noen bortskjemte drittunger og verden går til hælvete, men vi får vel lage pakkekalender i år igjen"? Det kan faktisk gå an å gjøre gjennomtenkte forbruksvalg og miljøvalg gjennom hele året selv om man koser seg med å lage pakkekalender. Denne tråden er like preget av vår selektive persepsjon som alt annet. Det er menneskelig å rasjonalisere, forsvare og forklare valgene sine.

him sa for 13år siden:

Problemer med bortskjemte barn, curling, pengeforbruk og alt mulig annet (fra overvektige barn til feil merkeklær) er noe som skjer et annet sted enn akkurat hos de som deltar i tråden. Dette er jo helt typisk. Du er en ødeland, jeg er raus. Du er en gnier, jeg er måteholden. Ofte klassifiserer oppførsel hos seg selv på en helt annen måte enn oppførsel hos andre. Og det er kanskje spesielt lett å legge merke til på et forum fordi at det forsterkes veldig kraftig her på grunn av at det som regel er forskjellige folk som deltar i forskjellige tråder slik at polariseringen blir kraftigere her enn i RL.

Wix sa for 13år siden:

Vi har både pakkekalendere (som bestemor har laget, det er nemlig tradisjon i familien vår at bestemor gjør dette - det samme gjorde min bestemor) og så har min mann kjøpt legokalendre i tillegg.

OG, i går tok jeg frem glanspapir og så lagde vi julepynt i tillegg, uten at det stod i kalender eller noe annet sted at vi skulle gjøre det.

Jeg er så lite PK på dette at jeg synes det er ok at de får en måned med småting nå jeg da, og vi gjør koselige juleting sammen når det passer i tillegg.

Syns egentlig det er litt teit å presentere både ting man uansett hadde gjort (bake pepperkaker) eller gitt (hårbørster, var det snakk om her) som en gave i julekalender jeg egentlig. Plutselig er forbruksting en gave liksom. Vær så god, her har du en dorull til den neste måneden, liksom. Det er mulig noen er der, men det er ikke vi.

Hyacinth sa for 13år siden:

Jeg har ikke lest hva Billla eller Safran skrev, men jeg tror du har veldig rett i dette! Og ikke bare på forum, jeg opplever sånne ting stadig vekk. Hos venninner og bekjente, men antakelig også hos meg selv.

rine sa for 13år siden:

Det er vel ingen som har sagt at de gir en dorull, er det ? :rolleyes:
Hvor går skillet mellom forbruksting og gaver, egentlig? En bukse eller genser er jo også forbruksting, så det må jo bety at det bare er leker/pynteting som er mulig å gi?

oslo78 sa for 13år siden:

Dette er jeg grunnleggende uenig i, kjenner jeg. Jeg håper virkelig at kjøpefesten på et eller annet tidspunkt tar en vending og at pendelen etter hvert svinger tilbake til et bærekraftig forbruk som jorda vår kan leve med.

oslo78 sa for 13år siden:

Skal man ikke gi forbruksting som gaver? Jeg gir nesten bare det, jeg. Jeg gir håndkremer, sjokolade, kaffe, fargeblyanter, tegneblokker, god olivenolje, teaterbilletter, osv i julegaver i år. Håper da virkelig ikke at de tenker som Wix.

Niobe sa for 13år siden:

Ja, hvorfor ikke forbruksting som gaver? Jeg blir veldig glad for sånt!

Jeg ser forresten for meg fremtidens kalendere: Et ark hvor det står "Du skal hverken få eller gjøre noe. Legg dette arket i papirdunken."

rine sa for 13år siden:

Nope. Jeg tror det er mye smartere å kjøpe noe plastræl på Nille. Helst noe kjempebillig til 9.90 eller 19.90 som går i stykker og/eller er glemt før det er på tid å åpn neste luke. :nemlig:

polarjenta sa for 13år siden:

Nei, nei, må jo ikke bruke ark, det er ikke bra for miljøet, send en mail:p

Sure Eplet sa for 13år siden:

... sånn littegrann på siden, så trur jeg en uttalt generell sutreholdning til alt man ikke liker/som kunne vært bedre fort kan gi rom for at barna også får samme holdningen. Når sånne uttalelser kommer fra barn, er det lett for oss voksne å se det som bortskjemthet - selv om holdningen er relativt akseptert fra voksne.

Det er mitt inntrykk i hvert fall. Så mitt bidrag til ikke å sette bortskjemte unger til verden er å prøve å kontrollere mitt eget behov for å være kritisk og negativ til det jeg ikke trenger å være kritisk og negativ til. Det koster ikke tid, ikke penger og det varer hele året :værsågod: :redder verden:

oslo78 sa for 13år siden:

Denne er jeg enig i. Heldigvis er jeg utstyrt med en evne til å kose meg med det meste (også husarbeid og sånne "kjedelige" ting), og det merker jeg smitter. Mannen min er ikke like happy med alt mulig, og det smitter jammen når han klager, ja. Nå har vi hatt et meget spesielt år hvor jeg har vært syk, og jeg merker at jo mer jeg blir mitt vanlige, glade jeg - jo mer fornøyde barn får vi.

Pebbles sa for 13år siden:

Jeg har vel ikke sagt at en berusende kjøpefest skulle være noe ideal?

Selv er jeg veldig glad for å romsligere økonomi enn mine foreldre hadde. De ektra pengene går ikke til merkeklær til barna eller masse plastikkleker. De går til innjøp av sunn mat og gode råvarer (der det var større grad av blandingsvarer og kylling kun på lørdag i mitt barndomshjem) og større grad av opplevelser i form av reiser, konserter og teater etc.

Jeg er en vaskeekte sosialdemokrat men har ingen tro på demonisering av penger. Penger er frihet. Frihet til å ha et funksjonelt og fint hjem, klær og utstyr av god kvalitet, gode råvarer i kjøleskapet, en trygg bil og mulighet til en større variasjon av opplevelser.

Jeg tror på ingen måte at det er noen automatikk i at jo mere penger , jo mer glede fylles livet med. Mange fyller en trist sjel med luksusvarer og bare øker tomheten. Men om man ellers lever et liv med tilgang på trygghet og kjærlighet i utgangspunktet bidrar en god økonomi til en frihet som har potensiale i seg til økt glede.

Grøten sa for 13år siden:

Hva er så teit med det egentlig??
Det er for oss en måte å telle ned til jul på, også synes ungene det er utrolig spennede å se hva vi skal gjøre i dag. At vi hadde gjort det uansett bryr dem seg ikke om.
I dag skal vi samle litt familie, grille pølser, drikke gløgg og tenne lysene på grana i hagen. Kan virkelig ikke se teithetene ved å ha dette som en type kalender.

Men så synes jeg folk skal gjøre det som passer seg og sine og ser ikke på noe som rart. Der har du meg da. :nemlig:

oslo78 sa for 13år siden:

Sunn mat er det vel ingen som snakker om, det er selvsagt bra om blir bedre (men lavkarbotrenden er nok ikke bra for jorda vår, om 7 mrd mennesker stort sett skal spise kjøtt, fisk og egg sliter vi). Men her var jo diskusjonen om bortskjemte / storforlangende barn og presanger - og da håper jeg jo ikke at trenden fortsetter.

Adventskalendere som eksempel: 50-tallet: Lite bilde 60-tallet: Sjokolade 70-tallet: Liten plastikkfigur 80-tallet: Liten pakke 90-tallet: Litt større pakke 2000-tallet: Ting man trenger, gjerne dyre ting 10-tallet: Ordentlige pakker hver dag 20-tallet: 2 pakker hver dag 30-tallet: 3 pakker hver dag 40: tallet: 3 pakker + 200 kr hver dag.......

Vil vi virkelig at kravene og forventningene skal øke fra generasjon til generasjon

(Og før noen begynner å si at de fikk sjokolade på 80-tallet og liten pakke på 2000-tallet: Dette var ment som et hypotetisk eksempel.)

Dronningen sa for 13år siden:

Høres veldig slitsomt ut å bekymre seg for mye. Vær heller glad for at hun er så heldig at noen lager kalender til henne. Jeg har outsourca deler av pakkene til mormor og farmor, som setter pris på å bidra. De synes det er hyggelig å være litt delaktige. Ungene blir glade både for kalender, gavene på julaften, de ønsker seg ting og husker som regel hvem de har fått ting fra. Ikke så lett å holde styr på alt når man er liten. De har ventet på desember siden august, og jeg ser det kribler i dem over alt som skal skje denne måneden.

Våre barn får en del gaver fra familie (men vi har ingen stor familie). Tidligere har det vært mye klær (som er kjekt og nyttig), og ganske få leker (tyngre å sende i posten). Vi sørger derfor for en "lekekvote" fra oss i alle fall. Jeg vil at julaften skal være litt "drukne i gaver"-aktig. Det blir det fort, siden vi er fem i familien. De drukner ikke i gaver ellers i året. Julen er for barna. Vi har i stedet moderert/kuttet ut gaver til en del voksne.

Nei pakkekalender, cherrox, Nugatti og Toro vil finnes i vårt hus i mange år framover. Det går så bra så.

hilsen mor med tre par crocks, cubus-bukse og Northface jakke
(som fikk en Twist på 90-tallet)

Candy Darling sa for 13år siden:

Jeg synes pakkekalendre er djevelens verk. 24 små pinglepakker, ganger 2, kjøpt i hurten og sturten uten omtanke men for altformye penger, som bare ligger og blir søppel. Aldri mer.

Legokalenderne er også altfor dyre, og blir søppel, men det er i det minste enkelt.

Da jeg vokste opp, var det bare min sære og rare tante som ga pakkekalender. Det var opplevelser og mandariner, og jeg husker jeg syntes skrekkelig synd på søskenbarna mine som ikke fikk en ordentlig kalender med godteri i. :skuffet:

:christmas grinch:

(Og ja, jeg skjønner at noen kan hygge seg med å lage pakkekalender også. Det vil si, jeg skjønner det jo ikke. :knegg: )

Teflona sa for 13år siden:

Men oi, så mye lettere å få opp en 4-åring om morgenen når pakkekalenderen venter.

Pakkene hennes er kjøpt med omtanke, jeg bruker kanskje mer penger på det enn de fleste her, men det er alt fra spenner og bøker til t-skjorte med Rapunzel.

Wix sa for 13år siden:

For all del, folk må selvsagt gjøre som de har lyst til, jeg mente ikke å påstå at andre er teite eller noe. Jeg har nok et ganske bestemt begrep om hva "julekalender" skal innebære og for meg er det pakkekalender med smågaver/leker/figurer og små snopeting som er julekalender. Det var det jeg vokste opp med, og det er det jeg vil at ungene skal få også. En festlig truse eller hårspenne som ungen vil like er jeg absolutt positiv til, men sånt som ellers er "kjedelig" forbruksvare synes jeg de skal få utenom.

Så gjør vi andre juleforberedelser i tillegg, baker kaker, går tur i byen og ser på julelysene, osv.

Jeg blir forøvrig også glad for fine forbruksgaver som feks god kaffe, te, teaterbilletter etc i julegave, bare sånn at det er sagt!

Grøten sa for 13år siden:

Når jeg tenker advenstkalender, tenker jeg også på en kalender med pakker. Og vi har hatt det flere år tidligere. Helt fra eldstes første jul. Og selv er jeg oppvokst med det.

På grunn av min ni-åring (med ADHD), blei det mye styr med disse pakkene en stund, vi følte han var utakknemlig osv. Derfor fant vi ut at å ha koslige aktiviter på en lapp kanskje skulle testes ut.
Han setter utrolig pris på det og er super stolt av den. Han stor koser seg og tror ikke han tenker at dette hadde vi gjort uansett, men han ser heller ikke på dette som gaver.Vi teller ned til jul og hygger oss, ekstra.
Minsta skjønner jo ikke noe av dette i år og mellomste synes det er moro med aktiviterer. Nå kommer det litt pakker på vår også da, sånn innimellom. I morgen feks kommer det en eske rosiner og en julebrus. Til søndag får de nissedrakter, av den tykke typen, de ønsker seg for de bruker det som kosedress i helgene (og trenger til nissefesten), de får et julehefte hver osv. Noen dager er det ikke rom for aktivitere, som feks søndag etter julebord med jobber, da er en pakke på sin plass. :knegg:

Så, jeg er ikke for eller i mot noen typer, egentlig. Man skal nyte førjulstiden på sin måte, det er det viktigste!! :jupp:

Sure Eplet sa for 13år siden:

Update: de to små fikk hver sin haribo-kalender av farmor :hjerter: de åpnet første luken tidligere i dag, og så hang vi kalenderene forskriftsmessig langt oppe på veggen.

... til kvelds skulle jeg steke noen skiver med kjøttpudding. Og så ringte telefonen :nemlig: og så, når jeg la på og kjøttpuddingen var varm, så var det så mistenkelig stille i huset.

Ti minutters vill glede og småposer og småleker og bittesmå-godter over HELE #"%&¤#%&¤%&/ soverommet :mumle: jaja, de må jo ha hatt det veldig, veldig moro ... :knegg:

rine sa for 13år siden:

Hvor gamle er ungene dine, Sure Eplet? :knegg:

Sure Eplet sa for 13år siden:

Kalendersnikene er to og et halvt og fem år :knegg: jeg sendte dem ned for å spise det de hadde rotet ut etter kveldsmaten, så får de ha det litt koselig med kalenderene. Og ved nærmere ettersyn var det en del luker igjen også, heldigvis. Femåringen kan jo telle, og det er viktig å ta ting i Rett Rekkefølge - de kom ikke lenger enn til fem. Det så bare litt voldsomt ut en stund :flau:

safran sa for 13år siden:

Jeg koser meg med innkjøp og innpakking av gavene, og jentene elsker kalenderen sin. Den har jeg og moren min sydd for mange år siden, og jentene syns det er koselig å ta den fram. De har fått valget mellom kjøpekalender eller pakkekalender, men de velger pakkekalenderen hvert år. De er fulle av spenning og forventning før hver pakke, uansett innhold. Da de var små fikk de jo heller ingen gaver i den, men puslespillbrikker som vi puslet til et større og større bilde. Like stor stas - poenget er jo å telle ned til jul samtidig som det er spennende å pakke opp noe hver morgen.

Grinebitere.

ming sa for 13år siden:

Jeg må bare fortelle at mannen og jeg i morges fikk overrakt hver vår kalender fra ungene. :rørt: De har klippet og limt og fikset helt på egen hånd. I dag fikk jeg en ekstra god og lang klem, og mannen fikk servert en kopp kaffe. :nemlig:

Og i lys av denne diskusjonen kan jeg dermed være et sannhetsvitne på at verken Lego-kalender, pakke-kalender, aktivitetskalender eller sjokoladekalender (vi har hatt mange ulike varianter oppigjennom) nødvendigvis ødelegger givergleden for barna. :datapunkt:

oslo78 sa for 13år siden:

Jeg tror ikke givergleden ødelegges. Eventuelt er det mottakergleden som kan bli noe begrenset.

Det ser ut til at vi

a) er enige om det finnes bortskjemte barn
b) er enige om at ingen foreldre tenker "å, barnet mitt er bortskjemt, men jeg gidder ikke å gjøre noe med det"

Blir konklusjonen da at
c) noen foreldre tror de ikke oppdrar bortskjemte barn, men så blir barna det likevel?

Eller er det noen som har en bedre konklusjon? Og hvordan skal man få disse foreldrene til å se faresignalene før barna ender opp på Teenage Boss eller Luksusfellen?

Candy Darling sa for 13år siden:

Men ærlig talt, du har da intet belegg for at graden av bortskjemthet er hverken kausalt betinget av eller på noen måte korrelert med pakkekalendere. Dette er ren stråmannsargumentasjon.

:med på den nye FP-trenden:

oslo78 sa for 13år siden:

Hehe, nei det har jeg ikke. Jeg har også skjønt at graden av bortskjemthet betinger av om foreldrene er på FP eller ikke, for her er det helt tydelig absolutt ingen som har bortskjemte barn. Bortsett fra meg, da!

Røverdatter sa for 13år siden:

Et like betimelig spørsmål må jo være hvordan vi kan få folk til å slutte å være så begeistret for søppelprogrammer som Teenage Boss og Luksusfellen. Noen kan jo tro at de handler om samfunnsanalyse. :gal:

Ellers så syns jeg du går i den typiske "behandle symptomer fremfor den bakenforliggende sykdommen"-fellen, Oslo. Det er ikke pakkekalendere som er problemet, det er holdningen til penger og kunnskapen om penger.

oslo78 sa for 13år siden:

Jeg har aldri sagt at pakkekalendere er problemet. Jeg har hele tiden sagt at det er mengden av ting totalt som er avgjørende - og jeg tror faktisk at du kan snakke deg grønn om verdien av penger uten at det hjelper hvis barnet overlesses med ting i øst og vest. Men at det er pakkekalenderen som er problemet - nope.

Puslingen sa for 13år siden:

Ein pakkekalender kan vel i mange tilfeller gjennspeila folks forhold til ting og pengar. Mange har eit temmeleg fornuftig forhold til ein kalender og kjøper ting borna treng, eller vel småting. I dei tilfellene der born får gåver for fleire hundrelappar kvar dag kun for å få noko, ser ein det gjerna igjen i kvardagen deira ellers i året og. I dei tilfellene vil vel ikkje foreldrene sei borna er bortskjemte før dei ein dag, av ulike grunnar, ikkje kan imøtegå krava som borna har.

Det er haldningane vi lærer borna som avgjer kor bortskjemt og utakknemlege dei er. Nokre born har alt innan leiker og dibbeduttar, merkeklær osv., og er likevel svært takknemlege over den magiske kluten i pakkekalenderen, eller sokkane tante Hilda strikka. Medan andre born har begrensa med ting, og er aldri fornøyd uansett kva ein gjev dei. Eg trur ikkje mengden gåver eit barn får er omvendt proporsjonal med mengden empati og sunn fornuft det innehar. Men dersom foreldre ikkje har særleg med empati sjølv, kan ein heller ikkje forventa at borna får det.

him sa for 13år siden:

Og vi er i et kjøpesamfunn per i dag, og klart at adventskalendre også er en del av symptomene. La meg bruke meg selv som eksempel: jeg har to barn og de har:

• 1 skrapeloddkalender hver (fått av besteforeldre)
• 1 kindersjokoladekalender hver (fått av oss foreldre)
• 2 broderte kalendre pakkekalendre hver (bare til pynt, jeg gidder ikke det pakkekjøret. For min egen del, for meg er det bare et stressmoment.)

Jeg tror ikke mine barn er spesielt bortskjemte (etter dagens standard), men jeg er (ganske) sikker på at det hadde blitt hurlumhei hvis jeg hadde presentert en appelsin med nellikspiker i som årets julekalender. (Heeeelt sikker kan jeg jo ikke være, jeg er jo ikke synsk, men dette står alikevel ganske klart for meg i spådomskula mi.)

Poenget er vel litt hvordan vi definerer det å være bortskjemt. Jeg tenker jo at mine barn, lever i Norge i 2011 og dette er det som er vanlig her og nå. At de helt klart ville ha blitt oppfattes som bortskjemte i et annet land eller en annen tid er jeg usikker på om er relevant?

Fjols sa for 13år siden:

Jeg tror faktisk en nellikappelsin hadde slått an her, men jeg liker virkelig å lage pakkekalender og liker å se gleden som barna har av den.
Dessuten gir kalenderne meg julestemning.
Og når sant skal sies så har jeg faktisk brukt så mye som 80 kroner på noen av gavene, men det er stor variasjon på prisen. Alt fra 20 til 80 kroner.
Og det har jeg faktisk ikke et problem med.
Men jeg tror at barndommen min har mye og gjøre med mitt forhold til jul nå.

Og som Puslingen sier så tror jeg holdningene som foreldrene lærer barna sine har mye å si. Tror det er fullt mulig at et barn som har mye av alt blir takknemlig for de "små ting".
Det ser jeg forøvrig i mine barn, hence gleden jeg bevitnet over et par nystrikkede ulltøfler fra oldemoren. :hjerter:

Grøten sa for 13år siden:

Og jeg kan meddel at snuppa på 1,5 år rett og slett ble fornærmet på sin kalender i dag. :nemlig:
Tenk å få Snusmumrikken (eller hva han heter) i en Mummi kalender?

"Hvor mOmmi (skikkelig trykk på O) henn?? Åpne til! Ta ta!"
Takk takk sier hun og gir meg dagens figur, mens hun prøver å få kalenderen tilbake, for her må det da ha skjedd en feil. :knegg:

Så galt kan det gå, mon tro hvor dette ender. :undrer:

him sa for 13år siden:

Fjols sa for 13år siden:

Ville kanskje fått et bittebittelite problem(:knegg:) med storebror på 6 år, men lillesøster på 3 år ville nok ikke brydd seg. Som sier seg selv på grunn av alderen hennes.

Candy Darling sa for 13år siden:

Jeg er enig i at totalforbruk kan være en trend, men det er fremdeles ikke noe belegg for at adventskalendertype er noen indikator på forbruksbonanza. Siden vi nå holder på med svigermorforskning:

• Jeg fikk vanlig godterikalender i, ja, kanskje 10 år? Den vanligste varianten i Bergen i 70-årene; med kjipt tysk godteri. Jeg har et for høyt forbruk i dag, i en høyt lønnet jobb.
• Mine fettere og kusiner fikk hjemmelaget pakkekalender i, la oss si 10 år. De er nøkterne voksne i normallønnede jobber.
• Mine barn får legokalender. De får også altfor mye dill utenom, men vi kjøper bare brukt skiutstyr, f.eks. Det er ingen 1000-kr-lue-bonanzaer, de har ikke TV på rommet eller noe sånt, men de har mer enn de trenger.

Hvilken konklusjon skal du trekke mellom kalenderene og forbruk og derfra til mine barns bortskjemthet?

him sa for 13år siden: