Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Vi har jo hatt en diskusjon om adventskalendere. Vi har også hatt en diskusjon om foreldre som bidrar til kjøpepress. Her kobles dette. Og jeg har personlig overhørt mange spørsmål av typen "hva fikk du i dag" på skolen til sønnen min. Når han da svarte at han fikk en sjokoladebit og at vi skulle bake sammen på ettermiddagen, ble det himling og latter.
Jeg er temmelig opptatt av å ikke få bortskjemte barn. Jeg er opptatt av å oppdra barn som forstår verdien av ting og at for å få noe må man jobbe og spare til ting. Jeg bor i Bærum, og her er det som kjent mye penger blant folk. Desto større føler jeg ansvaret vårt som foreldre er - for å ikke få "Bærumsungdommer" hvor pappa betaler.
Jeg opplever at alle som bruker store summer på merkeklær, adventskalendere, det beste av det beste i sportsutstyr, osv alltid går i forsvar og forklarer seg i hjel på hvorfor de velger som de gjør. Spørsmålet mitt er om det bare er meg som tenker meg en gang ekstra om når jeg leser slike artikler, eller om flere vurderer om linja de har valgt er den beste for å unngå bortskjemte, storforlangende barn?
Jeg tenker helt likt som deg. Og selv om alle bedyrer at de bare gir ting ungene trenger, så vanker det jo både filmer og tegneserier og leker i løpet av 24 dager hos de aller fleste. Og adventskalendere er en snakkis, ja. Det hører jeg hos mine egne unger også.
Jeg har kjøpt denne i år: www.reddbarna.no/jul. Det er en kalender hvor man skal lage små figurer og lignende hver dag, og man skal ta i bruk ting man har i huset, som korker, doruller, fyrstikker og slikt. Hver dag er det en instruksjonsvideo og en liten historie til det man bygger på nettet. Vi har gjort den forberedende byggingen (lagd "verksted" av kassa), og det er så langt en suksess - særlig hos yngstemann som elsker å klippe og lime. Jeg håper interessen holder seg i 24 dager, for jeg synes ideen er knakende god. Intektene for salget av kalenderen går til Redd Barna. Og vanker det kommentarer fra kompiser og slikt, skal jeg argumentere godt for at dette er bedre enn å kjøpe masse plastikkdingser som er borte eller ødelagt i løpet av noen måneder.
Jeg leste artikkelen i dag, og synes det høres veldig riktig ut, at det er sprøtt med de dyre kalenderene. Jeg har hatt en skikkelig vond bismak de siste to julene, hvor jeg synes det har tatt fullstendig av. I år har jeg valgt å kjøpe en Playmokalender til 199, som pakkes om og henges på kalenderen. Jeg synes det er utrolig kjipt når jeg ikke klarer å komme på en eneste god julegave til sønnen min fordi han har fått så mye.
Jeg har nektet å bli med på pakkekalenderkjøret. Gaver får de til jul. Jeg kjøper heller en skikkelig julegave enn å kaste bort penger på 24 dillepakker.
Nei du er ikke den eneste. Vesla har hatt pakkekalender i to år men i år forklarte jeg at det blir en sjokoladebit eller en smørbukk karamell i stedet for en pakke per dag. Jeg hadde fryktet hva hennes reaksjon ville bli men etter en fin samtale om hvor mye vi faktisk har, og om hvor mye hun vil få i julegaver uansett, så var det helt greit for henne.
En pakke per dag i hele desember mnd er ganske så absurd, synes jeg. I alle fall hvis det var ganske så fine gaver som jeg har brukt å kjøpe (jeg hater plastikk dritt eller annet stæsj som bare er gaver for the sake of it ...)
Enig med dere, Rine og Oslo78 Og ungene er også enige, så da er det jo veldig greit. Vi har riktignok kombinert pakke- og aktivitetskalender i år, men totalsummen på pakkene ble i overkant av 200 kroner. Aktivitetene koster mer, men siden vi uansett skal i teateret, på kino og i svømmehallen, putter vi det like godt i kalenderen. Baking og pynting trekker snittprisen på aktivitetene ned.
Jeg tok denne veldig til meg, både fordi jeg syns det er vanskelig å finne på en hyggelig ting 24 dager i strekk, som verken blir for dyr eller for "rælete". Derfor har jeg bestemt at Snupp og Mini får hver sin lukekalender og at det heller kan dukke opp "overraskelser" i løpet av adventstiden (de får f.eks. hver sin lille bakeskje den dagen vi skal på det årlige juleverkstedet).
Vi var i ferd med å svi av grusomt mye penger på kalender i år. Så tok vi en liten tenkepause. Sokker, strømpiser, hårspenner, votter, luer osv. som allerede er kjøpt inn og var tenkt i kalenderen vil nå gis som presanger jevnt fordelt utover i desember, men ikke i kalenderen og det trenger slett ikke å være 24 av dem.
Snuppa får den kalenderen til Redd Barna hvor hun skal lage en julefigur hver dag. Knerten får Star Wars legokalender.
Nei, du er ikke den eneste. Selvsagt tenker vi på dette. Og jeg konkluderer med at jeg er komfortabel med nivået på kalenderen vi har, og jeg vet også at jeg når som helst kunne "nedskalert" den, uten protester fra poden.
Vi har ei jente på 6 måneder!! Svigerforeldrene mine var innom med pakkekalender når vi tok ettermiddagsluren. Selvsagt skjønner hun ikke noe av det nå, men jeg ønsker ikke at hun skal ha pakkekalender i det hele tatt. I tillegg kommer hun til å drukne i gaver på julaften.
Jeg ønsker at datteren min skal lære å ønske seg ting, å bli glad for å endelig få noe hun har ønsket seg og å huske hvem hun har fått gaven fra.
Jeg er helt enig i at en del av pakkekalenderne har tatt helt av. Her er det Playmobil i år, storebror fikk velge, men de gangene han hadde pakkekalender da han var yngre, fikk han type 1 legokloss per dag og slikt.
Når det er sagt, klarer jeg ikke se poenget med å putte baking og slikt inn i kalenderen. For meg er det baking og annen småkos en opplagt del av adventstiden, ikke noe jeg ønsker at ungene skal oppfatte som en "gave" til dem.
Baking er ikke en "gave", men noe hyggelig vi gjør- som f.eks kino eller skøyter. Nå pleier jeg ikke å fordele kokosmakroner, sirupssnipper og pepperkaker på tre dager i kalenderen, (det får da være måte på :humre: ) men pepperkakehus har som regel en luke. I tillegg har vi en luke hvor vi lager julepynt som jeg har kjøpt på Panduro, det liker de godt.
Når jeg tenker meg om, er vel hele greia at jeg ikke ønsker at ungene mine skal oppfatte alt som en gave. :gruble:
Mens jeg syns det er koselig å la ungene telle ned til jul med aktiviteter vi uansett skal gjøre. De oppfatter nok ikke baking, spill osv som gaver som sådan. Å flytte fokuset fra å få til å gjøre noe sammen, er fint, syns vi - om det er puttet i en kalender eller ikke.
I 3-4 år har jeg holdt på med pakkekalender, og i år fikk jeg bare nok. Vi har tre barn og jeg ordker ikke bruke hverken tid eller penger på å fylle en slik kalender. Dyrt blir det også hvis man skal styre unna ræl. Så i år fikk de hver sin ferdigkalender: Playmobil, Lego og Pet Shop, akkurat slik de hadde ønsket seg i flere uker.
Jeg er på "pakkekalenderkjøret" og det er et helt bevisst valg. Ungene får lite de resterende 11 månedene, men de får altså en pakke hver dag i adventstiden. Mye de trenger (truser, hårstrikk, hansker, badehette, tannbørste, hårbørste), mye dill (neglelakk, sminkefjerner, glitterlim, juleklistremerker), litt snop og en del kos (jule-dvd lille julaften).
Jeg har altså valgt dette helt bevisst, forrige dvd som ungene fikk og som jeg betalte fikk de i fjorårets kalender. Det samme gjelder truser, hansker og hårbørste, alt vesla har av dette er fjorarets kalenderfangst. Noen kjøper altså hårbørster på en helt vanlig tirsdag, mine får det i kalendergave.
Vi har ikke pakkekalender (har julestrømpe i stedet). Jeg har ingen illusjoner om at ungene får mindre Ting enn andre (hvis det skulle være målet, for vår del er det komboen av latskap/Keep It Simple og ikke pakkekalendertradisjon fra barndommen som var utslagsgivende). Jeg synes heller ikke det er et problem at andre er på pakkekalenderkjøret. Jeg synes bare det er sunt for egne unger å oppleve at det ikke er likt.
Samme her. Jentene får åpne annenhver dag, og det som er inni er både aktiviteter (juleverksted, pepperkakebaking, gaveinnpakking etc) og ting de ellers ville fått (truser, sokker, hårbørste, scrappeting, sminke, tannnbørste etc). Jeg er veldig komfortabel med opplegget, og vil heller gjøre det slik enn å bruke bittelite penger på dritt som de aldri bruker.
Med fire unger ville det blitt nesten hundre ekstra småting å kjøpe, pakke inn, krangle om, gråte over og rydde opp. Ikke aktuelt :niks: vi gjør heller noe julete sammen.
Oslo78 og Rine: Jeg er helt enig med dere! Nå har riktignok mine to en pakkekalender på deling (åpner annenhver dag) fordi det er oldemor på straks 89 som har brodert kalenderen og storkoser seg med å kjøpe småting, pakke inn og sende i posten slik at jeg kan henge opp. Hun gjør dette for min bror sine to barn også (de deler også). Men jeg vet at dette er småting som klistremerker, liten sjokolade, hårspenner osv, altså på et edruelig nivå og har derfor ikke noe dårlig samvittighet for det. Oldemor er sprek og storkoser seg med dette hver november, men jeg vet jo at det ikke vil vare evig. Jeg tviler på jeg da fortsetter med kalenderen.
Jeg tenker som deg. Jeg hadde pakkekalender et år når eldste var i barnehagealder og minste også. Makan til pakkebortskjemt og lei gutt på julaften. Det ble siste gang. Det går nå i Lego-og Petshop kalender.
Her er jeg også, og jeg kommer til å fortsette med å lage kalendere - fordi det er noe av det koseligste jeg gjør, og fordi ungene blir oppriktig glade for det de får. Årets kalendere kommer på 500 kroner per stykk, og jeg betrakter det som en del av julegaven vår til dem. Vi har råd til det, jeg og ungene elsker det, og jeg har ingen problemer med å forsvare det.
Jepp, akkurat som oss. Vi hadde også, og det fungerte i og for seg greit, fordi ungene var for små for å få store forventninger. Nå, som de er 8 og 5, vet jeg at det hadde tatt helt av, og at de ville vært skuffet på julaften, så pakkekalendernes tid er forbi hos oss. Storesøster får PetShop kalender og Lillebror Bakugankalender.
Dette er grunnen til at vi aldri har innført pakkekalender. Små ting til små barn blir fort til forventninger om store ting når barna blir større.
Forøvrig kjøper jeg sjelden noe av alt det dere nevner til barna mine verken "på en vanlig tirsdag" eller i pakkekalender. Hvor mange hårbørster trenger de? Og hvor mange truser? Hvor mange hårspenner og hårstrikk, viskelær og fargeblyanter trengs? Her blir i hvert fall årets forbruk dekket inn og vel så det gjennom gaver de får når de har barnebursdag, familiebursdag og selvsagt på julaften. Og enda jeg sjelden kjøper noe som helst til dem, renner huset over av ting. Ingen av oss trenger mer...
Derimot er jeg raus på opplevelser. Gjerne opplevelser som koster minimalt som båltur med pinnebrødsteking, telttur om sommeren, stearinlys, kakao og høytlesning, osv. Der skjemmer jeg bort barna, men jeg har tror på at behovet for voksentid ikke blir større med alderen men derimot mindre. Så jeg vil utnytte de årene da det beste de vet er å være sammen med oss til å lage gode minner og best mulig relasjoner til vi skal i gang med den noe mer trøblete årene.
Jeg skjønner jo det når det er så mange som nevner det. Må konkludere med at jeg har barn som ikke mister noe særlig, tror jeg. Og fargeblyantene Storebror fikk til skolestart er enda ikke mer enn halvt oppbrukt, etter halvannet år. Det blir kanskje annerledes når de blir større.
Min eldste mister heller ikke noe, men alle tingene som truser, fargeblyanter osv er forbruksvarer her også. Hun tegner enormt mye, så vi har et høyt forbruk av fargeblyanter. Flere av de som fulgte med i pennalet i august er nå brukt opp.
Jeg synes det er likevel et viktig tema å snakke om, for jeg ser jo hvor stort tema kalendere er både i barnehagen og på skolen. Jeg har ikke merket at de som får pakkekalender "er bedre" enn de som har kjøpt kalender med leker i, men jeg ser helt klart at de som bare får sjokoladekalendere blir sett litt ned på. Trist men sant. I fjor fikk storesøster Smartieskalender, og Lillebror Haribokalender. Det tok ikke mer enn en dag før de kom hjem slukøret fordi alle andre hadde fått leker og småertet dem fordi de ikke hadde leker.
Det verste var at de egentlig var superfornøyde med kalenderne de hadde fått, det var jo de de hadde ønsket seg.
Hehe, her i huset tegnes det masse hver eneste dag - fargeblyanter i regnbuens farger er ren og skjær forbruksvare. Mine barn mister heller ikke noe særlig. Truser vokser man faktisk ut av innimellom, tro det eller ei. Sokker likeså. De blir i tillegg utslitt.
Man snakket om adventskalendere på 70 tallet også...
Vår er en salig blanding. I år er det få truser og sokker. Men det er en HØY andel ting kjøpt på 70%. Snittprisen er ikke høy. Dyrest er juleforestillinger osv, men de ville vi gå på uansett.
Jada, det gjør de også hos oss, både på skolen og i barnehagegruppa. Likevel tror jeg ikke at kalendere ikke er noe tema hos skolebarn eller de største barnehagebarna, den kjøper jeg ikke.
Snuppa her har ikke fått kalender før, og gjør det ikke i år heller. Hverken pakkekalender eller noe annet. Kanskje får hun en til neste år, hun blir jo bare 3 nå og aner ikke hva hun går glipp av foreløbig, men tror ikke jeg noen gang kommer til å begynne med pakkekalender.
Hos oss også. Jeg og mannen pakket akkurat inn de gavene vi allerede hadde kjøpt (siden sist gang jeg skrev i tråden). Det var visst 11 gaver til hver av dem, så da kjøper vi to til og så får de annenhver dag.
Vi har brukt mye penger på dette. En strømpis fra HM koster 79 kroner, og det er 4 slike i kalenderen. Og så får de ullsokker, votter, hansker. Det blir penger av sånt. Men jeg vet at dette hadde de fått uansett. Nå får de det i desember fremfor å få det fordelt over hele høsten.
Lille Ville har hatt kalender med tegninger de siste to årene. Jeg har kjøpt en i år også, i tillegg har hun fått en sjokoladekalender fra dansinga. Siden hun har bursdag rett før desember, blir det nok av gaver i adventstida uansett.
Jeg har lagd pakkekalender i 15 år og jeg kommer til å fortsette med det. Jeg har unger som stort sett blir takknemlig uansett hva de får og det året guttungen var paddesur over kalendergavene han fikk hadde vi mange samtaler med han om det (han fikk ett puslespill delt opp i 24 pakker). Vi var veldig tydelige på hva en kalender er og formålet med den. Jeg tror han tok den.
I år ønsker jentungen seg legokalender istede for pakkekalender så jeg har kjøpt inn det og pakket om for å henge det på kalenderen.
Jeg himler litt med øynene over forslaget om aktiviteter som er billige, som f.eks å reise i dyreparken. Ja for det er jo kjempebillig. :snill:
Sjokoladekalender er uansett ikke noe alternativ når 2 unger ikke tåler sjokolade og en unge ikke liker det.
Jeg synes forbruksgjenstander av typen truser og farger er helt ok å få i en kalender, og når jeg tenker på at noen pakkekalendere synes å ha tatt av, er det ikke SLIKE pakker jeg tenker at er problemet. Jeg synes igrunnen det virker som om de fleste pakkekalendere fungerer bra, men det er klart det er et problem hvis ungene begynner å sammenligne seg imellom. I den sammenheng er vel neppe ny tannbørste så stas heller.
Igrunnen synes jeg det er et større problem at mange barn synes å få ting i hytt og pine hele året, type "en liten ting" hver lørdag og slikt.
Nå har jeg fått lest artikkelen, og det var jo artig å se to eldre menn lire av seg selvfølgeligheter - en klassisk "ungdommen nå til dags"-historie. For egen del må jeg innrømme at jeg er vel så lei av å se og høre folk sutre over hvor materialistiske nordmenn har blitt som jeg er av å lage adventskalendere og kjøpe julegaver.
Heldigvis går det an å være raus på opplevelser selv om man kjøper nye fargeblyanter til barna oftere enn hvert andre år.
Jeg beklager, oslo78, jeg synes du sier mye fornuftig, men noen ganger synes jeg du viser en veldig ovenfra-og-ned holdning overfor dem som ikke velger det samme relativt spartanske livet du velger å forfekte.
Telttur er noe av det dyrere vi gjør sammen forresten.
Jeg er helt enig med det som står i artikkelen. Jeg tenker at mange som får pakkekalender i realiteten har fått 24 gaver før julaften, og at de så skal "toppes" på selve kvelden. ( ikke pakkekalender pr. def., det er forskjell hva som er i den. Men mange sier jo nettopp at de lager pakkekalender fordi det skal være noe såkalt "ordentlig" i den hver dag.)
En god del bruker like mye på kalenderen som vi bruker på julegaven fra foreldrene til jul ( og jadda, vi kunne sikkert brukt mer, vi. Det er ikke "nød" liksom. Vi syns bare det er "nok". jeg bruker rundt 500 pr barn på julegave til vanlig.)
Jeg syns ikke barn har godt av å få for mye for fort, og tenker det er bra og fint å vente, glede seg til noe som ligger fram i tid, og i enkelte tilfeller - føle gleden og mestringen ved selv å spare og vite at man har gjort en innsats for å skaffe seg noe.
Har kjøpt legokalender, og syns igrunnen jeg var raus :knegg:
Jeg har hatt barn i 17 år og pakkekalender like lenge. En eneste gang har jeg opplevd sutring over kalendergaven, da var storebror 4 år og ble sur fordi han fikk en plasttiger. Kalenderen ble kastet i bosset (og senere plukket opp igjen), han var uten kalender i 4 dager og har aldri klaget etter det. :knegg:
Jentene blir oppriktig glad for alle adventspakkene, det er jubel over Europris-sokker (til 9,90,-), votter og lipgloss. I fjor fikk vesla 5 truser i kalenderen (spredt over 5 dager) og hver truse var like stor stas. Ingen av dem er bortskjemte når julen kommer, de viser oppriktig glede og takknemlighet over alt de får. Storebror også, han er livredd for at jeg skal mene at han er for gammel for pakkekalender.
Og mine barn får veldig sjelden dill og dall utenom jul og bursdag. Mellomste kjøper Topp for egne penger, minste får Julia-bladet i ny og ne.
Er det virkelig tilfelle at så mange får store, flotte gaver hver dag? Jeg tror ikke det er vanlig her i området, jeg har ihvertfall ikke hørt om det. Joda, jeg har hørt om ett par venninner av eldste som får dyrere gaver enn det mine unger gjør, men i artikkelen høres det ut som om man får 24 gaver som man kunne gitt en av til jul.
Problemet er vel neppe selve pakkekalenderen, men holdningen til innholdet og hvor man legger lista.
Jeg var barn på det nøkterne 70-tallet og var så langt fra bortskjemt som det gikk an å bli, men pakkekalender hadde vi (der det gjerne vanket en clementin og lignende) og det var en sånn høytid over åpningen av de små pakkene mens vi gledet oss til julaften. Mine gutter får pakkekalender fra bestemor og den bringer så stor glede at jeg ikke på noe vis kan se noe betenkelig med "alle pakkene". Inne pakkene finner de ting som pepperkaker, ullsokker, refleks, noen mynter til sparegrisen etc. Eldstemann er 4. klassing, og jeg har ennå ikke hørt han sammenligne egne pakkegaver med andres så det er åpenbart ikke fokus i hans klasse.
Jeg tror ikke vår type telttur er noe av det dyrere du gjør, apan. Vi tar med teltet og går ut i skogen, slår det opp, lager bål (hvis det er ved vann), griller, sover og går hjem igjen.
Jeg forstår at jeg kan virke ovenfra og ned. Virkelig. Men det er ikke sånn ment. Jeg synes bare at overfloden i Norge tar helt av til tider, og vi er ikke noe unntak. Huset renner over av leker, klær, dippedutter og nødvendig og unødvendig utstyr. Jeg grubler meg ihjel på hva vi skal kjøpe til Lillebror både til jul og bursdag som er i starten av januar. Han har jo alt og litt til. Og jeg prøver å finne tilbake til litt andre verdier, men jeg er ikke kommet helt i havn enda. Derfor er jeg opptatt av slike diskusjoner, ikke fordi jeg mener at jeg er bedre enn andre. For det mener jeg absolutt ikke.
Ja, det er ikke enten-eller. Jeg har aldri opplevd en sur mine fra poden, når han har åpnet de små kalendergavene sine. Ei heller har han vært utakknemlig og kravstor på julaften. Ikke maser han om flere gaver 1. juledag, heller. Og jeg har aldri hørt hverken han eller andre barn vi omgås, omtale kalendergavene i det hele tatt.
Er dere klar over hva en helt ordinær sjokoladekalender med Vennebyen-tegning på koster?
119,- kroner.
Jeg holdt på å svime av i kassen på Rema.
Nei, takke meg til pakkekalender på deling der reflekssortimentet i huset kan utvides. :nemlig:
Her deler vi alle 4 på kalenderen. :glis:
Jeg tilstår at jeg kjøper både hårbørster og tannbørster på en vanlig onsdag- hvis vi trenger det. Jeg synes det er lenge å gå bustete på håret i ti måneder, og det tror jeg ungene også synes.
Mine barn har ikke pakkekalender. Jeg synes det blir for mye gaver - særlig siden svigerfamilien min er gavebesatt. Ergo ser jeg ingen grunn til å lasse på i desember før julaften. Ikke synes jeg det høres koselig ut for meg å måtte gjøre istand heller.
Om det passer seg slik at de trenger en ny hårbørste, nye truser, nye hårstrikk, osv på høsten så kan de gjerne få det til jul også.
Poenget er jo ikke når de får hva tenker jeg. Poenget må jo være om ikke mange barn samlet sett i løpet av året får altfor mye og altfor uten å ha fått tid til å ønske seg, spare til, glede seg til og håpe på å få. Jeg ser jo at den ene gangen vi har klart å lage et skikkelig prosjekt ut av noe (Storebror sparte til DS et helt år og kjøpte seg den like før han ble seks år), tok gleden helt av når han endelig fikk det. Mye større glede enn over syklene og skiene han har fått uten et slikt "forarbeid".
Jeg ser at dette ser ut til å være et lite problem her på FP, men i RL her jeg bor er dette absolutt et tema.
Her blir det hårbørster både på onsdager, til påske og til jul. Men det er mest fordi den i huset som bruker det mest har en lei tendens til å rote dem bort ...
Siden fargeblyanter var nevnt: Knotten fikk nye, dyre fargeblyanter til bursdagen for en mnd. siden. De er straks oppbrukt, han tegner MYE. Jeg må supplere penalet, like greit å putte det i kalenderen. :værsågod:
Jeg er i grunn glad jeg aldri har nådd å "skjemme poden bort" med en tettpakket opplevelses-desember. Nå som jeg ikke har mulighet til å gjennomføre noe sånt, så skulle det tatt seg ut om han surmulte over å ta til takke med pakkekalenderen igjen! :knegg:
Jeg er slett ikke sikker på om han ville blitt mindre storforlangende av å få teaterbesøk på en søndag, i stedet for Angry Birds-klistremerker? :gruble:
Jeg tror man bør se litt ann ungene også.
Jeg har vurdert pakkekalender, men droppet det i år. Det vil si, det er ikke synd på dem. Eldste får StarWars, mellomste Lego City og minsta Mummi. (De ønsket seg slike i fjor, men da fikk dem ikke.)
Så har vi en kalender for hele familien, med aktiviter. Den er jeg faktisk SUPER stolt av. Ikke fordi vi ikke finner på ting med barna uten hjelp fra denne, men dette binder opp en tid som fort kan bli travel. Familie og venner som stadig skal ha oss med på ting, overtid på jobb osv, nå blir det mye lettere å si nei, for hver dag er ganske låst, til familie tid. Noen dager i kalenderen er alt inkludert familie og noen dager er det enkle ting som gjør at det lett går ann å finne på noe/bli med på noe.
Har feks:
Juletrelys tenning i hagen med grilling av pølser og gløgg, med mommo/moffa og onklene.
Skattejakt (jeg skal på julebord, så fant på noe enkelt. Skatten er en julebrus og en eske rosiner.)
Det er ting som spille spill, hvor en får velge (dette byttes da på og blir to lukker, med en del dager i mellom), Bibloteket, Sette sammen pepperkakehus, bake Lussekatter en dag, neste dag vekke mommo og moffa, ikledd drakter, med varme lussekatter kl 7.00. (De er naboene våre). Lage julegodis, besøke en oldemor og gi henne hjemmelagde gaver, juletrehogst i skogen, hjemmekino med julefilm, bowling, ta en tur til byen (uten å handle) og se julegatene, lesebok/fyre i peisen og ha masse mandariner osv.
Greia med denne er å sette ting litt fast, klare å planlegge litt i forveien og gjøre dette til barnas nivå.
Så klart gjør man stortsett alle disse tingene, men det blir liksom en egen måte å telle ned til jul på, samt stryke "må" gjøre før jul tingen av "listen".
Vi hadde noe av det samme i fjor og eldste fortalte ofte hva alle andre fikk, men var likevel SUPER stolt når venner kom hitt å så hans kalender og mange ble misunnelig på han også. (I fjor fylte jeg muffinsformer med litt forskjellig godis hver dag og en aktivitet.) Godisen er i år byttet ut med disse lekekalenderene, på en måte.
Jeg synes folk skal gjør det de føler et rett for seg og sine (å det gjør man så klart) og selv er jeg veldig glad i vår måte å gjøre det på. Så får jeg se, om det blir pakkekalender et annet år, hvem vet. Det viktigste er at man har en fin tid sammen, jeg ELSKER jul. :hjerter:
Vi koser oss også med pakkekalendere, etter et lite avbrudd med Legokalender. De er holdt på et rimelig nivå og inneholder en blanding av småting, godteri og aktiviteter vi likevel skal gjøre før jul, som å bake pepperkaker og lage konfekt. Den dagen vi skal lage konfekt er det et lite glass og noen metallfolieformer som kan brukes til å lage en liten julegave. Jeg ser helt klart problemet med at pakkekalendere eskalerer til å bli julegaver hver dag i desember, og derfor kjøper jeg ikke store ting som filmer og bøker og klær til kalenderen.
Nei, jeg må innrømme jeg også er der. Vi gjør hyggelige ting i desember, men faktisk er det en del å få til rundt jobb, avslutninger og helt vanlig hverdagsliv også.
Jeg tror teaterbilletter 24 dager hadde vært litt overkill... Vi holder oss til "skrive julekort", "bake pepperkaker", "måneskinnstur", "julegaveinnpakking" og sånn for det meste. I år skal de på teater med bestemor og bestefar, men det er første gang gitt. Og alle arrangementer man naturlig skal på, bakes selvsagt inn i kalenderen.
Jeg hadde pakkekalender til jeg blei 25, eller noe sånt - nå lager jeg min egen. :glis: Det er riktignok bare smågodt i den. Mammas versjon av pakkekalender besto for det aller meste av smågodt, altså en bit hver dag, og så var det litt finere julepynt innimellom og et par-tre dyrere ting de siste dagene. Andre hadde nok dyrere kalendere enn meg, men jeg satte pris på de jeg hadde. Det var stas enten man fikk en liten sjokoladebit den 3. eller en dvd den 24. Jeg har fortsatt julepynten, og den brukes. Vi fikk ikke all verdens ellers, vi var godt informert om hva vi hadde råd til og ikke, og vi satte like stor pris på gavene vi fikk til jul, selv om vi hadde fått noe hver dag i ukene før. Jeg synes det er en koselig tradisjon, som jeg gjerne vil videreføre for mine unger.
I år skal Pjotten få sin første, og ja, den blei ganske dyr. Grunnen til det er at han er en godtegris uten bunn i, og han er for liten for en liten godtebit om dagen-konseptet. Det hadde bare blitt grining, så det får vi ta seinere. I stedet får han deler til Brio-togbanen sin, som han uansett hadde fått før eller siden, litt badeleker, bittesmå pekebøker og litt sånt. Toget han får på julaften dro opp totalsummen ganske kraftig, men det lever jeg godt med.
Mine unger elsker pakkekalenderne sine akkurat like høyt som jeg gjorde da jeg var liten. Jeg elsker å lage dem til også. Opplevelser får de i tillegg - hele året. Og oppmerksomhet! For ikke å snakke om oppmerksomhet!
Jeg tror ikke det er ved anledninger som førjulstid, sommerferie, bursdag etc. man skjemmer bort barn. Om hverdagen er preget av "få det man peker på, ellers så tyr man til tårene" er det en annen sak.
Jeg er ikke så stor tilhenger av å henge seg opp i én enkelt ting og gjøre det stil selve problemet/løsningen - om det så gjelder Nespressokapsler som tidenes miljøsynder eller pakkekalender som en materialistisk avgud.
Jeg har hoppet av pakkekjøret gradvis. Med 4 barn blir det bare dyrt og dumt. I fjor hadde de hver 3. dag, og bare småting som truser, tannbørster, refleks, dusjsåpe ect. I år er det poser med 4 sjokoladebiter ol. på hverdager og hobbysett ol. på lørdager.
Vi har pakkekalender til 4-åringen. Skal jeg unnskylde det? Nei, jeg gidder ikke, men hun blir ikke overøst med gaver på julaften, vi er en veldig liten familie og de nærmeste er svært edruelige med gavene. Svært. Mulig jeg slutter med det når/hvis hun ikke lenger ønsker seg noe til jul, men foreløpig synes jeg det er hyggelig.
Egentlig var jeg ikke ute etter en diskusjon om pakke/aktivitetskalender. Det ene er ikke noe bedre enn det andre, tror jeg, det kommer nok an på nivået man legger seg på både med pakker og aktiviteter.
Jeg var mer ute etter en generell diskusjon om hvilke barn vi skaper ved å øse av vår overflod allerede fra spebarnsalder og om det er slike barn vi egentlig vil ha og om det eventuelt er noe vi kan gjøre for å unngå bortskjemte barn som senere blir bortskjemte tenåringer og bortskjemte unge voksne. Noen som hørte undersøkelsen om hvilke krav studenter hadde til sin fremtidige arbeidsgiver? Det var ikke små krav, altså.
Vi øser på ingen måte overflod over ungene selv om de får en liten ting hver dag i desember. Virkelig ikke. Bortskjemt for meg er noe helt annet, og det å få barn som setter pris på små ting og ikke krever og krever er noe man må gjøre en innsats for hele året.
Jeg har jobbet midt i ekstrem fattigdom og bodd i et land hvor de ikke trodde på hva jeg fortalte om Norge. Jeg vet hvor heldige vi er, jeg setter uendelig stor pris på velferdsgoder og levestandard. Jeg har imidlertid ikke dårlig samvittighet for at jeg er norsk og bor i Norge. Det ønsker jeg ikke at ungene mine heller skal få. De lærer seg å dele, lærer seg og verdsette det de har og det de får.
Det er jo det jeg mener. Adventskalender var bare en innfallsport. Og jeg ble inspirert av en tråd her hvor blant annet skøyter var en gave i adventskalenderen. Det er ikke en liten ting i min verden i hvert fall.
Jeg hadde pakkekalendere hele barndommen, i omtrent samme kategori som de mine barn får nå. Jeg husker spenningen og forventningen, og ikke minst intensiteten i nedtellingen, etterhvert som det ble færre pakker igjen. Julaften ble aldri noe mindre, bare større.
Og som voksen, etter en pakkekalendeutsatt barndom, så har jeg aldri vært i tvil om hva som gleder mest ved julen. Vi har det ene sosiale samværet etter det andre, hele desember. Noen planlagte og tradisjonstunge, og mange spontane. Jeg vet at hjemmet vårt går for å være raust og åpent. Vi har middagsgjester hver uke, gjerne flere dager. Og under mine nokså inngående observasjoner, så er jeg ikke i tvil om at dette er det som virkelig setter spor i poden, om han tillater seg aldri så mye barnslig glede over klistremerker og viskelær, 24 dager på rad. Jeg tillater meg å tro at vi allerede har grunnfestet verdier i ham, som det skal mer enn årlige pakkekalendere til å forringe.
Sett i lys av cupcaketråden, vil jeg tro at pakkekalender er "ut" og aktiviteter er in nå, siden det kreves mer av både tid og penger. Eller mest tid. Tenne lys og bake og lime og klippe og sånn. Jeg var forresten innom Panduro i dag og fikk åndenød, faktisk akutt dårlig mammasamvittighet, for det er jo vanvittig mye jeg sikkert burde mekka sammen for å skape gode juletradisjoner. Ungen ville nok blitt mye mindre bortskjemt av å lage noen trenisser med filtlue enn av den kommerse pakkekalenderen hun får.
I fjor hadde begge her pakkekalender, og eg merka godt at dei var "metta" når jula kom. I år har lillesøster Lego City kalender, mens storesøster har pakkekalender. Dvs. at ho ynskja seg Polly Pocket, men den sel dei ikkje her. Så i staden har eg tømt bursdagskassen for Polly Pocket ting. Eg hadde ein pakke med 1 figur og diverse tilbehør liggande, og har suplert med magnetøyredobbar, ein Pet Shop, klistremerker til Top Model og lipgloss. Alt er ting som låg i kassen frå før.
Til neste år vurderer eg ein heilt ny variant. Ein liten julepynt kvar dag, og ei grein e.l. til å henga det på.
Jeg er nok grundig bortskjemt med begge deler. Det blir barna mine også. Jeg tar sjansen på at det blir folk av dem likevel. Det ser lovende ut. Jeg fristes uansett sjelden av ytterkanter. Det er i grunn vanskelig å se helheten fra en sånn.
Jeg er nok ikke på noen ytterkant forresten. Tror det er svært få mennesker i Norge (eller i hvert fall på FP) som er på ytterkanten "ungene får ingenting". Jeg mener bestemt at det er flere som er på ytterkanten "ungene får altfor mye". Og de fleste er sikkert et sted i mellom. Og egentlig blir jeg litt oppgitt over "det blir nok folk av dem". Ja det blir det jo av de fleste. Men det er vel ingen her inne som på alvor mener at valg vi gjør i oppveksten for barna våre ikke er med og former dem? De fleste her inne ser ut til å mene at det nivået de selv ligger på er akkurat riktig for å unngå bortskjemte barn. Jeg er ikke sikker på vårt nivå. Det kan godt hende det bør justeres - og det er en vurdering jeg må gjøre fortløpende under hele oppveksten. Om jeg bare slår fast at det blir nok folk av dem uansett hva vi som foreldre måtte finne på, hadde det ikke vært noen vits i et diskusjonsforum som dette. Jeg får mange gode impulser av å være her inne og justerer meg dersom jeg leser noe som får meg til å tenke meg om.
Jeg har aldri hatt pakkekaleder selv, og det har ikke ungene mine heller. Yngstemann fikk ikke kalender før han startet på skolen, og de to siste årene har det vært Lego-kalender, og selv DET synes jeg er i meste laget, sånn med hensyn til dill og pengebruk.
6 åringen her får en Hello Kitty sjokoladekalender. Jeg tror nok en pakkekalender hadde kostet min. 1000 lappen om jeg skulle begynt med noe sånt selv om intensjonen hadde vært å holde det rimelig og bare ting "hun trenger".
Med en pakkekalender så ser jeg også for meg DE store forventningene til hvilke gave som kommer i dag og også skuffelse om det ikke er noe hun "ønsker seg".
Man må vel ikke velge? Man kan ha begge deler, ingen av delene, litt av hvert, osv.
Igjen, det var ikke selve kalenderen jeg var ute etter å diskutere. Det var bare et eksempel på noe som til tider kan se ut til å bidra til ytterligere "mer-mer" i samfunnet.
Når jeg skriver "blir folk av dem", så er det utelukkende fordi jeg synes du går langt i å antyde at det ikke blir folk av barn som får mer [klistremerker og fargeblyanter] enn dine.
Jeg fikk heller ikke bli med på så mye julete i førjulstida. Det var å sitte stille og stirre på lyset på søndagen, og å legge seg stille om kvelden så mor fikk fred til å bake og pynte. Når jeg flyttet for meg selv hadde jeg absolutt INGEN kunnskap om hvordan man pynter til jul eller baker. Ingen juletradisjoner i det hele tatt faktisk, bortsett fra å dukke opp hos besteforeldre klokka fem på julaften. Det manglet aldri på gaver eller ting altså, absolutt ikke - men jeg ble aldri inkludert i noe.
... det er rett og slett litt sørgelig, syns jeg. For meg har det vært vanskelig å inkludere ungene i noe jeg mangler kompetanse på selv :sparke: det har vært vanskelig å innse at jeg ikke KAN dette med jul. Det hjelper ikke at jeg er treg i oppfattelsen og ikke begynte å forstå dette før for tre år siden :flau: jeg burde jo tatt hintet når jeg brukte hver eneste lille julaften til å renne rundt etter presanger og julepynt, men neeeeiiii.
Derfor er det viktig for meg å inkludere ungene. Jeg vil ikke at de en dag skal være voksne og ikke ha en eneste høytidstradisjon bortsett fra å være til stede og være stille/takknemlig. Jeg VIL at de skal være med og bygge "julestemning". I fjor og forfjor hadde vi fine førjulstider og julefeiringer, så vi begynner å finne ut hva som virker.
(jeg må jo anerkjenne at jeg er makelig anlagt. Pakkekalender bidrar til stress. Baking, pynting, innkjøp og pakking - det skal gjøres uansett. Derfor syns jeg at jeg er sabla lur som lar ungene hjelpe meg. Javel, det tar kanskje tjue minutter ekstra når alle skal grise på kjøkkenet samtidig. Det driter jeg i :knegg: for meg er det tjue koselige minutter, for ungene er det tjue fantastiske minutter. Jeg er i den "heldige" situasjonen at jeg kan avse hvor mange minutter som helst.)
Jeg har vært vill&gal og gitt ungene mine pensko i adventskalenderen. Fordi de trengte pensko til juleavslutningen på skolen og til selve julaften.
Jeg kunne fint gitt de skøyter også. Her er det is hvert skuddår (og ikke det en gang) og om det for en gangs skyld ble is i november/desember og om de skulle få nytte av isen i form av å gå på skøyter, så hadde jeg heller gitt dem skøytene i kalendergave enn å gitt dem sjokolade i kalenderen om morgenen og skøter om ettermiddagen. Jeg kunne selvsagt ha ventet med skøytene og gitt dem i julegave, men sansynligheten for at isen da var erstattet med regn og at skøytene derfor ikke hadde blitt brukt hadde vært veldig stor.
Jeg er en skikkelig julesjuske, men en ting skal jeg søren meg ha, pakkekalender til ungene har jeg fiksa i 23 år (det har riktignok skjedd at jeg har vært skyldig dem noen pakker noen dager, men likevel) . :nemlig:
Noe av det jeg husker best fra min egen barndoms jul er pakkekalenderen. :hjerter:
Det var snasne viskelær, små krushunder, julepynt og ellers ting som fenget en liten Nextlife. Dette har jeg valgt å videreføre til egne barn, og de har jaggu nøyaktig samme glede og forventninger til denne kalenderen.
Ikke nok med pakkekalender, vi har tidvis også hatt kalender med gode gjerninger for andre. Det funket det også, men både jeg og jentene var enige om at vi savnet pakkekalenderen, og etter hvert som familien utvkler seg og blir eldre er en slik aktvitets/gjerningkalender faktisk vanskelig å gjennomføre.
Etter 23 og 16 år er begge jentene mine empatiske vesner som setter pris på den lille pakken hver dag i desember, og de viser like stor glede over de grusomme hjemmestrikka engelen jeg har lagd (jeg kan virkelig ikke strikke) som kinobillettene eller tyggispakken.
For dem handler dette om forventninger og nyskjerrighet, ikke om hvor store eller dyre ting de får.
Slik tenker jeg det er med de aller fleste ungene.
Selv o jeg ikke ønsker slik kalender for mine barn skjønner jeg godt magien. Hadde jo mange venner med slik kalender, og det var stas (og jeg var litt misunnelig).
Det triste er hvis det er slik noen her skisserer - med sammenlikning og at de som ikke har får en slags mindreverdighetsfølelse. Mine barn takler det fint - de får så mye annet. Men for de barna som har foreldre som ikke har anledning til å gi slikt, men gjerne skulle hatt mulighet må det være litt leit.
Hvordan man bøter på det vet jeg dog ikke. Barn er barn, barn snakker og barnekultur står sterkt.
Jeg tror nok ikke adventskalendere er det som gjør at det blir folk av ungene eller ikke.
Men "jeg hadde pakkekalender og det gikk bra med meg"-argumentet blir for meg som å si "jeg satt uten bilbelte og det gikk bra med meg". Rett og slett uinteressant.
Det jeg mener er interessant er om vi i vår iver etter å glede barna gir dem altfor mye. Samlet sett. Det er noe jeg mener er viktig å ha et bevisst forhold til, og det høres ut som samtlige i denne tråden har det. I RL er det absolutt ikke alltid sånn.
Vi har også råd til og mulighet til å gi ungene massevis av gleder. Og det finnes ikke noe hyggeligere enn å gi dem ting de ønsker seg og se gleden deres. Likevel lar vi ofte være å gjøre det fordi summen av alle disse gledene faktisk blir at de blir for vant til å få ting uten å gjøre en innsats for det.
Jeg våger meg på å påstå at bortskjemte tenåringer og studenter en gang har vært bortskjemte barn. Jeg tror også at det ikke er mange som med viten og vilje skjemmer bort barna sine. Så kanskje noen av oss som mener vi praktiserer måtehold faktisk ikke gjør det? Meg selv inkludert altså.
Nei, nettopp. Det blir like dumt som argument, samme hvilken vei det brukes.
Bortskjemte tenåringer og studenter har sikkert ofte vært bortskjemte barn, men jeg har også sett tilfeller av barn som hadde lite og fikk lite, som tar helt av så snart de har anledning til å skaffe seg ting selv. Jeg tror ikke det finnes en regel som sier "får lite - ønsker lite". Og heller ikke motsatt. Ikke alle barn er "mye - vil ha mer". Der tror jeg personlighet spiller en veldig stor rolle. Søsteren min og meg fikk mye det samme hele barndommen, og det var veldig forskjellig hvor fornøyde vi var med det vi fikk.
Jeg lager pakkekalender og likevel sørger jeg for at barna ikke blir "mer-mer" og "bortskjemte". Yay me!
Det er aller mest småting, men det finnes også en film og en bok inni der. Og hun får da virkelig tåle at hun ikke har den fineste kalenderen i klassen. Pakkekalender er en så stor del av julen for meg selv og nå også for storesøster at det har jeg ikke det minste lyst til å kutte ut.
Jeg syns forøvrig bortskjemt er et utdatert og utvannet uttrykk. Målt mot min barndom er de fleste barn i dag bortskjemte om man skal bruke uttrykket slik det gjøres her i tråden hvor det knyttes mot å få mange gaver og ting. Langt de fleste barn får mye mer enn hva de har behov for siden samfunnsstrukturen og økonomien tillater det. Det er nesten umulig å ikke bli bortskjemt på materialisme. Det man derimot kan jobbe med er at det følger en økonomisk bevissthet og ansvar med all rikdommen. Ungene bør vite at dette ikke kommer gratis. For eksempel ved å spare til enkelte ting selv og ved å jobbe for penger.
Dette tenker jeg også på; jeg synes det er fryktelig leit at barn skal oppleve at de ikke er bra nok osv. bare fordi de ikke har pakkekalender og/eller får fine, dyre ting. Men samtidig så synes jeg det er vel så leit om man ikke skal kunne gi barna en slik kalender. Derimot så kan man kanskje tenke litt over hva man kjøper; at det ikke trenger å være så himla stort og flott alltid. :nemlig: Og man kan fortelle barna sine at det ikke er alle som nødvendigvis er like heldige, og at det mer enn bra nok uansett - sjokoladekalender, pakkekalender eller ingen kalender i det hele tatt.
Hos oss har vi ikke pakkekalender med 24 gaver, men med fire - en for hver søndag i adventstiden. :jupp: Utover det har vi bare en enkel sjokoladekalender gitt, og nellik i appelsin.
Jeg er selv oppvokst på 10-kroners sjokoladekalender og har da klart meg vel så bra som noen andre tør jeg påstå, uten at det sier noe om hva som er rett og galt - jeg tror ikke det finnes noen fasit!
Jeg tenker ikke å begynne med pakkekalender. Eldste har bursdag i November, så kvota for småting er brukt opp. Men jeg lurer på om jeg må forsvare meg, at barna kommer fra barnehagen og forteller om hva de andre fikk.
Mine får Maileg kalenderjente med SingSang julekort, pepperkake bakedag, Bygdøy Folkemuseum, lage sylte hos farfar og Jul i Blåfjell på teateret. Jeg tror ikke de kommer til å savne noe, egentlig.
Eldste fikk sjokoladekalender i bursdagsgave, den får ligge i skapet til juleaften. "Se hva vi glemte!". Hvis ikke må lillesøster få tilsvarende, hun liker ikke sjokolade og det dobbelt opp med kalendre.
Vel, bra og bra, du har nå blitt litt nedlatende overfor materialister, synes jeg. :nemlig:
Selv er jeg oppvokst på 10-kroners sjokoladekalender og paddeflate adventskalendere med bare bilder bak lukene, og det har ikke gått bra. :skuffet: Jeg har havnet helt på skråplanet, og har i år laget pakkekalendere både til barna og moren min. :(
Fniser av Elinblu; du ble jo et veldig godt menneske som gleder barna og moren din. Det gikk bra. :nemlig:
Også syns jeg det må være greit å forklare barna at ikke alle har det samme hele tiden. De tåler at de har litt mindre enn naboen altså. Det har etterhvert blitt en kjepphest hos meg at barn må tolerere at folk er forskjellige og at det som er riktig for oss ikke nødvendigvis gjelder alle andre.
Mine barn har ikke pakkekalender. Mest fordi jeg ikke gidder. :lat: Men de får noen småpakker i julestrømpa. Mine barn er av typen som blir takknemmelige for absolutt alt. Mini var fra seg av glede fordi hun fikk nye votter her om dagen (burde jeg forresten ha ventet til julaften?), hun måtte ha de på i senga og greier. Så jeg tror ikke en pakkekalender hadde ødelagt spenningen på julaften. Men siden jeg er lat får de Lego Star Wars kalendere i stedet. Hvis de selv ytrer ønske om pakkekalender kan det hende jeg revurderer.
Jeg hadde når jeg var liten, jeg tror vi fikk en liten ting, type hårstrikker, tannbørste, truser osv hver dag, og en litt finere ting på julaften.
Jeg er vokst opp med pakkekalender selv, men har valgt å ikke videreføre det til mitt barn, til tross for at jeg husker det som utelukkende positivt. Vi har i stede aktivitetskalender med små og store aktiviteter som samler familien om juleforberedelser og førjulshygge. For meg handler det ikke om at det er så skadelig eller negativt med pakkekalender (med mindre det går helt over styr med størrelse på gavene), men mer om at jeg heller ønsker å fokusere på tid sammen i stede for ting. Jeg synes hele samfunnet vårt er alt for forbruks-orientert og pakkekalendere blir bare enda en ting jeg synes det er greit å droppe fordi vi ikke trenger flere ting.
Man kan jo sikkert gjøre begge deler, men JEG kan ikke gjøre begge deler, jeg har ikke overskudd og tid til det i desember, så det gjelder å kjenne sine egne begrensninger her har jeg funnet ut.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
