Nå har jeg lest den, etter å ha blitt anbefalt den mange ganger. Stieg Larsson har jo omtrent blitt genierklært etter denne boken (i hvert fall i pressen ser det ut som) og jeg synes det tar helt av med lovord om denne boken.
Er det bare jeg som syntes den var helt grei, men ikke noe mer enn det? :sparke:
Skal nok lese oppfølgerbøkene også, men det er mest fordi jeg leser det meste, og ikke fordi jeg absolutt MÅ ha med mere om Lisbeth og Mikael.
Jeg er enig med deg. Den var helt grei, men ikke så mye mer. Velskrevet og med godt driv, men jeg synes intrigen var søkt og tittelen misvisende. Mannen virker også en smule sexfiksert.
Men jeg skal nok lese den neste, hvis jeg får tak i den på biblioteket.
Men det er jo veldig individuelt, ettersom jeg har skjønnt så er det nettopp Lisbeth de fleste jeg snakket med synes er en så sympatisk og flott karakter.
Jeg var veldig positivt overrasket over den förste boken fordi den er spennende men uten aa vaere en "vanlig" krim slik man har mange av (med politietterforskere og saann), men det er först etter den andre at jeg virkelig er frelst.
Jeg likte boka godt, men så er jeg også generelt mer enn gjennomsnittlig glad i krim. Det er veldig mange krimforfattere som ikke følger den klassiske oppskriften med politifolk/privatetterforskere, så jeg synes ikke opplegget i denne boka er så spesielt at det gjør noe. Den var spennende og velskrevet (jeg leste den på svensk), men jeg har greid å ha oppfølgeren liggende i godt over en måned nå uten å måtte begynne på den.
(Nå skal det sies at jeg er fæl til å glemme bøker fort, så jeg var kanskje mer begeistret da boka nettopp var avsluttet. :o Lisbeth-skikkelsen fascinerte ikke meg så veldig heller, men jeg ble i alle fall såpass hekta at jeg satt oppe til langt på natt, husker jeg.)
Lisbeth fenget ikke meg noe videre heller. LItt for mye utskudd , og muligens litt urealistisk. Men jeg likte boken. Den hadde det jeg liker ved en god krimbok. Jeg har ikke lest nummer to enda. Tenker det blir til sommeren en gang.
Jeg hadde sikkert invitert henne på middag, og så kunne vi sittet og skult på hverandre. Jeg setter pris på folk jeg ikke alltid trenger å prate med. :filer: Om hun var troverdig slik hun ble fremstilt? Nja. Hun var kanskje litt vel ressurssterk i forhold til beskrivelsen. Det virker kanskje som forfatteren ikke helt klarer å bestemme seg for hvilken diagnose hun har? Jeg hadde kjøpt henne lettere om hun ikke hadde gjort det hun gjorde i Sveits eller hvor det nå var hun gikk i banken. Det hadde nok tatt seg bedre ut på film enn i boka.
Jeg synes den var bra, og nå holder jeg på med "jenta som lekte med ilden". Jeg synes faktisk Lisbet er kul jeg da, hun begynner å bli mer voksen, og hun er stikk motsatt av hva jeg er, og det fasineres jeg av.
Jeg likte begge bøkene godt! Nr 2 kanskje bedre en eneren også. Men så elsker jeg krim også og syntes det var herlig med en bok med litt annen synsvinkel enn politets.
Jeg likte den godt og syntes den var spennende. Lisbeth fascinerte meg imidlertid ikke så mye, var mer opptatt av hva som egentlig hadde skjedd, veldig spennende med billedsportracking og slikt.
Min far derimot, var uhyre fascinert av Lisbeth :sparke: . Uklart om det var sexscenene eller hva. Han satt iallfall halve påsken og sa "Hun Lisbeth du, litt av en dame...." :vetikke: :dåne:
Det hører med til historien at min far er en meget tradisjonell mann i slutten av 50-årene, godt gift med min mor, har neppe hatt noen andre enn henne noen gang, landbruksutdannet og jobber i den retning og rimelig konvensjonell på alle måter :fnise: .