Vi flytter snart. Boligen har 3 etasjer. 2 soverom oppe (ene med inngang til kott, oppgang til loft og kun takvinduer), med bad og utgang. Ingen soverom i midt-etasjen og 1 soverom med bad nede og utgang.
Junior på snart 5 kommer jevnlig til oss om natten, er bittelitt mørkeredd. Lille på snart 2 sover i sprinkelseng. Begge sover som regel hele natten. Vi har babycall som kan brukes.
At de deler rom tror jeg ikke er god løsning, da Junior fint kan bruke 1-2 timer på å sovne, og som regel leker stille på rommet, med lyset på og lydbok.
Er klar over at mange synes det er viktig at alle sover på samme plan, men slik er det altså ikke her - så det må vi ta som det er. Plass til dobbeltseng på alle rommene. Er kjellerstue med sovesofa i rommet ved siden av alenerommet nederst, der tenkte vi at en av oss sover i starten.
Har også vurdert å legge yngste nederst alene, for hun vet da ikke annet, mens Junior som sagt ofte kommer innom oss om natten. Vi voksne kan også ligge nede og barna på hvert sitt rom oppe, men litt usikker på både kottet med masse stæsj, litt usikker på kun takvinduer (men lett å komme opp på taket utenifra) og at vi da ikke har full oversikt over utgangsdøren.
Aner ikke? Er flere like hus bygd på 2000-tallet, de jeg har sett har soverom der. To takvinduer som kan åpnes. Tilgang til taket fra ene siden av huset, dvs er en etasje høyt på den siden med mulighet til å klatre opp via gjerde + takstige. 2,5 meter fra soveromsdør til utgansdør.
Nei, jeg ville ha latt gutten sove på det ene rommet, og dere med lillesøster på det andre. Når jenta er stor nok til å bo på eget rom, kan jo gutten flytte opp på loftet.
Jeg hadde aldri klart å sove i forskjellig etasje (og til og med med to etasjer mellom), så lenge det var mulig å sove i samme etasje :)
Går det an å sette opp en liten halvvegg i kjellerstua (evt. soverommet hvis det er større) sånn at ungene kan sove på samme rom, men at de likevel har hver sin delvis adskilte del av rommet?
Nei, jeg vet mange tenker slik. Jeg har selv alltid sovet i annen etasje enn mine foreldre, så jeg mener det fint er mulig. Men så er det Junior som er litt sensitiv for tiden, derfor må vi ta litt hensyn. Alle soverom er uansett på bakkeplan og rett ved utgangsdør pga huset ligger i terreng.
Dele soverom med Lille frister ikke sånn veldig merker jeg, hun har sovet alene i 1,5 år nå.
Ingen av løsningene er ideelle akkurat nå. Mest vil jeg ha Lille alene nederst tror jeg, evt at de deler rom ved siden av oss, med en slags avskilling på rommet. Men mannen vil ikke at de skal dele, og synes også at Lille er for liten til å ligge alene nederst. Så da blir det vel Junior, da - som er litt småredd. Går seg vel til.
Man trenger ikke å sette opp en hel vegg og dele romme fullstendig. Si hvis det er 5 meter fra vegg til vegg, så kan dere jo sette opp en halvvegg, eller bare en romdeler/bokhylle som er 3 meter eller noe. Blir grei rømningsvei likevel :)
Hvis gutten din vet hvordan han skal komme seg ut i tilfelle brann, gjør det sikkert ikke noe at dere ligger i forskjellig etasje :)
Vi har to soverom oppe, og to på hovedplan. Før vi var ferdige med rommene oppe, så lå storesøster alene på det ene nede, og minsten inne hos oss. Senere så delte de rom.
Da vi var ferdige oppe, så skulle de få hver sine rom, og valget om hvor vi skulle ligge var enkelt... Vi skulle ha det ene oppe. Det var helt uaktuelt å legge dem oppe og oss nede.
Det ble oss og minsten oppe.
Og begrunnelsen var enkel: I tilfelle brann, så måtte vi, om vi var oppe, uansett komme oss ned på ett eller annet vis. Enten via trapp eller via vindu. Og vi ville da ligge vegg i vegg med han, slik at vi kunne hjelpe han med å komme ut.
Storesøster ligger på bakkenivå, med enkel tilgang til hennes rom, både innenfra og utenfra.
Om vi lå nede og de oppe, så er det ingen selvfølge at vi enkelt kommer oss opp ved en evt brann, og de var begge for små til å kunne håndtere brannstigen alene da vi valgte rom.
På sikt så vurderer vi å legge begge oppe, og oss nede, men vi er ikke helt der ennå, pga tanken på brann. De er 10 og 13 år nå, og sikkert ikke i stand til å tenke klart i en panikksituasjon ennå.
Huset vårt ligger slik at både 1 etg og 3 etg har direkte utgang til bakkeplan. Man kan mao enkelt løpe rundt huset for å få ut den som evt ligger nede. Litt verre med ene barnerommet oppe - som har vindu ut mot en skråning og ikke til å klatre rett inn. Man vi må jo ha en stige, og utgangsdøren er som sagt rett ved.
Burde nok satse på seriekobling av røykvarslere, hvis det ikke alt er slike der.
Interessant å lese hva andre tenker om saken. Takk for svar så langt.
Vi har seriekoblede røykvarslere, men uansett så kan en brann hindre oss i å komme opp.
Jeg fikk tanker omkring dette for endel år tilbake. Da var det et hus som brant ikke langt unna her, og to barn omkom. Dette skjedde på dagtid, og barna hadde vært oppe i husets 2.etg og moren i kjelleren da brannen brøt ut. Da hun oppdaget brannen, så var hun for sent ute til å ta seg opp til barna, og de for små til å skjønne at de måtte komme seg ut.
De ble funnet under en seng på et rom der oppe, og jeg husker det var en fra brannvesenet som uttalte seg om saken i avisa. Han sa at man kunne trene med barn på å evakuere, men når det kom til stykket så hadde barn et instinkt som sa GJEM DEG, når de følte seg truet. Ergo vil ikke de tenke på å komme seg ut, men i stedet gjemme seg. Derav at de ble funnet under sengen.
Og dette kunne være en risiko til de var 10 +/- mener jeg å huske at han sa.
Og dette er grunnen til at jeg ikke kjøper hus hvor soverommene til familien er på forskjellig plan. Men, når dere har det ville jeg satset på at de delte rom. Vi har tre soverom i 1. Etasje og ett soverom i 3. Etasje, men selv om vi skulle få et barn til flytter ingen opp i 3. med det første, de må dele rom.
Jeg ville nok prøvd å få til en løsning hvor barna delte rom, ved å skjerme den ene sengen på enellerannen måte, før eldste var trygg i egen etasje. Køyeseng med gardiner, halvvegg etc? I huset vårt i Norge er det to soverom i underetasjen og ett i loftsetasjen, med en etasje mellom. Når vi flytter hjem til våren og Storesøster er elleve skal hun flytte opp på loftet.
Jeg ville aldri i verden lagt en toåring alene i kjelleren. Det er jo ikke så lenge til hun skal ut av den sprinkelsenga, vil jeg tro? Og skal hun da måtte vandre opp to etasjer for å finne dere foreldre, da?
5-åringen vil vel bli tryggere etterhvert, særlig hvis en av foreldrene sover i kjellerstua i begynnelsen?
Men jeg ville nok også prøvd å samle alle i samme etasje, antagelig hadde det da blitt alle sammen i andreetasjen. Det gjør vel ikke noe at gutten bruker lang tid på å sovne hvis han ikke bråker? Han trenger kanskje ikke lys på heller, hvis lillesøster er i nærheten?
Jeg hadde samlet alle på ett plan. Delt av med vegg, hva som helst som måtte til. Dessuten, om det fungerer fint til vanlig, blir jo barn syke. Lite stas å være langt unna da.
Mine har delt soverom etter eget ønske i flere år, og det fungerte greit. Når jeg kjøpte hus i fjor, hadde jeg to soverom i 2.etg, og ett i 1. Ungene fortsatte å dele et rom i 2.etg, og jeg har det andre. Soverommet i 1.etg ble brukt som lekerom/oppbevaringsrom.
Etterhvert ville de har hvert sitt rom, og vesla var den som ville sove i 1.etg, litt også fordi hun ville ha et rom der hun kunne leke alene. Jeg likte ikke helt å ha henne i en annen etg i starten, men det gikk helt fint. Hun kommer fortsatt inn i min seng noen ganger, og det er ikke noe problem at hun må gå opp da.
For oss var det et must å ikke ha ungene i samme etasje som oss. Og med must mener jeg ønskelig. Vi har kjøpt nytt hus med fire soverom+bad+stue på loftet, og der skal alle barna bo, mens jeg og mannen har soverom i etasjen under. Vi har seriekoblede brannvarslere, brannslukkere og maske på vårt rom.
Her hvor vi bor er det veldig begrenset hva vi har råd til, og hva som finnes i vårt prissjikt. Når man ikke har råd til så stor kvm-flate, så blir det jo lett slik om man skal ha 3 soverom.
Hun er foreløpig svært komfortabel i den senga, så hadde ikke tenkt til å bytte den ut før hun er 2,5-3 år. Men sant nok, at hun må vandre huset igjennom for å komme til oss. Likevel - er det så ille? Hun bor jo der og blir husvarm. Vi skal jo også ha babycall. Blir hun syk kan vi både sove på rommet hennes og på sovesofa i rommet ved siden av.
Har ikke spurt om de vil dele rom, siden mannen ikke ønsker den løsningen. Litt dumt å da sette Junior på tanken. For min del kunne de nok delt i starten.
Huset vårt er jo kjøpt i et 20-årsperspektiv, og det er jo kun få år de er så små at dette er et "problem". Men ideelt sett skulle jeg gjerne hatt dem i nærheten av oss. Men slik ble det ikke.
Jeg ville latt barna ha vært sitt rom på loftet og selv sovet i underetasjen. Hvis dere har en sovesofa oppe er det lett å selv legge seg der ved behov. I tillegg har de trygghet i hverandre og ingen av dem blir helt alene i en etasje.
Vi har selv flyttet en etasje vekk fra barna. Fireåringen kommer til oss omtrent annenhver natt. Hun har ingen problemer med å ta turen opp trappa om natten.
Alle i 2.etg i starten, og sett hvordan det gikk derfra. Man kan jo ellers sove et sted og leke et annet sted.
Vi har alle rom på samme flate nå, og selv da vil lillebror gjerne sove på flatseng hos storesøster og motsatt i perioder. Natt er natt.
(tror verken barn eller voksne her hadde sovet greit i hver sin etg., så vi hadde ikke kunnet satset på en slik bolig rett og slett, og hadde vi måttet hadde vi nok samlet oss i en haug et sted.) ;)
Jeg har barn på 16 og 23, og håndterer ennå ikke tanken på at man skal sove i ulike etasjer.
Jeg ville nok søkt en løsning der alle var i samma etasje, og kunne selv ofret mye space og komfort for å få det til.
Vårt hus er jo så lite at OM det hadde vært 3 soverom på samme plan, så hadde det definitivt ikke blitt noe privatliv for noen. På sikt synes jeg ulike etasjer er helt uproblematisk.
Det blir mest sannsynlig Junior alene nederst, så får vi ta det derifra.
Jeg fikk soveromm i en annen etasje enn resten av familien da jeg var 7 (vi flyttet inn i et hus hvor somerommene var fordlt på to etasjer et halvt år tidliere, men mine foreldre ville ikke helt la meg sove i kjelleren, så jeg delte rom med min bror i et halvt år, og etter sigende var kommentaren da jeg bestemte meg for å flytte til mitt eget rom at "dere kan passe ungen deres selv", så mye tyder på at jeg ble fortalt at det var for at han skulle slippe å sove alene...
Uansett, vi har soverom i kjeller og på loft. 2 i hver av disse etasjene, men det er bare enkelt og greit ikke aktuelt at noen av ungene sover på loftet på noen år enda, så når Mikro etterhvert skal ut av vårt rom, blir det å dele med Knerten, dersom vi fortsatt bor her.
Minst tre soverom i samme etasje er såpass høyt på prioriteringslista mi at det innsnevrer kraftig hvilke steder som kan være aktuelle da. Men det er meg, som er oppvokst med brannøvelse (dvs, rømning via branntau eller stige) fra hver hytte vi var på ferie på (min far arbeidet i forsikring, og dette var firmahytter, så de hadde branntau og stiger ja.)
Dere har jo et hus som er fordelt sånn, og må da finne en løsning. For min del hadde da noen måttet dele rom, helt eller halvt (altså sånn delvis avdelt) i noen år, særlig når du sier at han kommer inn til dere på nettene, og er mørkeredd, ville jeg ikke lagt storebror i en annen etasje i et nytt hus. Og jeg hadde ikke hatt magefølelse for å gjøre det med babyen heller. Men, det er jo deres hus, og deres magefølelser som teller.
Jeg sov forresten finfint i annen by i flere år før jeg var 23. Mann og barnevogn hadde jeg ikke, men samboer (med han jeg nå er gift og har barn med) var jeg. Ikke at det på noe vis endret på at jeg var, og er, "mammas lille jente" når jeg kommer hjem, selv om jeg altså er blitt voksen.
Vi har to etasjer, hvorav 2 soverom oppe og et nede. Knotten er nede, alene, vi andre sover oppe.
Så lenge det er tilgang fra bakkeplan hadde jeg ikke vært så bekymret, egentlig.
Vi har tre mulige adkomster til Knottens rom, og bedre kan det knapt bli. Og med 6 år i aldersforskjell blir det ikke noe deling av rom. :hehehe:
Jeg tror jeg ville gått for begge ungene i samme etasje i deres tilfelle, Pelle.
Da jeg var 23 bodde jeg hjemme, i en annen etasje enn resten, men da jeg var 22 og igjen da jeg var 24 bodde jeg utenlands og sov ikke veldig mye alene ... :filer:
Jeg tror nok jeg ville hatt soveplass til alle i samme etasje hvis det hadde vært mitt hus. I så fall måtte barna dele rom om natten, men på dagen kunne rommet oppe være minstens. Rommet nede skulle vært eldstemanns, med leker, seng og alt som hører med.
Jeg hadde gjort et forsøk med begge to på samme rom, selv om det kanskje skjærer seg, og så heller tatt det derfra. På det andre loftsrommet hadde jeg lagt de voksne. Jeg har selv en -07 og en -10, og det hadde vært uaktuelt å lagt den ene 2 etasjer under resten. -01'ern har nettopp flyttet på rom i 3.etg hos oss, og jeg er fortsatt noe ambivalent til det, men det er vel en vanesak. Hun har nettopp fylt 10. Vi voksne, 1-åringen og 4-åringen ligger i 2.etg.
Jeg ville aldri hatt unger 1-2 etasjer over meg selv, primært pga. brann. Røykvarsler o.l. er vel og bra, men ved en brann kan det være snakk om typ 3 minutter før et hus er overtent. Hadde heller funnet andre løsninger, nær sagt uansett. Fortrinnsvis samme etasje, til nød at barna var under og evt kunne reddes av andre.
Vi har tre soverom i 2. etg, og 1 soverom i 1. etg. Guttene delte rom da vi flyttet inn, og da eldste var rundt 6 år ble han og faren enig at han kunne få sove nede. Jeg var ikke klar, men det feil å nekte pga meg. Han sov vel nede i 2 år, så snudde nå. Nå sover han i perioder nede og lengre perioder oppe hos broren. Merker at vinterstid er det oftere at han velger å sove oppe. Dette styrer han selv.
I ditt tilfelle hadde jeg prøvd at de delte rom i starten.
Jeg hadde gjort det som måtte til for at alle kunne sove i samme etasje, jeg tror ikke jeg hadde fått sovet om natten med noen i annen etasje før de var tenåringer.
Om noen absolutt må sove i en annen etasje, tror jeg det beste er at storebror sover nede, slik at det ikke blir så langt opp for 2 åringen hvis hun går på leting etter dere, når hun kommer seg ut av sprinkelsengen eller får ny seng.
Den brannhistorien med de to barna under sengen får meg til å skjelve altså, grusomt.
En barndomskamerat av meg døde da han var 8 år i husbrann. Samme historien der, mor sov i en annen etasje sammen med ett av barna, og klarte ikke å redde ut de to andre som lå på loftsetasjen.
Siden det i Pelles tilfelle er inngang til alle soverom fra bakkeplan ville jeg latt barna/det barna som sover alene sove i den etasjen som er enklest å komme inn i utenfra. Og ha nødhammer for å knuse ruten tilgjengelig om man som forelder må ta seg inn på rommet utenfra. Og da må selvsagt ikke sengen være rett under vinduet.
Vi har 2 soverom i 1. etasje og 1 i underetasje. Nå sover vi alle oppe, men jeg regner med at kommende storebror flytter ned når babyen skal ha eget rom.
Det med adkomst utenfra (og derfor lurt med nødhammer og strategisk plassering av senga) er et viktig poeng ja, en viktig grunn til at mine neppe for sove i en annen etasje enn oss så lenge vi bor her, er at de to andre soverommene altså er på loftet, med rømningsvei via takvindu og over taket.
Vi har valgt å ha oss og minstemann i 2 etasje og flytte 4åringen ned. Fordi 4åringen kan forflytte seg selv når han vil opp til oss. Mens jeg orker ikke gå opp og ned trappen hver gang vi skal innom den kommende babyen. Vi har også valgt at vi voksne har det soverommet med dårligst nødutgang (2 1/2m ned ca). Mens barnerommene har mulighet for direkte inngang fra utsiden i nødstilfelle.
Jeg sover ikke i det heletatt om jeg ikke er 100% sikker på å høre ungene om de våkner, så jeg ville plassert dem på samme rom og i samme etage som oss.
Her deler 3 åringe, 6 åringen og 9 åringen rom :knegg:
Ikke fordi de må, men fordi de vil. Og til sommeren blir det satt inn 2 køyesenger (mot 1 og en flatseng nå) så det er plass til minstemann også når han vokser ut av sprinkelsenga. Gutta mine liker ikke å sove alene.
Her har ungene soverom oppe, og vi i kjelleren. De er 5 og 9. Huset vårt står i en bakke, så det er direkte inngang til begge etasjer utenfra, og ungenes rom er rett innenfor inngangsdøren. Jeg har egentlig aldri tenkt at det er feil.
Så lenge dere har mulighet til å nå inn til barna utenfra, så er det jo null problem.
Her ligger storesøster alene på hovedetg, og om nå vi skulle være nødt til å evakuere ut vinduene oppe, og så være forhindret i å komme inn i huset igjen, så er hun lett tilgjengelig fra utsiden. Har både verandadør inne på hennes rom.
Jeg sover som en stein og våkner ikke av barn i samme etasje to rom unna, og både jeg og mange andre tenåringer dro på nattevandring i sin tid - uanett etasje. Så på det feltet er jeg desillusjonert. Per i dag har vi sikkerhetslenke på døren.
Storesøster var år da vi flyttet hit, og rommet hennes lå rett ved ytterdøra. Hadde det i tankene at hun kunne finne på å gå ut, så vi brukte konsekvent alarmen om natta da. Om hun da gikk ut, så ville det gå 30 sekunder før vi våknet.
Vi truer henne med å endre kode, som hun ikke vet, nå når hun er tenåring, slik at hun ikke stikker ut om natta :knegg:
Hvorfor vil ikke mannen din at de skal dele rom nå?
Jeg ville satset på dele rom til de ble litt større. Når ungene blir 8-10 år står man friere til å plassere etter hvor det passer best.
Våre to delte rom fra de var 0 og 1 til de var 3 og 4, og selv om de var en A og en B, så gikk det relativt greit altså. B kunne absolutt skru opp A på kveldene, men med litt strengt tilsnakk så roet de seg og sovnet til slutt hver eneste kveld. :D Vi brukte mye mørkt rom og lav rolig musikk.
Nå har vi flyttet og ungene har hvert sitt rom, men de klarer fortsatt å skru hverandre opp hvis de går inn for det. Det er mulig å gå ut av rommet, banke i veggen, rope osv. :rolleyes:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
