Det lurer jeg på nå. Vi har tidligere sendt julekort land og strand rundt, men ser at vi selv stort sett bare får julekort fra andre med barn.
Og så har vi ikke fått ut fingeren (og her i huset betyr visst "vi" meg) og tenkt noe rundt julekort en gang. Så altså: Bør jeg ha skikkelig dårlig samvittighet hvis vi ikke sender ut julekort?
Hva slags julekort sender dere ut, forresten? Ferdigtrykte med tekst, eller skriver dere en personlig tekst til hver enkelt mottaker? Jeg har pleid å skrive en liten avhandling til alle julekortmottakere, men det tar jammen tid, gitt!
Ja jeg sender ut et 60 talls hvert år. Av og til julebrev skrevet på pc med bilder og tekst som varieres avhengig av hvem som er mottaker. I år blir det kort med bilde med god plass til å skrive. Jeg har vonde ledd så det merkes når jeg skriver men tar meg god tid. Utrolig koselig å få kort igjen da:) men skjønner godt at mange ikke orker.
Sender ut tre stk. Svigermor, svigerfar og svoger.
Butikkjøpt julekort med julenisse på, og skriver ikkje stort meir enn god jul. Og det er i grunn kun dei me får julekort av og.
Har stort sett sendt rundt 60 kort hvert år, får tilbake rundt halvparten. Har bestilt ferdigskrevne kort, med bilde av barn og hund. I år vet jeg ikke om det blir noe, jentene skal ta bilde i morgen, i bunad, mulig det blir et såpass ok motiv der, at man kan bestille noen kort. Men siden vi måtte avlive hunden for litt siden, føler jeg for å droppe julekort med bilde på i år, og kun sende til gamle tanter.
Ja, vi sender julekort. Som regel har det vært en kombinasjon av helt ferdigtrykte og noen med personlig hilsen på. Jeg har laget kortene selv, i Photoshop.
Jeg stemte ferdigtrykte julekort, men det stemmer ikke helt. Jeg skriver et julebrev på et par sider eller så. Til noen blir det personlige anmerkninger i margen.
Jeg sender til mange, men stort sett bare de jeg får fra. Noen gamle tanter er unntaket.
Niks. Jeg tenker som så at de som kjenner meg, får både bilder og livshistorien min gjennom hele året, og alle andre couldn't care less. Jeg får ikke så mange heller, og må innrømme at jeg leser, smiler tynt og så kaster de få vi får.
Bortsett fra de fra FP, da. De blir liggende ut advent. Og så kastes de.
(Hva GJØR egentlig folk med alskens julekort? Tas de vare på til evig tid? Er det egne gigakasser på loftet med pene julepyntede barn anno 1998?)
I år sender jeg julekort med håndskrevet hilsen til mange, mens noen får bare ferdigtrykket hilsen. Men at det er en selvfølge er jeg ikke sikker på altså, for selv om vi som oftest sender julekort er det ikke alltid, og heller ikke alltid med personlig hilsen. Gjør det fordi jeg synes det er koselig, så da droppes det om det blir stress et år.
Ja, men etter at vi fikk barn sluttet jeg å skrive langt på hvert kort og laget ut av bilde i stedet (men skriver en hilsen på baksiden på hvert kort). Har hittil skrevet 80 kort, og er ikke helt ferdig enda.
Jeg tar noen bilder av svina med nisselue eller mariusgensere og fikser julekort av dem på nfoto e.l. Ikke mange, bare 10-12 stykker, og sender/gir til familie og en venn. Ingen lange personlige hilsener, bare god jul osv.
Vi begynte med det etter at vi fikk barn, så dette er tredje året med julekort. Sender ferdigtrykte kort. Det første året var det bare bilder av babyen, men etter det har også vi foreldrene fått være med på julekortet.
Det er vel egentlig der jeg har havnet de siste årene også. Syns det har endret seg litt etter at Facebook kom og man ser bilder og får oppdateringer fra slekt og venner året gjennom, ja.
Samtidig er det alltid hyggelig å få kort i posten.
Jeg har mange tanter og onkler som jeg ikke ser så ofte, så de sender jeg julekort til og "oppdaterer" liver vårt.
Jeg får meg ikke til å kaste gamle julekort med bilder av barn, så pr nå har jeg dem i en skuff. :har stort hus med mange skuffer:
Og så må jeg bare kommentere at du smiler tynt og kaster julekort du får som ganske blærete, rett og slett. Jeg håper i alle fall du viser kortene til retsten av familien. (Som "Her er bilder av barna til mamma sin gamle skolevenninne, de vil ønske oss en god jul" før du bosser dem.)
Jeg var en julekortsender tidligere,men nå har jeg mer eller mindre sluttet. Bruker nettet til å sende folk julehilsner,men det kan hende det blir et kort på mammaen min,siden hun stort sett er den eneste vi får fra også.
Julekort blir det, sender vel mellom 30-40, stort sett til de samme hvert år. Synes det er koselig å få julekort, og bilde av unger er koselig, synes jeg.
De med bilder på klippes ut og settes i en collage på veggen. Vi har mange fulle rammer og det er kjempe moro å se hvordan ungene vokser og hvordan søskenflokkene vokser :nikker:
Jeg tar vare på julekort med bilder, men jeg eier jo ikke orden, så noen ligger i skuffer og skap rundt omkring og andre i kasser med julepynt. Jeg må innrømme at jeg fant et i en kasse her om dagen der jeg ikke ante hvem ungene var. :humre: Avsenderen var en gammel studievenninne og jeg har aldri sett ungene hennes RL. Koselig er det (å få julekort, altså) likevel, synes jeg.
Jeg har en skoeske med julekort. Tar vare på de med bilder, men ikke de med Kirkens SOS-tegninger på hvor det kun står "god jul, hilsen tante". Jeg får ikke så mange at skoesken er full etter de siste 6-7 åra. :knegg:
Det er mange i familien min som sier at de setter stor pris på å få julekort med bilder av ungene, spesielt gamle tanter som hverken har facebook eller mail, og som bor på andre siden av landet og som vi bare ser i begravelser.
Dette året tenker jeg å sende ut et nyttårsbrev i stedet. Planen er å få tatt et ålreit bilde av hele familien på sydenferien vi skal på. :nemlig: Men som så mye annet, kan det fort hende at det blir med tanken. :knegg:
Vi sender ferdigtrykte julekort til all familie i inn -og utland og til masse venner både her i byen og ellers i Norge. De vi omgås til daglig får bare kort m bilde av hele familien og kort julehilsen mens de som vi ikke ser så ofte får et masseprodusert julebrev med oppdatering vedlagt. Sender ut ca 50 kort og får tilbake av de fleste.
Alle bilder vi får av andre familier henges opp på siden av kjøleskapet vårt. Tidligere hang de hele året til neste runde, og barna hadde stor glede av å prate om familiene vi hadde bilde av. De senere årene har jeg tatt dem ned en stund etter jul og lagt dem i en bunke i et skap. Etterhvert må jeg vel kaste noen, blir mange etterhvert!
Ja, vi sender julekort og ja, de fleste får med personlige hilsener påskrevet. Noen av de nærmeste, altså dem jeg snakker med jevnlig, får bare kortene med den trykte hilsenen, for da har jeg jo ikke noe nytt å fortelle. :)
Sender ca 40 stk. Både jeg og mannen har famile fra Svolvær i nord til Belgia i sør, så det blir en del kort med lange personlige hilsener. Til de rundt oss blir det bare god jul.
Noe av det morsomste ungene mine vet er å ta frem alle de gamle julekortene fra 70- og 80-tallet når vi er hos moren og faren min. Da er de opptatt i timesvis. :D Jeg tar være på alle julekort i en eske så får vi se, den kommer nok frem en gang igjen.
Imponerende. Jeg har fremdeles bare halvfullt album fra bryllupet i 2004. Nå har jeg jo ny mann, så heldigvis er det ingen grunn til å fullføre. :knegg:
Jeg visste ikke at å smile tynt er en så fornærmende handling, men jeg skal sannelig ta det til meg og smile fetere neste gang. :nemlig:
Vi trykker julekort med bilde av ungene - som sendes til kreti og pleti. Også skriver jeg årsrapport med passe dose skryt og realisme som sendes til slekt og nære venner.
Jeg er blant de som synes det er hyggelig å få både bilde med ferdig god jul, lange personlige brev og mer masseproduserte årsapporter. Det er festlig å se hva de enkelte skriver, og jeg kjenner produsentene godt nok til å vite hvem jeg skal legge til og trekke litt fra på. Det har underholdningsverdi i tillegg til litt informasjon fra de vi ikke treffer så ofte.
Synes likevel det er vanskelig å vite hvem utenom familien som ønsker seg julebrev (selvangivelse), ettersom de er så innmari utskjelte. Kanskje jeg skal lage poll på FB?
Kombinerer julekort og takkekort i år, og sender til de vi får kort av og de som har gitt gave til den nyfødte. Tok bilde i dag, ikke akkurat fotografkvalitet. Ikke har vi fotoshop heller. Skriver ut selv på printeren.
Vi begynte i 2009. Kortene har vært ferdigtrykte, og vi har brukt egne bilder, fotografbilder og i år har vi kjøpt julekortpakke hos fotograf. Jeg har pleid å bestille 40 kort, men da har jeg "loddet ut" de siste 2-3 kortene på Facebook. :knegg: I år er det som sagt en pakke, med fotografering og 30 kort, så da har jeg kuttet litt i lista. Noen var ganske naturlige, som tidligere kolleger vi ikke har snakket med siden sist jul, gamlebarnehagen til Kosegrisen osv. Andre skulle jeg gjerne sendt til, men sånn er det, liksom.. Jeg skriver noe bakpå alle kortene, det er jo ikke trykt på hvem det er fra..
Det er da fornærmende? Mente du det på en annen måte?
For min del trenger du ikke presse flem et fett smil. Det er ikke mitt julekort du smiler tynt av før du viser det frem til resten av familien slik at de kan kikke uinteressert på snørrunger de ikke kjenner.
[quote=Candy Darling;3066010]Niks. Jeg tenker som så at de som kjenner meg, får både bilder og livshistorien min gjennom hele året, og alle andre couldn't care less.
Jeg tenker litt som Candy jeg, og har sluttet med å sende julekort. De som er venner av oss har vi såpass jevnlig kontakt med at de vet hvordan "ståa" er i huset, og orker ikke sende en haug med kort til bekjente bare fordi det er jul, og iallefall ikke skrive julebrev som kopieres i ørtogførti eksemplarer med masse skryt om hvor flinke unger vi har og hvor flott vi har det som familie etc. Slike julebrev er noe av det verste jeg vet. :nemlig:
Jeg kjenner jeg er litt overrasket over meg selv over mine julekortfølelser. Nå er det analysert.
Jeg har ikke tid til alle de jeg skulle ønske jeg hadde tid til. Det er mange mange som har forsvunnet ut og bort, men som jeg på et tidspunkt i livet hadde mye med å gjøre. Jeg har ikke glemt dem, jeg bryr meg enda, men tida er ikke der. Jeg sender et brev til jul, for enda å ha en link. Jeg blir glad om jeg får et tilbake. Får jeg ikke det på noen år, tenker jeg de er uinteressert, og jeg slutter å sende. Det må være litt toveis.
Så er det de jeg ikke bryr meg så mye om. Jeg hadde ikke sendt noe til dem, om ikke de hadde sendt først. Men jeg synes det er fint at noen tenker på meg, orker å skrive et kort, kjøpe frimerke og gå til posten med det. Ikke alltid disse korta er overvettenes interessante, jeg hadde ikke kjøpt boka for å si det sånn, men jeg setter pris på omtanken. Selv om det er kun ungeskryt eller ei linje med god jul og ferdig med det.
Så. Jeg reagerer på at folk disser julekorta de får altså. Jeg gjør det. Jeg synes det er respektløst.
For meg handler det om å vise omtanke. Ikke bare til de nærmeste, men også de mer perifere, de glemte tantene, alle vennene som enda hadde vært der om postnummeret fremdeles var det samme.
Sender ut kort med bilder av poden på. Vi har familie og venner over hele landet som vi ikke ser så ofte, derfor er det hyggeligå sende. Jeg vet at de også setter pris på kortet,heldigvis vil jeg si.
:nikker: Jeg liker å få julekort, det er kjekt å gå i postkassen i desember. Og jeg syns julekortskrivingen er kos også, det blir som en liten mimrestund; Inga, ja, jeg husker da vi hadde prosessorientert juleverksted med mye gløgg. Birte må få kort, lurer på om hun har samme kjæreste i år. Osv.
Stemte på ja, sjølvsagt, men det er eigentleg ikkje det. Eg har store planar om å senda i år, men har ikkje gjort det siden borna var nyfødt. I dag har eg i alle fall tenkt å ta bilete og bestilla i kveld. Seint ute ja, men eg skal gjera det. Må berre, først...
Me sender til familie, og så nokre få vener. Pleier ikkje å få så mange kort, men det har nok ein klar samanheng med at me ikkje har sendt ut heller. Håpar det det seg litt opp, for eg er egentleg glad i å få julekort med bilete. Greit at eg har dei fleste på facebook, men det er noko spesielt med å få kort likevel. Det treng ikkje stå noko meir enn god jul og godt nytt år, men det er tanken bak. Dei har gidda å skriva namnet vårt på ein konvolutt, og slengt på eit frimerke. Synest det er koseleg eg.
Alle kort med bilete, takkekort, julekort osv., set eg i album. Mamma har gjort det i alle år. Litt morosamt å ha kort frå to generasjoner t.d.
For meg er å smile tynt et litt mer sånt "Ja, se der, ja! Fint bilde, men jeg kjenner dem jo ikke, og det sier meg jo ikke noe om livet deres, og hvis vi virkelig hadde brydd oss om hvordan det går med hverandre, så hadde vi jo snakket sammen siden sist jul?" Jeg driver ikke og ler hånlig, liksom. Også synes jeg det er litt kleint å kaste bilder av noen, ever, ever, men hva i all verden skal jeg med å ha dem i en skuff - for jeg vet jo at jeg aldri kommer til å plukke dem frem?
Jeg har kanskje litt samme følelsen når noen skal vise meg feriebildene sine eller bilder av ungene på telefonen sin; da snakker jeg om folk jeg knapt kjenner og kanskje treffer i jobbsammenheng. Hvor mange ganger kan man si "Ja, se der, ja, så fin, ja, mmm, fint hotell, ja."
Som sagt, jeg får ikke mange julekort, siden jeg ikke skriver, så det er ikke så mange det går utover.
Jeg sender ca 60. Skriver på alle, men de som jeg snakker med ofte nok til at de vet hva som skjer i livet mitt får bare en God jul hilsen. Gamle tanter, som jeg treffer sjelden, får litt mer oppdatering.
Jeg er veldig glad i å få kort og de henger fremme hele julen. Etter jul legges alle kort med bilder i en konvolutt merket med hvilket år de er fra. De som det ikke er fotografier på sparer jeg i en kasse med ting til å lage julepynt i og så får jentene klippe i dem når de lager kort selv til neste år. :økonomisk:
Vi sender ut 30-40 kort. Ikke så mange med andre ord, men til familie og noen venner. Det er ferdigtrykte kort så venner, som vi jo gjerne har mye kontakt med uansett, får bare kortet sånn som det er. Eldre generasjoner i slekta får noen ord på baksiden.
Vi sender en del, har ikke endelig tall enda for i år, men vil tro vi ender på rundt 50. Vi har enkle fotokort med bilde av alle tre på forsiden, og så skriver jeg på baksiden, mye eller lite alt ettersom hva jeg føler for og hvor ofte vi treffer mottakerne. Sender til slekt og venner, og synes det er koselig både å sende og å motta julekort.
Vi pleier å lage julekort, men det varierer hvor mange som sendes ut. De går til et lite knippe venner, som vanligvis, men kanskje ikke alltid, også sender kort til oss, og så til litt tanter og onkler og slikt. Og så foreldre og søsken, som setter pris på pene bilder av gullgutten. Jeg pleier å skrive en litt personlig hilsen på de kortene jeg sender.
Jeg synes det er hyggelig å sende og hyggelig å få kort i posten, og det er litt sånn retrosjarm ved det - jeg er vel FB-venner med alle jeg sender julekort til, tror jeg (inkludert onkelen min, som jeg nesten aldri treffer), så det er ikke som om vi ikke har litt oversikt over hverandre og har sett bilder av hverandre og barna før. Men det er en koselig og litt gammeldags tradisjon, synes jeg, det med papirbilder og frimerker og alt det der. Jeg synes også det er hyggelig med en av tradisjonene hos foreldrene mine, som er at alle julekort og julebrev oppbevares uåpnet frem til julaften, og så åpnes og leses de i fellesskap sent på kvelden, etter gaver og kaffe og kaker, sammen med konjakk og konfekt. Jeg leser en god del av kortene foreldrene mine får også, selv om det jevnt over er fra folk jeg slett ikke kjenner selv.
Men jeg har ikke veldig sterke følelser rundt julekort, og blir hverken støtt av folk som ikke sender kort til oss eller lei meg ved tanken på at noen ikke er stapp-interesserte i kortene våre. Det er ikke så viktig.
Ja, sånn har jeg også tenkt. Det er mange jeg nesten ikke har kontakt med lenger, men jeg har hatt det, og jeg regner dem fremdeles som bekjente. Det er hyggelig å få kort av dem og da må jeg jo også sende et selv.
Jeg sender alltid julekort. I år skal jeg ikke. Jeg orker ikke. Jeg må porsjonere ut energien min på andre ting. Jeg misliker å skrive julekort og det tar krefter å velge bilde, bestille, skrive, putte i konvolutt og finne adresser, kjøpe frimerker og sende. Det er fader meg et helt prosjekt. I tillegg har jeg mye gørr å fortelle i år, og nå orker jeg ikke fortelle om det til flere. De fleste kjenner meg jo og vet dette. De som ikke vet noe, orker jeg ikke legge ut til i julekort. Og hvis jeg IKKE skal skrive om dette, blir det også feil, for jeg orker ihverfall ikke sånn smile-skryte-greier som bare er delvis sant.
Niks. Det blir ikke julekort i år. Og jeg har allerede rukket å fornærme en person, ser det ut til. Det får være. Alle som vet hvordam vi har hatt det i år, må skjønne hvorfor de ikke får.
Jeg har sendt julekort med bilde av snuppa. I år kjenner jeg at jeg egentlig ikke vil. Det er koselig å få julekort selv, og med rette stemningen er det også koselig å skrive. Men jeg kjenner at jeg har vokst på meg en reaksjon på alt som SKAL og MÅ gjøres til jul. Julegavene var klare i slutten av november. Denne adventen blir stressfri: Allskens julekonserter: niks. Booking av julebesøk for romjulen: niks. Rundvask av huset: niks. (det tar jeg i februar når lyset og solen er tilbake og vi er ferdige med å sote ned kåken med stearinlyskos). Men huset er allerede godt julepyntet: fordi lillesnupp og jeg hadde lyst. Samme med pepperkakehus som ble overdådig pyntet og prøvesmakt over flere dager: fordi vi følte for det. Snøen er ennå ikke kommet, men jeg har allerede en sånn herlig avslappet julestemning som jeg ikke kan huske å ha hatt siden jeg var barn. Kos, julemusikk og en mamma som ikke er som en utvasket klut julaften blir årets oppskrift. Så får heller slekta bli som forventet oppgitte, men det er lillesnupp og min julestemning som er mest verdt!
Jeg blir ikke lei meg av at noen ikke leser julekortet vårt høyt, eller sparer på det, men jeg håper ingen av mottakerene smiler syrlig får så å kaste kortet med en gang, det må jeg innrømme.
Jeg har ikke sendt ut julekort på mange år, og nå får jeg nesten ingen lenger. Så det er tydelig at de som sender ut, forventer å få tilbake. Og det er litt snodig, synes jo jeg. Det er jo ikke slik at jeg IKKE vil motta kort, selv om jeg ikke sender selv. Jeg synes julekort er kjempestas.
Her sendes det ut mellom 40 og 50 kort.
Det er ferdig trykte kort, men jeg har skrevet en liten hilsen på et par av dem i tillegg.
Syns det er like koselig å få ferdig trykte som håndskrevne jeg. Det er travle tider rundt jul, og jeg setter pris på at jeg faktisk kommer med på listen over hvem folk skal sende til.
Vi sender til mennesker jeg vet setter pris på å se hvordan snuppa vokser, og som vi ikke ser så ofte. Alle tanter og onkler av meg og mannen får kort feks. Alle venner både fjerne og nære. De fjerne fordi det er så koselig å gi en bitteliten juleoppmerksomhet, de nære fordi man er nær dem retten og sletten.
Om det er slik at noen ikke setter pris på å få julekort, så syns jeg dette er leit. Hva er galt med julekort da? Det er en gammel tradisjon vi har, og jeg syns man skal ta i mot med et smil, tynt eller ikke. :fnise:
Hvor de havner etterpå, tja, de havner vel der alle kort havner etterhvert. I papiravfallet. Men noen har jeg av og til tatt vare på.
Jeg synes ikke det er så snodig. Jeg tenker gjerne at noen som ikke sender meg julekort enten ikke er spesielt interessert i konseptet julekort, eller i det å kommunisere med meg på denne måten. Jeg er ikke veldig oppsatt på å måtte få noe igjen, og sender til flere som ikke selv sender ut kort, men når jeg lager liste over hvem jeg skal sende til, er det større sjanse for at jeg fører opp folk som har sendt kort til meg/oss enn folk som ikke har det.
:humre: Å "smile tynt" oppfatter jeg som mer eller mindre synonymt med å "smile sarkastisk". Hvis du hadde sagt noe om et lite smil eller et skjevt smil, ville det hørtes mye mer vennlig ut. (Det er mulig du også er en skikkelg grinch, altså. Det er jo også helt greit. :knegg: )
Jeg pleier sende ferdig trykt kort med bilde av ungene ca 15-20 stk. Får vel kanskje ca 10 tilbake. Men i år skal jeg ikke sende, orker rett og slett ikke begynne med det bilde marerittet denne julen. Kjenner at jeg ikke er helt fortrolig med det, men men.. Får håpe jeg mottar noen likevel, synes de er kjempekoselig å få julekort. Får komme sterkere tilbake neste år:nemlig:
Jeg lover at jeg skal slutte å snakke om smilet mitt, men det er ikke det jeg mener, altså. For meg er å smile tynt et litt sånt fjernt, distansert smil uten tenner mens jeg kjenner meg litt på en annen klode og tenker at enten jeg eller de andre er underlig.
Jeg skjønner at folk synes jeg er kjip hvis jeg smiler spydig. Det gjør jeg altså ikke, men jeg blir ikke hoppende blånisseglad i hjertet og tenker gylne tanker av julekort. Så da er jeg nok litt grinch også.
"Tynt smil" forbinder jeg med et litt sånn syrlig, "himlemedøynene"- smil.
Og jeg vil søren meg ikke ha noe av at noen smiler sånn av mine julekort, nei! :mumle:
:humre:
Ellers enig med Skipadda i det å ikke sende til folk man selv ikke får julekort av. Jeg har noen på min kortliste (som selvsagt bare eksiterer i hodet- :julesinskesjuske: ) som jeg har hatt fantastisk lite med å gjøre de siste 15 årene, men av en eller annen grunn driver vi fremdeles på og sender hverandre kort. Mest sannsynlig fordi ingen tør å kutte den andre ut... Jeg prøver å finne fram julekortene fra forrige jul og så sender jeg til dem som fikk fra meg. Jeg er ikke så glad i å skrive kort at jeg driver og pusher kort på folk som muligens ikke er interessert i å få dem. Unntak er bestemødre og tanter og sånt. De får selv om de ikke skriver, men det er fordi de ringer og sier at de blir såå glade for å få bilder av ungene våre. :stolt:
Nå har jeg googlet, og jeg tror dere tar feil. :overlegen: Selv Skilpadda. Et tynt smil, ofte i sammenhengen "hun presset frem et tynt smil", står i alle kontekster jeg finner ikke på noen måte som en spydig eller sarkastisk gest. Det brukes som et litt tvungent, veikt smil som ikke helt når øynene, som "a faint smile". Såh. :snurt:
Nei, nå snakker jeg bare om andres smil. Og flisespikker. Jeg vurderte å lage en egen tråd på flisespikkeriet, men nå har jeg jo allerede herpet denne. :stuart:
Jeg sender ut ca 50 julekort, mest til familie som bor langt unna, moren til en god venninne, noen venner ++ Vi får noen kort tilbake, kanskje ca halvparten av det vi sender ut. Jeg syns det er koselig med julekort, selv om de fleste som sender er også folk jeg har på FB eller treffer ganske ofte. Og gamle tanter og slikt er utrolig takknemmelige mottakere av slike kort.
Jeg kaster som regel ikke kortene, men har ikke noe ordentlig arkivsystem, de blir mest liggende i julepyntpappeskene. :knegg:
Jeg kjenner litt på at det er trist at tradisjonen for julehilsen/julekort velges bort, ikke prioriteres eller rett og slett glemmes. Er vi så digitaliserte at håndskrevne kort vil forsvinne? Jeg har mange kort fra 1900-årskiftet (min farfar samlet på mye rart) med snirklete håndskrift til De Flotteste Titler.
Når det er sagt sendte vi ferdigtrykkede julekort i år med bilder av oss alle og et juledikt på baksiden. Det ble sendt ut 15 julekort til vårt lille nettverk. Av disse vil jeg tro vi bare får tilbake fra 3 eller 4. Resten skylder på at "vi snakkes jo i julen likevel". Jeg synes ikke det kan sammenliknes..men dem om det.
Julekort legges i en egen julekortboks og etterhvert som den fylles (ja, det tar en stund..) så kastes de som bare er "god jul, hilsen"-kort. Resten tar man vare på.
Dette varierer visst fra år til år. Tidligerer skrev jeg lange brev, så ble det kort, og nå er det korte kort. 8 stk i år. Noen er laget selv (etter metoden klipp, brett og lim), og noen er ferdigtrykt, rett fra Rema.
Må bare finne penna og begynne å skrive :snegle:
:sukk:(vurderer julesjusketråden nå. 8 kort er da ingenting. Burde vært gjort for lenge siden)
Slik tenker jeg også. Vi sender rundt 60 stk og får minst like mange tilbake. De fleste har jeg kontakt med gjennom året, om enn bare en middag eller et par telefonsamtaler. Jeg må innrømme at tanken på at noen ser på kortet og kaster det rett i søpla ikke har streifet meg, men så tror jeg egentlig ikke det er så vanlig heller. Etter jul så ja, men med det samme, nei.
Vi er forøvrig spart for cupcaces og birken-greier blandt de vi får kort av. Ikke det at de ikke deltar på Birken i ulike fasetter, men som en venn av meg så treffende sa; "Slikt er litt som onani, det er helt fint at man gjør det, det er sikkert til og med deilig å ha gjennomført, men man snakker da ikke om det." :knegg:
Jeg knegget i hvert fall med munn, tenner og øyne da jeg fikk et fint julekort fra en FP-er i går. Det var et pent og stilfullt julekort, altså, men jeg regner med at jeg får mest på trass. :knegg: Det står pent oppstilt på benken.
(Egentlig er dette en fordekt julekortekvivalent til grønnprikketigging, sånn hvis dere ikke har skjønt det. :blafre: )
Søren også, det var jo det jeg hadde tenkt å gjøre. :knegg: Men vi har ikke kommet oss til å bestille julekort riktig enda, langt mindre skrive og sende, så det får bli litt senere.
-Trevor-R.jpg)
