Er det greit å melde forfall for to gutter på 8 og 10 år når vi alle er invitert i barnedåp?
Historien er: 26.des er vi invitert i dåp. Vi får besøk av mine foreldre som bor 50 mil unna fra 23-27. des. De er da ikke invitert i denne dåpen.
Jeg tenkte det var lurt at kun jeg og samboeren dro, og så kan besteforeldrene kose seg her hjemme med guttene. De ser de sjelden, og det blir jo litt kjedelig for dem å sitte her i x timer alene.
Ungene synes barnedåp bare er veldig kjedelig, det er ikke så lenge siden vi prøvde det sist. :rolleyes:
Det må da være greit?
Hvis guttene synes det er kjedelig, OG de har et annet bra alternativ så ser jeg ingenting ugreit med å takke pent nei på guttenes vegne.
Ser ikke problemet, barn i den alderen er sjelden spesielt interessert i barnedåper, og når de i tillegg har besøk av besteforeldre som bor langt unna er det en no brainer, spør du meg.
For meg hadde det vært mer utenkelig å ta med ungene i en dåp de egentlig ikke har noen interesse av å være med i, på bekostning av tid med besteforeldre som bor langt unna.
Det kommer nok mest an på dem man skal i dåp til. Vi valgte å la eldstemann på 12 gå i bursdag istedenfor dåp for noen uker siden og det vakte reaksjoner ja... Men jeg hadde gjort det igjen jeg.
Om det er dåp til kusine/fetter melder man ikke avbud for barna, tenker jeg. Heller ikke om det er barn der på sanne alder. Strengt tatt hadde det aldri falt meg inn å ikke ha barna med om de var invitert. Dåp er en stor anledning.
For meg hadde det nok kommet litt ann på HVEM man skal i dåp til. Er det for eksempel ungas søskenbarn som skal døpes, hadde jeg ville hatt dem med. Er det noen som bare dere voksne har kontakt med for eksempel et vennepar uten unger på deres barn sin alder, kunne jeg nok latt dem være hos besteforeldrene.
Her har det aldri vært noen aktuell tanke at ikke alle skal være med når alle er bedt, men vi har heller ikke besteforeldre som bor så langt unna.
Men nå snakket jeg som vertskap, om jeg hadde invitert noen i dåp og de hadde meldt avbud pga at besteforeldre var på besøk så hadde jeg faktisk hatt forståelse for det. Om jeg ville meldt avbud pga det vet jeg faktisk ikke.
Bare for ordens skyld; vi var invitert i dåpen til barnet til en gammel venn av mannen min som barna ikke kjenner da vi lot eldstemann gå i bursdag. Jeg synes det er pussig å skulle låse opp en hel søndag for en 12-åring i dåp hos ukjente.
Dersom barna ikke kjenner noen andre i selskapet og det i tillegg ikke er noen andre barn der, ville jeg nok gått for besteforeldrevarianten. Eventuelt at de blir med i kirka og til middag, men blir hentet tidlig av besteforeldrene.
Det ville vært litt snodig om ikke nevøen min kom. Han (8 år) og snuppa er utrolig glade i hverandre og vi er enige om at de sees for sjelden. Så en barnedåp hadde vært nok en god anledning.
Derimot har vi et par andre små slektninger som jeg hadde funnet det vel så logisk at ble hjemme med langveisfarende besteforeldre enn å bli med i en barnedåp uten "lekevenner".
Jeg tror at det egentlig ikke er det for de fleste.
Jeg hadde ikke hatt betenkeligheter med å la Poden gjøre noe annet hvis vi var bedd i dåp. Ikke hva som helst annet, selvsagt, men i den situasjonen der så hadde jeg med glede latt barna være igjen hos besteforeldre.
For meg og mange av de rundt meg var dåpen noe vi følte vi måtte gjennomføre. Kirkedåp og selskap etterpå. Forventninger. Troen vår på Gud og forholdet vårt til kristendommen har lite med kristne ritualer og tradisjoner å gjøre.
Men det er jo sånn at alle ikke alltid har mulighet og det må man jo bare respektere. Storebrors gudmor hadde ikke mulighet til å komme i hans dåp, mens både den ene gudmoren og en av gudfedrene til lillebror ikke hadde muliget til å komme i hans dåp. Sånn var det bare og lite å gjøre med.
Det er til min samboers søster, og vi skal være fadder for jenta deres.
Ungene er kun mine, så det her er da ste-slekta, men de er godt integrert for å si det sånn. Det kommer to andre ste-søskenbarn på 2 og 4 år, og mine på 8 og 10 da eventuelt.
Jeg understreker at ungene egentlig bare er lite interessert, og at de må bestikkes med nintendo eller noe for å "holde ut", særlig i kirken og jeg ser ikke helt poenget. Jeg hadde ikke skaffet barnevakt for dette her, men siden mine foreldre er her så ble jeg satt i en liten knipe.
Jeg tror bare skal konstatere at vi er forskjellige. :) Jeg ønsket jo også at de jeg inviterte skulle komme, men jeg ble ikke lei meg for at noen ikke kom, uansett årsak. Jo, kanskje jeg ville blitt lei meg om broren min hadde valgt å gå på fotballkamp istedetfor dåp.(Jeg hadde vel ikke blitt lei meg, jeg hadde blitt veeeeldig sur.)
Å droppe dåp fordi ungene da mister 5 timer med besteforeldre som er der 5 dager, hadde jeg aldri gjort. Det høres vel ut som barna dine kunne trenge å øve seg på å fungere i sosiale settinger som denne også, hvis de virkelig må bestikkes med Nintendo for å holde ut en time i kirka. Da tror jeg Nintendoen generelt hadde forsvunnet her i huset i hvert fall.
Tar forbehold for om det er noe spesielt med barna dine som jeg ikke har fått med meg, Magica.
Kjedelig syns jeg ikke er noen god grunn, da tenker jeg at de pent måtte ha gått. Men som sagt dersom barna hadde mer lyst til å være med besteforeldre de ser sjelden kunne jeg vært en grunn jeg hadde forstått.
Tråden viser jo at det er omtrent like mange oppfatninger om hvor viktig et dåpsselskap er som det er medlemmer på FP. Derfor syns jeg, som ikke har vært i dåp siden 1984, at dersom HI vurderer det som mer OK at ungene hennes er med besteforeldrene disse timene, så er det sikkert helt greit. :nemlig:
Det er egentlig 3 dager mine foreldre er her, hvis det betyr noe.
Og nei, det er ikke noe spesiellt med ungene mine - de er helt vanlige gutter med lopper i blodet.
Og jeg presiserer at de ikke hadde fått slippe ellers, men her er det snakk om 2.juledag med besteforeldre på besøk. Jeg er jo i en skvis med mine foreldre litt også.
JEG syns det er helt greit, men jeg prøver da å ta hensyn til de evt såre følelsene som kan dukke opp hos arrangøren av dåpen. :/ jeg hadde synes det var helt greit.
Det kommer jo frem at hun vil ha en reality check på den løsningen hun syns er mest ønsket, og svarene viser jo at mange mener det er greit, mens endel mener det ikke er greit, da må jeg vel kunne anbefale henne å gjøre det hun selv syns er greiest?
Kan du ikke snakke med de som har invitert til dåpen og forklare at foreldrene dine er her på 3 dagers besøk og at guttene ar lyst til å være mest mulig sammen med dem og at det har foreldrene dine også, og hva de syns om at guttene ikke kommer i dåpen?
Hvis du må bestikke unger på 8 og 10 med Nintendo for å holde ut i kirken, synes jeg de bør øve seg på å være med på ting de ikke synes er så gøy.
Selv min seksåring har vært flere ganger i dåp, det er fullstendig uaktuelt å ha med Nintendo i kirken. Jeg synes faktisk det er ganske upassende for helt normale barn i den alderen. At man har med noen bildebøker og rosiner til de minste, er nå greit nok, men en tiåring som trenger DS for å sitte stille i kirken? Det synes jeg egentlig er ganske hårreisende.
Jeg hadde ikke blitt lei meg, snurt eller det spor fornærmet hvis noen av våre gjester hadde valgt å la barna bli igjen hos besteforeldre. Jeg ville bare tenkt at det var slik det passet for den familien. Alle må selvsagt få velge det som føles rett for dem.
Selv ville jeg ikke valgt en slik løsning for vår familie. Jeg synes det er viktig å gå sammen som en familie når vi alle er invitert. Barna mine er heller ikke alltid like motiverte for å gå i slike selskaper, men jeg ser på det som nyttig sosial trening for dem, og strekker meg også langt for å finne smarte løsninger hvis de er veldig negative i utgangspunktet.
Forresten synes jeg at barn gjerne kan gjøre noe kjedelig noen timer en søndag. :nemlig:
Jeg hadde heller ikke blitt fornærmet eller lei meg om jeg var dåpsarrangør. For meg og mine barn er besteforeldrene veldig viktige, og hvis de bodde så langt unna som her, så hadde jeg vært veldig lei meg selv over å ikke få være sammen med dem de tre dagene i sin helhet. Jeg har stor forståelse for at HI vil la barna være mest mulig med besteforeldre de ser sjelden.
Jeg tenker at det er samme greia ja. Om begrunnelsen er at de vil tilbringe tid med besteforeldrene så spiller det jo ingen rolle hva slags arrangement det er.
Men som sagt om begrunnelsen er at de syns det er kjedelig og ikke har lyst, så tenker jeg at det er en dårlig begrunnelse. Man kunne kanskje funnet en gyllen middelvei, at de var med på deler av dåpen.
Jeg syns det med kjedsomheten er et greit argument, men i praksis, med mine barn, så ville jeg latt dem velge i begge tilfeller. De ville også fått velge mellom barndåp og lekelandbursdag om det var aktuelt.
Det er ut fra min situasjon som har besteforeldrene i gangavstand og som ikke kan komme på et eneste vokseninitiert selskap der jeg ville blitt lei meg om 8-10-åringer heller ville gjort noe annet.
Som vertskap ville jeg synes det var helt greit om ungene prioriterte å være sammen med besteforeldrene i stede for å være med i dåpen. Med litt forbehold om størrelsen på selskapet. Jeg har vært i dåp der det bare var dåpsbarnets foreldre, besteforeldre, tanter, onkler og søskenbarn som var til stede, liten familie, så det var vel ni gjester. Da ville jeg nok tatt med ungene.
Hadde det vært barnedåp i veldig nær familie så hadde jeg hatt dem med, men er det ikke veldig nær familie så hadde jeg ikke hatt noe problem med å meldt forfall. Kan være koselig å gjøre noe sammen du og mannen også uten å ha dem med. Eller du kan evnt. ha dem med bare litt i selskapet og ikke i selve dåpen også kan de være hjemme og kose med besteforeldrene resten av tiden.
Under de forutsetningene HI beskriver ville jeg latt barna bli hjemme med besteforeldrene. Og som vertskap hadde ikke jeg blitt såret over at de ikke kom.
Jeg hadde snakket med dåpsarrangørene om dilemmaet. Besteforeldrene er på besøk hos dere, så dere har både et ansvar som vertsskap for dem og som gjester i dåpen. For min del hadde jeg som dåpsarrangør heller invitert de med, to gjester fra eller til hadde ikke gjort store forskjellen, men det er jo ikke alle som har like store dåpsselskaper så det lar seg gjøre, eller synes det er like lettvint med ekstra gjester.
Jeg skjønner ikke at folk har dåp "midt" i jula, jeg. Hadde jeg valgt å invitere til noe slikt (vi døper ikke) den 26. desember, hadde jeg aldri i verden blitt fornærmet om folk hadde andre ting de skulle altså. Og at de prioriterer tid med besteforeldre som bor såpass langt unna, og er der såpass kort, det synes jeg er veldig, veldig greit.
Jeg synes det kommer veldig an på hvem som skal døpes og hvilken relasjon barna eventuelt har til dåpsbarn/familie.
Når det er sagt; hvem i alle dager inviterer til dåp 2. juledag? Vel og bra altså, men da tenker jeg at det må være rom for at folk har andre planer - evt. deler seg for å få til begge deler!! :nemlig: Jeg kjøper forøvrig argumentet med at familien gjerne er samlet i julen og slikt, men her har barna besteforeldre som kommer langveisfra og som ikke er invitert, så da er det kanskje den andre siden av familien det er snakk om eller ikke familie i det hele tatt?
Magica: Hvordan hadde det vært om dere (du og samboeren) gikk i kirken, og så kan kanskje barna bli med på selskapet etterpå?
Jeg synes det hørtes ut som en god løsning for alle parter.
Jeg hadde ikke blitt snurt og fornærmet om barna ikke kom, men så har ikke jeg døpt barna mine og har derfor kanskje et litt mer avslappet syn på det enn dem som synes dåpen er en veldig viktig milepæl.
Søsteren min døpte gutten sin 2.juledag , de hadde dåpen der vi er oppvokst og dermed passet den dagen best siden de fleste i familien dro hjem til jul.
Akkurat det er jeg selvsagt helt enig i. Kanskje det er fordi hele den der "samle hele familien" ville vært mye vanskeligere for oss i jula enn ellers i året.
Jeg har heller ikke døpt ungen min, men jeg synes likevel man kan se på det som en samling man har for å ønske den lille velkommen til verden og feire ham/henne. Vi hadde "velkommen til verden"-fest, og jeg var litt sår over de som ikke synes det var "viktig nok" bare fordi det ikke var dåp, så da synes jeg vel at jeg bør ha samme respekten tilbake når andre velger andre "former". Likevel synes jeg "midt i jula" er veldig spesielt.
Jeg synes du har tenkt ut en helt ok løsning. Tid med besteforeldre er så viktig også siden de bor så langt unna. Hadde de bodd nær dere så hadde det vært noe annet. Dra i barnedåpen dere to voksne og kos dere:)
Helt enig i den. Hadde derimot barna ønsket veldig å være med, og hatt egeninteresse av det, så hadde jeg valgt annerledes. Men i forhold til ungenes beste, så hadde jeg gått for det de hadde vært mest komfortable med. Kjedsommelighet hadde også vært et relevant argument. Det er en lidelse å være borte sammen med barn som kjeder seg. Ikke kan det være spesielt artig for vertskapet heller. Kommer litt an på om hvor det er, om de har saker de kan holde på med, og hvem andre som er der.
Som vertskap antar jeg at jeg hadde syntes det var helt greit, og at jeg hadde nok med mitt den dagen. Jeg aner ikke. Vi døper ikke, og har ikke vært i dåp siden 1992, men var i et "heftig" bryllup i 2008.
Jeg og ene broren min er døpt 2.juledag, 3. broren 2.påskedag. Det var datoer mamma VISTE at pappa var hjemme. Fiskebåten var alltid hjemme til jul og påske. Ellers i året så vi ikke mye til han.
Jeg hadde nok ikke tatt meg nær av det som vertskap.
Jeg trodde alle så på dåp, konfirmasjon og bryllup som store festdager helt uavhengig av livssyn. For meg er dåp/navnefest en feiring av det nye barnet - en fest for å si "velkommen til verden." Det er jo stor stas!
Jeg kan ikke komme på mye jeg skulle priortert foran feiringen av et nytt familiemedlem verken for meg eller barna. Når det er sagt, hadde jeg ikke selv skapt drama om andre meldte avbud - jeg blir ikke så fort snurt om noen skulle bortprioritere oss (men det henger nok sammen med at vi har en stor familie og at det ikke preger feiringen så veldig om noen ikke kommer).
Jeg synes tid med lengveisfarende besteforeldre også er veldig viktig og tenker at det kan ikke bli så veldig galt uansett hva du velger.
Er forøvrig enig i at det er nyttig å utvikle holde-ut-kjedelige-greier skills. :nemlig:
I min familie er ikke dåp noen særlig big deal så jeg hadde virkelig ikke hevet øyenbrynene om noen av barna ikke kom fordi de skulle være med besteforeldre. Min mann var ikke med i dåpen til mitt tantebarn her i høst fordi han hadde planlagt hyttetur med kompiser. Jeg ville rett og slett bare spurt vertskapet jeg. Det er jo folk du kjenner godt.
Det er nok synet på dåp som er forskjellig ser jeg. For meg er det omtrent like viktig som konfirmasjon og bryllup - og altså ikke noe man dropper etter eget forgodtbefinnende.
Jeg ville latt ungene være igjen med besteforeldrene og reist i barnedåp og kost meg med resten av familien og de ungene som var der.
Vi har gjort det noen ganger og det er faktisk utrolig hyggelig å snakke med andre voksne uten ungene(vi er ikke bortskjemt med barnevakt og har ungene med på det meste).
Og dersom familien bort langt unna skjønner jeg godt at en sånn anledning blir feiret når de aller fleste har fri.
Tja, jeg hadde prioritert besteforeldre som bor langt unna foran alle de nevnte anledninger, så sant det ikke var veldig nær familie.
For meg er familie, og mine barns relasjoner med besteforeldre, viktigere enn merkedager for voksenverdenen.
Jeg kunne også prioritert besteforeldre, men jeg sliter med å forstå hva det da har med saken å gjøre at ungene synes det er kjedelig. DET er irrelevant for meg.
Ikke for meg.
Jeg ser ikke poenget med å dra med barn på seremonier som ikke betyr en tøddel for dem, som de ikke skjønner mest av, som de ikke egentlig er en del av fordi dette er noe voksne bryr seg om og som de ikke har noe lyst til å være med på, så lenge det finnes gode alternativer.
Men nå er det også en etablert sannhet at jeg er sær. ;)
Forstår plutselig hvorfor noen barn i skolen overhodet ikke klarer å tilpasse seg at de av og til må vente eller at det faktisk kan være kjedelig å lære det man skal av og til...
Dette er jeg grunnleggende uenig i. Jeg mener at det hører med til oppdragelsen å lære barna at noen ting stiller man på dersom man har mulighet. Det har med høflighet å gjøre, og det er irrelevant at det oppleves kjedelig. Jeg mener faktisk dette er et av de store problemene med en del unge idag, med en erklært "what's in it for me" tankegang.
Når man tillater DS i kirken, legger man jo opp til at dette skal være kjedelig, spør du meg.
God konklusjon, du klarte faktisk å lage deg en mening om meg som forelder, helhetlig, ut i fra hva jeg mener om kjedelige seremonier jeg mener tilhører voksenverdenen.
Gratulerer.
Ja, det er jeg helt enig i, men vi har kanskje forskjellige oppfattelser av hva som er viktig å stille opp i, og ikke minst for hvilken aldersgruppe?
Det har du sikkert rett i. For meg er det opplagt at en dåp er noe man stiller i og at det er for hele familien, ikke for de voksne. Jeg sliter litt med å forstå at andre ser det annerledes, all den tid det er feiring av et barn midt på dagen.
Generelt blir det uansett rart for meg å lære ungene at man takker nei til selskap fordi det er kjedelig.
Jeg har ikke gjort opp en mening om deg som forelder. Jeg har bare undret meg over elever som ikke har noen som helst utholdenhet i forhold til å gjøre "kjedelige" ting. Med foreldre som bevisst holder barn borte fra alt som kan være kjedelig, fikk jeg en forklaring som sikkert passer på noen av tilfellene. Rett og slett opplysende, ettersom jeg faktisk aldri har møtt noen i min omgangskrets med denne holdningen til barneoppdragelse og deltakelse på normale familiesammenkomster.
Jeg synes dåp, konfirmasjon og bryllup er viktige ting for barn å være med på. Men etter en oppvekst med 2 stefamilier (både mor og far side) så har jeg litt delte meninger om hvor viktig det er å være med på disse begivenhetene når de ikke er sin egen familie. Det er virkelig ikke det samme for meg, og muligheten til å få alene tid med de ekte besteforeldrene ville nok betydd en del for meg om de bodde langt vekke og man så de sjeldent.
Jeg er enig i at om denne stefamilien (hadde ikke fått med meg det først) ikke er nære for barna, kan de gjerne være hjemme med besteforeldrene. Det jeg ikke er enig i, er at det er et argument at det er kjedelig.
Jeg hadde ikke nevnt det for ungene, men jeg hadde hatt det med i min egen vurdering.
Men hovedpoenget her er at jeg setter tid med besteforeldre som bor langt unna skyhøyt over en dåp de ikke egentlig har noe forhold til.
Når det gjelder dåp, og hva den betyr, kan det sikkert ha noe med hva den betyr for meg, og for meg er det en religiøs tradisjon som, forhåpentligvis, betyr noe for de aktuelle foreldrene.
Som ateist er den ikke akkurat viktig for meg, jeg stiller selvfølgelig opp hvis venner eller familie skal døpe sine barn, fordi det betyr noe for dem, men jeg føler ikke behovet for at ungene skal måtte være med.
Junior slapp unna seremonien og var med på sammenkomsten etterpå, de gangene det var aktuelt når han var i den alderen.
Har man et religiøst forhold til seremonien, som man jo gjerne vil videreføre til barna, ser jeg at det blir noe annet.
Jeg ville hatt akkurat samme forholdet til en navnefest som en dåp forresten. Det er for å feire et nytt familiemedlem, og det er en særdeles viktig begivenhet for familien som arrangerer selskapet.
Men neida, du drar ingen konklusjoner!
Det var ikke sånn at kjedsommelighet var et hovedargument, for meg heller, og det er langt i fra sånn at ungene her slipper å være med på alt som er kjedelig.
For DEG er dåp en viktig hendelse, som du kanskje har et personlig forhold til, for MEG, som er ateist, er det en seremoni som, forhåpentlig men langt fra alltid, er viktig og betyr noe for foreldrene til barnet som skal døpes.
Det KAN hende det har noe med hva vi synes er viktig, og ikke minst hva vi synes er viktig at barna er med på.
Jeg er humanetiker, men synes dette blir litt rart. For meg er seremonien en del av feiringen, enten det er snakk om bryllup, dåp, navnefest eller (borgelig) konfirmasjon. Det har ingen ting med at jeg personlig bryr meg om innholdet, men mer med det å gjøre at de som inviterer har valgt den aktuelle seremonien for å feire.
Om det var en navnefest, som for meg som kristen ikke er en greie, men vi var invitert hadde det vært en selvfølge at vi stilte opp. Allemann alle, for å dele noe som for foreldrene er en stor dag og som de vil at vi skal være en del av.
Og jeg ser at jeg har samme synet på merkedager som fnatten. Familiebegivenheter, ikke voksen.
Enig. Dette er en vurdering jeg også kunne tatt. Uten at jeg vil at livet skal være "hippitihopp lekeland", lagt opp etter bare ungenes premisser, av den grunn.
Ja, og derfor stiller jeg opp, junior (som nå er 16) har pent vært nødt til å stille opp i noen år nå, vesla på 5 må pent bli med hvis det ikke er et veldig enkelt alternativ, men når det er det, ja da ser jeg ikke poenget.
Det er heller ikke et poeng for meg at våre venners barn skal være med i seremonien når vi skal gifte oss, så sant de ikke har lyst selv, men jeg forventer jo at vennene stiller opp.
Jeg synes dette er enkelt. Lufte det med samboerens søster, hør om det er viktig for henne at de kommer. Alt ligger til rette for en koselig dag med barn hos besteforeldre, dersom vertskapet er lykkelig med den løsningen. De andre barna der er så små at det ikke er vesentlig for de at de store barna er der.
Dåp er for meg på linje med konfirmasjon. Hvis det er nær familie, stiller man opp hvis man kan. Hvis det imidlertid hadde vært dåp for venner (stille opp som faddere eller lignende), hadde jeg glatt droppet dåpen for barnas vedkommende hvis alternativet var tid sammen med besteforeldre.
At de synes seremonien er kjedelig er irrelevant synes jeg, 8 og 10-åringer bør takle såpass. Man må øve litt på at endel viktige hendelser ikke står på listen over morsomme aktiviteter.
Jeg er helt enig i at det ikke er særlig relevant at det er kjedelig, men summen av det hele er viktig. Ungene mine får mye trening i å gjøre kjedelige ting ellers, men akkurat denne gangen ble det litt vanskelig å avgjøre syns jeg.
Jeg ville latt ungene være hjemme. Da blir det mere tid til å være bare en gjest også.
(selv om gutta er ganske store så er det lite med lekekamerater for de siden de andre barna er såpass mye yngre)
Jeg ville selvsagt dratt selv, men ser ikke den store nødvendigheten av å dra med barna.
Kanskje har det blitt litt sånn siden ungene mine ikke er med på alt lengre siden de er deler av tiden hos pappaen sin. Noen ganger blir de med om han leverer tidligere andre ganger går det ikke.
Så lenge samvær med faren er en ok grunn, så vil jeg helt klart mene at samvær med besteforeldre som barna ser like god grunn.
Jeg syns om det er kjedelig er relevant om dette er noen barna ikke har en sterk relasjon til, det bare er voksne og ingen og leke med etterpå osv. Om det er dåpen til en nær fetter, så syns jeg barn i den alderen fint kan lære seg til å holde ut en seremoni uten andre stimuli.
Om det er dåp eller navnefest, og om gjestene er kristne eller ikke, syns jeg er totalt irrelevant. Man går da i respekt og kjærlighet til dem som inviterer, og avgjør ikke på deres vegne om det er en høytidelig og viktig anledning eller ikke.
Om det er andre barn i dåpen som har gledet seg til disse kommer, syns jeg det er dumt å melde avbud. Hvis ikke, syns jeg det er greit. Jeg hadde også foretrukket en forklaring, fremfor at de bare ikke kom,
2 av mine barn er døpt 2.juledag. Flere av mine søskenbarn er det også. :jupp:
Det er noe som passer godt for oss, for vår familie. Vi inviterer kun de nærmeste, og er det ev. venner som er faddere, så avklarer vi med dem på forhånd. No problemo.
Som vertskap ville jeg godt ha forstått situasjonen til HI.
Forrige dåp vi var bedt i var kjæresten min heime med gutta mens eg og jentene var i kirka. Har ikkje ramla meg inn før eg las dette at det kan virke lite respektfullt.
Eg hadde ikkje vurdert tanken på å ta dei med en gang, hadde latt dei blitt heime med besteforeldre og kosa meg med å vere gjest i ro og fred som Nenne sa.
Jeg tenker at når det er så nær familie, så er det kanskje mulig å spørre din sambos søster hva hun tenker. Hvis hun synes det er viktig at barna dine er med, ville jeg tatt dem med. Hvis hun sier (og mener det) at de bare må være hos besteforeldrene, hadde jeg gjort det. Men mine barn hadde ikke "sluppet unna" en slik markering hos nær familie, (og i hvert fall ikke hvis jeg skulle være fadder) fordi det var kjedelig.
Edit: Og nå så jeg at tråden var kommet mye lenger enn dette og at jeg strengt tatt ikke bidrar med noe nytt. Sorry. :sorry:
Hva har barna selv lyst til? Selve seremonien er jo rent sosialt sett ikke hoveddelen av arrangementet, det er det vel sammenkomsten etterpå som er. Hvis man ser bort fra denne mye omdiskuterte kjedeligheten, har de lyst til å tilbringe tid med ste-fettere/kusiner og andre slektninger? Eller treffer de disse ved andre anledninger, sånn at besteforeldrene er viktigere å få vært sammen med denne gangen?
Dersom vi inviterte til navnefest i jula så hadde jeg hatt stor forståelse for at man også ønsket å være sammen med andre slektninger, men om jeg hadde syntes det var sårt hadde vært avhengig av hvor nært forholdet mitt til de unge gjestene var.
Min tiåring ville nok ha holdt ut en dåpsgudstjeneste for gleden ved å spise kake og leke med kusinene sine. Det hadde vært verre med faren hennes... på tross av at han øvde riktig pent på å være i kirken i hele oppveksten, og det uten Nintendo. :snill:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
