I går så jeg på et av de som er "typisk NRK-program", det vil si et program om gamle folk på bygda som gjør ting som ingen interesserer seg for. Og faktisk ble jeg litt rørt av det. Programmet handlet om sanitetsbevegelsen i Norge, og viste to sanitetsklubber på Andøya og i Straumgjerde. Her så man altså to gjenger med damer på 70+ som strikket, bakte, broderte, holdt basar og lagde mat for å samle inn penger til veldedige formål i samfunnet de var en del av. Det ene laget holdt basar for å sørge for at aktivitøren på det lokale sykehjemmet fikk seg en ny støvsuger(!), for det hadde ikke kommunen råd til. Det andre laget lagde gratis fiskemiddag til rockeband for å hjelpe ungdommen i kommunen avholde Rock mot rus. Det jeg syns var så rørende var at de gjorde dette i en stillferdig tone, uten å forvente stort mer enn et takk fra dem det gjaldt, og uten å dvele for mye ved saken. De brettet opp ermene og ordnet opp, strikket sokker i stillhet uten å bli satt skikkelig pris på. Kommentatoren i programmet oppsummerte det fint: Der det var huller i samfunnsomsorgen, troppet sanitetsdamene opp og bidro med penger eller arbeid.
Det jeg tenker etter å ha sett dette, er at det er fryktelig trist om dette forsvinner. Ikke en eneste av disse damene var under 70. Ingen av dem var fra min foreldregenerasjon, engang, og slettes ikke fra min egen. Sannsynligvis har dette naturlige årsaker - i min egen generasjon er vi nå travelt opptatt med å få barn, og også foreldregenerasjonen min er for en stor del i full jobb. Men det er nå jeg lurer: Når vi er ferdige med å jobbe, når vi skal gå av med pensjon. Kommer vi til å bidra, eller kommer vi til å dyrke egne og egennyttige hobbyer i stedet? Kommer dessertgenerasjonene til å gi noe tilbake? Det må ikke være i form av nupereller og pavlova, men likevel, noe annet enn bare å ha autotrekk til Leger uten grenser?
Hva tror du, kommer du til å arbeide frivillig når du blir pensjonist?
Mamma er med i Saniteten. Hun er 63 år og en av de yngste. De gjør utrolig mye bra. Som det blir sitert her: De stiller opp når ingen andre har tid/penger. Det bakes og sys og strikkes og organiseres, så man kan bli svett av mindre. Men jeg ser for meg at det nok kommer til å dø ut. Jeg ser liksom ikke for meg at min generasjon kommer til å gidde (meg inkludert), dessverre.
Det er jo mange foreldre som bidrar aktivt i idrettslag og barnas kveldsaktiviteter. Dette er frivillig arbeid som gjør en forskjell for mange barn og unge.
Jeg er enig i at det er trist når disse gamle foreningene forsvinner, samtidig har jeg erfaring med at de ikke alltid er så flinke til å rekruttere. Annet enn å syte over at "de andre" eller "ungdommen" ikke gjør noe/nok/de riktige tingene.
Jeg jobber mye frivillig nå, og jeg tror det er noe jeg kommer til å holde på med så lenge jeg har overskudd/helse til det. Jeg ser mange ting som kan være aktuelle å engasjere seg i når jeg blir pensjonist. Det jeg kunne tenkt meg som jeg ikke har kapasitet til nå er å være besøksvenn, flyktningeguide eller å drive frivillig arbeid på mer fast basis (sånn torsdag kl 14-18). Å samle inn penger kan også være aktuelt, men kanskje ikke gjennom håndarbeid.
Sanitetskvinnene satser sterkt på å rekruttere de yngre nå. Jeg er medlem. :stolt: Jeg er jo ikke akkurat noen ungfole selv, men ihvertfall en generasjon yngre enn 70-åringene Sanitetskvinnene er utrolig bra, de samlier inn masse penger og gir tilskudd til amnge ulike ting, de finansierer veldig mye bra forskning, for eksempel. :hjerter:
Fine folk! Bli med, da vel!
Hvis noen vil melde seg inn, så send en PM til meg, så skal jeg rekruttere dere. :ja:
Hmm.. Jeg vet ikke.
Jeg syns mange er flinke til å bidra frivillig der de har sine interesser. Jeg og mannen drev feks en taekwondo klubb i 4 år, og har vel vært instrukstører i 6-7 år uten annen betaling enn nye drakter, belter og denslags. Og etter oss var det nye ungdommer som overtok.
Og så regner jeg med at det blir en god del år med frivillig arbeid på ungenes fritidsinteresser etterhvert.
Hva som skjer når vi er ferdig med den biten får vel tiden vise.
Og jeg har inntrykk av at det er mange i min generasjon som bidrar med mye frivillig arbeid. Den organisasjonen jeg "jobber" for har med frivillige i alle aldersgrupper, fra studenter til folk over 80. Kanskje sanitetsforeningene sliter med rekrutteringen, men det betyr ikke at det de arbeider med ikke vil bli ivaretatt på andre måter. : optimist:
Men altså. Jeg betaler kontingent. Og jeg blir bedt på masse kule ting, slik som foredrag og turmarsj og julebord og sånn. Men jeg vet ikke om det er fordi jeg er medlem eller fordi de har gitt meg noen penger.
Også må jeg se å få sett den dokumentaren, for skams skyld.
Jeg er fra Straumgjerde, og må bare si at Helselaget har gjort utrolig mye bra for den lille bygda. Etter å ha sett programmet i går så var det tanken på at dette ikke må forsvinne som satt igjen i meg.
Jeg tror nok at de som ønsker å være engasjert er engasjert i egne og barns fritidsaktiviteter, men jeg håper at flere, inkludert meg selv, kan se på Helselaget som en aktuell forening å engasjere seg i når barna vokser opp og ikke trenger samme oppfølging.
(Jeg har forresten vært på Helselagsmøte sammen med flere av de eldste som var med i programmet i går. Når de hadde møter hjemme hos mormor var jeg rask hjem fra drilløving for å få hjelpe til å servere småkaker og sitte i en stol på tv-stua og høre de herlige skingrestemmene synge med drøyt overdreven vibrato.)
Jeg kan nok komme til å drive med frivillig arbeid når jeg blir pensjonist. En teori: besteforeldregenrasjonen er vant til å bidra og hjelpe til uten å kreve noe tilbake. Våre foreldre har nytt godene av sine foreldres slit og er ikke så interessert i å bidra. Mulig det blir slik at vår genrasjon er mer opptatt av å bry seg om og hjelpe til som en motvekt til foreldrene våre?
Stemmer dette? Er det en generasjon som deltar i mindre i frivillige arbeid enn det den foran gjorde? Jeg er tror ikke det er riktig. I følge en rapport fra 2004 øker innsatsen i alle aldersgrupper.
Selv om jeg var litt gretten i det første innlegget mitt vil jeg understreke at helselag, sanitetskvinner og andre liknende organisasjoner har vært ytterst viktige for folkehelsa de siste 100-årene. Vi driver med mye postivt frivillig arbeid, men det er kanskje ikke så mange som jobber med faktisk helsearbeid lenger.
Jeg har ikke noe empirisk grunnlag for påstanden altså. Den er kun basert på de jeg kjenner, man det kan jo hende at jeg omgir med meg folk som ikke er så engasjerte :humre:
Men er dette noe som de har begynt med som pensjonist? Har ikke den generasjonen av kvinner drevet med slikt arbeid hele livet? Ved siden av husmorjobben. Jeg tenker at nyere generasjoner har fullt opp med jobb og fritidsaktivteter at det ikke er tid til frivillig arbeid. Og når man kommer til pensjonsalder er det på en måte for seint (da kan man ikke lage vaffelrøre i spann...)
Jeg er rimelig sikker på at ikke alle de fra Bleik har holdt på hele livet. Det var mange pensjonerte lærerere der, bl.a. Og alle de lærerne har jobbet i fulle stillinger altså.
Jeg tipper at man lærer å lage vaffelrøre i spann om man har barn i korps, speider eller idrett, altså.
Men det er vel kanskje det jeg tenker på; frivillighet som man ikke nødvendigvis får noe igjen for selv eller til egne barn. Klart det er frivillig innsats å trene fotballaget til ungene, men da sørger man samtidig for et fritidstilbud som man bruker selv. Eller kanskje er det ingen forskjell, kanskje sørger sanitetsarbeidet for en sosial arena som er like viktig eller kanskje viktigere enn selve frivilligheten?
Jeg ble også nesten rørt av programmet, damenes iver, tanker og vilje til å stå på for å hjelpe. Det er mye frivillighet i NOrge i dag, den har bare tatt litt andre former. Folk engasjerer seg på prosjektbasis i større grad. Disse damene har holdt på i år etter år og bygd opp kompetanse og vennskap. Håpet er at det fortsetter
Bor du i nærheten av meg? ;)
Foreningen for unge sanitetskvinner som ble startet opp her i kommunen i høst, har hatt stor oppslutning. Jeg tror det var ca 60 stk. på det første møtet.
De har allerede vedtatt at salg av fastelavnsris utgår. :fnise:
Vi er da mange som deltar i ulikt frivillig arbeid. Men jeg kjenner ingen sanitetskvinner, det er riktig. En ting som er veldig kult - og ukjent - er at blant sanitetskvinnene er det ikke ( nødvendigvis) en sånn geografisk oppdeling som i mange andre organisasjoner. Man kan organisere lag rundt en spesiell aktivitet/ interesse/ prosjekt under paraplyen også. (4H er jo også sånn litt prosjektbasert, da.. Men for barn.)
Si for eks. at nå skal vi starte et lag som skal jobbe med å lære barn om mat og å lage mat. Eller... Andre ting man liker og syns er givende under sanitetskvinnenes formål.
Syns sanitetskvinnene er kult, jeg. Og fastelavensris er jo rimelig lettsolgt og med bra netto ifht. andre ting man skal selge... :knegg:
Hos oss er saniteten en aktiv gruppe, sammen med Husfliden. Jeg har engasjert meg i husfliden :knirk: og ja, mange fniser litt når de hører dette, det er ansett som pensjonist aktiviteter. Jeg er aktiv i det som heter Ung Husflid. Årsaken er at jeg syntes det er viktig at våre barn lærer seg gamle håndverksteknikker, joda, noe lærer de på skolen. Men skolen har ikke midler til å lære de alt. Hvor viktig er det? Og hvorfor? Det kan jeg ikke sette fingeren på, tja, det er kanskje unyttig, men de syntes det er gøy og jeg håper det lager noen verdigrunnlag for gammelt håndverk og jeg håper man kan bringe tradisjoner videre. Det samme tenker jeg om saniteten, man bringer viktige verdier videre i ett materialistisk og hektisk samfunn.
Og nei, det er ikke bare jenter som oppfostres hos Ung Husflid, gutta storkoser seg der de også.
Jeg har ikke hatt overskudd til å engasjere meg i frivillig arbeid på mange år, men sånn i utgangspunktet var det noe jeg kunne tenkt meg :) akkurat nå holder det med rundstykker og kaffi og andre sånne må-ting fra turn og fotball og korps og skole og barnehage.
Off topic: De har unge sanitetsdamer her, og den gangen de skulle selge meg fastelavensris på døra kom jeg høygravid ut i joggebukse og samboerens Turboneger-tskjorte med pentagram og vaia con satan på :flau: og der sto freshe, flotte sanitetskvinnen. Og jeg hadde ikke kontanter heller! Noe så utrolig pinlig. Etter det sluttet jeg å låne den t-skjorta.
Sanitetslagene er kanskje litt utdøende, men jeg har ikke inntrykk av at det frivillige engasjementet i samfunnet er det. Så nettopp Røde Kors uttale i en artikkel i lokalavisen at de hadde for mange unge som meldte seg som flyktningeguider i Oslo nå, så de frivillige stod på venteliste i stedet for brukerne.
Jeg har gjort mye frivillig arbeid tidligere, blant annet på heltid i ett år (med et lite stipend, skal sies), dog med andre typer arbeid. Jeg ser absolutt for meg å engasjere meg i frivillig arbeid igjen, men akkurat på hvilken måte og gjennom hvilke kanaler vet jeg ikke enda. Jeg har absolutt ikke inntrykk av at ungdommer ikke er interessert i å jobbe frivillig, men jeg tror som flere nevner at de kanskje gjør det på andre arenaer enn akkurat sanitetskvinnene. Ikke at deres arbeid ikke er viktig, men det er ikke noe ungdommer (eller jeg selv for den saks skyld) har noe forhold til.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
