Jeg vet at det jeg tenker nå bare er tull, men kan noen være så snill å si at jeg er tullete.
Ungene våre har alt de trenger og litt til. Nå ser det ut til at snuppa (snart 7) får loftsseng av oss til jul (og sofa til å sette under senga til bursdagen sin i januar). Dette koster ganske mye penger. Snuppa trenger ny seng fordi hun holder på å vokse ut av den hun har.
Ikke sant at det allikevel er greit å "bare" kjøpe skøyter til knerten (4 år) kanskje supplert med et Star wars lego-byggesett?
Vi har egentlig aldri telt over hvor mye penger vi har brukt på hver av ungene, men i år ser vi jo at det blir veldig stor forskjell.
Ja, det er greit, men jeg personlig hadde syns det var litt vanskelig. Da hadde jeg sørget for å følge opp ved neste anledning, slik at det ble jevnet seg ut.
Så små barn har ikkje begrep om verdier. Eg tenker heller på å kjøpa noko som gleder dei like mykje, enn at dei skal få for lik sum. Eg syntes det høyrtes ut som fine gåver til begge. :)
Jeg synes det er helt tullete å tenke slik, og ikke bare når det gjelder unger. Da setter man på en måte en prislapp jula, og det er for søren ikke det det handler om! :streng: Jeg har brukt nok til på å diskutere sånt med de jeg kjøper gaver sammen med. "Nei, nå fikk mor gave for 400 kr og far fikk bare for 349, da må vi kjøpe en ekstra ting til." Eller "Nei, vi kan ikke kjøpe den veska til 499,- som mor ønsker seg, for vi har jo satt grensa ved 400 kr." :gal:
I år får yngstemann nye ski, mens eldstemann får et PS-spill. Det er det de ønsker seg, det er det de får. Jeg har ingen ambisjoner om å bevisst jevne ut noe som helst for det vet jeg går av seg selv. Og skulle det skje at jeg går i grava med en "gjeld" på 599,- til den ene ungen, både håper og tror jeg at jeg har oppdratt dem godt nok til at de ikke bærer nag av den grunn.
Jeg er ikke så fryktelig opphengt i at det skal brukes nøyaktig like mye penger på hver unge. Det er tanken, gleden og ønsket som er mer viktig.
I år får begge guttene det samme til jul, men i fjor fikk ikke lillebror noenting av oss.
Helt greit tenker jeg, men vær obs på at den som får den minste gaven kan reagere selv om han får det han ønsket seg. Men det er en viktig lærdom i livet tenker jeg.
I så fall blir det nok snuppa som reagerer. Vi skal feire jul hos min mor, og vi tar ikke med en loftsseng til henne. Så snuppa får bare et bilde av senga. Akkurat på julaften er det jo hennes presang som er "kjip".
Vi prøver å gjøre det temmelig likt, men det spiller foreløpig liten rolle - de får av så mange andre også til jul at de reflekterer fint lite over hvem de får hva av.
Til nå har ikke vi tenkt så mye på prisen på gaver til gutta. Eldste fikk el-gitar til bursdagen sin, den kostet mye mer enn det vi bruker på gaver. Minsten kommer IKKE til å få så dyr gave til sin bursdag.
Jeg tror at når barn er så små så er det ikke verdien som betyr så mye, men antall gaver. Om jeg hadde gitt lillebror 1 gave til 1000 kroner og 4 gaver til storebror som tilsammen kostet 500, så hadde storebror vært mest fornøyd.
Jo, men det kommer jo an på barna i såfall tenker jeg. Hos oss vil den som får leker være mest fornøyd, om lillebror får en seng og storebror får lego, så vil garantert storebror være mest fornøyd.
Da hadde jeg hatt en liten ting ved siden av uansett sånn at det hadde blitt en liten gave. At det er stor prisforskjell til dem spiller ingen rolle. Knerten får sikkert igjen det senere en gang.
Helt greit.
Gutta mine har aldri vært opptatt av verdier på gaver, men fetterene måtte alltid ha like gaver, kun forskjellige farger om det var mulig, eller tilsvarende like gaver... de er litt sånn nå også, som tenåringer..
Det er helt greit. Når de er så små ser jeg mer på hvilken glede de vil ha av gaven enn på verdi.
Hos oss er det et poeng at man også får gaver med umiddelbar verdi, spesiellt gaver man kan leke med 1. juledag. Akkurat det pleier dekkes fint fra slekt og venner.
Det er sikkert også derfor jeg lager denne tråden. Både jeg og mannen ble og blir ganske skjevfordelt, og derfor tenker nok jeg mer på dette enn andre.
Hos oss hadde nok seng blitt mer "nødvendighetsting" og her hadde nok søster blitt misunnelig på bror sine skøyter og lego.. Vi kjøper nødvendighetsting utenom, og små gaver til jul som bare skal være gøy.
Jeg tenker ikke så mye over det med pris, dersom det ikke er noen "store nødvendigheter" som kjøpes i julegave pleier jeg å prøve å fordele ganske likt. Ikke slik at det blir på kronen like dyrt, men at gavene deres ligger litt i samme gate.
Storebror trengte sykkel til bursdagen sin i år, lillebror fikk noe langt billigere. Nå til jul skal vi oppgradere lillebrors rom sånn at han får et "storgutt"-rom. Det kommer til å koste noen tusen. Storebror får nye ski, det blir langt billigere. JEg tenker at i det lange løp jevner det seg ut. Noen ganger er det storebror som får mye, andre ganger er det lillebror. Skulle vi fordelt på kronen hadde det blitt dyrt og på grensen til usmaklig fråtseri i matrielle ting.
Mamma gir på øret likt til barn og barnebarn, nesten litt hysterisk. Foreløpig har vi faktisk ikke lagt så store summer på julegaver til gutta. Det er vel først i år at eldste har vist noe tegn på at han faktisk forstår forskjellen på prisen på ting. Minsten har ikke det minste peil.
Vi pleier aldri å gi "nødvendige" ting til bursdag og jul, mannen synes de skal få andre ting da. Jeg har foreslått div som ski og sånt, men det vil ikke han. (Kanskje han bare fikk "nødvendige" ting i gaver når han var liten, det har jeg aldri spurt han om.)
Se det fra barneperspektiv. Tror du knerten vil bytte skøyter og starwarslego mot ei seng? Det der jevner seg ut med årene.
Altså: likhet i penger betyr svært lite når de er så små. Likhet i kulhetsfaktor betyr derimot ganske mye. Jeg kan fint kjøpe (kul) seng til den ene og ds-spill til den andre dersom det er noe de trenger og ønsker seg, men jeg kjøper ikke ds-spill til den ene og joggebukse til den andre selv om prisen er lik.
Ja, det synes jeg må være helt greit. Her har nok eldste (snart 7) sine gaver stort sett vært dyrere enn lillebror (3) sine. De har ulike behov og ønsker rett og slett, mye pga alder. Når han blir litt eldre vil hans behov og ønsker helt sikkert bli dyrere også og ting vil nok jevne seg ut over tid. Hun får i år legohus og bøker, han får bilgarasje og bøker. Legohuset koster mye mer enn bilgarasjen selv om begge deler ble kjøpt på salg nå i høst.
Da de var liten forskjellsbehandlet jeg veldig, men nå er det mer likt. Da lillesøster var 7 mnd fikk hun bilstol til 2000,- og storebror på 9 fikk gave for ca 500,- Året etter fikk storebror X-box og lillesøster fikk dukkevogn til ca 200,-
Nå er yngste 8 og eldste snart 18, så nå får de mer i samme prisklasse. Den eldste pleier få litt dyrere enn de yngste, men han er dyrere i drift og de yngste kan arve både spill, skiutstyr, møbler osv
Det er helt greit. Dog ville jeg når barna skjønne pengeverdien bak gaver lagt vekt på at det ble relativt likt (skjevdelingsbarn selv, og hater at andre skjevdeler på min gutter). Jeg ville forøvrig gitt seng som noe hun trengte og kjøpte en liten ting i tillegg til julaften. Gaver under treet er bedre enn konvelutter og bildew!
Det er veldig greit det. Vi gjør det samme i år, snuppis får gaver til rundt 1000,-, mens lillebror får sikkert til 3500,- siden han skal få ny seng m/madrass. Hun fikk ny seng for 2 år siden, da fikk han gaver for rundt 1000. Så i det lange løp blir det så og si helt likt.
Jeg tenker ikke pris, det skjevdeler seg hele tiden. Eldstemann trenger noe hele tiden, mer arves ned til mellombror. Minsten har alt og trenger ingenting... Men jeg har begynt å tenke tanken på at mellomste må prioriteres litt mer. Har litt mer problemer med å gi de nødvendige ting i gave. Skjønner ikke hvorfor. Mellomste fikk dog sykkel til bursdag ifjor, likevel sliter jeg med at eldste får ski i julegave i år, for jeg har alltid kjøpt det ved siden av. Men dog brukt, i år blir det nytt. Antagelig frykter jeg hans reaksjon..alt han ønsker seg er snowboard, ps3, firhjuling, tv, pc...herlig alder. Mellomste får snowracer, det er kanskje ikke helt nødvendig, men noe han savnet ifjor... men får litt leker ved side av. Minste får leker, mye mer enn det var tenkt, men det ble litt sånn...
Jeg hadde nok kjøpt en ting ved siden av til storesøster, men det er meg da...
Det må jo være helt OK. Å kjøpe leker for samme sum som en seng koster virker litt tullete synes jeg. En annen gang så kan det være hans tur til en litt større litt nyttig gave.
Vi skjevdeler som regel. Det jevner seg ut etter hvert uansett. Ungene klager ikke. De vet at det aldri hadde blitt store gaver om vi hadde vært nødt til å gi alle gaver for samme beløp.
Hos oss får ofte minsten gaver av mindre verdi enn de to eldre søsknene. Ikke i år, men ganske mange ganger ellers. Jeg tror allikevel han kommer heldigst ut av totalpakken siden han arver langrennsski, slalåmutstyr, skøyter, flotte sykler og en hel haug med spill (og forsåvidt spillmaskiner) - og "frigjør" dermed gaveønskene sine til ting som el-gitar for veldig små barn, bittesmå trommesett etc. :knegg: Vi snakker aldri om gavenes verdi, og jeg har inntrykk av at dette er noe ungene mine reflekterer veldig lite over (de er 11, 13 og 6 år gamle). Til jul må de skrive ei ønskeliste der det står minst fem ønsker - og så er de nærmest garantert å få minst ett av dem (og kanskje noe helt annet også). I år ønsker ikke eldsteman seg store ting - noen kule t-skjorter, nerde-tegneserier og et par spill - han får sikkert noe av det. Det blir nesten bare tullete hvis jeg skal kjøpe han noe ekstra stort bare fordi jeg vet at akkurat i år så får lillebroren en ganske stor gave? Til bursdagen sin så fikk han tross alt halvparten av en laptop (den andre halvparten sparte han til selv), og den kostet mye mer enn det lillebroren fikk i bursdagsgaven sin i år. I det lange løp så jevner det seg ut. Det siste i verden jeg vil ha er utakknemlige unger - det får holde at de er bortskjemte :knegg: .
Samme her - hvis barnet hadde trengt ny seng, ville jeg nok ikke gitt det som julegave. :sorry: I dette tilfellet ville jeg, som flere nevner, i alle fall gitt en liten gave (leke?) ved siden av sengebildet.
Jeg kunne fint gitt slike ting i julegave. Mine barn har fått dundyne, pute, sengetøy, skiutstyr, akebrett og skøyter i julegave og har likt det godt. De får ikke masse leker til jul, men de er alltid fornøyde likevel. Tror uansett at mange jenter på snart 7 ikke leker så mye, min gjør i alle fall ikke det. Nå får hun legohus til jul i år, hun bygger mye lego, men hadde hun ikke hatt den interessen så vet jeg jammen ikke hva hun skulle fått.
Skiutstyr, akebrett og skøyter - absolutt, og morsomt sengetøy, men "nødvendige" møbler tror jeg ikke vi ville gitt som (eneste) gave. :hmm: Mulig jeg må tygge litt på dette.
Jeg synes det avhenger av hvor mange leker barnet får utenom. Jeg ville nok ikke gitt en seng hvis barnet fikk et par sokker og en bok utenom, (det burde holde, I know, men vi snakker Norge 2011) men dersom det var fullt opp av lego og andre leker utenom, kunne jeg sikkert gitt en seng.
Jeg har tidligere hatt tråd om hvorvidt seng var en grei gave. Og da sa det overveldende flertallet ja.
Snuppa kommer ikke til å få noe særlig leker til jul. Av den enkle grunn at hun ikke leker med leker, og det vet alle som skal kjøpe presang til henne.
Sånn for å gi henne noe konkret til jul, så antar jeg at det blir sengetøy. Selv om hun bare er 6 (snart 7) år, så er hun rar nok til å synes at det er stas.
Hun får en knall rosa sofa til bursdagen i januar. Det er jeg bombesikker på at blir en presang som slår an.
Det trenger ikke være leker, tenker jeg, men noe barnet synes er morsomt: bøker, puslespill, musikk, andre spill, smykker eller hva det måtte være - ting som ikke først og fremst er praktiske. Hvis hun ønsker seg sengetøy, er det jo ingenting som er bedre. Og rosa sofa eller saccosekk synes jeg blir noe litt annet; det er på et vis ikke så nødvendig som en seng. Det er sikkert jeg som er på bærtur her.
Når barna begynner på skolen og trenger pult, vil de neppe få det i bursdagsgave av oss. Seng stiller litt i samme klassen (men så kjøper vi jo også billigste sort på Ikea, da).
Min er nokså lik din datter, Tjorven, jevngammel og leker også lite. Da ser jeg ikke vitsen med masse leker altså! Hun får som sagt legohus, ellers vet jeg det er diverse bøker, lydbok og koffert. Tviler på det er noe særlig mer leker egentlig, for resten av familien pleier ikke å gi det. Jeg vet hun likevel blir veldig, veldig fornøyd.
Jeg har jo ei som ligner litt på din i så måte, og jeg kjøper heller ikke leker til henne. Det er virkelig ingen vits. Det går i bøker, klær, sportsutstyr, og det kunne veldig godt ha vært noe til rommet hvis vi hadde hatt bruk for det.
Dette blir helt suverent, ingen grunn til å kjøpe til noen ting heller. Det er jo ikke sånn at unger får EN gave. De får jo som regel alt for mange uansett.
Jeg synes heller ikke det er noe problem at søsken får gaver av forskjellig verdi, sånn i utgangspunktet. De får det mine også.
Men jeg synes samtidig at det kommer litt an på også, det er ikke like greit om f.eks den eldste alltid får nye og kanskje dyre gaver og ting, mens nummer to alltid får arve etter eldste og får enklere gaver fordi "hun har det hun trenger".
Jeg husker jeg ønsket meg nattbord da jeg fikk mitt eget rom. Var vel ti år kanskje og ting til mitt nye rom var veldig veldig stas. Et nytt oppusset rom bare for meg lizm. Jeg fikk seng et år jeg også. Ønsket meg en sånn lutet skuvseng som var så populære da jeg var mindre. Jeg synes sånt kan være veldig fine gaver jeg. Jeg synes heller ikke at det må være likt i pengeverdi hvert år. Svigermor handler etter den metoden uansett og det er greit nok, men jeg synes det er greit at man bytter på litt etter behov.
Jeg synes det er helt greit om barna lærer å kunne få nødvendige ting til jul. Hvorfor ikke? Ønsker gjenspeiler jo både behov og lyst, og noen ganger kan man få etter behov, andre ganger bare lyst.
Podens seng var dyr, og den dekker mer enn bare behovet for en plass å sove. Den er litt høy, den har en kul sengeskuff, den er fin, osv. I stedet kunne vi selvsagt bare kjøpt en seng til 300 kr på Ikea. Dermed blir en fin og flott seng en bra gave, synes jeg.
Jeg synes også seng er en strålende gave. De fleste barn får mange gaver de ikke "trenger" til jul, så jeg ser ingen problemer med at de får noe de faktisk har bruk for. Jeg synes heller ikke det er noen vits i å gi en ekstra gave for at hun skal ha noe å åpne, hun får jo sikkert mange andre gaver.
Og til det egentlige spørsmålet: Nei, jeg synes ikke det gjør noe med prisforskjell, det jevner seg helt sikkert ut med tiden. Jeg får litt neller av millimeterrettferdighet, og prøver å riste av meg egne greier på sånt når de dukker opp.
Vi er nå helt sikre på at seng blir en hit. Vi må gå gjennom kjelleren/alle bodene for å komme opp til leiligheten vår (bor i blokk og har garasje i kjelleren). Jeg tittet meg veldig rundt for å se om det var noen naboer som kunne finne på å ha plass til en seng i boden sin i noen dager. Snuppa lurte på hvorfor jeg tittet så fælt. Og jeg fortalte at jeg måtte se om noen hadde bodplass til å oppbevare den skikkelig svære presangen hennes frem til jul. Hun titter opp med ekstremt forventningsfulle øyne og sier: "Åhhhh. Skal jeg få køyeseng?" :hyper:
Jeg klarte å spøke det bort, så hun vet ikke hva hun får. Men jeg ble enda sikrere på at presangen er helt riktig for henne.
... og vi har to naboer vi kan låne bodplass av. :)
Jeg skjønner ikke helt denne greia med at barn bare skal få gøyale og "unødvendige" ting til jul. Det er ikke akkurat et problem at barn får for lite ting. Jeg hadde revurdert oppdragelsen om barnet ikke satte pris på å få en pult eller seng til bursdag eller jul.
Jeg er helt enig. Det blir å slå to fluer i en smekk, dessuten får de nok av unyttige og morsomme ting av alle andre. Det blir rent for mye.
Våre unger setter stor pris på å få klær og sportstutstyr i hvertfall. For minsten sin del setter han kanskje mest pris på klær som jeg ikke liker så godt, f.eks. med Lynet mc Queen på. Men det får nå så være. Vi benytter jula nå til å få investert i alpinutstyr. Jeg synes det er såpass dyrt at det bare skulle mangle at det ikke gikk inn i julegaven.
Vi hadde helt sikkert ikke brukt så mye penger dersom vi bare hadde kjøpt leker.
Poden ble heldigvis glad for skrivebordet han fikk til seksårsdagen. Jeg hadde også blitt betenkt om han ikke satte pris på å få nyttige ting også. Men så er det helt vanlig å ønske seg bruksting i vår familie. Vi voksne ønsker oss stort sett nyttige ting til huset.
Ungene mine er noen bortskjemte svin som har fått 700-kroners Ikea-senger utenom bursdagene sine. :nemlig: Til jul får de selvfølgelig både klær og sportsutstyr, men jeg har ikke lyst til å gi "nødvendige" møbler som gave. Det er godt mulig de ville blitt glade for det, og kanskje revurderes det når de blir eldre.
Av andre får barna våre veldig ofte klær, og derfor vil jeg gjerne gi dem noe morsomt i tillegg til det praktiske, så jeg er sikker på at de ikke bare sitter med ullstillongser på julaften (som de nesten gjorde på bursdagene i år).
Jeg syns selvfølgelig det er greit at ungene får noe de blir glad for. Jeg ser bare ikke at man ikke skulle bli glad for en seng eller en pult. Hva den koster ser jeg ikke helt relevansen i.
Det betyr ikke at jeg ikke syns det er greit å gi slike ting utenom, vi har f.eks. gitt sykkel utenom fordi det passet best med tilbud og årstid. Jeg skjønner bare ikke denne motstanden mot å gi noe fornuftig til bursdag eller jul. Jeg ser på møbler som relativt kule gaver, og for meg er det ganske utenkelig at skolebarn skulle se på det anderledes.
Det kommer jo veldig an på ungen også. Snuppa er veslevoksen så det holder, og vil sette pris på å få mer "voksent" rom.
Knerten fikk seng til bursdagen sin da han var 2. Den er i fasong som Lynet McQueen, og var skrekkelig stilig. I flere måneder etterpå tok han alle nye gjester med inn på rommet sitt umiddelbart etter at de hadde kommet inn døra for å vise det nye vidunderet (og han hadde nesten ikke språk da). Jeg tror ikke at han kommer til å fremvise samme glede over en loftsseng, men tiden vil vise.
Jeg kan godt finne på å kjøpe seng utenom bursdag/jul også, men nå passet det seg sånn at snuppa trengte ny seng fordi hun har vokst så fælt og vi ikke ante hva hun skulle få i julegave.
Kløver er svært tydelig på at hun ønsker seg sengetøy til jul, så det er nok en hit, ja! Hun fikk også køyeseng til jul eller bursdag et år, og det var veldig stas. Selv om det er nødvendige møbler, er det jo en spennende oppgradering av rommet. Som en del av gaven fikk hun også plukke ut pynteputer og sengeteppe på Ikea.
Det sa jeg ikke heller. Men det ble også nevnt i noen innlegg at det var viktig at barnet fikk noe de syns var morsomt og stas, og jeg skjønner ikke at en praktisk gave i såfall ikke kan være morsom og stas. Selvsagt går det en grense ett sted. Jeg hadde f.eks. ikke gitt bilsete, fordi det ser jeg på som noe som tilhører bilen mer enn barnet, men jeg kunne fint gitt møbler, sportsutstyr og klær. Inkludert vinterdress.
For oss er det litt hipp som happ hva de får som julegaver, og hva vi kjøper utenom. Det er jo litt av luksusen vi lever med i vår tid (for de av oss som har grei økonomi). Derfor er det viktigste med en julegave at barna får noe de blir glade for, og som er litt spennende. Selv nødvendige klær og utstyr kan være spennende å få for mine barn. Og ja, de har altfor mange leker, og trenger stort sett ikke mer.
Jeg synes dette er en helt grei løsning Tjorven, og dere vet best hva hun blir glad for. Jeg tror begge mine ville elsket en slik type seng med sofa løsning. Og når det kommer til rettferdighet og hva som er praktisk er jeg fortsatt litt stuss ovenfor egne barn, men jeg jobber for at det skal være ganske jevnt nå som de skjønner litt mer av slikt.
Eldste er født på våren, yngste i oktober. Eldste får ofte flotte ting som sykkel og fint sommertøy. Yngste arver dette, og trenger følgelig hverken sykkel eller særlig med sommertøy, og kan ønske seg hva hun vil uten tanke på dette. Ski og akeutstyr er heller ikke særlig moro å få når man sitter i oktober med sprutregn.
Ingen av de har klaget altså, men vi ender opp med å kjøpe mer og mer av dette "praktiske" utenom bursdag og jul, for så å kunne gi de noe de har ønsket seg mer fra eget hode disse gavedagene. Vi hadde litt flaks med sykkelønske til eldste nå, da er jo saken grei, men stort sett så er slikt utstyr, særlig vinterutstyr, noe de ikke har på lista si. Skal vi la henne gå på 20 cm for korte ski? Skal vi gi henne en gave, som hun egentlig ikke har ønsket seg i det hele tatt? Ingen av de er noe særlig gira på langrenn lenger, de hadde nok takket pent, men jeg tror ikke de hadde jublet i taket over å få det på julaften. Men vi vil jo at de skal ha, så vi får gått på tur og dratt på hytta med ski. Det har løst seg greit ved at vi kjøper på tilbud, brukt eller arver utstyr som jeg synes man må ha.
Det er selvsagt sportsutstyr de synes er gøy også, men man har liksom en grunnutrustning pr barn, og jeg har litt følere for at enkelte øvelser er de mindre glad i. Om andre kom med det, så greit, men fra oss som mamma og pappa, det hadde blitt litt som jeg fikk strykejern av mannen min.
Om man så legger til at det omtrent er utelukkende eldste som har behov, yngste arver fra søster og tre kusiner, så blir det som det blir her. Bortskjemte er de okke som. ;)
Jeg ser det poenget med "nødvendige" møbler, men samtidig tror jeg både en "voksen" seng og en "voksen" (eller i alle fall "skolebarns-") pult vil oppleves som en veldig kul oppgradering av rommet hos ganske mange barn. Jeg snakket med Poden om rommet hans her en dag, om at han burde fått seg en liten pult i stedet for det bittelille Ikea-bordet med bittesmå Ikeastoler som han fikk i toårsgave, og jeg så hvordan det lyste i øynene hans da jeg beskrev at han kunne sitte der og gjøre lekser, eller ha laptopen sin der når vi holder på med noe annet på stuebordet. Jeg tror han ville blitt kjempeglad for en ommøblering av rommet sitt som julegave. (Et nytt klesskap, derimot, tror jeg ikke ville vakt noen vesentlig begeistring. Det kommer mer i strykejernkategorien.)
Ikke overraskende mener jeg at nødvendige gaver er finfine gaver, faktisk de aller fineste.
Men så hadde jeg også blitt glad for et strykejern fra mannen, gitt at jeg trengte det. Jeg hadde derimot ikke blitt glad for diamanter (enda flere smykker jeg ikke bruker), så jeg innser at jeg er rar. Aller gladest blir jeg for opplevelser, eller penger vi kan bruke på opplevelser. De trenger nemlig ikke å trykkes inn i allerede overfylte skap.
Jeg skriver jo ikke at gavene ikke skal være nyttige? Men når man gir til noen så nært så bør det være noe innen det man kan tenke seg at partneren ønsker seg og blir glad for. Om det være seg et klesskap eller et strykejern, så er jo det helt greit. Jeg ville ikke hatt det til jul fra mannen, men det er heller ikke noe jeg trenger å tenke på, for partneren min kjenner meg så godt etter 18 år. Likeså smykker, det bruker jeg knapt. Jeg ville heller ikke kjøpt drill til mannen min, han er virkelig ikke glad i håndtverkssyssler. Slike ting kjøper vi av fellesbudsjettet ellers, greit å ha, men ikke bursdag eller julepresangmateriale.
Hadde vi hatt dårlig råd slik at det måtte gått på det budsjettet, vel så hadde det vært en felles gave til hjemmet.
Som gaver til hverandre kjøper vi stort sett personlige ting, i år får han en vinterjakke han ønsker seg, det betyr jo ikke at den ikke er nyttig all den tid han ikke har en hel fra før.
Grunnen til at jeg ikke vil ha strykjern fra mannen er jo ikke at det er en nødvendig ting, jeg tar gjerne en hårføner eller ei ny symaskin. Det er mer det at å gi meg strykjern i gave plasserer stryking som min oppgave i heimen, og det hadde jeg likt dårlig. Jeg kjøper ikke støvsuger til han heller av samme grunn. Eller snøskuffe. Derimot kan vi godt bli enige om at vi kjøper nytt strykjern og ny støvsuger til hverandre sammen.
Overført til ungene synes jeg det må være helt greit med oppgradering av eget rom, men ikke fullt så greit med utstyr til å utføre pliktene i huset med. Jeg vil at ungene skal synes det er normalt og greit med ting de trenger til jul og bursdag selv om de hadde blitt mer hoppende glad over noe annet og mer unyttig.
Jeg er med på denne. Men stryking er min oppgave (jeg stryker skjorter til 17. mai, that's it). Og snømåking er mannens oppgave. Men grunnen til at jeg hadde blitt glad for et strykejern var at om det gamle var ødelagt, hadde jeg slippet å gå å kjøpe nytt. Og ikke minst at jeg slapp å få noe jeg ikke trengte som jeg måtte skaffe oppbevaringsplass til.
Jeg hadde ikke brydd meg, jeg. Det er jeg som stryker, og hadde jeg trengt et nytt og bedre strykejern, så hadde det vært en fin gave. Vi bryr oss i grunn ikke så mye om hva vi får av hverandre i gaver.
Dette er vel noe hun i utgangspunktet ville ha fått før eller siden?(siden det er noe hun trenger)
Å få dette i gave til jul for så å gi lillebroren en rimeligere gave ser jeg ingen problemer ved, begge får noe de trenger, han skøyter og hun seng!
Neste gang er det sikkert han som må ha ny seng;)
Det gikk alldeles strålende. Hun ble overlykkelig over stor (og høy) seng. Den er 90 cm bred, så nå sover overnattingsgjester i samme seng som henne og det var ekstra stas. Hun fikk i tillegg en drøm av et sengetøy og lavalampe, så lykken var komplett.
Det er bare litt rart for meg. Nå har jeg nusset henne hver kveld før jeg legger meg de siste 5 årene. Nå ligger hun så høyt oppe at jeg har "mistet kontrollen".
Så det blir rosa sofa i bursdagspresang. Da blir "stor jente"-rommet komplett.
Så bra at hun ble fornøyd. Tenkte bare en ting, du er sikker på at du skal kjøpe rosa sofa? Er det evnt. lett å bytte trekk senere? Jeg har nemlig ei 2002-modell som nå er ferdig med rosa rom greia og jeg er overlykkelig over at jeg kjøpte dongerisofa i alle fall sånn at det bare er vegg, gardiner og teppe som må males/byttes ut og ikke en hel dobbel sovesofa som står der i tillegg til senga hennes. Litt kjedelig om det bare går 2-3 år også vil hun ikke ha rosa sofa? Det går jo ann å stasje en sofa full av rosa puter også, men da er det lett å forandre senere.
Enig i tanken, Elisabeth. Derfor har jeg forsikret meg om at nye trekk til sofaen koster ca 500 kroner. Den har vært i vareutvalget til IKEA de siste 13 årene i hvert fall, så jeg tror den fortsetter å være det også.
Akkurat nå er hele rommet rosa, så da passer det med rosa sofa også.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
.jpg)
