I går hadde jeg en litt ekkel opplevelse.
Jeg våknet av vekkerklokka, mannen hadde allerede reist på jobb. Jeg satte meg opp på sengekanten og plutselig faller en tanke ned i hodet på meg om at det slettes ikke er sikkert jeg skal legge meg til å sove i egen seng til kvelden igjen. Det kan rett og slett være at jeg ikke overlever dagen.
En ganske sjokkerende tanke som jeg ikke aner hvor kom fra. Jeg kan ikke huske jeg hadde drømt noe og har heller ikke hatt tanker om at mitt liv på noen som helst måte skal være truet.
Det farget humøret litt, men jeg gikk jo i gang med dagens gjøremål. Mens jeg smurte matpakke til minsten ringte mannen på mobilen min. Han åpnet med å si 'jeg burde sikkert ikke si det her, men kjør forsiktig i dag. Jeg drømte nemlig at du kjørte ut og døde.' :what:
Jeg kjører 45 minutter ut mot ødemarken hver dag for tiden (er i praksis, har vært det i snart to måneder så det er ikke noe nytt), og med ferskt snøfall som ikke hadde blitt brøytet bort trenger jeg vel ikke si at jeg kjørte veldig pent både til og fra jobb. :knegg:
Alt gikk jo bra, og hendelsene hver for seg ville jeg vel ikke tenkt særlig mer over. Men de to sammen ble faktisk ganske ekkelt og satte sitt preg på dagen min i går.
Jeg ble litt nysgjerrig på hvordan andre ville reagert, ville dere ha tenkt noe mer over det eller bare tenkt det var en merkelig tilfeldighet?
Jeg bruker også å få sånne "fornemmelser" og det er veldig ekkelt. Jeg ser på det som at hjernen konsekvensutreder ulike hendelser og at jeg bør være forsiktig. Ingenting av det har gått i oppfyllelse heldigvis. :knegg:
tror ikke på overnaturlige fenomener 95% av tida og de resterende 5% er jeg redd, som når noen av de på jobb fortalte om noen som gikk igjen i bygget. Jeg tror ikke på det, men jeg synes det er ubehagelig å være der alene allikevel
Da jeg fikk et alvorlig sykt barn, måtte jeg lære meg å stole på magefølelsen min. Alvorlige episoder kom stadig vekk som lyn fra klar himmel, uten annet forvarsel enn denne merkelige, påtrengende magefølelsen. Som skulle vise seg å stemme, gang på gang. Og som reddet liv, mer enn en gang.
At både du og ektefellen hadde samme magefølelse, hadde jeg tatt som et tegn på at det var fare på ferde. ¤tror-på-overnaturlige-fenomener¤ Godt du kjørte forsiktig!
Jeg kan også plutselig få det for meg at jeg ikke skal ut og kjøre nå, for det kommer ikke til å gå bra. Eller at jeg sitter i bilen og tenker at dette er farlig og dette går ikke bra- tror det har litt mer med angsten min å gjøre.
MEN som tidlig ungdom/ungdom hadde jeg flere drømmer som viste seg å gå i oppfyllelse, og det var ikke hyggelige drømmer. Stort sett handlet det om død. Fremdeles får jeg en fornemmelse når jeg hører om sykdom hos et menneske og tar ikke feil.... Men jeg snakker ikke om det...Ganske skremmende for et barn! Den gang var jeg ikke så veldig alternativ, det kom noen år senere. Og har ikke slike drømmer, men ville nok reagert om jeg våknet opp som du gjorde.
Jeg har også slike "magefølelser". De kan komme i egentlig alle settinger. Det kan være både ekle, triste og gode ting. Jeg prøver fremdeles å lære meg å høre på disse magefølelsene, og jeg blir flinkere og flinkere.
Har veldig ofte bare skjøvet de til side og "glemt" de.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.