Jeg trenger noen inspill / argumenter på hvordan julen løses mest rettferdig. Jeg men samboer har feiret jul sammen nå i 10 år. Annet hvert år har vi vert hos min familie og det andre året hos hennes familie, og her ligger kjærnen av problemet. Mine foreldre bor sammen men det gjør ikke hennes. Familien hennes er skilt, og begge foreldrene har funnet seg en ny mann/kone.
Jeg ønsker at vi skal ha annen hver jul hos hverandres familie slik som vi har hatt det.
Hun ønsker at vi skal se det som 3 familier dvs 1.år hennes mor 2.år hennes far og 3.år min familie.
Min søster med mann og barn kommer til mine foreldre annet hvert år og vi feirer jul sammen mens hvis jeg går med på alternativ 2 så feirer jeg jul bare sammen med dem hvert 6.år.
Hvis vi fortsetter med ordning 1 så feirer hun med sin mor og far med 4 års mellomrom.
Har noen noe fornuftige inspill til diskusjonen. Merker vi er ganske uenige i dette og det har ikke blitt bedre nå som vi har fått barn sammen. Da har diskusjonen rundt dette blitt enda amprere.
Det gjør vi nå. Men før vi gjorde det, så var det annethvert år. Gubbens foreldre er skilt, men jeg synes ikke det skal føre til at mine foreldre får feire jul sammen med oss sjeldnere.
Vi feiret annen hver jul med hans og min familie. Mine foreldre feiret jeg da med hvert 4 år. Og fordi jeg har mindre søstre som feiret annet hvert år hos mamma og pappa, feiret jeg med hvert 6 år.
Nå feirer jeg med søstrene hvert år, og annet hvert år med mamma og annet hvert år med pappa. Vi reiser ikke land og strand rundt, men behøver ikke feire hjemme i vår egen stue. Mannens mor er med oss annet hvert år sammen med min familie.
Dere kan fortsette å feire annethvert år (din familie, hennes familie) men de årene det er på hennes side kan dere alternere mellom å være hos hennes mor eller far.
Altså en modul som dette:
din familie 2. hennes mor 3. din familie 4. hennes far osv
De årene dere er hos hennes mor, kan dere jo feire en av juledagene med hennes far osv.
Ei venninne av meg har løst det ved å feire hjemme. Eller at hennes far (foreldrene er skilt) er med og feirer når de er hos hans foreldre/feirer hjemme hos seg med hans familie. Hennes foreldre nytter det ikke å be samtidig. Jeg synes det er en grei løsning, og det er hvertfall ikke et tema om å gjøre det annerledes for dem.
Ja, hva med alternativ at dere har hjemmejul annenhvert eller 3.hvert år og inviterer deler av familiene til dere?
Vår familie er litt kaotisk så vi har nå endt med at vi har jul hvert år og alle kommer til oss. Merkelig nok er det ingen som protesterer på å komme til dekket bord! :p Neida, men vi synes altså det er helt greit å feire hos oss og vi har støst plass.
Hennes far, dine foreldre,hennes mor,dine foreldre,hennes far,dine osv.er den mest rettferdige løsningen synes jeg. Vi feirer hjemme, de som ønsker kan komme. Vi har begge skilte familier.
Men og så om stemningen blir sur en stund? Jeg tenker at de er voksne mennesker, og ikke for unge til å lære at valgene man tar får konsekvenser. En konsekvens av oppløst familie er at man gjerne ser hverandre sjeldnere i høytidene. Det kan neppe komme som et sjokk for noen?
I vår tid hvor dette er mer vanlig enn uvanlig må man kanskje prøve å tenke litt nytt? I vår familie har det blitt en veldig ok tradisjon med koldtbord og julegavebytting med den ene siden på lille julaften. Da er vi storfamilien, med foreldre, oss 4 halve og ste-søsken med respektive partnere og unger fra x-antall forhold tilsammen. En veldig god løsning da det blir i overkant voldsomt å blande gaveåpning også i kaoset med opptil 30 mennesker, fra 0-75 år.
Jeg tror jeg hadde gått for en litt alternativ løsning på dette i alle fall.
Vi har akkurat samme problemstilling og vi har sagt til min familie (som er ei eining) at vi lager ikkje noko slikt annakvar-tredjekvar år-regel, for det viktigaste er at ingen er aleine i jula. Så vi samkøyrer med søsken og svigersøsken og vurderer det frå år til år.
Wow.. takker for mange svar veldig kjapt. Dette er første gang jeg skriver i forumet her så igjen takk for alle svar. Jul hjemme hos oss med begge hennes familer er ikke ett alternativ for henne. Så den er slettet. Jeg tok en "spøk" med om hvis mine foreldre skilte seg kunne vi da ha annenhver hos min familie.... Falt ikke helt i god jord. Jeg syntes dette er skikkelig vanskelig. Tilnå har det hvert:
Enten blir det sjelden, eller så må dere tenke litt alternativt. Bor de så langt unna hverandre at det er enten full pakke eller ikkeno? Eller kan man alternere på julaften og 1. dags middag for eksempel? Avstander og hva som er praktisk mulig tenker jeg er like viktig som millimeterrettferdighet i en sånn setting.
Selv om jeg nok også ganske raskt hadde endt på hjemmejul.
Helt på siden av diskusjonen og sagt i beste mening, så vil jeg gjerne få informere deg om at vi allerede har to etablerte brukere med nick som er veldig lett å forveksle med ditt: -ea- og era. For din egen skyld, vil jeg derfor anbefale at du skifter nick til noe som er lettere å skille fra disse, hvis du har planer om å bruke forumet videre. (Og det håper jeg jo at du vil.) :)
Du kan endre nick ved å sende en melding til en av brukerne Skilpadda, DM eller HP.
Denne likte jeg. Det året dere feirer julekveld med hennes mor/far, drar dere til den andre 1. dag jul.
Altså: Hennes far (hennes mor 1. juledag), dine foreldre, hennes mor (hennes far 1. juledag), dine foreldre osv. At alle skal måtte endre "rytme" og opplegg fordi hennes foreldre har gått fra hverandre, virker urimelig.
Vi har hatt samme opplegg og jeg er den som har skilte foreldre (mannen hadde det i noen få år før faren hans døde). Vi har ikke kjørt noen fast fordeling, annet enn at vi det ene året vi feiret hos moren til mannen inviterte med oss faren min (begge er enslige). Det var veldig hyggelig.
Moren min mener veldig at hun kan kreve annenhver jul uavhengig av andre, men det blir ikke aktuelt.
Fra og med neste år skal vi starte vår egen hjemmejulefeiring hvor vi inviterer folk hjem til oss.
Både jeg og mannen har skilte foreldre, så problemstillingen med at det er lenge mellom hver gang vi feirer sammen med hver av dem er kjent.
Det vi noen ganger gjør er at vi feirer hjemme hos oss selv, og inviterer fra begge sider. Mine foreldre kan/skal ikke feire jul sammen, men min mor (med samboer) og svigermor kan godt være sammen på julaften. Så den har vi kjørt med hell. Da blir det ikke så lenge mellom hver gang.
Hvis ikke så kan kanskje en av hennes foreldre være med til dine foreldre?
Bare så det er sagt. Vi har ingen jevn fordeling på dette. Men det er fordi både jeg og mannen min foretrekker å feire med min familie. Men jeg innser at jeg er ganske heldig der.
Nå har ikke jeg skilte foreldre, men jeg og mannen kjører et strengt "hver tredje jul" opplegg. Hvis mine foreldre hadde gått fra hverandre så hadde det ikke blitt noen forskjell. Mora hans skal ikke måtte "lide" for at mine foreldre var skilt. (Nå er hans foreldre skilt, men vi har ikke kontakt med faren hans.)
Jeg ville nok hatt annen hver familie. Jeg har skilte foreldre men vi feirer annen hvert år hos min mor, og så hans foreldre, så min mor igjen. Pappa får besøk på formiddagen på julaften og når de inviterer til middag i løpet av julen.
Jeg har alltid trivdes bedre hos mamma i jula, samme med de 2 andre søskene mine. Så ingen av oss feirer med pappa lenger. Tror ikke de ser det som noe tap heller for de foretrekker "voksen" feiringer.
Jeg også i grunn. Vi feirer hjemme hos oss, og enten blir det bare oss, eller så kommer svigers, eller så kommer mine foreldre. :vetikke: Det er ingen faste tradisjoner på det. Men jeg liker å være hjemme med barna.
Vi feiret aldri hjemme når vi var små. Vi var alltid hos Bestemor og Bestefar. Når mamma ble bestemor selv for 9år siden begynte hun sakte men sikkert å feire hjemme hos seg, og vi valgte å feire med henne der. Men forsatt minimum 3 generasjoner sammen. Å feire sammen bare jeg, mannen og barna føles stusselig når man ikke er vant til det. I år blir vi "bare" 7 stk. Det tror jeg er den minste julefeiringen på den siden av familien noen gang.
Vi har ikke noe fast, vi feirer her eller der alt ettersom hva som passer best.
I fjor var vi hos min søster sammen med mine foreldre, året før var vi her sammen med svigerfar tror jeg året før der var vi sammen med svigerfamilien. I år blir vi også her , sammen med svigerfar og muligens mine foreldre.
Mine foreldre er også skilt, og vi har løst det ved at pappa feirer sammen med oss og svigers hjemme hos oss det ene året, så er vi hos mamma det neste. Alle er fornøyde. :nikker:
Det er rart med jul, og hvor mange følelser, og ikke minst konflikter, den kan skape. Fordi vi er så sterkt bundet til tradisjoner.
Jeg kunne egentlig ikke tenke meg å feire jul med min mor igjen, samtidig er jeg kjempeskuffet over manglende omtanke når det gjelder julegaver (slik jeg har skrevet om i en annen tråd). Det fremstår sikkert som rart for mange.
Da jeg giftet meg første gang, sluttet jeg å reise til min mor i julen. Jeg og min eksmann ville helst skape vår egen jul, og slik har det bare blitt videre. Vi har heller invitert venner og familie hit. Det viktigste har ikke vært hvem sin tur, men hvordan det passer for hvem akkurat det året. Og at ingen blir sittende alene. Så må vi invitere en eks, for å få de voksne barna til min samboer hit, så gjør vi det også.
Den beste julen jeg har hatt, var med mine egne barn og nære venner. Ingen kompliserte forventinger, slik man gjerne får til nær familie. Bare ro og fred og koselig samvær.
Kunne tenke meg å gjenta det :hjerter:
Jeg er vokst opp med skilte foreldre og annenhver jul hos mamma og pappa. De julene vi var hos pappa, så var også farmor og farfar der. Et par ganger var mormor hos mamma sammen med oss.
En gang før jeg begynte å feire med mannen (da vi fikk barn) faset jeg ut pappa og kone og de søstrene vi har der. Mamma og pappa bor i samme by, i en annen kant av landet enn oss - så da har vi dekket resten av min familie de julene vi har vært der.
I fjor og i år er vi hjemme hos oss, svigers kom i fjor, mamma kommer i år. Jeg er fristet til å feire julaften alene med kjernefamilien, men innser at det må innføres et av "mine" år.
Det er vanskelig å argumentere for eller mot hvordan man feirer jul for det handler stort sett bare om følelser og tradisjoner. Men rettferdighet for din familie kan være et godt kort.
Velkommen hit forresten, og jeg signerer forslag om nick-bytte fordi jeg er et surrehue.
Jeg syns du har "de beste kortene" i diskusjonen, men det er synd at julefeiringas lokalisering blir så tvangsmessig at den fort kan overstige julegleden. Vi har sånn halvveis annethvert år med mannens og min familie, men er fleksible når ting oppstår, f.eks. at noen risikerer å bli alene på julaften. Når vi feirer med mannens familie pleier vi å være hjemme hos oss selv og så kommer de hit.
Jeg har sikkert status som supervanskelig svigerdatter. Jeg nekter å kjøre over fjellet i jula. Det er så usikkert føre og så mange travle tullinger på veiene at det utgår å kjøre 70 mil med unger i bilen og full juleoppakning. De får komme til oss når de vil, men de velger sjelden det fordi vi ikke sender formell invitasjon. Da får det bli som det blir tenker jeg. Jeg vet ikke om jeg hadde taklet et sånt annenhvert år-opplegg. Min søster har imidlertid det og synes at det fungerer helt greit.
Vi feirer jul hjemme og tar i mot de som kommer.
Nå er vi blitt en del av sånn annenhvert år opplegg. Min svigerdatter-to-be innførte det og det er hyggelig at de kommer hit, men jeg hadde ikke blitt fornærmet om de hadde kommet sjeldnere hit. Jeg vet hvor viktig julens tradisjoner er for meg, og kan godt skjønne at det er fler som har det på samme måten.
Foreldrene mine kommer helst hit, men min svigerinne ønsker at de skal komme dit annenhvert år. Og sånn har det blitt.
I år kommer eldstesønnen og svigerdatter, min ex og hans nevø(som er blitt singel) og kanskje en venninne av meg.
I fjor var mamma og pappa og min ex her(han vil helst være her selv om M var hos svigerfamilien sin).
Vi har samme sak, men kjører opplegg på de andre juledagene sammen med dem som ikke feirer jul med oss. Også har vi julegrøt som alle som vil kan komme på på julaften formiddag.
Hos oss er den annenhver jul hos min og hans familie. At hans foreldre er skilt skal ikke være mine foreldres "problem" liksom. Og hadde mine vært skilt, hadde jeg nok tenkt det samme.
Vi har i grunnen samme problem, siden mannens foreldre er skilte og bor helt forskjellige steder. For sikkerhets skyld bor mine foreldre et helt annet sted. :knegg: Vi har ikke laget noe fast opplegg, og jeg tipper vi blir enige uten noe stort drama, egentlig. Vi har ikke plass til å feire hjemme med gjester enda, men når vi får det prøver vi nok å ha noen juler hos oss selv også og inviterer dit. I HIs tilfelle ville jeg prøvd noe a la det Polyanna sier, for dere kan jo faktisk besøke begge "sider" på en dag.
Og til den kommentaren lenger oppi her om at det er rart med voksne mennesker som må feire med foreldrene sine: Vi må jo ikke, men vi ønsker det. Vi er så heldige at vi har foreldre vi trives sammen med, som ønsker å få oss på besøk, og som selvsagt vil feire med barnebarna sine når de har mulighet til det. Da prøver vi å få til det.
Jeg støter sikkert noen nå, men her har jeg en del meninger. Ikke at jeg mener alle bør høre på meg. Men det førende hos oss er: Det å lage sin egen julefeiring er del av det å bli voksen, og en viktig del av det å være en familie.
I mitt hode er det også slik at det handler ikke om mor og fars rett til "sin barndoms jul" (eller forsøl på å gjennskape), men barnas rett til å ha sin barndoms jul, med sine tradisjoner.
Å skape Jul hjemme, og ha "magien der". "Slik gjør vi det hos OSS!, ikke slik hos tante, og slik hos farmor og slik hos morfar og slik hos oldemor.
La de gamle flytte på seg om de kan og vil. Besteforeldre osv bør da være rause nok til å kunne omgås den ene kvelden i året. Mormor og farfar kan da vel være i samme rom ? Ja det kan da vel de fleste voksne skilte mennesker også om de tenker på barnebarna.
Nå har ikke jeg foreldre lenger men har hatt både mine foreldre og svigermor hos oss i julen. Svigerfar og kjæresten vil være hjemme, og det er greit nok. Når du inviterer får du et ja eller nei, og begge deler er jo greit.
Mest imponert er jeg over voksne par jeg kjenner som deler seg i julen. De har hver sine barnebarn, og selv om forholdet er godt er de hos sine barnebarn julaften. De møtes da senere på kvelden eller neste dag. De bor samen 365 dager i året og prioriterer å delta på sine barn og barnebarns jul. Det er jeg ørlite misunnelig på.
Når Mazungen blir voksen håper jeg på å ha laget nok juletradisjoner for henne til at jeg blir inviteret dit. Da vil jeg selvsagt spise og drikke det DE velger, og hjelpe til innenfor deres ramme.
Ang det å feire hjemme, så blir det ikke sånn hos oss. Her går det på rundgang hos de med mest plass siden vi blir 14 personer, så selv om svigerinnen min er veldig opptatt av at hennes barn skal feire hjemme, så måtte hun bøye av her. Om alle skulle stått hardt på dette med å være hjemme, så hadde det jo ikke blitt noen felles feiring. :)
Jeg tenker at juletradisjoner kan være veldig fine selv om de er forskjellige annen hvert år?
Jeg er oppvokst med skilte foreldre så uansett hvor mye jeg hadde ønsket det så hadde jeg ikke fått en hjemme hos oss jul med samme tradisjoner hvert år. Vi hadde pappa jul og mamma jul. Pappajul ble feiret hjemme hos han. Mammajul ble feiret hos bestemor med storfamilien. Pappajul var fylt med en stemor som var stresset med å få alt ferdig til kvelden. Mammajul var med masse kos hele dagen før vi tok pakkene i bilen og dukket opp til duk og dekket bord hos bestemor som bor bare noen km unna.
Juletradisjoner er like forskjellig som antall familier det er der ute. Og jeg tror ikke man er avhengig av noe som helst for å lage fine gode tradisjoner for barna.
Tror at på grunn av at jeg har hatt veldig mange forskjellige julaftener oppigjennom så er jeg ikke avhengig av spesielle ting for å få julestemning. Jeg trenger pinnekjøtt og folk jeg er glad i rundt meg, om det er mamma, mannen, svigers, pappa eller venner er ikke så nøye. Da er jeg fornøyd.
Maz: Det der synes jeg var et utrolig dårlig innlegg. Mine juletradisjoner er like bra som dine selv om mine tradisjoner er å ikke feire hjemme. Det har jeg aldri gjort, ikke da jeg var liten (da var vi hos bestemor og bestefar) og ikke nå som voksen (da er vi hos mamma og pappa eller hos svigers). Mine barn synes det er jul å reise til besteforeldre. Dessuten synes de (som jeg) at man må være mange for at det skal bli ordentlig jul.
Dette er våre tradisjoner, og de er like bra som de som har tradisjon for å feire hjemme.
Jeg synes også det var et ganske provoserende innlegg, Maz. Jeg tenker også at det kan være fint for barna å oppleve ulike julefeiringer og å få besøke besteforeldre eller tanter eller hva det nå er . Dessuten er det ikke alle besteforeldre som kan reise langt i julen sånn uten videre.
Niesen min har feiret annenhver jul hos mine foreldre og annenhver hos sine andre besteforeldre, og setter stor pris på begge variantene. Hun har tradisjoner hjemme hos seg selv før jul og i romjulen, og så har hun tradisjoner hos de to besteforeldreparene. Det er ikke likt hvert år, men det er jul like fullt. Ikke pokker at hennes foreldre har "sviktet" på noe vis ved å feire jul hos besteforeldrene. Hun har hatt glede av det, de har hatt glede av det og vi som har feiret med dem har også hatt glede av det. Jeg vil at min datter skal få oppleve jul på Østlandet, jul i Bergen og jul på Sunnmøre, med de mennesker og tradisjoner som hører til de ulike stedene. Vi skaper våre tradisjoner her hjemme også, men det ene utelukker ikke det andre. Det er ikke skadelig for barn å oppleve ulike juletradisjoner, altså.
Tja? Mine barn opplever det å dra til bestemor og bestefar i julen som en juletradisjon. Det er deres barndoms jul, ikke min. Min barndoms jul var å synge i kirka, spille i kirka og komme utslitt hjem og sitte i joggebukse på julekvelden. Deres jul er å dra til bestemor og bestefar, pynte juletre der, pynte seg, gå i kirka, spise god mat og åpne pakker på kvelden. Og voksne som har tid. Selv om stedet som regel er mine foreldres hus, er det ikke min jul vi feirer, det er deres. Magien blir ikke mindre om vi er her og ikke hjemme. Dette er jo på mange måter deres andre hjem også, nå har vi for eksempel bodd her et par uker snart i mangel på kjøkken. :knegg:
Det finnes mange måter å gjøre det på. Om man bytter på hvor man skal være eller om man er hjemme tror jeg ikke spiller så stor rolle så lenge man er fornøyd med det og har ungene i fokus. Akkurat det er jeg enig med Maz i, at i en litt vanskelig familiekonstellasjon er det riktigste man kan gjøre å holde fokuset på egne barn og deres opplevelse.
Man MÅ jo ikke feire her eller der for å skape gode julefeiringer for barna! Det må jo være litt opp til den enkelte familie hva som passer best. For noen passer det best å feire hjemme, for andre ikke. Men for min del hadde det uansett vært problematisk om besteforeldregenerasjonen skulle diktert mye. De har i mine øyne hatt muligheten til å skape tradisjoner for sine, nå er det min tur å skape for mine. Enten vi er den ene eller andre stua.
Mine barns julaftener er veldig lite like mine julaftener, men det betyr ikke at det ene er bedre enn det andre.
Vi feirer hvert 3 år sammen med mine foreldre (og søsken, enten en, eller begge), svigermor og hennes mann, og mine ekssvigerforeldre. (Min første mann døde da jenta vår var 3 år gammel, men vi har fortsatt med denne tradisjonen til tross for at jeg er gift og har 2 barn med ny mann.)
Jeg kunne om jeg ville latt vær å feire med ekssvigers, men hvorfor skal vi det? Det er tross alt deres barnebarn, og vi har den dag i dag et supert forhold.
Det går fint å feire hvert 3 år også. Det som er viktigst for oss er å være sammen med de vi er glade i, og at ungene får en julefeiring som de trives med. Vi spurte et år om vi rett og slett skulle prøve å feire en julaften alene, bare oss fem, men det ville ikke ungene.
Vi deler på å være borte julaften, og å være hjemme hos oss. Vi inviterer dem som står for tur når vi er hjemme hos oss.
Det fine for vår del med julen, er at det er 3 dager, og vi er 3 familier, så det blir uansett en dag på hver familie.:nikker:
Jeg kan ikke se at det var noe dårlig, galt eller provoserende med Mazs innlegg. Hun forteller at hun har sine meninger, men samtidig at ikke alle bør/trenger høre på henne. Og hun prøver ikke å mene noe sterkere eller riktigere enn alle andre, slik jeg ser det. Hun formidler bare sitt synspunkt. Slik vi alle gjør i denne tråden.
Jeg synes det er en interessant tråd å følge. Den viser hvor ulike vi er, og her er mange ulike og gode begrunnelser for hvorfor vi velger så eller slik. Kanskje får vi litt nytt syn på en del ting, og kanskje litt større respekt for andres valg? I hvert fall har jeg gjort det.
Jeg synes innlegget var veldig bastant og antydet at det var sånn en burde gjøre ting, derfor reagerte jeg. Men nå ser jeg jo at det sto at en ikke måtte høre på henne, så da gjør jeg ikke det. :humre:
Jeg har full respekt for andres valg, jeg. En må og bør absolutt ingenting, synes jeg.
Vi har feiret annet hvert år hos min og mannens familie, men fra i år av er det kun hjemmejul som gjelder. Vi inviterer annet hvert år de respektive familiene (pga plassmangel har vi ikke mulighet til at alle kommer siden de må overnatte), i år kommer svigerinne og samboer (svigermor og svigerfar blir hjemme pga sykdom).
Jeg er fasinert over at det innlegget var så provosere. Spørsmålet her var jo hvordan julaften skal være rettferdig? Jeg synes jo som andre her f.eks -ea- som kunne tolkes som vel så provoserende. Men jeg er jo enig i det hun skriver.
Noe av det viktige tror jeg er at man når man blir en famile slutter å sloss om hvem som skal vinne og få sine ønsker (som oftest forankret i sin barndoms tradisjoner). Jeg tror en ny familie må lage sin egen tradisjon. Lage noe som smelter sammen litt fra alle tradisjoner, og legger til noe nytt. Da handler det jo ikke lenger om rettferdighet.
Jeg har vokst opp med "innflytter"-foreldre som valgte å feire jul hjemme i huset vårt år etter år, med egne tradisjoner. Jeg følte meg derfor uhyre sterkt knyttet til de tradisjonene og vanene vi hadde lagt oss til i vår lille kjernefamilie.
Som student dro jeg selvfølgelig hjem hvert år, til foreldre og småsøsken og julefeiring med små variasjoner fra år til år.
Samtidig visste jeg at den tiden kom til å ta slutt før eller siden,
og den første gangen jeg ikke feiret jul sammen med min familie var det året jeg giftet meg.
Jeg syntes det var skikkelig kjipt altså. Men jeg syntes at jeg måtte være voksen nok til å feire jul uten foreldre og søsken når jeg var så voksen at jeg hadde giftet meg. :knegg:
og planen var å feire jul annenhver gang hos hver familie.
Etterhvert begynte ting å balle litt på seg, med behov for bilseter, flybilletter, julegaver som gav overlast på flyet, turnusjobbing som skrenket inn jula til et fåtall dager osv.,
og jeg bestemte på et tidspunkt at nå er det på tide av vi lager vår egen jul. Jeg må innrømme at det ikke var så lett, for å reise hjem til min familie er lite pes og mye kos, mens å reise hjem til hans familie er mye pes og mindre kos. Og ved å lage vår egen jul så takker jeg også nei til å være sammen med min "gamle" familie i jula.
Likevel har vi gjort det nå de siste tre årene og det er bare så utrolig koselig og dessuten veldig behagelig.
Vi må ta et veldig svart-hvitt-valg ettersom både min og hans familie bor mange timers bilkjøring unna oss.
Jeg tenker at folk som har familien sin i mer overkommelig nærhet kan velge mer fritt. Blir det for mye pes og krangling med "fordelingsnøkkelen" i skilsmissefamilier, tenker jeg at det går fint an å feire julaften hjemme hos seg selv og skape noe nytt, og heller spre juledagene ut over de slektningene man har i nærheten.
Vi har alltid holdt dørene åpne for besøk (stikk-innom eller bli i flere dager), men ettersom vi har søsken som er yngre enn oss og som ikke har stiftet egen familie, feirer foreldrene våre fremdeles veldig tradisjonelt hjemme hos seg selv.
Kjempeflott og lese om hvordan dere løser julaften. Mange gode inspill til hvordan det løses. Julen i år blir som jeg har låst meg til. Min familie, men jeg lurer på om jeg skal stille meg åpen til hva som blir fortsettelsen, mest av alt ønsker jeg ikke at vi skal være så uenige. Vi har jo gjort dette på "min" måte i nesten 10 år.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.