Jeg tror jeg har 6 bøker i den norske serien min. Jeg har ihvertfall 2 bøker og jeg tror det er 3 bøker ihver bok. Men jeg har skjønt man bør lese de på engelsk. Jeg har lest andre bøker på engelsk, så kanskje dette skulle være julelektyren min?
Det er åtte bøker i serien (de som Ivars mamma allerede har vist til). I tillegg er det en del bøker som har handling fra Avonlea, som ligger tett opp til Anne-bøkene i tema og kanskje noen småtterier som har dukket opp i ettertid.
Anne of Windy Willows (heter også Anne of Windy Poplars i noen utgivelser). Ingen av disse er oversatt til norsk, uvisst av hvilken grunn. (Eller var ikke det da jeg sjekket sist. Det er noen år siden nå.)
Anne of Green Gables (Anne fra Bjørkely)
Anne of Avonlea (Anne som frøken)
Anne of the Island (Anne drar fra Bjørkely)
Anne of Windy Poplars (ikke oversatt til norsk) Anne's House of dreams (Annes drømmehjem)
Anne of Ingleside (ikke oversatt til norsk) Anne of Rainbow Valley (Anne og Regnbuedalen) Rilla of Ingleside (Anne og Marilla)
Du bør lese hele serien på engelsk. Den er skrekkelig dårlig oversatt, og den er kraftig forkortet(!) på norsk.
Windy Willows er hyggelig lesning, men mer som et lite intermesso i historien. Den bør absolutt leses som en del av serien, men man går ikke glipp av vesentlig handling ved å utelukke den. Anne of Ingleside er derimot en helt sentral bok Annes voksne liv, og det er komplett uforståelig for meg hvorfor denne er utelatt på norsk.
Jeg leste dem på engelsk for første gang da jeg var student, og jeg var positivt overrasket over hvor godt de hadde holdt seg. Svært positivt overrasket, faktisk. Det var først mange år senere at jeg oppdaget at den norske oversettelsen er kuttet ned med nær 40 % i forhold til originalen; det finnes omtrent ikke stemningsbeskrivelse eller tids- og stedskoloritt igjen i de norske bøkene.
Ikke rart jeg syntes de var bedre som voksen: det var jo en komplett annen bok jeg leste.
Jeg makter ikke å lese den norske oversettelsen for Frøkna, dog. Jeg klarer det bare ikke. Hvis man prøver å lese dem igjen på norsk, er det overveiende sannsynlig at man blir skuffet.
Men jeg husker at jeg leste en annen serie av samme forfatter, Emily het den. Jeg likte den også som barn, husker jeg, men er den på Anne-nivå? Noen som har noen meninger?
Det er tre bøker i serien. De er mest lesverdige fordi de minner om Anne-bøkene, men hyggelig lesning, og trolig også mye bedre på originalspråket. (Jeg vet ikke, for jeg har bare lest dem på engelsk.)
Bøkene er for øvrig: Emily of New Moon Emily Climbs Emily's Quest
Jeg gleder meg til å lese de igjen. Og så passerer de "jeg synes du skal kjøpe bare ebøker nå, for bokhyllene dine revner"-blokkaden til mannen min, siden jeg kan argumentere de inn i bokhyllene til kidsa. :nemlig:
Jeg tror faktisk jeg har plukket frem de norske innimellom inntil for ikke mange år siden og hatt glede av dem. Fordi de står i hylla på pikerommet hjemme. :knegg:
Kanskje julegave til jentungen? Best å ikke lese dem på engelsk selv før jeg er ferdig med å lese høyt for henne, kanskje?
Er dei like gode? Eg er veldig skeptisk til å lese om igjen bøker som betydde mykje for meg som barn, med eit kritisk voksenblikk. Eg har øydelagt både Bobseybarna- og Frk.Detektiv- bøkene på den måten. For ikkje å snakke om "Kamilla og tyven" på film...
Men dersom Anne fra Bjørkely verkeleg har kvalitet og kan lesast framleis, vil eg gjerne lese dei om igjen.
Ja, som jeg skrev lenger opp i tråden, så er de absolutt verdt et gjensyn. Ikke minst dersom du leste dem på norsk som barn og leser dem på engelsk nå.
Jeg leste nettopp Anne fra Bjørkely, den første boken, på norsk nå i forrige uke, og jeg kunne bedre se for meg Anne som barn, og den var nesten like magisk enda. Jeg har dog bestilt samleboksen fra Amazon, og den er visst allerede sendt. :lykkelig:
Jeg har lastet den første Anneboken inn på kindle på telefonen. Påvirket av alle Annetilhengerne her inne.
Men hva er det egentlig ved disse bøkene som gjør at så mange finner dem leserverdig enda? Er det språket, karakteren Anne, eller noe helt annet som jeg ikke får helt tak i?
Som voksen leser synes jeg mest det er miljøskildringene og persongalleriet rundt Anne som fenger. Jeg synes ikke Anne selv er så spennende, særlig ikke etter hvert som hun blir voksen og i overkant prektig, men det er nydelig tidskoloritt og beskrivelse av lokalsamfunnet og menneskene i det. Og så er bøkene godt skrevet også, så språket er en del av kvaliteten, helt klart. Og så er det nostalgifaktoren, ikke bare i forhold til 1800-tallets Canada, men til min egen barndom. :)
Jeg reagerte totalt anderledes på bøkene da jeg leste dem igjen som voksen. Som barn syns jeg Annes bakgrunnshistorie som mishandlet barnehjemsbarn var eksotisk og spennende, nå syns jeg den var usigelig trist, og jeg gråt i bøtter og spann. Som barn oppfattet jeg ikke alvorlighetsgraden i det hele.
Jeg leste Anne fra Bjørkely for pøbelprinsessen i fjor, og jeg også ble helt satt ut av de første kapitlene og Annes historie og lengsel etter et hjem. Pøbelprinsessen var nok mest opptatt av om Anne fikk bli hos Marilla og Matthew, akkurat slik jeg var da jeg leste om Anne da jeg var barn.
