Jeg har verdens snilleste pappa, som stiller opp og hjelper bare man ymter frempå. Han er aldri sint og er snill mot alle, vi har et godt forhold.
Jeg har en bror (singel) som jeg ikke har særlig nært forhold til, men vi har det helt ok når vi treffes. Han skal jobbe til kl 16 julaften, i en by 90 min unna oss.
Vi skal feire jul hos oss, og det slumpet seg til at mormor også kommer, og det var på nippet at svigers også kom (men ikke liekvel). Alle er velkomne her.
Også har det seg slik, at jeg har to barn på snart 2 og 5. 2-åringen er grinete for tiden (i går skrek hun ca non stop fra kl 17, i dag har hun rullet rundt på gulvet fra hun stod opp kl 7 til hun la seg 11.30), og 5-åringen gleder seg jo helt villt til julekvelden.
I min familie har det alltid vært nøye på at man setter seg til bords kl 17 julaften, og på sikt vil jeg ha det slik selv. Men med disse barna har vi altså invitert til middag kl 15.30, spising kl 16.
Så ringte altså min far i går og ba oss om vi kunne utsette det litt, så broren min kunne delta, feks kl 17.30. Jeg sa nei, men gikk med på å invitere til kl 16, spising 16.30. Faren min ble lei seg, syntes det var synd at broren min måtte spise alene på julaften. Jeg sa at slik går det jo når man påtar seg jobbing til kl 16 i en annen by, han er rundt 30 og takler nok det helt fint. I tillegg skal han jo ikke spise ensom, vi har åpen stue og kjøkken og er selvsagt i samme rom som han.
Men faren min er altså lei seg. Jeg synes ikke jeg er urimelig. Det er vi som inviterer, vi har små barn, mormor (snart 90) vil også gjerne spise tidlig. Jeg ringte også min bror, som sa at det selvsagt var helt ok, han forstod det godt.
Dette ble langt, men det jeg egentlig vil er å ha en bekreftelse på at jeg ikke er urimelig, for jeg liker ikke å gjøre den snille faren min lei seg. Med middag 17.30 blir det ikke gaver før i 19-tiden, og da er jo 2-åringen alt i seng (særlig i disse skriketider).
Jeg hadde ikke sett på dette som noe problem selv iallefall. Om det var jeg som jobbet sent altså. Det gjorde jeg mange år da jeg studerte og spiste da bare når jeg kom hjem. Kan ikke broren din bare ta en prat med pappaen din da om at dette virkelig er helt ok? Han kan vel spise mens ungene pakker opp pakker. : ser ikke helt problemet:
Du mener jo at det er best for deres familie , så da gjør dere det sånn.Broren din klarer nok å spise alene.
Jeg hadde ikke gjort det på samme måte selv, hadde nok heller lagt barnet en gang til før middag kl 17 . Her har vi alltid hatt middag kl 17, det har det vært uansett hvor vi har vært.
Hjemme hos mine foreldre er det mat kl. 1930, juletregang kl. 2100 og pakker 2130, og dermed er det helt uaktuelt å være der med en treåring og en ettåring. Hos svigers er det middag presis kl. 1700, meltdown kl. 1830 og hylskriking til kl. 1930 til forbausede miner fra svigers som gjerne spør om når vi ville ha middagen, men spør om igjen og om igjen helt til vi har svart 1700. :gal:
Så trist at pappaen din ble skuffet. Jeg tenker at det er greit å gjøre slik dere har tenkt, særlig når broren din sier at han synes det er helt greit også. Men jeg hadde også blitt i tvil og litt lei meg i din situasjon. Men to-åringer som er gått helt tom og dermed blir helt rabiate, er ikke gøy. Mye mindre gøy en skuffede pappaer.
Det er barnas dag, og man så gjøre ting slik det passer best for dem. ;) Det er alltid vanskelig å endre på tikng, spøesielt for den eldre garde. Faren dimn ønsker vel alle samlet rundt bordet. Men jeg er enig med deg: barna må få bestemme. Hvis faren din skulle være skuffet over noen må det bli broren din som jobber helt til kl.16 på julaften, og derfor ikke rekker julemiddagen.
Jeg lot 09-modellen sove så lenge hun klarte i dag, og håper det hjelper litt på, for dagsoving har ikke vært interessant her i huset siden før sommeren. Av og til hadde det vært praktisk.
Akkurat nå kjenner jeg at jeg er glad for at jeg har foreldre som ikke er sååå nøye på dette med når maten skal inntas, og som spiser når det passer best i forhold til alder på barn og sånn. Jeg syns det høres helt forståelig ut at dere gjør som dere gjør. Broren din er voksen, og klarer nok fint å innta julemiddagen litt på etterskudd. Faren din kan jo sitte sammen med han og holde han med selskap, han blir jo ikke akkurat ensom.
Kan du be broren din berolige pappaen din om at det er helt greit?
vi tilrettelegger også julaften etter barnas behov... de siste årene har vi spist ca 16 pga jeg har barn som ikke klarer å være oppe seint. Vanligvis spiser vi 18-19 faktisk.
Vi har "mistet" noen familiemedlemmer pga dette. min tante og onkel feirer nå alene pga dette. De er barnløse og vil ikke forstå dilemmaet.
Poden her sluttet jo også å sove på dagen tidlig(20 mnd), sto opp tidlig men hodt ut lenge på julaften. Det var nok mest pga alt som skjedde å masse oppmerksomhet osv.
Her blir vi 15 stk som alle skal spise kl 16 fordi det er 3 barn i alderen 2-8 år som også skal ha en fin jul.
Jeg syntes det er helt riktig å feire på barnas premisser når de er små. Ikke minst kan du invitere på mat når det passer deg, når det er du som skal være vertinne for kvelden.
Ingen ting er vel mer utrivelig enn små barn som surver og er slitne og missfornøyde på julaften. Jeg mener bestemt at man skal legge tilrette for de små, og gjør det uten blygsel når vi feirer hos oss selv. Skal vi feire hos andre er jeg så frigjort at jeg kommer med forslag om hvordan dagen kan løses for at det skal gå så knirkefritt som mulig.
Er enig med deg, selv om jeg får litt vondt av broren din og da, men meltdown og hyling under julemiddag er PYTON hvertfall når man er vert/vertinne i tillegg.
Vi sliter med å få et klokkeslett dit vi skal i dag, så vi skal bare gjette når maten er ferdig og komme i tide. (mine foreldre)
Hvorfor i alle verden skal han bli skuffet over sønnen som jobber til 16?
Det er da ganske mange som jobber på julaften.
Selv jobbet jeg mange julaftener til kl 19. Da ble middagen utsatt til kl 19 .
Jeg hadde latt ungen sove en dupp slik at hun kunne være lenger oppe. Generelt synes jeg foreldre som tviholder på rutiner til ungene er veldig kjipe å forholde seg til. Det syntes jeg også da jeg hadde små barn, så mitt syn bunner altså ikke i at jeg har glemt hvordan det var.
Ein litt snurt far og bror lagar langt mindre bråk og kav enn to overtrøytte og overspente barn, så eg forstår meget godt at du prioriterer som du gjer. Men ser at ikkje alle vil klare å tenke sånn. Tippar dei ville endra oppfatning om dei fekk erfare mine to overtrøytte, hypre og superspente barn på nært hold. :fnise:
Mine hadde forøvrig aldri fått sove på kommando, korkje om morgonen eller på dagen. Ikkje om me hadde holdt dei vakne lengre om kvelden ein gong.
Muligens ikke, men det bunner nok mest sannsynlig i at du harhatt unger som har taklet rutinebrudd temmelig greit. Hos oss har det for eksempel aldri vært noe alternativ å la ungene sove ekstra dupp. Vi er heldige dersom vi greier å få til den vanlige duppen.
Jeg ville tatt størst hensyn til barnas behov, for dem er det gjerne pakkeseansen som er det de gleder seg mest til, og om det starter nærmerst etter leggetid, så får en del unger ikke like mye ut av den gleden. Hvis de i det hele tatt får den med seg.
Jeg har vokst opp med middag på slaget kl. 17, men har endret det til kl. 16 etter at vi fikk småunger i hus. Jeg hadde nok ikke endret særlig på tidspunktet for en enkelt person, hvis jeg så at det ville føre til at ungene mine fikk mindre ut av dagen. Når ungene blir større kommer vi nok til å endre til kl. 17 igjen.
Men behøver broren din sitte å spise alene? Kan man ikke kjøre en kombi med at man setter seg til bords med litt dessert eller kaker og kaffe når han skal spise, og så får han middag samtidig?
Hadde det vært så enkelt for alle barn, så hadde vi antageligvis ikke hatt hauger av tråder om utfordringer med barn- og søvn på foreldreforum. :knegg: Jeg synes dette var et snodig utspill. Hvis du har barn som du har kunnet styre på denne på denne måten, så vet du jo ikke hvordan det er at det ikke går. Og da kan du heller ikke ha glemt det.
Jeg hadde nok utsatt middagen til halv seks sånn at broren min kunne spise sammen med oss. Vi spiser mellom fem og halv sju stort sett - sånn alt etter hvem vi feirer med og er i grunn ikke så avhengig av å ha det på den ene eller andre måten. Jeg sier ikke at du gjør noe feil - du gjør det som passer for dere - men jeg hadde ikke giddet å komme hvis min søster inviterte meg til julefeiring og så gadd de ikke vente på meg sånn at jeg måtte spise alene på kjøkkenet mens de andre åpnet julegaver eller noe. Da hadde jeg følt meg skikkelig som femte hjul på vogna - den som egentlig ikke hørte til.
Hvis det er gavene som er problemet så er det jo bare å la ungene åpne noen av gavene før middagen sånn at de slipper å bli helt utslitte før det blir gavetid. En toåring reflekterer ikke stort over slikt - og rekker ikke toåringen å åpne alle gavene sine før det blir leggetid så kommer det alltids en dag i morgen, og for toåringer så er det strålende å åpne gaver to dager på rad.
Vi spiser rundt kl 17. Det tar jo litt tid, med dessert og alt.
Jeg orker ikke overtrøtte og sure barn når vi skal pakke opp gaver, og mine begynner å komme dit når klokka nærmer seg 20. :gal: Så får det bli kaffe og kaker utpå kvelden. :jupp:
Så nå som barna er små blir det sånn. Når de blir større spiser vi nok rundt 18 eller noe sånt kanskje :)
Jeg hadde utsatt middagen og heller latt ungene åpne et par pakker før middag tror jeg. Middagen pleier å være viktigere for voksne enn for de minste barna. Men når det ikke er sånn du ønsker det, synes jeg det er helt greit at du valgte som du gjorde. Jobber man på julaften og skal bort, er man inneforstått med at verden ikke nødvendigvis tilpasser seg. Imidlertid er jeg vokst opp i en familie der folk har alt mulig fore på julaften, og hvor rutinene dermed er litt flytende. Det synes jeg også er veldig greit. Men jeg har unger som ikke får meltdowns av å være litt sent oppe, så det er ikke helt sammenlignbart.
Lurer litt på om vi har samme svigerfamilie. Eller ekssvigerfamilie...
Her har vi heldigvis vett nok til å ta hensyn til de som trenger det mest, og startet i år middagen før kl 16. Og en 30-åring klarer nok fint å spise når han kommer, tviler på at han hadde hatt det like koselig om han visste at han var skylden i sure og gretne unger hele kvelden...
For det er viktigere at bror ikke må spise alene enn at barna tar del i noe stort og felles? Det synes jeg er helt søkt. Vi spiste kl 16 idag, først og fremst pga lillesøster. Hun fikk m seg hele pakkeåpningen og la seg ni. Hun var henrykt, elsket å pynte seg, bar pakker og fikk med seg hele stemningen. Hun er 18 måneder. Jeg er utrolig motstander av at det ikke er viktig for så små barn å være med på det samme som de andre, at man snyter dem for stemning og fellesskap ved å la dem åpne pakker på en annen tid.
Hun sov nesten tre timer på dagen idag, så jeg lurer på når man skulle gitt henne en ekstra lur? Det har ikke noe med ikke å takle rutinebrudd å gjøre, hun legger seg 19 til vanlig, og er fleksi. Men lenger enn 21 ville aldri gått.
Jeg synes ikke du er urimelig, og er hjertens enig med apan. Vi spiste middag klokken 15 i går vi, og julenissen kom rett før fem. Mellomsøster var i seng rett før ni, helt fortvilet og oppløst i tårer etter lang dag i spenning. Frem til åtte var dagen veldig fin. Å la henne sove på dagen for at hun skulle holdt lenger hadde vært helt dødfødt. Hun sluttet å sove på dagen for nesten to år siden, så å tro at hun ville tatt seg en daglur på selveste julaften ville nok vært vel optimistisk.
I HIs tilfelle tenker jeg at barnas jul er viktigere enn brors, voksne mannen. Du har rett. :nemlig:
Nei, men broren min kom og var blid som en sol. Stue og kjøkken er for øvrig i samme rom, og hadde det ikke vært det hadde han vært mer enn gjerne velkommen til å ta med tallerknen inn til oss andre hvis vi hadde vært ferdige.
Det handler for øvrig ikke om å ikke gidde å vente, hadde vi hatt større barn hadde vi mer enn gjerne ventet.
Kvelden forløp for øvrig slik:
Mat ble litt forsinket og vi gikk til bords 16.50. Bror jobbet ikke likevel, men kom likevel ikke før 17.30 pga den han skulle sitte på med. Noen voksne forsynte seg da med servering nr 3 for å holde han med selskap, alle satt ved bordet og barna åpnet noen pakker. Felles dessert og gaveåpning. Kl 19 kom 2-åringen og ba om å få legge seg, kl 19.40 satt 5-åringen og skrek ved den minste lille ting som ikke gikk hans vei og var i seng til kl 20.
Pakker synes jeg skal åpnes julaften, ikke dagen etter (i vår familie, hva andre gjør bryr meg ikke). Jeg synes også det å vente er noe av greia med julaften, derav middag før de fleste gaver åpnes.
Ble en fin kveld og ingen sure miner. Faren min blir for øvrig aldri snurt, kun Lei Seg en sjelden gang. Og det liker jeg som sagt ikke.
Med små barn synes jeg det er naturlig å være litt fleksibel på tidspunkt og gjøre ting på deres premisser. Som flere her nevner er det en kjedelig slutt på dagen hvis ungene er overtrette før gaveåpningen har startet. Jeg synes det er ganske merkelig å være så tradisjonsbunden at middag MÅ spises på fast tid, men jeg bærer vel preg av å ha feiret jul på mange ulike steder.
Pelle - høres ut som det hele løste seg veldig fint!
Jeg har forøvrig lite til overs for voksne som snurter når alt egentlig er i sin skjønneste orden (man er så heldig å ha alle sine kjære i god behold etc.), så det er godt å høre at broren din har et fornuftig perspektiv på tilværelsen og at dere alle fikk en fin kveld!
Så fint at det ordnet seg. :) Om jeg var den som jobbet lenge på julaften så ville jeg reagert som broren din med at det virkelig er helt greit at middagen ble tilpasset dere som holdt selskapet.
Må si jeg er veldig overrasket over endel av svarene i denne tråden. I min familie er alle de voksne mest opptatt av ungene på julaften og ville sikkert gjerne spist middagen til frokost om jeg hadde ment at det var best for ungene. Jeg skjønner at vi kanskje har et spesielt godt forhold til familien vår, for ingen ville blitt sure eller fornærmet over at vi satt premissene for en invitasjon hjem til oss. Toåringen her sov forøvrig 2,5 time på dagtid og fikk med seg både middagen klokken 17.00 og hele gaveutdelingen. Jeg er så tradisjonsbunden at jeg liker å spise på det tidspunktet vi alltid har gjort. Om det hadde vært vanskelig i forhold til lillesøster så hadde vi nok funnet en annen løsning, men jeg kjenner henne og vet at hun kan sove lenge på dagtid om vi legger til rette for det. Åpne pakkene alene før gjestene kom eller dagen etter ville aldri vært aktuelt her.
Enig med fnatten. Jeg tror heller ikke det er ensbetydende med omsorgssvikt å spise middag m barn etter fem. For noen skjøre blomster fp- barna må være. :humre:
Jeg har alltid stått på mitt om at middagen spises tidlig så lenge vi har små barn. Ikke vært noe problem her det, de voksne som vil komme må justere seg etter oss, som inviterer. Svigermor er dessuten alltid minst en halvtime forsinket, så det blir senere enn jeg vil. I år skulle mannen jobbe til halv fire, så jeg regnet med at vi måtte spise sent (han kommer aldri fra jobb i tide, dessuten skulle han være nisse ute på tunet, så det ville drøye før han kom, men jeg var innstilt på å spise uten han). Sa vi spiste kl17 i år, til tross for at dette er altfor sent. Likevel spiste vi ikke før 18.00 og avsluttet kvelden kl24.00:rolleyes: For svigers klarte selvfølgelig ikke komme hit før 17 og hun har med mat som jeg må varme opp.... Og man bruker liksom ikke microovnen denne kvelden...
Vi spiser aldri før kl 18.30 siden begge er på jobb hver eneste julaften og det går fint det også :)
Det hender vi trikser med litt bilkjøring for å få til ekstra søvn, eller slår sammen gaver og dessert. Vi har også tatt resten av pakkene 1.dag for de minste om det har blitt aldeles meltdown. 1åringen la seg halvveis i går og snart treåringen la seg før det var slutt i fjor.
Jeg tror det har gått greit, men det er mulig evt senskader ikke vil komme fram før de blir voksene?
Er det noen som har sagt at det er ensbetydende med omsorgssvikt? Selv om mine barn helt fint hadde taklet middag klokka 17, så skjønner jeg at barn er forskjellige, og om valget står mellom hylende, sure barn og tidligere middag, så hadde jeg helt klart valgt tidligere middag.
Jeg er relativt tradisjonsbundet mht tidspunktkl 17, men akkurat i småbarnsårene så flekser jeg litt på det. Faren min hang seg ikke opp i at det ikke var kl 17, men at broren min uansett tidspunkt da ikke var fremme.
Jula legger jeg egentlig ikke opp etter barna, men at vi voksne skal få minst mulig skrik og hyl. Til vanlig spiser vi middag i 17-tiden, så tidspunktet kunne sikkert blitt forskjøvet noe uten krise. Men så varer gjerne julaftenmiddag lenger enn hverdagsmiddag, i tillegg til alt opplegget etterpå, i motsetning til hverdagene hvor det ofte er barne-tv og rett i seng. Ergo ønskelig med tidligere tidspunkt nå for noen få år.
Vi har hatt nisse og gaver för middag helt siden gutten min ble födt. Han er naa 8 aar. Nissen kommer i 17-tiden, vi spiser kl 19 og aapner evt. gaver som er til overs etter maten. God tid til gaver, god tid til middag. Herlig.
. Der sa du noe. :gruble:
Joda, jeg skjønner greia med at unger er forskjellige, men samtidig er det jammen mange småbarnsforeldre som på en måte får et ekstra trumf i ermet
i mange sånne sosiale sammenhenger. Jeg har f.eks aldri skjønt hvorfor det skal være verre for oss å kjøre to timer på julaften enn for bestemor på 85 og har aldri vurdert å bruke ungene som trumf for å få gjennom det som er lettest for meg/oss.
Når vi er hjemme hos oss selv, så forbeholder jeg meg retten til å trumfe over våre voksne gjester som er i større grad til å beherske seg, altså. Sånn er det bare.
Hos oss er det stor forskjell på å spise middag om kvelden til vanlig og på julaften. En lang dag med mye spenning setter sine spor i min 3-åring, men mulig hun er av den sarte typen, hva vet jeg. Vi løste dette med å åpne gaver før middag i år og heller spise litt senere. Da fikk vi spist i ro og fred alle sammen, og utslitt unge kunne krype til køys rett etterpå.
Middag på kvelden går fint. Middag på kvelden som varer lenger enn normalt og dertil åpning av et gaveberg i et par timer går antakelig mindre bra. Særlig med tanke på at 2-åringen er skikkelig grinete på ettermiddag og kveld for tiden.
Jeg skjønner deg veldig godt, Pelle. Lillebror er lite sjarmerende å være sammen med når vi passerer leggetiden. Det tar gjerne noen dager å komme inn i rytmen igjen også, så jeg regner med at vi er i normal gjenge igjen om noen dager. svett
Problemet er vel ikke at ungene ikke takler middag om kvelden? Jeg synes det er rimelig arrogant av dere som i tråden trekker problemet over til at "barna ikke greier spise etter klokken fem". Problemet er jo hele tidskabalen? I vårt tilfelle ville vi, med middag i femtiden, vært ferdig med gavene rundt ti. Så lenge får jeg faktisk ikke en på halvannet til å være oppe. Jeg har ingen problemer med middag når som helst egentlig, og synes også mange er veldig lite fleksible med ungene, men at små veldig spente barn er kjørt klokka 21, synes jeg ikke er så rart.
Med vår seksåring er jo alt mye lettere, men også han ville vært ganske sliten hvis klokka nærmest seg 23 uten at vi var ferdig med pakkene.
Når det problemet foreslås løst med at ungene kan åpne pakker før eller ta resten neste dag, synes jeg det vitner om at man ser på julaften som en rent gaveteknisk ting. For meg er julaften mye mer enn det, og jeg er glad for at vi greier å ha pakkeåpningen som et høydepunkt som alle orker være med på.
Du har vel heller ikke foreslått at pakkene åpnes på masse andre tidspunkt, du har vel bare konstatert at mange barn klarer være oppe lenge? Og det er jeg helt enig i.
Men mange andre i tråden har jo nevnt en haug andre tidspunkt ungene kan åpne pakkene på, "de er jo glade bare de får pakker", "de skjønner jo ingenting likevel", og det synes jeg er å undervurdere barns inntrykk, evne til å ta en stemning og behov for å tilhøre et fellesskap.
Nå vet jeg ikke hvor mange dere er på julaften. Her var vi 6 stykker, vi spiste klokken 17:00 og var ferdig med kaffe, kake, middag, dessert og gaveåpning klokken 20:15. Da hadde min gamle far hatt en kvil og vi hadde ryddet kjøkkenet også.
Og ja: Vi åpner og en og en gave og det var et sinnsykt berg i halve stua. Og nei: Vi stresser ikke. Jeg ville egentlig drøye litt, men ungen var såpass gira og i fjor satt vi til langt på natt og spilte PS3 så jeg tenkte at det var greit å få litt tid etterpå også.
Det sier vel i det hele tatt seg selv at dette er umulig å diskutere når folk har så utrolige forskjellig tid det tar å åpne pakker, enten pga ulikt antall pakker eller pga ulike prosedyrer rundt åpningen. Selvsagt kan man spise senere jo kortere tid pakkeåpningen tar. Jeg tror ikke folk er så uenige egentlig.
Jeg synes det er helt kurant at man, spesielt om man er vertskap, tar større hensyn til at barna skal få en god julaften enn at de voksne skal få alt som de ønsker. Man kjenner jo sine egne barn best, og vet hva de tåler av sen leggetid og utsatt spenning, så da må det være greit at man gjør de nødvendige justeringer i forhold til dette.
Det er jeg helt enig i. Det ville nok vi forsøkt å tilrettelegge for også, men det blir jo litt annerledes med en onkel som i tillegg synes det er ok at de andre spiser, synes jeg. Man finner jo en løsning med pakkene uansett, og det blir en prioriteringssak for mange.
Det som betyr endel tror jeg er hva slags variasjoner og hensyn man er vant til på julaften. Hvis det å jobbe på julaften er en uvant faktor å forholde seg til, skjønner jeg at det blir et unntak som gjør at man da prioriterer det man er vant til å tenke på som viktigst - en hyggelig feiring for og med ungene. Men hvis man er vant til å sy sammen mange ulike rytmer på julaften, blir det kanskje litt mer vanlig å tenke tanken "når er alle ankommet? Ok, da tar vi middagen ca kl ... ". Jeg er vant til både kirkefolk, korsangere og helsepersonell, og er vant til at man tar hensyn til arbeidstider når man legger planene for julaften. Og så har jeg fleksible unger.
Vi spiste middag kl 18 i år tror jeg, det var litt i seneste laget. Pakkeåpninga begynte ca 1930, og da var vi ikke ferdige før midnatt. Men plutten holdt koken. Vi sørget for at han fikk noen pakker først, slik at hvis han hadde sovnet, hadde han sovnet. Det passer for oss. Jeg skjønner at ikke det passer for alle.
I år spiste vi altfor sent, kl18. Minsten ble ikke tatt veldig mye hensyn til, og det merket vi veldig godt. Vi var ferdig med julaften rundt kl23. Siste gjest reiste kl24. Det blir for sent for meg. En og en pakke, 3 barn, 6 voksne. Ikke pakkeberg i det hele tatt, men ting tar tid. Og vi spiser dessert etter pakkene.
Noen barn er fleksible, andre ikke. Vi velger å innrette oss så godt vi kan etter alle, men det er barnas jul og ser ikke problemet om vi spiser kl16 som vi har gjort, selv om vi da altså i år egentlig skulle spise kl17 fordi mannen jobbet. Mine barn har alltid lagt seg tidlig og humøret er ikke av det beste på ettermiddagen i utgangspunktet på minsten, som absolutt gir utfordringer når det gjelder søvn. La han sent til hvilen på dagen, men kan ikke bestemme at han skal sove så og så lenge for å holde ut kvelden og kan være sikker på- slik som i går- at han sover veldig kort lur når han burde sovet lang...
Jeg kjenner at det nesten trengs en spin-off med "hvor lang tid tar gavene". :p
Vi var bare oss fem i år, men det er mye gaver: type 3 fra farmor/farfar til hvert barnebarn, 1-2 fra mormor/morfar, 1-2 fra hver tante/onkel-familie, 1 fra oldemor, 2-3 fra vennefamilier, en fra hver av søsknene, en fra mamma og pappa, og så voksengavene. Vi åpner rolig en og en gave, men var gjennom det på halvannen time eller noe sånt. Vi spiste halv fem, åpnet gaver fra rundt halv seks og var ferdig og goood tid til vanlig leggetid. Vi sitter ikke lenge til bords, da. :har 4-åring med lopper i blodet:
Jeg forstår pappaen her, som tydeligvis ønsker at alle skal "være med", men syns vel som prinsipp at verten trumfer.
Vi hadde noen kjipe juler da storebror var liten pga at svigers ikke spiste før kl 19.00 og etter middagen skulle det vaskes opp og kjøkkenet desinfiseres. Det ble derfor ikke gaveåpning før lenge etter leggetid og storebror var ikke det miste spent eller uttålmodig, men drittrøtt.
Når jeg tenker tilbake burde jeg selvsagt spurt om vi kunne flyttet middagen noen timer frem, men den gang, da jeg var ung og dum og opptatt av å være den perfekte svigerdatteren, tenkte jeg mest på de voksne og ikke på ungen.
Jah. :sukk: (Og takk for klem.)
Jeg mener ikke at julen kun er for barna, men barn som nesten går i oppløsning er ikke bra for verken barn eller voksne.
Jentene var andre typer, de har begge tålt endring av rutiner og tilpasset seg greit. Etter at vi begynte med julefeiring hjemme da storebror var nesten 5 og jeg var gravid med mellomsøster, innførte vi julemiddag ca kl. 17.00 og det har fungert veldig bra, selv for ettåringer.
I går ble det middag klokka 18.00, gaveåpning fra 18.45 - 21.00 og lek og spill til ca midnatt.
Vi spiste 16.50, inkludert legging av to barn og åpning av gaver til disse og 6 voksne var vi vel ferdige i 21.45-tiden. Så lenge har aldri 5-åringen vært oppe (ei heller denne gang). Vi har ganske mye gaver, tipper hver av barna får 10-20 gaver hver.
Jeg ysnes det vitterlig det er forskjell på en far som jobber sent på fast basis, og på en fri og frank onkel som selv synes det er helt kurant at måltidet ågebynnes før han kommer, denne ene gangen han selv har valgt å jobbe julaften. Var det ekstremt viktig for han å rekke middagen kunne han tatt toget selv tidligere på dagen (siden det likevel ikke ble jhobbing som forutsatt), så hadde han rukket det hele.
Det er klart at når middag tar tre kvarter kan man starte senere. Det synes jeg er en ekstremkjapp julemiddag. Vi brukte vel ca halvannen time inkl dessert og det synes jeg er ganske raskt. Begge barna satt da til bords hele tiden.
To gangers servering av hovedrett, prat og kos og ro. Ingen taler og sanger. Så tar det jo litt tid å rydde av det verste, så 25 min på dessert og så litt rydding. Vi rydder det meste senere på kvelden men bordet må jo tas og noe settes kaldt. 1-halvannen time er normal tid ved bordet for fest og selskap både hos oss og mannens familie.
Jeg synes det er helt merkelig å skulle forandre alle planene fordi et voksent menneske kommer senere? :undrer: Skjønner av (deler av) tråden at det er greit for broren å spise senere, og at det er far som er "problemet", men flere i denne tråden er jo enige med far og det synes jeg er merkelig. Det er ikke snakk om å gjøre alt på barnas premisser, nå har vi begevet oss over på å gjøre alt på ETT voksent menneskes premisser.
Hos oss tar det tre kvarter. Da er ikke juleevangeliet, sang og rydding av bordet inkludert. Kun middag, prat, kos og ro. Dessert er senere. Mens vi rydder av forbereder nissen seg og det prates og koses for de som ikke rydder.
Jeg innrømmer at jeg synes det er ganske søkt med de voldsomme reaksjonene som kom først i tråden på at man kunne ønske å spise klokken 16 på grunn av barna når det viser seg hvordan arrangementet foregår i de tusen hjem lenger ute i tråden. Det er liksom ikke grenser for hvor lite fleksible barna er når de må spise klokka 16, men så viser det seg altså at folk spiser i tre kvarter og deretter åpner pakker i 1 time, og det er klart man lett kan spise senere da, fleksible barn eller ei.
Vi kunne spist klokka 19 vi, med det tempoet. Så dette er det ærlig talt umulig å synes noe om.
:knegg:
Ok, jeg overreagerer kanskje litt, men jeg synes at flere innlegg var ganske raske til å konstatere at barna var utrolig lite fleksible ift middagsspising, noe som på ingen måte var hovedproblemet her.
Men ett voksent menneske er også en del av selskapet. Hadde det vært annerledes om det var barnas mor som var sykepleier og ikke kom hjem før? (Rent hypotetisk, for jeg vet jo at det her er snakk om en enslig person som synes det hele er helt greit, og da er det selvfølgelig det). Men for meg handler det ikke om å ta hensyn mest til barn eller mest til voksne, men at man finner et opplegg som gjør at man i størst mulig grad får julefeiringen sammen. Og for meg er det en selvfølge at man da innen rimelighetens grenser venter på de som må gjøre noe på dagtid. Vi kommer ikke til å begynne med julefeiringen før storebror er hjemme fra kirka når han skal synge på julaften heller. Og jeg håper jo at familien min venter på meg hvis jeg må jobbe på dagtid julaften. Skal jeg jobbe på kveldstid sier det seg jo selv at jeg ikke kan være med, men jeg hadde syntes det var litt trist om de ikke kunne vente til jeg kom hjem hvis jeg måtte jobbe.
Tja? I mitt hode er vel eksempelvis alt i kursiv over ironisk og unødvendig drittslenging over hvor utrolig upraktisk andre mennesker innretter livet sitt. Slike utsagn fremstår jo helt meningsløse, særlig når tid pakker og mat tar er helt individuell. Det var ganske mange andre som også var bastante på hvor enkelt det måtte være å spise senere, og hvor uvesentlig det var ungene om de måtte åpne pakker alene.
Det må da kunne gå an å være uenig med hovedinnlegger uten å virke så unyansert, mener jeg? (Det er mange mer nyanserte innlegg i tråden, så det ER mulig).
Mulig du ikke vil tro meg, men vi greide faktisk å nyte den etter middagen også (knis). I mitt hode blir det rart at julemiddagen tar like lang tid som en mandagswok, men meg om det.
En mandagswok tar 20 minutter hos oss. :knegg: Angående dessert: Visste dere at man faktisk HAR dessertmage? :hyper: når magen er stappfull så utvider den seg faktisk bittelitt, akkurat nok til litt karamellpudding for eksempel, når man spiser noe søtt! Vi er LAGET for å avslutte måltidet med dessert! Jeg har giftet meg inn i en familie som gjør som mange her og ikke avslutter måltidet på skikkelig vis, med noe søtt, og jeg blir skikkelig skuffa når maten ryddes fra og man ikke får avsluttet før en time eller to senere, da med et gedigent kakebord, som også inkluderer dessert. Merkelige, merkelige folk. :skuffet:
V kunne nok delt bord sammen med glede, apan. Jeg liker jo også laaange måltider, men er dessverre belemret med både kjernefamilie og svigers som er hurtigetere. :sur:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
-Trevor-R.jpg)
