Jeg har tenkt endel på dette med gaver de siste dagene. Her inne har ordet "gaveberg" dukket opp i en del sammenhenger og jeg selv fikk gavegleden ødelagt på julaften av misbilligende huffing fra svigerforeldrene mine over det såkalte gaveberget ("Så MANGE gaver!"/"Hvem ER alle disse gavene fra?"/Hvem ER alle disse gavne til?" på repeat).
Det kommer godt med å være godt oppdratt, så av ren høflighet lot jeg være å påpeke at om det ikke hadde vært for svigers egne, store barneproduksjon på 60/70-tallet, hadde det mye omtalte gaveberget vært betraktelig mindre, både av mangel på gaver fra søskenbarn og gaver til dem selv fra barn, barnebarn og oldebarn. :knegg:
Men hvor mye gaver skal det til før dere omtaler det som et "berg"? Og synes dere slike berg er en uting, eller er det koselig å benytte julen til å vise hverandre at man setter pris på hverandre ved å finne&pakke inn gaver man tenker andre blir glad for?
Jeg legger også merke til en salig blanding av ulike meninger hva angår barn til voksne - noen uttrykker skuffelse over få gaver på julaften mens andre synes det er deilig å slippe denne "unødvendige gavebyttingen" i jula.
Mine barn har som sagt mange tanter og onkler som gir gaver. I tillegg fikk de i år 3 gaver fra mormor/morfar, 2 gaver fra bestemor/bestefar, 2 gaver fra oss, 1 gave hver fra hverandre og noen smågaver fra venner/annen slekt.
Det blir mange gaver, men jeg synes det er hyggelig med det lille berget av gaver rundt treet. Vi pakker opp etter tur og barna viser glede og takknemlighet for alle gavene. Vi kjøper ikke gaver i hytt og pine ellers, og barna får stadig beskjed om at "det kan du ønske deg til bursdagen/jul" når de ønsker seg noe. Det er en anledning til at ønsker kan gå i oppfyllelse og jeg ser at det bringer stor glede for både voksne og barn å åpne gaver som er midt i blinken og som vil gi glede ved bruk.
Selv har jeg et lite følelsesladet forhold til gaver og jeg var lita jente siste jeg ble skuffet over en gave/mangel på gave, men når jeg tenker over saken så synes jeg at alle gavene til jul er en utelukkende positiv greie. Det er hyggelig å gi og det er hyggelig å få. Og jeg synes heller ikke at man trenger å være så snusfornuftige når det gjelder gaver mellom voksne - istedet for å kutte ut gaver er det vel også en mulighet å legge seg på et lavt prisnivå? Jeg er også litt ergelig på meg selv for at jeg ikke på en vennlig måte sa noe om dette på julaften så jeg kunne tillate meg å senke skuldrene og kose meg over barnas glede og min egen glede over fine gaver.
Her får barna gaver av oss, besteforeldre, fadder og tanter/onkler.. da er vi vel oppe i ca 6-7 gaver pr unge. Så det blir ikke noe "berg" føler jeg, men akkurat passe :jupp:
Jeg synes at gaver er koselig, spesielt til ungene. Jeg pakket inn alt mulig å la under treet slik at Lille skulle få åpne mange gaver. Og hun ble like glad for vinterdress, votter, hals som teleskopet hun hadde ønsket seg så inderlig.
Nå skal det sies da, mesteparten av gavene var ting hun hadde fått uansett, som ny vinterdress, votter, lue, hals, ulltøy etc. men det å se spenningen over å få lov til å pakke opp såååå mange gaver var ubetalelig.
Dog tok vi ikke med mange gaver dit vi feiret jul, vi begrenset det veldig og så fikk hun pakke opp her hjemme etterpå, for å ikke bli sittende i det uendelige å pakke opp med 3 små unger. Haugen blir fort stor og det tar fort lang tid.
Men, når vi feirer her hjemme og med kun våre unger, så er det fint med berg, når man feirer sammen med andre som og har unger så er det greit å begrense litt.
Jeg tipper at ungene får mellom 15 og 20 gaver hver. De får ofte mer enn en gave fra både meg og pappaen og fra bestemor/bestefar. I tillegg får de gaver fra gudforeldre, andre venner osv. Jeg syns egentlig ikke de får for mange gaver, de får jo ikke mye ellers i året så om de en gang i året får endel gaver så gjør ikke det så mye. Vi voksne får jo ikke så mange, så vi bruker ikke så mye tid på gaveåpning.
Men jeg har en far som kommenterer gavehaugen når vi alle feirer jul sammen, men ikke noe negativt ment.
Barna mine får ikke et berg av gaver, det varierer også hvor mange gaver de får. I år fikk lillesøster deler til dukkehuset, da var 5 pakker pakket sammen til en stor gave.
Alle ungene ønsker seg bruksting i tillegg til "unyttige" ting. De får gaver som sportsutstyr (ski/sykkel/akebrett) til jul eller bursdag, det samme gjelder møbler.
Jeg er en av dem som er i mot å kjøpe bare for å kjøpe. Enten gir man bort noe for å glede mottaker, eller så kan man la være. Jeg er ikke så nøye på pris når jeg kjøper gaver, men jeg er veldig opptatt av å kjøpe noe mottaker ønsker seg og å bruke tid på å finne en ønskelistegave.
Gaveåpningen i år ble pyton av flere grunner. I teorien er det en fin ting at alle sitter og ser på at hver enkelt åpner en gave. Men legg til et finurlig system med å trekke lapper som tar mye tid. Innen et par timer har gått har svigermor kjeftet på alle barnebarna etter tur fordi de snakket med søskenbarnet i stedet for å se på at en eller annen voksen åpnet sin gave. Da klokka er elleve er stemningen anspent, de minste er kjempetrøtte, og de har enda ikke fått se på gavene sine. Gaveberget blir unødvendig stort pga at volum og antall er stas, slik at gaven fra en person blir om mulig delt opp i flere pakker.
Enten kan vi ikke feire sammen alle sammen lenger i svigerfamilien, eller så må gavehaugen begrenses. :gal:
Her er ingen gavehaug for vi har ingen stor familie. Og jeg ser slettes ikke på gaver til voksne som bytting av verdi. Men det kan jo igjen være for at jeg ikke gir til så mange.
Jeg synes det kan bli for mye. Vi voksne fikk tre gaver av svigerinna vår, i tillegg fikk ungene to hver ( hvis ikke mer) jeg synes dette blir slitsomt å leve opp til. Det var ikke nødvendigvis så dyrt altså, men jeg satt igjen med følelsen av åvære litt kjip. Dvigerinnen og datteren fikk hver sin gave til over 400, men det er jo ikke gitt at hun skjønner det.
Så ja, jeg synes at det er litt slitsom at det legges opp til en haug med gaver til hvert familiemedlem på tante-/onkelplanet.
Både fordi det blir dyrt og fordi 'hva i alle Sherlock kjøper man til folk som har alt'
Mine barn fikk omtrent ti gaver hver. Helt greit, dog hadde ett par til vært ok og innenfor det som ikke er ett berg. Vi kjøper ikke flere gaver bare for å kjøpe og de får en blanding mellom fornuft og unyttig. I mitt hode er tjue gaver per barn ett berg.
Jeg har lagt ned forbud mot mange gaver fra besteforeldrene, for tidligere var det de som skapte gaveberget. Når hvert barn skal få fem gaver fra hver besteforelder, blir det 40 gaver under treet bare fra besteforeldrene til barnebarn, og da snakker vi "berg", når gave fra foreldre, tanter, onkler og søsken kommer på toppen. Det året Frøkna fikk 35 gaver, begynte hun å gråte av utmattelse før vi var ferdige, og hun husket ikke hva hun hadde fått dagen etterpå, for alt druknet i mengden. Nå sier jeg at hver av besteforeldrene kan gi hvert barnebarn én gave hver, og det får jammen holde.
For min egen del så elsker jeg både å gi og få gaver, så det å droppe voksengavene er helt utenkelig for meg. Dessuten er jeg heldig med familie og venners gavesmak og får stort sett utelukkende fine og brukbare gaver.
Vi var seks voksne og tre barn som feiret i år, og det var et berg av gaver tilsammen. Niesen vår fikk så mange at noen av dem ble pakket bort til neste dag rett og slett, hun er snart 3 og kunne ikke forholde seg til så mye stæsj i løpet av kvelden. Alle ungene fikk mye, men det er ikke så rart, de har besteforeldre og stebesteforeldre og onkler og tanter, bonustanter og -onkler osv. Det blir litt overveldende, men jeg synes stort sett alle ungene fikk fine og nyttige gaver. Vi voksne ga også gaver til hverandre, jeg synes det er veldig koselig å både kjøpe og få gaver, så jeg er glad for at vi ikke har kuttet ut voksengaver helt. Vi er relativt moderate på gavefronten, men gavene er gjennomtenkte og ikke kjøpt kun for å gi noe. Vennegaver har vi stort sett kuttet etter gjensidig enighet, så det er bare et par venninner jeg utveksler gave med til jul.
Hos oss er grunnen til at de får flere gaver fra besteforeldrene at bestefar vil gi leker, mens bestemor er mer fornuftig og gir klær, enten genser hun har strikket eller andre nyttige klær.
At de får flere gaver fra meg og pappaen er jo fordi at vi ikke bor sammen. Men jeg kjøper ikke noe bare for å kjøpe det, i år får begge ting de har ønsket seg.
Her er vi to barn og seks-sju voksne som feirer sammen, og det er stort sett bare de som er tilstede som gir gaver til hverandre, så jeg synes ikke vi har noe berg her. Jeg har unger som er veldig opptatt av å gi gaver, og som tidvis er vanskelige å få til å åpne gaver fordi de er så opptatt av den forrige gaven de har fått, så jeg synes gaveåpning julaften er bare koselig. Vi åpner to pakker om gangen, og det skjer rolig men ikke altfor treigt. Og så spiser vi litt julekaker imens og bare koser oss.
Hos oss er antallet gåver akkurat passer. Jentene får 6-10 gåver kvar, og det er dei fornøyd med. Dei får ein frå kvar, altså ein frå oss foreldre, ein frå mormor, ein frå farmor, ein frå tante A m/ familie, ein frå onkel B's familie osv. Storesøster får ein del venninnegåver, og då er det mykje godteri ute og går. Alle legg omtanke i gåvene, og spør gjerne om det er noko spesielt dei ynskjer seg. Eg får også frå mine to søstre, men det er på rundt ein hundrelapper. Vi gjev egentleg ikkje til sysken som har born under konfirmasjonsalder. Eg synest i grunn at heile meininga med jul har forsvunnet i krav om gåver og deretter misnøye over at ein ikkje fekk det ein ynskjer seg. Kor har det blitt av ydmykhet og takknemlighet? Julegåver har blitt eit statusjag der det er om å gjer å få dei største og dyreste gåvene, samt å kunne gje det same til andre. Det er mange born som set rundt i Noreg og ikkje feirer jul, eller som har henta seg gåve hos t.d. Frelsesarmeen. Skilnaden vert veldig tydeleg i jula, og eg ser ikkje noko grunn til å vera med på det jaget.
Når vi feirer her hjemme hos oss selv så er det ikke noe gaveberg. Da er vi bare oss to + kanskje et par stk til (men som da ikke har med seg gaver og åpner kun gaven fra oss her).
Siden jeg har skilte foreldre med nye partnere og barn så blir det så klart en del gaver. I tillegg har jeg to sett med besteforeldre.
Jeg har totalt 4 søsken.
Min sønn er også skilsmissebarn -men åpner gavene fra farens side hos han, så de teller ikke med i vår "gavehaug".
Når vi feirer hjemme hos mamma og har med oss omtrent alle pakkene våre, så blir det en del. Der har jeg en søster som bor hjemme + en til med samboer som ofte feirer der, i tillegg til mamma og stefar + mine besteforeldre. Sier seg selv at det blir gavehaug av sånt.
Klart det kommenteres, men aldri negativt. Vi må heller ikke sitte og se på hver enkelt åpner. Jo, vi voksne gjør stort sett det, men ikke barna.
Jeg hadde ikke orket å feire julaften sammen med noen som kjeftet på ungene hvis de ikke fulgte "reglene" til punkt og prikke og som bare klaget over alle gavene.
Vi kjøper til de voksne også. Tror ingen i min familie sitter med et ønske om å kutte gaver til de voksne. Heldigvis. For jeg liker det. Jeg elsker å gi gaver, og jeg liker å få også :)
Vet ikke hvor mange gaver det ble i år, men det blir gjerne pakket inn en og en ting for å få flest mulig gaver :knegg: Eller i allefall i to innpakninger.
12 gaver tror jeg det ble på meg.
15 gaver på sønnen min tror jeg, men så kommer farsiden i tillegg.
Vi hadde ikke noe gaveberg her for to dager siden. Da var vi oss fire pluss svigermor. Hvis vi er sammen begge brødrene mine hos mamma og pappa, så sier det seg selv av det blir endel gaver når vi da er 6 barn og 8 voksne. Vi overdriver dog ikke gavekjøpet til noen.
Hos oss er det ikke så mye gaver rett og slett. Jeg har veldig liten familie på min side og familien på mannen sin side er rasjonelle mennesker som syns jul og gaver er mest pes og lite kos.
Jeg fikk kun en gave som var til bare meg og det var fra mannen og ellers fikk vi tre fellesgaver. Ungene får litt mer da, men utenom det vi kjøper selv så fikk de ikke mer enn 8-9 gaver hver og det er helt overkommelig. Jeg bruker generelt å være takknemlig for nesten hva som helst, men i år ble jeg litt skuffet på ungenes vegne da de fikk simple gaver fra flere som er relativt nær oss. Det er visst ganske mye blest om å senke gavestyret i vår omgangskrets og da ender vi opp med å få billig ræl og pakker med rosiner i stedet. Det synes jeg bare er tull.
Jeg kan ikke forlange at mennesker skal gi oss fine gaver enten det er familie eller ei, men det stikker bittelitt allikevel når så mange rundt oss av prinsipp gjør det billig og enkelt.
Vi gir nå gaver til de vi er glade i uansett og prøver så godt det lar seg gjøre og gi noe som er hyggelig å få samtidig som vi tenker på økonomien. Jaja, så er det noen som ender opp med ett gaveberg og må legge ungene før de har fått åpnet alt. Jeg får meg liksom ikke til å synes synd på dem og forventer nesten at de burde være takknemlige i stedet for å sutre over å måtte legge trøtte unger før gaveåpninga er over og åpne enda flere gaver på 1.juledag.
Det sykeste jeg har opplevde var da storebror var baby og det var intet mindre en 65 julegaver bare til ham. Da snakker vi fjell! Det roet seg heldigvis etter hvert. I år fikk vel guttene noe sånt som 20-25 gaver hver, pluss at mormor og farmor hadde gått sammen om å kjøpe matter, gardiner, sengtepper og diverse stasj slik at guttene fikk "nye" rom i år.
Min side av familien har forstått budskapet om at vi ikke ønsker at barna blir nedlesset i gaver. Vi er vel stort sett mer nøkterne i utgangspunktet også. Heltens side, derimot - der flommer det over. Mange og dyyyyre gaver fra hver person. Vi (les: jeg) har forsøkt å formidle at vi ønsker litt moderasjon, men de har bare en helt annen gavetradisjon enn jeg er komfortabel med. Denne lar seg visst ikke endre.
Edit: De generøse giverne bruker ikke ønskelisten, så det som kommer i gave er stort sett ting som bommer stort eller ting vi har fra før.
"Gaveberg" er et negativt ladet ord, synes jeg, hvert fall her inne, så jeg tar ikke sånne ord i munn. Ungene fikk mange pakker, ja, og sånn blir det når man kjenner mange. Vi kutter ikke ut å utveksle gaver fordi "haugen blir/er for stor". Denne utvekslingen foregår én gang i året, og vi simpelthen elsker det, alle mann!
Barna får fra oss foreldre, 3 sett besteforeldre, to oldeforeldre, fire onkler/tanter, og fra faddere og nære vennepar. Ja, det blir en del gaver under treet, men ikke flere enn at jeg synes det er veldig koselig. :)
Jeg synes også gaveberg er et nedlatende ord, og det skal mye til før jeg bruker det. Det må være type 65 gaver ( :sjokk: ). Hos oss er det mye gaver, og jeg synes det er bare hyggelig. Storebror får fra besteforeldre, tanter, onkler, oss og i år fra et par venner. 20 gaver kanskje? Begge besteforeldreparene må nok sies å være relativt rause. Jeg har ikke noe ønske om å begrense det, men jeg ønsker at han får ordentlige ting og jeg legger mye arbeid ned i ønskeliste. Den skrives på hele året for hele familien så den er lang og utfyllende når jula kommer. Synes det er fint at han ikke får masse han hverken ønsker seg eller trenger.
I år var det en fin kombinasjon av litt klær, leker, bøker og uteutstyr (snowracer). Mye av det han får er ting jeg ellers hører at barn får "hele tiden". Han får ikke mye utenom, så jeg synes det er helt greit. Lillesøster fikk lekekjøkken i år, og masse utstyr som passet til det, lekemat, kjeler etc. Veldig fint med ting som passer sammen, ellers blir det så mye leker.
Jeg får også ganske mange pakker. For meg er det ikke så viktig, men både mine foreldre og mannens mor forsøker alltid gi oss litt nyttige gaver i kombinasjon med noe til oss selv. Det er hyggelig.
Søsteren min og jeg gir bare til barna. Jeg hadde gjerne sett at mannen lagde en tilsvarende avtale med sine søsken, men de vil ikke.
Svigermoren min har det med å kjøpe hauger med småting hun gir fra husmusa, nissemor, nissefar, katten (som døde for sikkert ti år siden) osv osv. Jeg må innrømme at jeg synes akkurat det er veldig unødvendig, mye fordi jeg synes det er bedre å kjøpe noe mer ordentlig enn å bruke en tusenlapp på votter, luer, småleker og andre ting som vi selv gir ungen vår når han trenger det. Når hun holder på sånn blir det plutselig et gaveberg, og jeg må innrømme at jeg synes det er negativt. Jeg har ikke noen ønsker om at ungen min skal få så vannvittig mye gaver at han ikke orker å bry seg om alle engang. Har sett nevøene mine må tvinges til å åpne resten av gavene sine lenge etter at de er mer enn godt fornøyde.
I år var vi 16 stykker som feiret julaften sammen hvorav 6 barn under 9 år. Det var virkelige et gaveberg av dimensjoner. Men det får besteforeldregenerasjonen selv skylde seg i. Det er nemlig de som har flyttet fra hverandre hele gjengen, så ungene har jo 4 fulle sett med besteforeldre. Det blir mye presanger av slikt.
I år fikk både vi og ungene masse fint til jul som vi hadde ønsket oss. Jeg synes også at jeg selv kjøpte ålreite gaver, og lite som jeg fant på "bare fordi de måtte få noe".
Da synes jeg ikke det gjør noe at antall presanger er høyt.
Vi har ingen skilte i familien, jeg tipper våre barn får ca 15-25 gaver hver, men har ikke telt. Jeg synes det er for mye, rett og slett fordi de ikke får med seg alt de får. Fra mine foreldre bar vi feks inn 6 store bæreposer med gaver (til barna + mannen og jeg). Jeg synes det er gaveberg hos oss, men vi feirer ikke med flere barn - så å pakke opp en om gangen går fint(og minste legger seg til vanlig tid og vi pakker opp resten).
Gaver til voksne synes jeg er fint, men vi gir feks ikke til søsken som selv har barn. Ei heller gir jeg til noen venner eller venners barn - med mindre jeg er fadder. Dette fordi jeg mener de fleste får mer enn nok, og for å unngå stress i førjulstida for min egen del.
Jeg synes fint mine barn kunne fått færre gaver, men når hverken besteforeldre eller mann er enig, så blir det som det blir.
Og en ting til: jeg synes absolutt gaveberg er et negativt ord (men bruker det som sagt hos oss selv) - og jeg synes jula er for alle, ikke kun barna. Jeg liker veldig godt selv å få gaver.
Jeg ser ikke på mange pakker under treet som noe problem eller noe negativt "gaveberg". Det har heller ikke vært nødvendig å begrense eller styre antall pakker fra besteforeldre eller andre. Om de får en større eller fire mindre pakker fra noen har jeg null problem med. Vi er ofte 7 personer på julaften, og til tross for en god del pakker pr. person og oppakking av en pakke om gangen, har jeg aldri opplevd at vi har sittet og pakket opp halve natta eller gråtende barn med pakkeoverload. Hvis jeg tar et raskt overslag så tipper jeg at minsten åpnet ca 20 pakker.
Med fire barn og stor familie blir det et berg, nesten uansett. Sånn er det bare og ingen fikk enorme mengder. Det var mye klær, sportsutsyr, toalettsaker og bøker. De tre yngste fikk ca. 2 leker hver. Det er svigers som har gjort gavemengden for drøy de siste årene, men det har de innsett, og i år gav de penger.
Vi har avklarte beløp med tantebarna vår, fadderbarna samt andre venners barn, noe som også begrenser mengden litt.
Jeg har forøvrig avtale med fetter og kunsne og to venninner at vi dropper gaver til barna og heller gir hverandre. Koselig å få pakker selv også.
Hos oss får ungene mange gaver. Både fordi vi liker det og fordi vi har skilte foreldreog mange besteforeldre. Mannen har svært liten familie da, og vi har bare tre søsken tilsammen. Så når alle de gamle i slekta dør, blir det færre gaver.
Vi får ganske mye penger fra noen av besteforeldrene, så d blir det flere gaver. Etterhvert ønsker de seg sikkert dyrere gaver, og da blir det nødvendigvis færre.
Det er jo stort sett jeg som handler gavene, men de som kjøper selv gir fine gaver de også.
Jeg liker gaveberg til ungene og husker godt følelsen fra da jeg var liten. Er ikke så viktig med mange gaver til meg selv, men noen er hyggelig.
Enda en ting: Hadde jeg hatt litt eldre barn hadde jeg sikkert syntes at gaveberg var kulere enn hva det er nå -som barna tydelig signaliserere at de ikke orker pakke opp alt, kombinert med at det er vanskelig å vente på andres gaver (vi pakker opp en av gangen).
Et år ga jeg feks Junior en lommelykt til jul - eneste gave fra meg. Den ble selvsagt helt oppslukt av diverse større og kulere gaver, selv om jeg som hans mor mente det ville være en fint ting å få (og som han har brukt mye i ettertid).
Selv er jeg vant med å få en nyttig og en morsom gave fra hvert sett besteforeldre, og blir litt målløs av gave på gave på gave som våre barn får. Et enkelt legosett blir lett oversett av lego politistasjon (anbefalt fra 6 år). Litt synd da at man (den gang) er 3 år, ikke klarer å bygge selv og må ha hjelp hver gang politistasjonen går i stykker (og etterhvert litt sure miner fordi det skjer ofte). Snakk om å skape taperfølelse fremfor mestring (som var min intensjon med et nybegynnersett).
Jeg synes det er litt ok at det er litt berg-følelse på gavehaugen under treet. De får jo beskjed om å vente til jul hele høsten, og da er det jo greit at det er litt gaver under treet. Imidlertid synes jeg det er viktig at det som faktisk ligger under treet er skikkelige ting man trenger eller kan bruke, ikke for mye ræl. Og det er ikke noe mål at det skal være så mange gaver som mulig eller så stor mengde som mulig slik enkelte slektninger hos oss ser ut til å tro. Hvert av våre barn fikk kanskje 10 gaver hver, det synes jeg er ganske passe. De hadde greid seg med mindre og de hadde helt sikkert tålt mer, men jeg er mest glad for at det var lite ræl i år.
Her er det forresten også en årlig tradisjon at mine foreldre skal uffe seg litt over gaveberget og hvor mye penger vi må ha kjøpt for. De gjorde det samme da vi var barn, og de gjør det nå. Og hvert år er det et helt vanvittig berg som overgår alt annet de har sett før. Jeg husker det litt annerledes, det var nemlig like mye da vi var små, så har det vært mindre noen år før det er mer igjen nå som det er unger tilstede igjen. Det hadde egentlig vært hyggeligere med gaver hvis man ikke skulle uffe seg sånn over mengden. :knegg:
Hos oss er det ikke så mye gaver. Ungene får nok max 10 stk. Det er fra oss, besteforeldre, en oldemor, to tanter/onkler og en liten ting fra min tante og onkel (stort sett noe billig ræl som blir ødelagt første gang man tar det i bruk) og av og til en og annen liten ekstra gave avhengig av hvem vi feirer med. I år var det faktisk nesten litt lite leker. Men de fikk egentlig det meste de ønsket seg, men de ønsker seg ikke all verden.
Ikke mye gaver til de voksne heller og det syns jeg er helt greit. Har sluttet å gi til venninner, vi går heller ut og spiser sammen rett før eller rett etter jul. Jeg og mannen gir til hverandre og får av barna, foreldre, min mormor og onklene/tantene mine. Av foreldrene mine får vi gjerne noen tusen kroner til møbler osv, og dette vet vi jo om på forhånd eller har fått før jul når vi trengte det. Mormoren min er nesten 90 og gir også alltid penger som vi kan bruke på noe nyttig.
Og her var farfar sur for han ville bare bli ferdig med utdelingen så han kunne gå og legge seg. :mad: Det var ingen som tok så mye hensyn til det, nei.
Skjønner hva du mener, men jeg mener i antall gaver. Det ligger gjerne ikke noen gave under treet fra foreldrene mine fordi vi allerede har fått det, og vi utveksler ikke gaver med søsken osv. Det blir ikke noe gaveberg av det for å si det sånn. ;)
Jeg syns også gaveberg er litt negativt ord, og det skla virkelig være "over the top" for at jeg skal bruke det. Forsåvidt så har jeg brukt det når vi har vært mange sammen, men da mest fordi at mange mennesker = mange pakker, men juletreet er ikke noe særlig større. :knegg:
Ungene får ca 15 - 20 pakker, en blanding av leker og praktiske ting og de er kjempeglade for det de får. Det er stort sett familie og mine venninner som gir. Jeg elsker pakker, og syns egentlig det er synd at vi venninnene har kuttet ut gaveene til hverandre ...
Surmaget uffing og akking om gaver og ikke gaver på julaften, under selve gaveutdelingen, må da være en mye, mye større uting enn et eventuelt "gaveberg"?
I vår familie er vi som regel ca. 20+ mennesker, deriblant en del barn, som feirer sammen. Det sier seg vel selv da at det blir mange pakker. Det er litt uenighet om hvordan ting skal gjøres, da. Noen vil bare ha det overstått, mens andre (deriblant meg) synes det er litt greit å kaste et blikk eller to på hva som blir gitt når noen har gjort seg flid med å velge, kjøpe, pakke inn og gi en julegave. "En-to-tre ANGRIP JULETREET!"-varianten er jeg ikke fan av.
Det jeg derimot tenker når det blir såpass mange gaver som vi jo tross alt har i vår julefeiring, er at man godt kan spre det litt utover dagen. F.eks. fikk barna mine åpne hver sin gave på morgenen (jeg ga dem gavene med "koseklær" så de kunne ha det på seg mens de så julefilmene og koste seg med julestrømpa), jeg foreslo at niesen min kunne åpne den fra oss da hun ble utålmodig under middagen (hun er 2 år gammel og gaven var duplo) osv. Jeg vil heller at ungene skal få anledning til å stoppe opp og leke med/glede seg over hver enkelt av gavene enn at alt skal vente til etter middagen og de knapt rekker å registrere hva de får.
Noen bruker nok sikkert mer enn andre på gaver i jula, men stort sett så er det vel størrelsen på familie og nettverk som er avgjørende for gavehaugen. Dermed vil noen alltid ende opp med mange gaver og det burde være utelukkende positivt for dem synes jeg.
Det er klart man kan reflektere over forskjellene i verden og den overfloden vi lever i, men det kan man jammen meg gjøre ellers i året også og ikke bare til jul. Jeg synes blant annet alle disse smørsammenligningene som har vært i media i det siste har vært nokså usmakelig. Man tar ting ut av kontekst kun for å få andre til å føle seg egoistiske og selvoppatte, uten at noen egentlig mener at det er viktigere å få julekaker med ekte smør enn det er å gi mat til fattige i Kongo. Slik blir det litt med julegaveberg også. De fleste (som ikke kjøper gaver av ren plikt og det jo noen av dem) kjøper gaver til de de er glade i og som de har lyst å gi noe til. Noen har stor familie og får masse og noen har liten familie med god økonomi og får masse og noen har liten familie med dårlig økonomi og får mindre. Dette er forskjeller vi må leve med, men jeg synes det er snålt at noen ikke skal kjøpe en gave til noen de er glade i fordi man får dårlig samvittighet av bruk og kast mentalitet og overflod.
Vi kan kanskje bli mer reflektert over hva man gir, men det er vel en tendes nå til at hjemmelagde gaver og opplevelser blir mer og mer populært både å gi og få. Er det ikke?
Jeg synes gaver er gøy å gi og gøy å få. Vi var 11 mennesker samlet på julaften i år, sikkert nesten 200 gaver under treet, et riktig deilig gaveberg var det.
Hos oss er det mye gaver. Så mye at det er utenkelig å ha det under treet. Ungene får en fin blanding av ting de ønsker seg og ting jeg ønsker dem. Både jeg og ungene ønsker dem både leker og praktiske ting. Det er mye, men det er greit.
Jeg har feiret sammen med noen som okker seg over mengden gaver. De glemmer også at det er en glede, i alle fall for mange andre, å gi. De er typen som åpner en gave fra barne uten at barnet ser at de åpner og uten at de sier noe når den er åpnet. Det er også slik når barne gir noe de har laget selv. Jeg blir skuffet over det, men jeg forstår også at vi ikke kan forvente noe annet fra dem.
Jeg klarer ikke å se at mange gaver er negativt. Gaver er koselig, og et tegn på at vi har mange rundt oss som ønsker å gi en oppmerksomhet til jul.
Vet ikke hvor mange barna fikk hver, men 15-20 stk vil jeg tro.
Vi kjøper en god del gaver selv som vi gir bort til jul. Alle i nærmeste familie får, da også voksne. Alle søskenene vår får, og barna deres. Noen reagerer på at jeg fortsatt kjøper gaver til mine voksne nieser og nevøer, men for meg handler det om å gi en ting til de som står meg nær, og de står meg like nær nå som da de var små.
Signerer helhjertet. Vi satt i fire timer, pakket opp gaver, hadde manekengoppvisning underveis, monterte og tittet ekstra nøye på enkelte ting, spiste litt mat innimellom alt. Det er julaften med gaver en gang pr år. Da er jeg mer opptatt av stemningen rundt gavene fremfor antallet. Vi er skikkelig sære mht julaften da. :knegg:
Vi klemmer på pakkene og prøver å gjette hva innholdet kan være, pappa er helt rå på lurepakker, så de klarer vi aldri.
Er det vanlig å spise seg i senk i jula altså? Vi har mye god mat, men spiser jo ikke så mye MER enn ellers. De fleste i Norge spiser seg mette hver dag, men jeg syns ikke det er noe vi skal gå rundt og ha dårlig samvittighet for verken i jula eller ellers.
Meissa: Man kan ha stort nettverk, men avtale at man skal glede hverandre på andre måter enn julegaver. Nettopp fordi man ønsker å unngå gaveberget og for stort fokus på mange gaver. Jeg tenker at hvor stort berget blir har med valg å gjøre.
Vi gir veldig få julegaver utenom familien. Det betyr ikke at vi har få venner. Skulle vi gitt julegaver til alle venner vi setter pris på og alle barna deres, ville det blitt et vanvittig budsjett når vi allerede har nærmere 30 personer på gavelista.
Jeg vet ikke akkurat hvor mange poden fikk, men en plass mellom 25 og 30.Vi har mange som gir til han. Voksengaver hører også med synes jeg.
Poden åpnet alle pakkene å han var like glad uansett hva han fikk.
Poden får fra 3 sett besteforeldre, 5 faddere, 4 tanter og onkler,oss,3 venninner + noen til.
Jeg er nok litt allergisk mot å ha dårlig samvittighet etter litt overdose i oppveksten. Jeg vil ikke at mine barn skal ha dårlig samvittighet og føle seg personlig ansvarlige for verdens elendighet.
Jeg liker både å gi og få pakker. Jeg kan ikke i farten komme på noen uheldige eller kjipe opplevelser knyttet til hverken kvaliteten eller kvantiteten på julegaver. Vi har liten familie, og Poden er eneste barn på julaften. Han får pakke opp først, mens vi ser på, og så pakker vi voksne opp etter tur, mens han står fritt til å følge med på oppakking eller å begynne å leke med sine egne gaver. Både han og jeg fikk vel kanskje 12-13 gaver hver (noen av mine var felles med mannen). Vi får fra mine foreldre, svigerforeldre, søsken og svigersøsken samt et par venninner - Poden får i tillegg fra et par av våre venner som har gått over til å gi til bare barna. Helt overkommelig mengde og bare fine ting. :jupp:
(Jeg er ellers av dem som ikke ser noen grunn til å kutte akkurat i gavebudsjettet for å avhjelpe nøden i verden eller hjelpe miljøet. Jeg har råd til både gaver til familie og venner og bidrag til veldedighet; skulle jeg begrense eget forbruk, ville jeg kuttet i eget forbruk, ikke i den delen av forbruket som går til å glede andre.)
Jo, men det tror jeg egentlig er vel så mye fordi folk gjerne har såpass god råd at de har alt de trenger, og det er vanskelig å finne noe å gi folk som de ønsker seg, fordi folk gjerne bare går og kjøper seg det de ønsker seg. Hjemmelagde ting kan man for det første ikke bare kjøpe seg, og for det andre ligger det mye tid i dem, og tid er den ressursen mange av oss har mest begrenset mengde av. Å gi hverandre opplevelser man deler handler gjerne like mye om å gi/unne hverandre tid som penger - mens det å gi bort opplevelser man selv ikke er med på er en grei måte å løse problemet "folk som har alt", siden det jo alltid kommer nye konserter, filmer og teaterforestillinger. Det blir litt det samme som å gi bort vin, kaffe eller sjokolade - det trenger man jo alltid mer av! :)
Absolutt. Jeg snakker om min/vår situasjon, som er veldig langt fra å bikke over til at vi er lei av gavene. Jeg ser ikke noen spesiell grunn til å kutte i gavebudsjettet mitt.
Fnatten sier det jeg tenker. :lat: Vi har redusert pakkehaugen betraktelig de siste årene, og er fornøyd med det. Det betyr ikke at vi ikke blir glade for gaver, eller at vi ikke vil glede de vi er glad i. Men vi får mer tid til å gjøre koselige ting samnen i førjulstida, og ja, vi gir mer til veldedige organisasjoner. Jeg synes det er fint å kunne formidle til ungene mine at jula er en tid da vi prøver å glede andre litt ekstra, kanskje spesielt de som ikke har det så utrolig bra som oss. Om noen velger å gi en tohundrelapp til Frelsesarmeen framfor å kjøpe meg et toastjern, synes jeg det er helt strålende. Jeg gir ikke barna dårlig samvittighet for de gavene de får, men jeg formidler at jeg blir minst like glad for noe de har laget som for noe de har kjøpt.
Jeg synes også at det gjør en forskjell om man bare får ræl eller ordentlige presanger med lang levetid. I år fikk både vi og ungene nesten bare "skikkelige" presanger, og da synes jeg ikke det er så betenkelig at det blir mange. Men så skrekkelig mange var det kanskje ikke. Jeg tror ungene mine fikk 13-16 presanger hver. Er det mye?
Gutta fikk:
Gave og 1000 kr fra mine foreldre, pr unge
Tre gavekort på hhv 2x300 og 500, pr unge
To ganske dyre gaver fra oss på deling
Fire gaver tilsammen fra tre onkler med familie
Gave på deling fra fadder/min forlover
200 kr hver fra svigerfar som de ikke kjenner
Akkurat passe med gaver. Vi er ikke så veldig mange som gir gaver
mhhmm til en 6 måneder gammel baby. Jeg åpnet julegaver til klokken var langt over midnatt. Slik er det med første oldebarn, barnebarn og tante/onkelbarn. Så plusser vi på et lass med gammeltanter osv. I tilegg var jeg den første i vennegjengen som fikk barn, så det kom ikke rent lite fra mine venninner heller.
Det roet seg som sagt heldigvis. Året etter var vi vel nede i en rundt 40 julegaver og året etter der igjen var lillebror kommet og det var kommet noen flere oldebarn så da var vi nede i en litt mer "normalt" antall.
Jeg får en kvalmende følelse hver jul når det kommer til forbruk. Jeg prøver å være nøktern både når det kommer til innkjøp av pakker, pynt og mat. Og jeg jeg handler aldri overflødige trendting som digitale fotorammer, kaffemaskin, julebeysning til hus osv.(helt tilfeldige eksempler).
Jeg og mannen var på Obs og handlet rett før han reiste ut på jobb nå før jul. Vi handlet for drøyt 1500 kr. Det lå både snop, kaker, brus og kjøttpålegg i vogna. Og jeg så rundt meg i butikken som var stappfull av mennesker, og så at alle andre også hadde minst like mye varer i sine vogner. Jeg må innrømme at jeg ble både svimmel og kvalm
Med tanke på hvor mye unødvendig mat og unødvendig emballasje vi alle bringer i hus. Og dette gjelder jo de aller fleste husstandene.
Når det gjelder gaver er jeg også opptatt av at ting skal ha en funksjon og en viss kvalitet. Og jeg også liker å være sikker på at gaven er noe som vil bli brukt av mottaker. Vi har så mange barn at de aller fleste har sluttet å kjøpe gaver til oss. :knegg: Jeg og mannen kjøpte ei bok hver til hverandre selv om jeg egentlig er en stor tilhenger av å bruke biblioteket. Jeg fikk en helt nydelig grafikk med ramme til og med fra min beste venn, jeg og mannen fikk pledd hos den ene søsteren min og vaffeljern hos den andre, og så fikk vi sist men ikke minst hjemmelaget julepynt, kunst og fuglemater hos ungene. Jeg er storfornøyd. Ungene får ikke mange gaver, men mange nok. Det vil si 6- 7 gaver utenom den/ de de fikk fra oss. Jeg har aldri brukt uttrykket berg av gaver. Men hvis unger får 20- 30 gaver synes jeg det er mye. Og jeg har ingen problemer med at vår foreldregenerasjon synes at dagens "standard" mengde av julegaver er i overkant overveldende med tanke på tilgang og forbruk i deres egen oppvekst.
Jeg er ikke så fryktelig gammel, er 34, og det var ofte at jeg ikke fikk en eneste leke til jul. Vi ble oppriktig glade for badeskum og godisposer.
Vi handlet inn for mye mer enn det du gjorde, men unødvendig? Nei...
Det er godt mulig at min handlekurv fikk noen til å tenke som deg, men hva vet vel de om hvorfor vi handlet inn så mye? Vi skulle servere middag til 10 personer her på julaften, og da blir selvfølgelig innkjøpene større også. Jeg kjøper ikke flere kilo pinnekjøtt bare fordi det er jul og at jeg da må kjøpe mer liksom...
Ut over det så kjøpte vi endel mat som vi ikke spiser ellers i året, men det er en del av jula; å spise ting vi ellers ikke spiser. Mengden er den samme som all annen mat.
Embalasje blir det naturlig nok også mer av, når man handler inn i større kvanta, men det er en ting jeg ikke kan ta hensyn til når jeg handler inn for store måltider. Jeg skulle gjerne sett at det ble mindre emballasje på varer, men jeg stopper ikke innkjøp pga det. Spesielt ikke når det gjelder mat.
Du nevner også "unødvendige trendting". Jeg kaller ikke fotorammer, kaffemaskiner etc for det. Fotorammer er en ting som er kommet i takt med den digitale utviklingen. Vi tar digitale bilder, så hvorfor ikke ha et digitalt album også? Tviler sterkt på at det er en trendting som er borte om noen år.
Og det samme med kaffemaskiner. Det er en utvikling av kaffetrakterne, og da til det bedre.
Det jeg faktisk reagerer mest på når det gjelder jul og miljø, er folks bruk av gavepapir. Vi har tre smekkfulle svartsekker stående nå, med gavepapir og emballasje etter gavene, og da gavepapir som ikke kan gjenvinnes. Mye av det er dyrt papir også.
Jeg stusser veldig på at folk i det hele tatt gidder bruke masse penger på selve innpakkingen, for det er vel noe som mottaker knapt legger merke til. Papir blir revet av, og så havner det i søpla. Og da som restavfall som ikke kan gjenvinnes.
Jeg kjøpte typisk julepapir i år også, og angrer nå. Jeg har jo vært så flink de siste årene til å pakke gaver ellers i året i vanlig gråpapir, som kan gjenvinnes, og pyntet dette med bånd og kanskje skrevet et dikt eller noe på papiret. Fint, enkelt og mye mer miljøvennlig. Men i julekaoset nå så glemte jeg rett og slett dette. Dumt og teit av meg, men nå er jeg så bevisst min egen tabbe her, så neste jul blir det gråpapir på samtlige gaver herfra!
Vi spiser oss mette hver dag, men i jula har vi veldig stort utvalg i mat, dessert hver dag (julaften, 1 og 2 juledag), vi spiser konfekt (noe vi aldri gjør ellers, vi spiser sjokolade altså, bare så det er sagt. :humre: ). Og vi spiser ganske mye som er "julete" (marsipan, dadler, småkaker, saltet lår, gravet laks). Og både ribbe(svin) og pinnekjøtt er mat som tar mye lengre tid enn maten vi bruker til vanlig. Så jeg synes det blir mye mer fokus på mat.
Jeg synes jula generelt (innkludert pakkene og julematen) skal være som når man får besøk: Man skal være glad når gjestene kommer, og man skal være (litt mindre) glad når de reiser. :) Jeg har hatt ei flott jul i år, og nå er jeg glad den mest "julete delen" er over. Samme med pakker. Det er fint å få og hyggelig å gi, men hadde vi sittet pal i 6 timer og pakket ut så hadde jeg blitt nummen. For mye og for lite skjemmer alt.
Helt enig! Dårlig samvittighet er en fin ting i personlige relasjoner, hvor samvittigheten brukes som en regulering for oppførselen sin. Men dårlig samvittighet i forhold til ting som ligger utenfor ens egen kontroll er jo bare tull synes jeg! Takknemlighet derimot er alltid en fint ting, uansett. Jeg er takknemlig for jeg er født i Norge, men jeg har ikke dårlig samvittighet på grunn av det. :nikker;:
Jeg synes det er mye, og jeg blir helt svimmel av å lese om mellom 20-30 gaver. Hvordan rekker man å åpne alle, og hvordan klarer ungene å glede seg over alt det? I mitt hode blir alt helt feil når hele jula handler om hvor mye gaver man får.
Det handler da ikke om hvor mange gaver man får, vi har ganske stor familie, jeg kan da ikke nekte de å kjøpe gaver fordi det blir så mange.
Poden gledet seg over hver eneste gave, også over de vi andre fikk. Han har ingen problemer med å bli glad for gavene selv om det er mange.
Ja men hvordan vet dere hvor mange folk de f.eks får besøk av i jula da?
Kjenner jeg blir mer oppgitt over at vi skal dømme andre for alt mulig rart, når vi antagelig ikke vet mer enn det vi ser.
I jula får barna også mer snop og sånn enn de gjør ellers. I år har det jo vært ganske dårlig vær også, så det har blitt mye innelek i grunn. Og mye tv titting. Og det er helt ok. Jeg orker heller ikke at jula skal være fylt av dårlig samvittighet :niks:
I år ble det en fin balanse mellom klær, leker, spill og bøker synes jeg :jupp:
Å bli svimmel og kvalm av at folk har matvarer for 1500 i handlevogna til jul er så absurd at jeg vet ikke hva jeg skal si. Det er vel ikke mer enn mange handler for på en vanlig litt stor lørdagshandel. Med stor familie og mange gjester trenger man endel mat i hus. Det er ihvertfall det siste jeg skal bli uvel over.
Jeg ser de fleste her har barn som blir glade for alt de får, tross store mengder. Da kan jo jeg fortelle at det blir ikke min Junior. En del av det han fikk til ul (kun flotte ting, ikke noe ræl) ligger urørt fordi noe annet var finere/mer interessant, andre ting ble umiddelbart kastet vekk da han pakket det oppe fordi "han vil ikke ha klær".
Og selvsagt kan man avtale med folk at man ikke gir hverandre gaver, hvis man ønsker det. I min familie gir man feks kun gaver ut det året man fyller 18 år til nieser og nevøer. Helt ok, syntes jeg i sin tid, og ikke mange årene etter blir det svigerbarn og barnebarn å gi til isteden.
Jeg er litt sånn ja og tja til hele greia. Jeg liker gaver godt, både å gi, og å få. Jeg har familiemedlemmer som syns gavegreiene er noe herk og snakker mye om hvor kjipt det er, og jeg har familiemedlemmer som mener at mye av alt er aller best, og det skal helst være dyrt og flott og best og mest.
Jeg kjenner meg ikke igjen i noen av de virkelighetene. Jeg tipper vi fikk rundt åtte gaver hver til jul, og det var betydelig mindre enn mange av de andre vi feiret med, men vi var godt fornøyde. Det kan godt hende de andre får/unner seg mindre gjennom året enn det vi gjør, og heller gir alt til jul.
1500 kr er vanlig ukeshandel for en familie på seks. Ingen luksus ogbør ikke fremkalle kvalme. Med mindre man har omgangssyken, da. Og da bør man strengttatt ikke være på Obs.
Akkurat 1500,- kr på en handel er da ikke så ille, vi bruker gjerne det på en vanlig uke og vi er bare tre. Hadde vi vært hjemme i jula hadde vi handlet for en uke på fredag slik vi normalt gjør.
Det som gjorde meg "litt" sjokkert var da jeg snakket med ei venninne nå nettopp og hun fortalte at hun og mannen har brukt ca 20.000 på julegaver bare til hverandre og derfor må utsette betalingen av forsikringen og huslånet. :dåne:
Og dette er sånt jeg synes er graverende. Man kjøper ikke dyrere presanger enn av man kan overholde andre økonomiske forpliktelser. :streng:
Jeg vet noen steiler over at jeg bruker mastercard når jeg handler julepresanger, men jeg betaler hele regninga når den kommer i januar, så det koster meg ikke en krone. Og det er noe helt, helt annet.
Pfff. Noen skal jo tross alt delta i Luksusfellen også.
Jeg handler også julegaver med Mastercard, all netthandel betales med Mastercardet. Jeg betaler regningene etter hvert som de kommer, noe har jeg allerede betalt og det jeg handlet i desember betales ved forfall den 15. januar.
Jeg kaster ikke mer mat i jula enn resten av året.
Har handlet inn til det vi trenger, verken mer eller mindre. Akkurat sånn som alle andre uker resten av året.
Vi har heller ikke noe særlig mer emballasje enn ellers.
Jo, klart litt gavepapir blir det. Men det er bare en halv sekk herifra.
Gråpapir har jeg brukt så lenge jeg kan huske, og det kommer jeg nok ikke til å slutte med.
Var det noe mer da?
Jeg blir ikke svimmel og kvalm av at noen får 20 gaver. Det er så klart avhengig av hvor stor familie man har. Og når det er skilte foreldre og besteforeldre som igjen har nye partnere (og da også enda en familie med seg hver), så blir det en del.
Ikke har vi fått noe ræl heller. Kun ordentlige gaver.
Og selv om jeg har gitt gaver til alle de jeg ville gi gave til, så har jeg også gitt penger til frelsesarmeen. Så det så.
Jeg kutter heller andre steder enn akkurat i julegavebudsjettet og julematen. Jaggu!
Vi handlet for 2300 kroner på Kiwi, men dette var julehandlingen.
Og vi hadde ikke handlet noe i forkant heller, middager som skulle vare hele julen slik at vi skulle slippe å dra på butikken i romjulen.
Og vi hadde vel dette som kvalifiserer som et gaveberg, men når barna har en stor familie så er det noe som sier seg selv.
Her er det ikke snakk om bare leker altså. Og uansett så går vi gjennom lekene et par ganger i året og GIR BORT det som ikke lekes med lenge. Er det noe som er ødelagt så kastes det, men det er lite som blir ødelagt faktisk.
Her er så absolutt ikke overflod av leker selv om han får mange gaver til jul.
Absolutt! Men som du kanskje ser av denne tråden, så er det slik at de fleste FP barn er takknemlig og stråler opp for alt de får. Min er altså ikke slik, han kaster strømpebukser i gulvet og blir sur. At det er helt normal oppførsel er jeg klar over. Men jo flere gaver hos oss - jo mer ser vi av slikt. Og det synes jeg ikke er sjarmerende.
Så forskjellige folk er. Jeg liker ikke dette samvittighetsgreiene her. Jeg synes det er helt tåplig at folk skal gremmes over andres matvogner, at man ikke skal få unne seg fest, luksus og godsaker én gang i året, en gang. Jeg handler for 1500 hver eneste helg, gjerne mer også, og alt blir nok ikke spist, men jeg kjøper jo det med den intensjonen, at det er noe vi trenger eller har lyst på. Så får du bare himle så mye du vil skulle du treffe meg på butikken en helg, jeg skal nå spise NonStoppen og all snavelet mitt med god samvittighet læll.
En annen ting: Jeg gir som sagt ikke gaver til noen barn av mine venner. Er ikke mindre glad i dem, men jeg synes som sagt at barn flest får nok (og selv fikk jeg aldri gaver av mammas venner, og levde helt fint med det).
Men en venninne av meg ble litt lei av å ende opp med ørten gaver til venninner og venninners barn hver jul. Der inngikk venninnene en deal om å gå på en ok fin restaurant i januar for den summen de ellers brukte på hverandre. Venninnen min kuttet også ut gaver til barna, og inviterer nå heller alle barna hjem til seg en helgedag i desember på juleverksted isteden. Foreldre får barnevakt, men tilbringer tid sammen og kutter ut en del gaver. Har sansen for løsningen.
Vi får spørsmål om hva barna ønsker seg, og svarte i år feks pentøy, fleece til barnehagen, underbukser osv. Og får deretter. Har kun byttet et par Kamik-støvler pga en misforståelse om størrelse.
Jeg har aldri kjøpt gaver til venninners barn, heller ikke til egne venninner (nå i voksen alder). Vi har ikke så stor familie, så mine barn får gjerne 4-5 gaver bare fra oss foreldre. En god haug under juletreet er det jo, men det er jo jul..... Jeg kommer ikke til å prøve å forsvare eller forklare hvorfor vi kjøper så mye som vi gjør. Men ungene er glade og lykkelige og veldig takknemlig for det de får (overbegeistret jubel for en ullstillongs kommer ikke spontant, jeg hjelper de på vei med å juble over den).
Jeg synes ikke det høres sjarmerende ut, men at det er veldig uvanlig å bli mer glad for noen gaver enn andre tror jeg ikke. Frøkna her fikk boblebukse og hodelykt av oss i bursdagsgave og ble veldig lei seg. Jeg trodde hun skulle bli glad fordi mange av de andre jentene i klassen har boblebukse og hun har hel dress. Hun har ofte lånt boblebukse hos noen andre når hun har fått lov til det. Jeg ble veldig skuffet over henne når jeg så at hun var så utakknemlig over noe som var en dyr og fin gave, for meg.
Når sinnet og frustrasjonen hadde lagt seg og alle ble venner igjen så fikk jeg tenkt meg litt om og jeg kom fram til at vi virkelig ikke hadde møtt hennes forventning. For hun hadde fortalt at hun ønsket seg vampyrbarbier, ballerinaer og andre saker og så kom vi der å ga henne praktiske greier som hun stort sett bruker å få når hun trenger det. Hun innså heldigvis til slutt at boblebukse var fint og hodelykta kunne brukes i mørket både ute og i hytta under senga.
Sånn er det med strømpebukser også tenker jeg. De er ikke så spennende for ett barn som er vant til å få nyttige greier når man har bruk for det, med mindre det er noe spesielt med dem. Som glitter eller spiderman ellernoe. Sånn er unger. Det er derfor jeg stort sett legger noe morsomt sammen med nyttige gaver. Jeg husker selv da jeg var liten at jeg synes myke pakker var kjedelige og jeg fikk ikke mye gaver på julaften eller mye ellers i året heller jeg, som hadde en alenemor som jobbet i fiskeindustrien.
Så da vi skulle feire jul noen dager senere var jeg lur nok til å stikke ut å kjøpe den hersens ballerinadukka for slikk og ingenting og ga den fra nissen og frøkna ble strålende glad fordi han hadde hørt hennes ønsker og oppfylt dem. Da vi åpna gaver senere og hun fikk hetteulljumper og pelslue så gikk det fint det også, men det var fordi jumperen hadde hull til tommelen i ribbet rundt håndleddet og det var kult for sånn har pappaen og pelslua er lik søskenbarnet sin lue. Altså slett ikke fordi vi hadde hatt en lang samtale om at nyttige gaver er fine gaver det også noen dager før.
Jeg tror ikke unger generelt er mer utakknemlig for gaver nå enn før og de er i hvert fall ikke mer utakknemlig enn oss voksne. Vi har forventninger alle sammen og det finnes ting det ikke er så kult å få. Jeg fikk feks. støvsuger ett år hos mannen. Det falt ikke i god jord selv om den er praktisk og hendig. For ett barn er strømpebukse ganske kjedelig og det burde vel egentlig ikke overraske noen av oss. Barn er spontane og direkte og det tar tid å lære seg kodene: Se glad ut for alt du får og takk hjerteligst for alt du får uansett hvor skuffet du egentlig er.
Tja, hva storebror fikk ift om man kan få 20 gaver som er ok nyttige og ikke masse leker og tull? Snowracer, fotballspill, kulebane, noe playmo, noe lego. Alt det synes jeg er ganske ok ting å få i hus, og lillesøster arver hans gamle akebrett. Så litt småræl fra et par kompiser, det kan jeg leve med. Ellers fikk han boblejakke, lue, ullundertøy, hettegenser, en lue til og noen bøker, fargeblyanter og abonnement på Donald Junior. Det var vel sånn omtrent det. Mange av disse tingene er ting mange barn får når som helst i løpet av året, storebror får selvsagt også noe av det utenom, og jeg synes det var greie ting det meste.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
.jpg)
