Rett og slett.
Når er det greit at en gjenstand kastes?
(kildesorteres selvfølgelig, men kastes)
Hva skal til for at noe er så utbrukt at det ikke lenger har noen verdi?
Kan man kaste et plagg som har fått hull?
Kaste telefonen fordi man har kjøpt ny?
Vrake bilen fordi ingen ville kjøpe den?
Hvor går grensen mellom å være en hamstrer som samler søppel og en uetisk storforbruker?
Jeg kaster klær som er så slitte at jeg selv ikke ville ha tatt vare på dem om jeg fikk et barn til ( les falmet, hullete, flekkete eller nuppete) er det i bra stand gir vi det bort til noen som trenger det, evt til Fretex. Synes det erviktig å huske at Fretex ikke er en søplebøtte.
Når det gjelder ullklær kan de tas vare på selv om de ikke er 100% synes jeg, da det først og fremst er pga varmen.
For min del har det vært når jeg har flyttet og ser at ting ikke er brukt siden forrige flyttesjau. Men ehh... nå er jeg blitt mer bofast, og kaster oftere.
Plagg som har fått hull? Kastes dersom det ikke er et veldig spesielt/dyrt plagg som jeg lett kan reparere og det ser pent ut etterpå.
Hvis telefonen er så gammel at ingen vil bruke den, så kastes den. Evt. blir den barneleke.
Vrake bilen? Tja, hvis ingen vil kjøpe den for mer enn vrakpanten, så er det bare å levere inn og innkassere den i det minste. Evt. selge noe av den for seg, hvis noen er interessert.
Jeg har erfaring med at mange har en tendens til å samle ting på gårdsplassen/bak fjøsen "i tilfelle kjekt å ha". Synes de samler på litt i overkant mye. Når gresset gror rundt jernet for andre år på rad, da tror jeg det kan kastes. :humre:
Jeg kaster når ting er ødelagt. Jeg sliter med å kaste ting som jeg bare "er lei av". Gamle telefoner og vesker sendes til Afrika, klær som er hele går i arv eller til Fretex og leker som funker men vokst fra gis bort. Jeg liker ikke å kaste, og prøver å unngå det men samtidig jobber jeg hardt for å få det ut av huset.
Jeg liker å kvitte meg med ting.. Når det gjelder barneklær så går mye på rundgang mellom barna i familien/bekjente her :jupp: Ikke nødvendigvis hverdagsklærne da, for de er ofte ødelagte og flekkete, men dresser, penklær og slike ting.
En del ting gir jeg til Fretex, en del ting går til gjenbrukstorget og en del ting går rett i søpla. Jeg er mye mer glad i å kaste ting enn mannen min, han har et ønske om å ta vare på i overkant mye synes jeg. :gal:
Jeg øver meg på å kaste og gi bort for tiden. Herlighet så mye jeg har samlet på :sukk: vi har altfor mange TING. Når noe ikke blir brukt, eller jeg blir lei meg av det - så skal det vekk. Hvis det kan brukes, gis det bort - hvis det ikke virker, så kastes det.
(skulle jeg få bruk for noe sånt En Dag, så kan jeg låne noe tilsvarende eller kjøpe nytt. Det er ikke noen krise å ha for få ting.)
No har eg omsider lært meg å kasta/ gje bort. Ting som er øydelagd går i bosset, og det som er brukande vert gjeven til ein eller anna innsamling. Klær går som regel i arv til nokon.
Samboar derimot kjem heim med alt mogeleg rart, fordi det var billig eller gratis. No fekk eg han endeleg til å kasta noko av det han har lagra i uteboden i 5-6 år, sånn at det var mogeleg å få syklane inn for vinteren. (Hans står framleis ute då.) Men han har jo tenkt å bruka det ein dag må eg skjønna. :dåne:
Jeg kvitter meg med mye som ikke blir kastet. Hvis jeg tror det har verdi for andre gir jeg det bort.
Jeg har også blitt mye flinkere til å unngå problemet ved at det kommer mindre i hus. Jeg har høyere terskel for å skaffe oss ting, enten det er klær, kjøkkenutstyr eller dilldall.