I dag tidlig ringte en mann på døren og lurte på om vi har katt.
Mannen svarte bekreftende på dette, samt bekreftende på at det nok var vår pus han snakket om iflg utseendet på pusen.
Beklager, men da tror jeg at jeg har kjørt på katten deres. :(
Mannen ble med ut for å sjekke. Og ja, det var vår lille Nussepus.
Hun var hardt skadet, men mannen var litt usikker på om avlivning med en gang eller dyrlege var det rette. Så han ringte faren sin, som bor i huset ved siden av så han kom ut. Da skjønte de at hun nok hadde store indre blødninger, så de avgjorde det med en gang. Det ble avlivning. :leppe:
Mannen som kjørte på henne stoppet midt i vegen og hadde nødblink på helt til de hadde tatt henne bort fra veien. Så ble han med opp på gårdsplassen til det hele var over. Han var veldig ydmyk og lei seg for det hele. Glad for at han ikke bare lot henne ligge der, men gav beskjed.
Minstemann tok det pent. Han snakker litt om at det er trist, men jeg er ikke sikker på om han egentlig forstår det helt.
Snuppa kommer snart hjem etter en dag på håndballcup, og jeg gruer med til å fortelle henne dette. Hun kommer til å bli helt knust. :trist:
I morgen må vi rydde vekk etter pusen vår. Tror ikke vi orker å ha alt fremme her når hun aldri kommer igjen.
Her er et bilde av fine pusen vår. Hun ble bare 1 1/2 år og var bare nydelig.
Å nei, stakkar lita og stakkars dere. Hun var helt nydelig, skjønner så godt at dette er grusomt fælt for både små og store.
:klemme:
Da gamlepusen vår måtte dø (kreftsyk) valgte jeg å skaffe to nye katter bare noen dager senere, det hjalp på i sorgen, selv om det etter to år fortsatt står bilde av gamlepus på kommoden i stua.
Refleks halsbånd hadde hun. Det ville nok ikke hjulpet. Kl var rundt 10, og det var lyst og fint ute.
Tror ikke vi skal gå til anskaffelse av en ny pus. Mannen husker da han var liten hadde de tre stk. Akkurat det samme skjedde med de. Vi bor veldig nærme veien, og akkurat ved en skarp sving. Dårlig sikt for de som kommer nedenfra. Det var det han her gjorde.
Og akkurat rett etter 50 opphører skiltet, så forbi her kjører de i nærmere 80.
Huff, så utrolig trist. Jeg får en tåre bare å lese om det, så trist å miste pusen deres på denne måten. Men all heder til mannen som tok ansvar og sørget for at dere fikk beskjed, han synes nok ikke det var noe greit selv at dette skjedde. Når katter har så store skader som etter en påkjørsel så er det best å la de slippe å lide. :klemme:
Kjørte selv forbi en mann som sto midt i en hovedgate rett i utkanten av sentrum her siste søndag før jul. Jeg så det lå noe ved siden av ham og snudde for å dra tilbake for å høre om han trengte hjelp. Det var en påkjørt katt som var hardt skadet, men fortsatt var i live og han sto og passet på katten i veien til politiet skulle dukke opp. Jeg takket ham for at han tok ansvar for at flere ikke traff katten og ventet på hjelp. Fant ut senere at også denne katten var så hardt skadet at den ble avlivet av veterinær.
Det gikk som forventet å si det til snuppa. :trist:
Men fine snuppa er flink til reflektere også.
Hun synes synd på mannen som kjørte på Nussepusen vår. Og ja, det gjør jeg også. Det står definitivt respekt av det han gjorde når uhellet først var ute.
Han ble også takket for det på stedet av mann og svigerfar.
Snuppa hadde problemer med å få sove i går kveld stakkars. Bare gråt og gråt.
I dag må vi rydde vekk, men vi venter litt for nå har mannen kaffebesøk.
Er det teit å sende en liten blomst med kort om takk for at han ga beskjed til mannen som kjørte på pusen vår? Mannen og svigerfar vet godt hvem han er fra før.
Jeg synes ikke det er teit å sende en hilsen til sjåføren,forresten,det var jo veldig fint gjort at han kom og sa fra at han hadde vært uheldig. Ikke mange som anstrenger seg for å finne ut hvem som eier en katt man har kjørt på,har jeg inntrykk av.
Så trist, det er vondt å miste de små firbeinte som man er så glad i.
Synes det var kjempeflott av han som kjørte på katten at han faktisk kom å sa i fra,(tror ikke der er mange av den sorten) og han blir sikkert glad for en hilsen.
Den første katten vår ble påkjørt, men vedkommende stanset ikke. Dro bare innom å satte en lapp på døren hos vetrinæren om at hn trodde hn hadde kjørt på en katt der og der. Det var noen barn på tur til skolen som fant ham, rett nedenfor oss og samtidig med at vi kom ut for å dra på jobb. Vi kjørte ham selv til dyrlegen, og de prøvde alt, men det var et brudd som ikke lot seg rekonstruere selv kirurgisk. Jeg får enda litt vondt i meg, og kjenner at jeg fremdeles er vantro over hvordan noen kan gjøre slikt. Men jeg vet jo at det hender så altfor ofte når noen kjører på at de bare gir blaffen. All ære til sjåføren som stanset og tok seg bryet med å få gitt beskjed.
Det er fort gjort å kjøre på katter, vår katt var en vimsepus som ikke så seg for. Men det er levende vesener, som fortjener den respekten at man tar ansvar for uhellet! Jeg hadde reagert som deg dersom sjåføren hadde tatt kontakt, det er jo (som regel) ikke sjåførens feil i det hele tatt, og kanskje like vondt å være den som kjører på som det er å være den som mister...:(
Ånei så trist :( Er forferdelig å miste kjæledyr :(
Bra han som kjørte på den kom å sa i fra da :nemlig: Mange stikker nok bare fra.
Syns ikke det er teit å sende en blomst til han som kjørte på, syns det er hyggelig gjort jeg. Er sikkert fælt for han at han har kjørt på katten at det sikkert er litt godt for han å vite at dere ikke er sint på han.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.