Sier man ifra til giver da?
Jeg er ikke vant til å bytte noe særlig med gaver annet enn f.eks klær i feil størrelse. Har det vært "rare" gaver på noen måte så har jeg tatt med meg omtanken og ellers latt det være med det. Men nå med ungene er det litt annerledes. De fikk tre puttebokser til jul og de har alt to fra før. Når de ikke en gang leker noe veldig med de de har tenkte jeg det var like greit å bytte til noe annet. Hva sier jeg til giver da? Føler meg så utakknemlig når jeg bytter, får dårlig samvittighet.
Her er det "Tusen takk for gaven!" og bytter hvis det er det beste for mottageren. Enkelt og greit. Har aldri fått noen spørsmål om hvor det blir av gaver etterpå heller, så det funker helt fint.
Jeg synes virkelig ikike det er noen grunn til å ha dårlig samvittighet for å bytte leker som barna har flere av fra før! (Ikke for å bytte andre ting heller, altså.) Jeg tror ikke de aller fleste legger "sjelen" sin i den typen gaver, man prøver da bare stort sett å finne noe man tror kunne passe, og om det ikke passer, vil da vel de aller fleste langt heller at barna får noe de liker og har glede av enn at de sitter med akkurat den tingen som ble kjøpt og ikke bruker den.
Jeg synes ikke du trenger å si noe til giveren. Men om du vil si noe, kan du flette det inn i en takk for gaven og si "tusen takk for putteboksen, den var kjempefin! Ungene hadde allerede to sånne, så jeg byttet den i X i stedet, og den ble de veldig glade for." Og hvis giveren blir unnskyldende for å ha kjøpt en upassende gave, kan du si med et vennlig smil "nei, den var jo midt i blinken - så midt i blinken at de allerede hadde to sånne, og det kunne jo ikke du vite!"
Jeg pleier ikke opplyse om at gaven er byttet, med mindre det er en anledning som gjør at det er naturlig. Jeg savner heller ikke at andre oppdaterer meg om hva de gjorde med gavene fra meg.
Enig. Synes det er helt greit å bytte ting man har fra før/ikke liker eller har bruk for, og jeg synes ikke det er nødvendig å opplyse giver om det, heller. Med mindre vedkommende lurer, da, selvfølgelig.
Jeg sier ikke fra. Hvis det er snakk om at ungene har fått flere like så er det ingen av giverne som trenger å opplyses om det. Med mindre ungen utbasunerer det ved åpning, da.
Jeg bare takker og sier ikke mer enn det. Hvis derimot giveren spør veldig om den falt i smak, var passe eller liknende, så forteller jeg at jeg var nødt til å bytte. Poengterer da alltid at det var en fin gave, men de har akkurat slik, eller noe i den duren. Jeg passer alltid på at giveren forstår at vi var takknemmelige.:jupp:
Jeg sier fra hvis det er naturlig, men synes ikke det er viktig å gi beskjed eller få beskjed om det.
Guttungen fikk en legoeske av tanten sin til jul som han allerede hadde fått til bursdagen sin tre dager før. Han syntes det var kjempestas å få en til av samme, for da kunne vi dra på lekebutikken og velge seg en ny ting selv. Det fortalte jeg til tanten, og alle var blide og fornøyde. :) Viste seg at hun hadde fått gaven jeg kjøpte til henne til bursdagen sin rett før jul hun også, og gledet seg til å dra på bokhandelen og velge helt selv.
Jeg bytter veldig sjelden, og eneste gangen må være dersom det er klær som er for lite. Storebror fikk en legoeske han hadde fra før i år, men han vil ikke bytte, og det er opp til han. Jeg sier ikke i fra dersom det ikke faller seg naturlig.
Jeg sier det bare hvis temaet kommer opp. Idag sa jeg for eksempel til svigermor at vi kommer til å bytte lua storebror fikk av henne "Jeg syntes den var kjempefin, men jeg kjenner storebror og jeg tror ikke den vil bli så mye brukt fordi han har så bestemte meninger om hva som er kult. Siden de har så mye annet fint hos Polarn og Pyret, synes jeg derfor det er lurt at vi bytter den til noe han vil bruke". Og det var svigermor helt enig i.
Ikke jeg heller. Har en i familien som er veldig nøye med å fortelle at ting er blitt byttet, slik at de kunne få noe de egentlig ville ha, og syns egentlig det hadde vært like greit om de bare byttet i stillhet.
Jeg sier det vanligvis ikke, med mindre det kommer naturlig opp.
Unntaket er de i familien som alltid kjøper for små klær til ungene. Da forteller jeg at jeg måtte bytte eller forsøke bytte. Ikke for å være sur og vrang, men for å få de til å kjøpe ting som faktisk passer, all den tid jeg enten ikke får byttet plaggene eller får så godt som ingenting i retur for plagg kjøpt på salg for over et halvår siden. Jeg regner jo med at de kjøper gaver til ungene fordi at de vil at ungene faktisk skal få gaver.
Jeg sier det også om jeg møter vedkommende som ga gaven og det blir snakk om den, om ikke tar jeg ikke kontakt bare for å fortelle at gaven er byttet. Et unntak er når jeg trenger å vite hvor gaven er kjøpt, da tar jeg kontakt og sier at gaven må byttes, men det dreier seg da stort sett om til annen størrelse. :)
Jeg forteller det sjelden. Ofte fordi jeg i kaoset ikke helt husker hvem som ga hvilken legoeske. :flau: Som regel bytter vi bare hvis vi får dobbelt opp eller det er feil størrelse. Da spiller det liten rolle for giver.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.