Herremannen på 10 spør jevnlig om han kan få Grand Theft Auto til X-boxen sin. Jeg svarer nei hver gang, men nå har han begynt å spørre hvorfor, og da blir jeg litt svar skyldig. Jeg vet rett og slett ikke noe om dette spillet, annet enn at det har 18-årsgrense, og jeg regner med at det er en grunn til det.
Er det noen som kjenner spillet, som kan synse litt om årsakene til aldersgrensen og hvorfor en 10-åring ikke bør spille det? (Svar som tilsier at han godt kan spille er forsåvidt velkomne de og, så lenge de er begrunnet. :o )
Det går an å spille det helt uskyldig (altså ingen missions, bare kjøre rundt og utforske byen og prøve ut biler, tog, båter, fly, hoppe i fallskjerm, fjellklatring, ørkenvandring osv), og det går an å spille det veldig voldelig. Jeg har vært blodfan av GTA i snart 10 år, og vært gjennom alle spillene og kjenner historiene ut og inn. Men man kan jo ikke spille seg gjennom spillet uten vold, og til tider ganske ekstrem vold, så jeg ville absolutt ha valgt et litt mer "koselig" spill i den alderen ja.
Man kan forresten ikke voldta i spillene. Ikke av det jeg kan huske, i hvert fall.
Vi har disse spillene i hus. Rochermannen har rundet samtlige.
Volden er ikke spesiellt livaktig, om man sammenligner med "Modern Warfare", men oppdragene går stort sett ut på utføre en kriminell handling og vold utøves oftest på disse oppdragene. Alt fra slossing til skyting, ran, narkohandel etc. Og man har muligheten til å kjøpe prostituerte og å banke damene sine, drikke seg rammeskjev etc. Det er ett spill utviklet for voksne. Ikke barn.
For min del er 18års aldersgrense mer enn god nok grunn for å nekte en tiåring dette spillet. Grunnen er at det er ett voksenspill og at du har bestemt det. Noe mer svar skylder du ham ikke.
Rayman Origins er forresten ett kjempespill for barn, om det finnes til X-box.
Jeg mener å huske at man kunne rive sjåfører ut av bilen, og for så å mer og mindre voldta før man stakk av med bilen. Men mulig jeg tar feil altså. Lenge siden det spillet var i bruk her.
Min fjortenåring har bortimot frie tøyler på videovold, men gta får han ikke spille.
Forskjellen er i hovedsak at moralen er bedrøvelig. Du kan kjøpe sex av prostituerte og hvis du stjeler pengene tilbake etterpå så får du ekstra poeng. Kilde: Riktignok kvalifisert ryktebørs, men det holdt for meg.
Jeg er helt enig med deg i prinsippet, men gutten min er ikke sånn skrudd sammen at han godtar at det bare er sånn; da blir han aldri ferdig med saken og tar den opp igjen og igjen. Kan jeg derimot gi gode grunner, bruker han å gi seg til slutt.
Det har forøvrig aldri vært aktuelt å la han få spillet, og ut fra det som skrives her er jeg ikke i tvil om at det er riktig. Nå har jeg gode argumenter også, takket være svarene her i tråden.
Jeg har prrøvd det en gang, og ble sur og kvalm av hele opplegget. Det å skulle drepe for moro skyld og blod som splætter og total mangel på moral passer meg overhodet ikke. Det passer ikke for Herremannen. :niks:
Nei det kan man altså ikke. Ikke i noen av spillene (og det begynner å bli mange nå). Man kan rive sjåfører ut av bilene med vold og stikke av med bilen, men ikke voldta noen.
Njaaaa. Jeg vil ikke akkurat sidestille det med voldtekt nei. Og man får ikke ekstra poeng av å stjele tilbake pengene, ettersom jeg har forstått. Eller, kan godt hende man gjør det, men da er det fordi man får poeng for omtrent alt man gjør i spilet. Poengsanking er uansett ikke et stort mål i spillet.
Jeg har forresten spilt GTA uten å kjøpe sex av en eneste prostituert, det er en ørliten del av spillet som man ikke trenger å delta i. Ikke ser man seansen heller, men ja, de kunne godt ha skippet det.
Ja, et glimrende eksempel på det motsatte. :knegg:
Hvis han har tog- og flydilla slik som meg, kan han jo kose seg med disse uskyldige klippene som trøst:
Jeg drar opp denne tråden og trenger litt råd. Sønn på 12 år, blir 13 i år maser og maser om GTA V og fakta er at mange, nesten alle guttene i klassen har fått dette spillet nå etter jul. Og det stemmer, jeg har sett bilderpå instagram og fått troverdige forklaringer om at "Emil skal også få det hvis han gjør det bra på matteprøven" etc. Det er altså en liten farsott og jeg er mildt sagt upopulær og streng.
Han har fått spille andre 16-årsgrensespill etter nøye overveielse fra oss tidligere. Men dette her spillet er jeg skeptisk på.
Fordi foreldrene deres er dårlige mennesker. De vet forhåpentligvis ikke hva de gjør. 13-åringen din skal ikke få lov til å spille GTA V.
Jeg anser vel personlig at en god del spill merket 16 av PEGI godt kan spilles av noen på 12. Og det fins også spill merket 18 der jeg ikke ville bekymret meg nevneverdig. GTA V er ikke et sånt spill.
Takk for svar, det overrasker meg stort at dette har blitt et spill "alle" får, og det irriterer meg noe grenseløst. :/
Jeg har altså følelsen av at vi er de eneste, strengeste og kjipeste foreldrene på planeten som nekter dette. Og de andre guttene terger min sønn for at han ikke får lov også, den er litt lei. Men vi har forklart han at vi ikke syns det er noe greit gjort av de andre foreldrene å si ja. Men han er jo ikke helt enig her da. Han mener jo at han ikke tar noe skade av det og at "det bare er et spill".
Det skulle vært flere spill for gutter i denne alderen altså.
Enig med Ben Murphy. Jeg tenker alltid at de som kjøper sånne spill til ungene sine selv ikke er bevandret innenfor denne kulturen dermed ikke har peiling på hva de egentlig har gitt barnet sitt.
Rochermannen spiller GTA V nå om dagen, jeg gløtter innimellom. At man tar livet av folk som fluer er jo noe mange vet er en del av spillet. Mennesker som degenerer under Meth-misbruk, tortur og eksplisitt vold (type sparke noen i hodet til de dør) er også med i siste utgave. Og grafikken er så bra at det blir mer virkelighetstro for hver nye utgave.
Nei, folk som kjøper sånt til barna sine må bare ta seg sammen. Et legitimt spørsmål er om de samme foreldrene hadde satt barna sine foran filmer med samme aldersgrense.
Det finnes vel, om dog en veldig liten studie, forskning på dette med barn som eksponeres for voldelige dataspill før de egentlig er moden. Og noe av problemet er jo at de selv oppfatter seg som aktivt deltakende i voldsutøvelse når de spiller disse spillene. Noe som denne forskningen mente å kunne vise seg utslag i innskrenkede empatiske evner hos disse barna. Det synes jeg er ganske alvorlig.
Det er et grusomt spill med blant annet tortur (oppdrag: få opplysninger ut av en fyr ved å trekke ut tennene eller neglene, hell bensin ned halsen på ham eller lignende), voldtekter, besøk i strippeklubber, voldsomme drap, osv.
Vi har slitt med elever som får lov til å spille det hjemme (11-åringer), men etter foreldremøtet hvor en kollega av meg (som har prøvespilt spillet) fortalte om det, har det blitt slutt hos absolutt alle faktisk.
Det er virkelig helt, fullstendig uaktuelt at unger/ungdommer spiller det der.
Mine unger får ikke lov. Eldsen er snart 14, og nesteldsten er snart 12. Begges venner spiller dette.Til og med venner av 2. klassingen spiller gta med foreldrenes velsignelse. -Jeg er sjokkert! Jeg har sagt klart fra at jeg ikkke vil ungene skal spille dette (og diverse annet), og at om de kjøper spillet og jeg får vite om det, går det ikke i bosset. Da skal jeg heller leie ungene ned på kjøpesenteret og inn på spillbutikken, der se skal få lov å levere dritten tilbake med beskjed om at de er for små til å spille slikt, og at mora ikke tillater at de bruker penger på dette. Der skal mora også fortelle, med store bokstaver, hva hun synes om butikker som selger dritt og lort til barn... Satser på at tanken på en slik spissrotgang ikke er så veldig fristende. ;)
Jeg spilte dette spillet for ti år siden da mannen hadde det. Det påvirket meg virkelig. Men dataspill gjør lett det. Spiller jeg Tetris ser jeg Tetris inni hodet mitt når jeg legger meg, og samme med Mario bortover. Men i dette spillet går man rundt og kan skyte forbipasserende, ja, jeg så spillet inne i hodet mitt etterpå. Aldri i livet om mine unger skal få spille dette.
Jeg sier nei til min snart 17-åring også angående GTA. Skyrim kjøpte han med farens uvitende velsignelse for en stund siden, men jeg fulgte ham tilbake så han fikk byttet det i noe annet. Han ble veldig lei seg da han fikk en nøye beskrivelse fra meg på hva man kan støte på der, og hvorfor det har den aldersgrensen det har.
Her i høst ba han pent om jeg kunne kikke på "Assasins Creed" ettellerannet, som han hadde så lyst til å kjøpe seg. Etter mange lange runder med meg selv, videoer og reviews, tråd her inne etc, ble det et betinget ja, men streng beskjed om at det fortsatt ikke er frislipp på 18-årsspill for hans del. Jeg vet godt at han kan spille dem hos venner, mange har hatt fritt leide til voksenspill i mange år allerede. :wacko:
Om man blir kjipemamma av å nekte ungene å spille disse spillene med 18 års grense, så kommer jeg til å være stolt kjipemamma i ihvertfall 9 år til. Når han er 18 så har jeg vel ikke noe valg lenger.
Takk for svar alle sammen. Jeg har i utgangspunktet ikke problemer med å være kjipe-mamma, og vi har som nevnt gitt tillatelse til andre spill med 16-års grense etter nøye undersøkelser på nettet og vurdering av innhold og "tema".
Det som forundrer meg og som gjør kjipe-mamma-rollen ekstra utfordrende nå er jo at så innmari mange andre i klassen har fått spillet. I lillebroren sin klasse (5.klasse) er det "kun 2 stk" som har det, mens i da 7.klasse så er det liksom superHOT.
Gutten vår er veldig glad i data og dataspill, og han er flink til å både være kreativ med dataen og ivrig etter å spille, så det har mye fokus for han dette her.
Selv syns han jo at aldersgrenser er helt bortkasta, både på spill og film, for han veit jo at det IKKE er på ekte. :rolleyes:
Ungene må i alle fall lære seg at foreldre har ulike grenser på ulike ting, men jeg ble helt satt ut av akkurat denne saken her siden jeg tydeligvis er på en annen bølgelengde enn "de fleste andre" foreldrene. Og mase-intensiteten til ungen...
Jeg ser for meg at hvis "alle" lar ungene sine spille det spillet, så er det fordi de ikke har satt seg inn i hva spillet går ut på.
Jeg nekter å tro at "alle" syns det er greit at ungene dreper, raner torturerer og kjøper sex i spillene de spiller.
Har det vært tatt opp i klassesammenheng, slik at det har blitt forklart hva spillet går ut på?
Ja, det er det jo, men da er det i hvertfall greit å få opplyst dem om det.
Grunnen til at jeg tror det er fordi foreldrene ikke vet hva spillet går ut på er selvsagt at jeg har gjort samme blemme selv. :flau:
Poden spurte om å få laste ned et spill på iPaden, jeg spurte de vanlige spørsmålene:
Er det gratis?
Er det aldersgrense?
Hva handler det om?
Også fikk han laste det ned. Han spilte det leeeeenge før jeg fant ut at det absolutt ikke var egnet for barn, verken innholdsmessig eller språkmessig. :flau:
Ja, det er fjernt. Men jeg kan ikke tro at nesten en hel foreldregjeng til 13-åringer syns det spillet er greit å spille.
Jeg håper og tror jo det er fordi de ikke kjenner til det.
Jeg synes ikke det er en spesielt god unnskyldning, egentlig. Vet man at ungen spiller det spillet, bør man også vite hva spillet er. Å ikke gidde å sette seg inn i det eller gjøre seg opp en mening eller være så lite tilstedeværende at man ikke vet hva slags PS-spill 12-åringen spiller hjemme - det er bevisstløst.
Jeg blir litt stressa av dere nå.
Vi har jo ikke spill i det heletatt, så her er det en ikke problemstilling, men elleveåringen min lå over hos en kompis i helgen og de hadde spilt GTA hele natten :dåne:
Han sier selv, og jeg har ikke egentlig noen grunn til å ikke tro på han, at bare kjørte racerbil og han skjønte ikke hvorfor jeg ble så innmari sjokker, for det han hadde spillt var "bare et bilspill".
Dette er oppegående foreldre, som har vært med på foredrag der GTA ble omtalt og det ble lagt vekt på at dette IKKE var et spill for sjetteklassinger.....
Så da må jeg ente si i fra, les kritisere deres valg, eller nekte overnatting.
Min førsteklassing kom hjem og ønsket seg Battlefield 4 til jul, for det har nemlig bestekompisen som også er 6 år. :eek: Han fikk da forklart hvorfor dette ikke er aktuelt og jeg har vel innsett at det beste er at besøk foregår her hjemme hos oss. Jeg har liksom strukket meg til skylanders med 7 års grense.
Spill og aldersgrenser er et evig tema her med fire gutter i verste spillealder.
Blant 13,5-åringens venner tror jeg alle har GTA. Han får ikke, og har akseptert det. Han har to eller tre spill med 16 års grense som vi sjekket opp på forhånd.
Han får av og til høre det litt av kompiser at han ikke får spille GTA, og det synes han er litt kjipt, men han har samtidig gitt uttrykk for at han er glad for grensene han har.
Blant 11,5- åringens venner har mange GTA. Han får heller ikke, selvsagt, og synes det er greit. Han blir lett litt spilleavhengig, og har evig nok med spillene han har.
Tvillingene på snart 10 har flere venner som hat GTA, og de maser mest om spill og aldersgrenser, fordi "det er jo bare spill!" Og "alle andre har det/gjør det!" De får spille spill med 12 års grense, ikke høyere. Jeg er også såpass kjip at jeg sjekker opp hva de spiller hos venner de er hos, og snakker med foreldre om at hvis slike spill skal spilles, så skal mine hjem. Jeg vet hvilke familier som har lite eller ingen regler i forhold til slike spill, og håper jo at de tenker seg om litt når andre reagerer. Jeg tror det er mange som rett og slett ikke gidder å tenke over det, fordi det "bare er spill".
Floksa: det ER mye bilkjøring. Men det er mye annet og. Og jeg må også lage "styr" overfor denne store mengden foreldre og kritisere deres enten dårlige dømmekraft eller lite involvering i barnas ve og vel. :S
Jeg er veldig enig med deg, men jeg mistenker at de foreldrene som kjøper disse spillene til ungene sine er av den oppfatning av at dataspill generelt er noe som er laget for barn. På lik linje med tegne- og animasjonsfilmer, fantasyfilmer og tegneserier :snill:. De mangler interessen og kunnskapen om temaet og tenker at "det kan da ikke være så farlig det er jo bare et tv-spill/tegnefilm/eventyr".
Men det finnes selvsagt noen foreldre som er beint ut idioter og anser dette som helt greit til tross for at de har kjennskap til innholdet.
Jeg synes godt man kan si ifra til foreldren forresten, særlig om man mistenker at de er av den typen som egentlig ikke vet hva dette er. Men man kan vel ikke regne med at man blir møtt med forståelse :knegg:. Det er lett å oppfatte noe slikt som kritikk, tenker jeg.
Hvis bilkjøringa er hovedattraksjonen med spillet for denne aldersgruppen, finnes det x antall andre spill som er mye bedre egnet enn GTA. Man kan jo ikke la være å treffe noen så blodet spruter når man er ute å kjører og bare det å få tak i en bil (som innebærer at man enten må stjele eller kapre en i starten av spillet) er jo ganske tvilsomt spør du meg.
Jeg er ikke generell motstander av spillet forresten. Jeg bare synes ikke at det er noe for barn.
Min snart 11-åring har også spurt, men ikke mast.
Han sier at kompisen har det.
Jeg har gitt klar beskjed om at dette får han ikke spille hjemme hos andre heller,
da får han dra hjem om de ikke respekterer det.
Vurdtert om dettd er en sak til foreldremøte, men avventer siden jeg ikke har hørt mer snakk om det.
Etter at en del 6. og 7. klassinger snakket om dette spillet på skolen min gutt går på, gikk rektor ut på skolens hjemmeside og advarte mot hvorfor dette spillet ikke egner seg for barn og at foreldrene bør være obs på dette spillet. Min gutt går bare i 2. klasse, men jeg håper mange foreldre har fått med seg dette.
Joda, man kan fint spille GTA uten å utføre voldelige oppdrag, man kan fint kjøre bil uten å treffe noen så blodet spruter. Men endel av småfilmene innimellom kan ha voldelig innhold, så det er vanskelig å unngå blod sånn helt. Og det er absolutt ikke noe barn skal spille.
Hm... Kanskje jeg skal sende en mail til skolen. Det høres jo litt lurt ut der det "advares" eller påpekes, feks på nettsiden. Selv om jeg er redd det er for seint siden "alle" spiller det.
:knegg: Avslørte jeg meg selv som en veldig dårlig spill-sjåfør her nå? Jeg klarer nemlig ikke å få noen god kontroll på de bilene og kræsjer hele tiden.
Om ungene vil ha noe med litt samme feel som GTA, men mer aldersadekvat så er Simpsons Hit&Run ganske gøy. Det er ganske gammelt da, til PS2 (men kan spilles på en gammel PS3 med PS2-kompatibilitet). Lego City Undercover er også litt samme greia. Lego Marvel også, bittelitt.
Hvilken aldersgruppe mener du at dette er aldersadekvat for?
Jeg sliter litt med dette spillgreiene. Jeg er alt annet enn spillinteressert, men har en særdeles spillinteressert sønn. Jeg forhører meg om aldersgrense og med andre foreldre når jeg tar stilling til om knerten får spille et spill eller ikke. Så jeg skjønner jo at jeg bør forhøre meg litt mer enn jeg gjør.
Til nå har jeg strukket meg til at han spiller spill med 7-årsgrense. Men det er vel ikke skrekkelig lenge til det kommer forespørsel om hakket mer avanserte spill.
Legospillene har vel 7-årsgrense, så vidt jeg vet? Det tror jeg Simpsons-spillet også hadde, men tror ikke du får tak i det lenger.
Om du ikke er så veldig inne i det anbefaler jeg å holde seg til aldersgrensene, samt sitte og se på litt mens barnet spiller. Da ser du jo fort om du syns det er akseptabelt eller ikke.
Jeg har spilt, men jeg sa ikke jeg var god :knegg:. Om du kjører på noen litt voldsomt (typ over hodet deres som gjerne kan skje når man stikker av med bilen deres og de virrer foran bilen når man skal kjøre), kan det bli både vemmelige lyder og blod :erfart:.
Hehe, har erfart det jeg og ja, men man kan fint unngå det, og man trenger ikke å stjele biler fra personer heller. Man kan stjele biler i veikanten, eller man kan praie en taxi, skaffe seg egne biler og ha stående i garasjer rundt omkring osv. Man kan spille GTA helt 100 % uten vold (men missions utgår jo da, selvsagt). :glis:
(Skal ikke skryte på meg at jeg spiller voldsløst altså, jeg har gjort en god del jeg ikke akkurat er stolt av i GTA :knegg:).
Nei, man kommer seg jo ikke gjennom spillets story ved å spille uten vold, men når så mange som aldri har spilt kommer med alle slags merkelige og usanne uttalelser om spillet (ikke du altså, men har sett det mange ganger i lignende diskusjoner), så er det i hvert fall verdt å nevne at det går an. :)
Jeg tror dessverre at det er en del hjernedøde foreldre der ute når det gjelder spill. De lar ungene sine spille GTA fordi "det er jo bare et spill". "Alle andre spiller jo, så hva kan være farlig med det da?". "Det er bare et bilspill".
Argumenter jeg har fått servert når jeg uttrykte sjokk og vantro over barn fra fem til elleve som spilte det i kjellerstua hos noen jeg besøker av og til. Jeg ble altså den kjipe tanta som kom der og kritiserte dem. :snill:
Det er jo ikke noe å gjøre med det, annet enn å være glad for at det ikke er sted mitt barn pleier å være mer enn en gang i året.
Kan legge til at det var ikke mindre enn fire foreldre til stede som ikke så noe som helst galt med kombinasjonen GTA + barn. Hva gjør man da? Jo, man drikker kaffen sin og finner et annet tema å snakke om.
Jeg tenker mye på dette med spill for tiden. Eldstemann er 6. klassing, og jeg vet at flere av kameratene spiller GTA, og jeg ble helt satt ut da jeg fant det ut - det er jo drøy kost, selv for tenåringselevene mine. GTA er fullstendig utelukket, mao, og vi har også snakket om at det er det het forbudt å spille hos andre også (hva som faktisk blir gjort på andres gutterom, har jeg dog ingen kontroll over. Men det virker som om han ikke er trukket mot GTA).
Det han derimot veldig gjerne vil spille, er "Halo". Spillet har 16-års aldersgrense, og han er bare 11, så jeg sier nei. Jeg har ikke noe peil på spill, men pleier å søke opp klipp på Youtube for å få inntrykk av spillene. Problemet er at dette spillet har han spilt masse hos en kamerat. Denne kameraten har en mor som følger godt med på alt og jeg har hatt inntrykk at vi har noenlunde like grenser, men det har vi altså ikke på dette med spill.
Det er i og for seg "lett" å være firkantet og bare forholde seg til aldersgrenser, men jeg er jo ikke firkantet på aldersgrenser når det gjelder film (der har jeg gått både ene og andre veien, avhengig av barnet og tematikken i filmen), og jeg regner med at det klokeste er å ikek være fullstendig firkantet når det gjelder spill heller. Men der føler jeg meg på dypt vann, for jeg har rett og slett ikke peiling på spillverdenen.
Om man er FOR rigid, havner man lett i fella at barna ikke deler noe lenger, og bare spiller spillene hos kamerater uten å fortelle noe. Samtidig som jeg selvfølgelig ikke ønsker å gi min tillatelse til noe jeg tenker ikke er bra for han kun for å være grei eller av sosiale årsaker (i en periode har det vært mye mer populært å være med enkelte kamerater hjem enn å ta de med hit - jeg begynte å lure på om det var noe galt med oss her i huset (jeg har da dusjet?! Maten er vel grei nok?!), helt til jeg fikk forklaringen med "Halo" som ble spilt hos kameraten, men som vi altså ikke har her).
Zoë: Derfor spørs jeg er inne når jeg lurer på noe om spill. Jeg har heller ikke peiling, for vil ikke nekte ting bare for å nekte.
Knerten har spilt Lego-spill med 7-årsgrense siden han var 3 år. Jeg sa først nei, forhørte meg og fant ut at selv om man strengt talt dreper hverandre også i Lego-spillene, så er det mer som å "hoppe på soppene i Supermario". Det fant jeg ut at jeg kunne leve med.
Jeg er heller ikke rigid på aldersgrenser; verken på film eller spill. Men jeg ser an og gjør en vurdering der jeg kan og spør andre til råds der jeg ikke vet selv.
Faren er selvfølgelig at man snakker med mange nok som ikke ser problemet med GTA og barn, og at man dermed tror at det er greit nok. Men 18-årsgrense er en ganske grei indikasjon på at man skal ha varsellampene ute.
I går fikk jeg vite at noen av gutta på trinnet til snuppa )3. klasse) spiller GTA, og jeg kjenner at det er veldig, veldig feil. Snuppa fikk ekstremt klar beskjed om at det var uaktuelt for hennes del, og at hun ikke får lov selv om andre får det.
For å gjenta fra en annen tråd: Jeg har, og spiller, mange spill med forskjellige aldersgrenser, også flere som er merket med 18 år av PEGI. Hos oss fungerer det, så vidt jeg vet, greit å gi beskjed om at det ikke er greit å spille spill med for høy aldersgrense uten å spørre først, så spillene er oppbevart sammen uavhengig av merking. Det er jo mulig det kan bli aktuelt å endre på dette siden, men jeg tviler egentlig. Jeg tviler også på at mindreårige tar særlig skade av spill med voldelig innhold, så jeg er ikke så veldig bekymret for om reglene skulle bli brutt her heller.
Det er så langt ett untak fra denne policyen: GTA V oppbevarer jeg ikke en gang i samme rom som mindreårige. Og det handler ikke først og fremst om vold, men om holdningene til blant annet kvinner, prostitusjon og transseksuelle i spillet. Disse er virkelig frastøtende, og jeg mener de ikke på noen måte kan unnskyldes som humor heller. Det er virkelig ikke greit å la barn spille dette.
(Og som en avsporing fra akkurat GTA V, selv om det gjelder der også. Online spill er noe foreldre bør være mer oppmerksomme på enn de ofte er; ikke på grunn av de vanlige panikkreaksjonene som følge av voldelig innhold eller frykt for at barna skal komme i kontakt med pedofile, men fordi mange som spiller online spill oppfører seg veldig dårlig og fremviser holdnigner og språkbruk som ikke er ok for barn (eller voksne). Det gjelder særlig negativt kvinnesyn og homohat, og regelrett plaging av kvinnelige spillere. Jeg spiller ikke online-spill i særlig grad selv, men det er greit å være klar over at dette kan være en relevant problemstilling både for gutter og jenter som spiller på nettet, og at det forsåvidt er uavhengig av innholdet i selve spillet.)
Hiawata har blitt veldig oppmerksom på dette i det siste. Ikke nødvendigvis på grunn av kvinnesyn, men det å være kjip for å få det som man vil. Han følger youtube-videoene til en (voksen) norsk Minecraftspiller, og han la ut en video hvor han snakket om hvor lei han var av at folk var så slemme. Han fikk ikke så veldig lyst til å lage flere videoer når folk maste og kalte ham dust, liksom. "Lag en ny video, din dust!" :gal: Hiawata syns dette var helt hårreisende, at folk kunne oppføre seg slik.
Er GTA V noe annet enn GTA, eller er det samme spill som folk snakker om tidligere i tråden? Jeg har ikke peil, som dere skjønner.
Jeg pleide tidligere å være en nettside for datainteresserte, og registrerte meg med et guttenavn fordi jeg ikke orket nedlatende holdninger fra guttungene. Det var langt unna plaging altså, men jeg skjønner at verden har blitt råere på dette punktet.
Jeg er såpass kjip at jeg sier ifra til foreldrene poden skal være hos om at han ikke fåt spille spill som har høyere aldersgrense enn alderen tilsier at han faktisk kan spille.
Nå er det jo alltid avtalt på forhånd når han er med kompiser etter skolen fordi vi bor sånn som vi gjør. Jeg ser jo at det er enklere å ha en viss kontroll da.
Pompen er også veldig klar over selv at han ikke får lov.
Det er ikke for ingenting at det er satt 18 års grense på de.
Og jeg gjentar ofte til det kjedsommelige for mine to: Hva andre får lov til bryr ikke jeg meg noe om. Her i huset er det vi voksne som setter regler for dere.
Av samme grunn som man ser på filmer med vold for eksempel. Det er en spennende historie. Filmpolitiet på NRK P3 anmeldte spillet, der kan du lese endel av hva man finner attraktivt.
Ben Murphy: hvorfor tenker du at vold i spill ikke påvirker spilleren negativt men at et negativt kvinnesyn i spill gjør det?
Jeg er opptatt av å ikke hive meg med i et hylekor om hvordan vold i spill påvirker unge mennesker (selv om magefølelsen min sier at det gjør det - jeg tror alt man sier, gjør, opplever, deltar i påvirker en på ulikt vis), men jeg er veldig nysgjerrig på andres mening om dette, og jeg synes det publiseres overraskende lite forskning om dette (i hvertfall som jeg har fått med meg).
Floksa; har du aldri sett en TV-serie eller en film med en antihelt? Hvor du holder med skurken? Hvor hva som er rett og galt ikke er sort/hvitt og hvor man som seer blir utfordret moralsk ift. hvem man holder med? Jeg skjønner godt at det er attraktivt å bli utfordret på dette i et spill også, hvor man må ta stilling til det aktivt, ikke bare som en passiv seer.
Nei. Og jeg spør ikke for å være frekk eller ekkelt.
Jeg spør fordi det er så utrolig fjernt fra noe jeg kan forestille meg at voksne mennesker bruker tid å spille et spill der de utfører uhyrlige handlinger - som det står i beskrivelsen.
Neivel. Men fakta er at mange voksne liker gode historier der de blir stilt overfor moralske valg. Enten det er på film eller i spill. Jeg spiller heller ikke, sikkert av samme årsak som deg. Jeg er ikke så interessert i spill hvor man må være slem med andre mennesker. Det gjør meg vondt å skulle utføre slike handliger, selv om de ikke er reelle. Jeg syns også det kan være merkelig at andre ønsker å spille slike spill, men jeg ser også at endel av disse spillene har gode og spennende historier, og at andre trives med å bli moralsk utfordret i større grad enn meg. Uten at det gjør dem til fryktelige mennesker, eller dårligere enn meg. Fakta er jo at det som skjer i spillene ikke er ekte, og jeg tror ikke voksne, velreflekterte mennesker blir påvirket i negativ retning av det.
Jeg tenker helt likt som deg, og må minne meg selv på at jeg ikke nødvendigvis har de samme preferanser som andre.
Men jeg er et håpløst tilfelle også. Jeg ser fortrinnsvis filmer med aldersgrense "Tillatt for alle - anbefales ungdom/voksne". Filmer med aldersgrense 15 år ser jeg bare unntaksvis og 18-årsgrensefilmer er helt utelukket for egen del også. Jeg er rett og slett ikke særlig interessert i å se ondskap og dreping. Og å utføre slike handlinger i et spill er enda mer utenkelig for min del.
Jeg ser ikke krim, utover Aidensfield så vi er på linje der ja.
Ikke kjenner jeg noen som spiller heller, så det hele er helt fjernt for meg.
Men jeg synes jo ikke dette er fæle folk, men jeg synes det er rart. Jeg gjør jo det, at voksne mennesker synes drap og lemlesting er underholdning.
Eg elskar f.eks TV-seriane Breaking Bad og Dexter der drap er underholdning og skurken er helten.
Og eg kjenner veldig mange andre voksne som likar denne typer seriar, inkludert min samboer som også spelar GTA V innimellom.
Eg har ikkje tid til spel, men eg ser av og til bortpå skjermen når han spelar og det er faktisk ein story der som til tider kan vere ganske fengande og underholdanse samtidig som den er djupt sjokkerande.
Så eg har ingen problem med å forstå at voksne likar å spele GTA V.
Det er vel noe med det groteske, som beskrives innen estetikken. Det er noe 'attraktivt' ved denne mørke siden av virkeligheten, som vi kan iakta og forholde oss til i fiksjonen. Fiksjon er trygt. Å trekkes til dette er ikke nytt eller spesielt i dag.
Utdrag her:
"Det groteske innebærer glidning og utskjening (“glissement, la dérobade”; Iehl
1997 s. 13) i forhold til det som oppfattes som traust virkelig. Det oppstår en hybrid
eller “inkoherent”, deformert eller “gal” verden som lager en sprekk mellom
bevisstheten og virkeligheten (Iehl 1997 s. 13-14). Det groteske er relasjonelt, en
blanding av det komiske og det tragiske, latter og angst, det tiltrekkende og det
frastøtende (Iehl 1997 s. 15-16, 73, 85). Det groteske utgjøres av misforhold
(Schultz 1995 s. 89-90) og kan følgelig vekke både frykt og latter. Det idylliske og
det forferdelige kan gli over i hverandre. " Kilde
Man kan som menneske - som meg - se ganske uanfektet på Dexter. Det har jeg også gjort i hele høst. Men samtidig hadde jeg ikke kunnet oppleve f.eks. å se et levende menneske bli knivstukket rett foran meg, uten å få varige mén.
Det er et stort skille her mellom fiksjon og virkelighet, og man kan faktisk iakta fiksjonen uten å sympatisere med handlingene som sådan.
Det er hele pakka for meg altså. Film, spill, serier etc.
Bøker også for den del.....
Jeg skjønner jo at dette ikke er noe man bør heve øyenbrynene over (såpass greier selv jeg å lese ut av svarene her altså, :jupp:)
Men jeg gjør det lell.
Vi fikk demonstrert et spill på infokveld på skolen, der spilleren bruker et automatvåpen og skyter ned en hel folkemengde, kvinner, barn, menn, på en flyplass. Og jeg greier ikke å forstå at slikt skal være greit. Og jeg greier heller ikke å være så åpen for at "andre har andre preferanser" og at det ikke gjør noe med de som spille/ser på.
At det på et eller annet vis vil flytte noen grenser.
Jeg tror det kan fungere motsatt. Man får bevist for seg selv veldig godt hvilke grenser man har. Man kan distansere seg fra personene i spillet, vite at man er bedre enn dem. Som Dronningen beskriver, dette er ikke noe nytt. Det er spennende å utforske det groteske, på avstand. Det er trygt å la seg skremme eller rive med av film eller spill. Tenk på hvor mange som har plakater av Scarface eller Raging Bull på (gutte-)rommet. Forferdelige karakterer, fantastiske rolleprestasjoner. Sånn blir det litt med spill også. Man kan gjøre en fantastisk rolleprestasjon med en grusom karakter.
Nå var det ikke akkurat det jeg sa, men jeg kan godt svare likevel.
Barn, som voksne, skiller uten særlige problemer mellom fiksjon og virkelighet, og jeg har ikke sett noe troverdig som indikerer at voldsskilringer i fiksjon fører til spesiell skade på noen. Det betyr ikke at alt er egnet for barn, men det gjør at jeg mener at den moralske panikken som tidligerere har rammet tegneserier, film og musikk, og som de siste 20 årene også har rammet dataspill, neppe har stort for seg. De fleste vill nok, uansett alder, med god margin forstå at å for eksempel meie ned fotgjengere i en stjålet brannbil, eller å slå ihjel tilfeldige syklister med balltre er fiksjon, og jeg ser ingen særlig grunn til å tro at noen blir mer tilbøyelige til å begå voldshandlinger i virkeligheten selv om de spiller spill der slikt er mulig.
Derimot er misygonisme, seksuell trakassering eller negativ fremstilling og behandling av homofile og transpersoner reelle problemer som man lett møter i virkeligheten hver dag. Så selv om jeg ikke ikke har særlig tro på at fiksjon her noen stor skadelig effekt, tror jeg at negative holdninger som allerede er vanlige kan forsterkes av uheldige kulturelle fremstillinger, og jeg antar også at de vil påvirke umodne personer i større grad. Dette mener jeg om både spill, film og musikk. Selv om det helt sikkert er mulig å lage spill, akkurat som det er mulig å lage film og musikk, der disse elementene er til stede uten at det er problematisk, så er GTA V ikke et slikt spill; GTA V scorer svært dårlig på de fleste av disse.
Det er jo ellers også mye som tyder på at mange på nettet (også voksne) ikke "forstår" at de forholder seg til ekte personer - i alle fall er det mange som oppfører seg på en måte de slett ikke ville gjort ansikt til ansikt, eller til og med på telefon. Jeg kan tenke meg at det åpenbare skillet mellom fiksjon og virkelighet som BM snakker om er mindre når det gjelder interaktiv fiksjon på den ene siden og interaksjon via nettet på den andre, og at det derfor er større grunn til å være redd for at holdninger uttrykt i spill smitter over på holdninger uttrykt på nett. (Jeg har ikke noen kilder for dette, det er bare basert på mine egne erfaringer og observasjoner.)
Jeg tenker også at de aller, aller fleste klarer å sortere i bokser i hodet sitt hva som er ok moral og oppførsel. Men Ragnhild Bjørnebekk er ganske tydelig på at det stiller seg litt annerledes for barn og ungdom som har opplevd verden som et utrygt sted hjemme, der vil voldsspill ofte forsterke følelsen av at verden er farlig og at man må være beredt til forsvar. I tillegg er det en klar forskjell på spill der man kan velge å gjøre voldelige handlinger og spill der man blir belønnet for å velge det kjipe. Det vil være vanskeligere for barn og unge som ikke har fått hjelp til å stille inn kompasset sitt å forholde seg upåvirket til den type spill.
Nå finnes det meg bekjent ikke så mange allment utbredte spill der man blir belønnet for å dra til, men GTA V er vel et eksempel.
(På den andre siden har forskning vist hvor effektivt barn og unge kan få korrigert verdensbildet sitt til det positive ved at spillet forsterker det gode, at de får belønning for å løse ting uten aggresivitet.)
Ingen av mine får spille den type spill. Vi har spillet, mannen har spilt det mange ganger, men ingen av ungene får spille det. Aldri i verden.
Jeg elsker Tarantino-filmene. Mine unger har sett f.eks. Ringenes Herre-triologien og Hobbiten skal de også få se, men det er eventyr. De får ikke se Tarantino-filmer eller andre voldsbrutale filmer knyttet opp mot virkelighet og virkelige hendelser.
Å slippe unger løs på spill (evt filmer) med betydelig høyere aldersgrense (på grunn av voldelig innhold), virker helt meningsløst. Det bør finnes andre måter å underholdes på. Jeg ser heller ikke vitsen med å la dem spille under foreldres oppsyn, for å unngå de mest groteske scenene og voldshandlingene. Da kunne de jo like gjerne spille noe som var mer aldersadekvat? Det finnes vel forskning som sier noe om hva det gjør med barn, å eksponeres for sterke inntrykk som er ment for et mye mer modent publikum.
Like meningsløst synes jeg det er å sette unger foran filmer ment for et eldre publikum, hvor foreldrene må stoppe filmen x-antall ganger underveis, for å forklare skumle scener og hva som skjer. MÅ barn ha alt tilgjengelig lenge før de når de anbefalte aldersgrensene? Filmtilsynet opererer så vidt jeg vet med 3 års nedadgående slingringsmonn når foreldre er med på film.
Ingen av oss spiller, annet enn Lillebror. Han spiller primært Skylander og FIFA.
Lite hjertesukk her, GTA har ikke gått av moten og min -01 modell har jo mast om dette spillet og fått nei i åresvis. Problemet er at det i flere år har vært unger i klassen som har fått lov, og nå som de går på ungdomsskoen (men er 13!) så er det et godt knippe som har lov. De spiller online og har det sikkert FANTASTISK gøy, men jeg sier fremdeles nei. Og det er så kjipt, han lover at han ikke skal gjøre sånne slemme missions etc men det hjelper jo ikke.
Han har nå få fått tilbud om å låne spillet i helgen av en kompis og ber på sine knær. Sukk... sønn nr2 har ikke samme interessen, så jeg må vel slite med han her til han blir 17 og jeg kapitulerer eller har innfridd for lengst på disse spillene.
Det er faktisk helt greit å være kjip. Jeg har en 16åring som også gerne vil kjøpe GTA og det kommer ikke til å skje så lenge han bor i mitt hus. Spill med blind vold er ikke greit!
Ja, det er sant det. Det er bare så kjipt at så mange foreldre lar ungene få lov, for da blir de jo utafor de som ikke kan bli med. Og jeg skjønner jo det er trasig, og jeg tviler ikke på at spillet er gøy. :/
Her er det fortsatt nei. Det er et skikkelig voldelig spill og 18 år er satt av en grunn. Vil ikke at mitt barn skal bli vant med slike handlinger og attpåtil ha det gøy? Det har vi også fortalt han. At andre spiller det får så være.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)