Med litt blandede følelser har jeg tatt fatt på sekseren nå. Jeg har passert side 400, og har kost meg veldig så langt, men nå har ser det ut til at det eviglange litterære essayet har startet. :skremt: Etter å ha slitt med lesesperre nesten hele andre havår i 2011 er jeg redd jeg kommer til å kjøre meg helt fast i dette. Er det noen som har lest hele? Går det an å bare skippe hele denne delen, eller bør man presse seg igjennom?
Jeg er ikke så redd for det, egentlig. Tvert imot mener jeg at han begynner å gjenta seg selv litt nå, når det gjelder forholdet til Linda og barna? (Har vi ikke lest akkurat det samme om disse fotballsøndagene hans før, for eksempel? :skeptisk: )
Diktanalysedelen ble skumlest for mitt vedkommende, husker ikke det grann. Resten leste jeg med interesse. Jeg synes også det blir litt gammelt nytt. Men den aller siste delen av boka, den som omhandler perioden hvor kona ble syk, den gjorde skikkelig inntrykk.
Han brukte vel en 80-90 sider på Paul Celan, om jeg ikke husker feil, som en opptakt til den voluminøse delen om Hitler. I alt utgjør denne delen av boka rundt 430 sider. :gal: I omtrent 5 av disse (så langt; jeg har 60 sider igjen) får vi glimt fra Knausgårds eget liv igjen.
Jeg hadde nok IKKE vurdert 6'ern uten å ha lest 1,2,3,4,5 altså. Jeg ville egentlig kutte ut etter 3, men i 4 tok det seg opp igjen og 5 var bra, og nå går det bare ikke an å feige ut på nr. 6.
Jeg har forøvrig ikke begynt på nr. 6 enda. Må sortere familiebilder fra de siste tre årene først. Det er så kjempeviktig og kan ikke vente. :boat:
Jeg har nettopp fått den fra biblioteket. Jeg har fått spørsmål om å komme til blodplategiving i dag og siden det tar en til halvannen time, så lurer jeg på om jeg skal ta meg en tur hjemom og hente Knausgård slik at jeg kan komme i gang. :D
Oh joy. Jeg holdt på å dø bare av de få sidene hvor han skrev om jeg-et i litteraturen. Hvordan skal jeg da holde ut 90 sider diktanalyse og et essay om Hitler? :skremt: :stålsetter seg:
Hitler-delen var interessant nok, den, altså. Det var bare diktanalysen som var drepen for meg, og jeg - eh - skumleste mesteparten av akkurat den bolken.
Jeg innrømmer glatt at jeg skummer fort gjennom litteraturanalysene hans. Jeg er ikke veldig interessert i litteraturanalyse i utgangspunktet og dette er ikke veldig god litteraturanalyse en gang (såvidt jeg kan bedømme).
Hadde egentlig bestemt meg for å spare den til sommerferie, men klarte ikke vente lenger.
For meg er det virkelig en ingenoveringenvedsiden opplevelse når det gjelder Knausgård sin skrivemåte.
Det er ikke alltid innholdet treffer blink, men han har beskrivelser og formuleringer som jeg tidvis må tilbake til flere ganger fordi det er så vakkert eller brilliant!
Jeg synes seksern går tregt. Jeg er på side 401 og har brukt evigheter på å komme hit. Jeg synes hverdagsbeskrivelsene hans er fascinerende som alltid, men de lange filosofiske betraktningene hans gir meg lite. Men jeg har lest lite i det siste, så det blir bare et par sider om dagen. Jeg må nok sette av en kveld til å lese en god bolk, slik at jeg kommer inn i det igjen.
Fra side 400 og utover synes jeg boken nesten var det beste med hele serien. Beskrivelsen av Lindas sykdom, og etterhvert hans kjærlighet til henne, var bare nydelig.:love:
Jeg er på side 448, altså midt i diktanalysen og jeg holder på å dø litt. Noe så gudsjammerlig kjedelig. Jeg leser bare et par sider om dagen, for jeg orker ikke mer, så dette vil jo ta år og dag. Stønn.