Fredag ettermiddag kom hjem hjem fra jobb som førstemann. Eldstesønn (straks 12 år) var hjemme alene. Jeg åpnet døra og en stank av parafin og svidd plastikk slo imot meg. Han hadde visst ikke merket noe. Det viste seg at dagtanken til oljefyren hadde hengt seg opp. Det var bare minutter før det ville vært full fyr i kjellergangen.
Det gikk jo bra,men en ny tank koster 6000,- noe vi rett og slett ikke har akkurat nå. (Det hadde selvsakt løst seg,men da hadde vi nok måttet låne frem til studielånet kommer)
I min fortivlelse la jeg ut en melding på facebook. På en salg og bytteside for nabobyen. Det tok ikke en halv time engang før jeg fikk en hyggelig melding fra en mann, som hadde en tank hengene som ikke var i bruk. Det var for godt til å være sant tenkte jeg, og spurte om å få bilde og pris på MMS. Vel bildet viste helt riktig tank, og pris ville han ikke snakke om. Attpå til viste det seg at han bodde bare noen hundre meter fra oss ! Går det ann å ha sånn flaks ?
Mannen min var hjemme igjen med ny tank på 10 min.
Jeg blir så glad og rørt over at det finnes sånne folk, som uten å ta en krone hjalp oss i knipa.
Nå skal jeg innom blomsterbutikken på vei hjem så jeg får dratt innom med en takk fra hele familien.
Vi har også opplevd at når vi trenger det mest er det andre som er verre stillt som har spurt om de kan hjelpe. I november ble bank-kontoen tømt(ikke vår feil). Banken sa vi fikk pengene igjen men det tok tid å behandle søknaden, kunne ta 2-3uker. Det gikk heldigvis raskere enn det og vi hadde heldigvis fryser og skap fulle, så vi hadde mat osv. Når jeg fortalte om det til mine nærmeste så tilbydde både foreldrene mine og to venninner å låne oss penger så lenge - alle sammen like dårlig råd eller dårligere enn oss. Blei skikkelig rørt over omtanken, så jeg skjønner deg veldig godt.:)