Vesla (6 måneder) spiser grøt og mos og det meste vi gir henne med stor entusiasme, men viser også enorm interesse for vår mat, for eksempel brødskivene mine. Jeg har snust litt på baby led weaning, og lurer på om vi skulle prøvd litt av det også. Det går vel fint å kombinere med skjemating, skulle jeg tro?
Dere som har prøvd dette, hva gir dere og fra ca. hvilken alder? Og hvordan i alle dager spiser de av det når de ikke har tenner? Hvor store bør bitene være for at de ikke skal sette dem i halsen? I det hele tatt, jeg trenger å få det inn med teskje. (:humre:)
Hvis du søker litt finnes det mange tråder om dette! Jeg begynte da han var 6 mnd med riskjeks med leverpostei. Han fikk ikke tenner før 9 mnd men var oppe i gode måltider lenge før dette. De tygger med gane og tunge!
Vi har veldig god erfaring. Minsten fikk, fra han var 5,5-6 måneder, lov til å "spise selv". Han var prematur og fikk derfor også litt grøt, men det hadde jeg nok ikke styrt med om han var "normalstor" og la på seg greit. Han fikk biter av de grønnsakene vi hadde til middag. Om vi hadde dem woket/stekt, så dampet jeg tilsvarende til ham i starten. I store biter, som var lette å holde i hånden. F eks. brokkoli, potet, gulrot, blomkål, løk, osv. Og etterhvert kjøtt og fisk. Han har hele tiden spist det sammme som oss, og har fått smake på det meste. Poenget var ikke å få ham til å spise flest og størst mulig måltider, men å la ham få kjenne ulike smaker og konsistenser.
Spennende, Niobe. Vi har jo gitt mat ganske lenge siden hun ikke blir ammet, og jeg tror det er greit å fortsette med grøt og slikt til noen måltider, og så kanskje gi henne biter av ting å smake på når vi spiser middag, uten at hun nødvendigvis trenger å spise så mye da. De setter ikke i halsen, altså? :førstegangsmor:
Vi gjorde også dette til vår supernysgjerrige snuppe. Så snart hun kunne sitte i høystol på egenhånd fikk hun smake på deler av vår mat. Hun er nå halvannet og spiser hva det måtte være.
Minsten har altså spist selv siden han var 6 måneder. Jeg tror det har skjedd 2-3 ganger siden da at han har hostet litt fordi noe satte seg i halsen. Han ordnet opp selv. Litt av poenget med BLW er vel nettopp at de utvikler en mer effektivt motorikk i munn og svelg, fordi de ikke bare blir matet med "mos".
Og for vår del, så var det herlig med en som "klarte seg selv", og som kunne "delta" i måltidene fra første stund. Ikke bare være passivt mateobjekt. Han spiser fremdeles det aller meste, og han har hele tiden vært veldig selvhjulpen ved bordet.
Ja, jeg har ingen planer om å drive og mate henne i det uendelige, altså. Hun er uansett så aktiv at jeg tviler på at hun lar seg mate så lenge. :humre: Tenker vi begynner å prøve litt, og så kombinerer vi litt spisemetoder enn så lenge.
Jeg har aldri satt meg veldig inn i BLW, men har alltid fulgt prinsippet om at barna bør spise selv så fort de kan, få delta i måltider og få smake på ting likevel. Det blir muligens ikke helt det samme, men gir nå likevel et greit resultat i mitt tilfelle i alle fall, selv om mine sikkert har fått mer mos enn akkurat den filosofien går inn for.
Jeg har matet med grøt, yoghurt og middagsglass, men særlig lillesøster startet å øve på å spise begge deler selv med skje før hun fylte ett. Fra hun var 14 måneder har jeg ikke matet henne med noe.
Hun har ellers i parallell spist frukt og brød og middagsbiter selv. Hun fikk smake på våre middager tidlig, i starten i parallell med mos. Ingen av mine barn har spist spesiallagd middag etter at de fylte ett, og det har blitt faset ut fra et tidligere tidspunkt.
Min kampsak rundt dette er forøvrig at vel så viktig som følelsen av å spise selv, er i parallell at barnet får delta i måltider med resten av familien. Jeg vil ikke ha sånt plastbord foran stolen, de skal sitte rundt vårt bord. Dersom barnet av praktiske grunner skal spise først, må de få noe av vår mat etterpå, det er ikke sånn at "barnet har spist" og så spiser vi.
I mitt tilfelle har det i alle fall gitt barn som er kjempeflinke til å spise selv (teknisk - storebror roses stadig for det) og som liker det aller meste (se bort fra storebrors særheter utviklet med alderen).
Jeg har delt erfaring.
Med største ramlet vi inn i dette uten å vite hva det var, han nektet å bli matet og jeg ga ham dermed fri tilgang på mat inkl litt grøt, og han spiste selv fra 6 mnd. Solskinnshistorie. Frelst satte jeg i gang med nr 2, men hun ville jo verken mates ELLER spise selv, og ble tynnere og tynnere. Fra å være ei fullammet blubbe ble hun meget slank, og har fortsatt i den tralten og er veldig kresen! Jeg fullammet henne sikkert til tilnærmet 9 mnd før måltidene begynte å øke litt. Men hun spiste/spiser alltid mindre enn andre barn.
Ja her er du inne på det som virkelig er kjernen. Gleden barna viser over få sitte med resten av familien, og å få spise det vi spiser. Ikke minst så fint det er for voksne, å kunne spise uten å sitte og mate.
Hvis vi snakker om eldste der dette virket da, så ble han veldig godt finmotorisk utviklet, drakk fra kopp og glass før han fylte ett år.
Ja, apan, du sier det jeg tenker! Jeg er ikke opptatt av å følge noen bestemt "filosofi", og kommer til å fortsette å gi most mat og grøt også, men jeg vil at hun skal delta ved våre måltider og sitte ved bordet, og da ha sin egen mat uansett om det passer med hennes måltid eller ikke. Da er det jo veldig greit om hun kan sutte litt på en agurkskive eller en brødskalk. Spise grøt med skje aleine gjør hun allerede innimellom, og jeg synes hun får det overraskende bra til i grunnen. Griseri får vi leve med, det kan vaskes bort. Men ja, kjernen i det jeg tenker er at hun skal kunne delta i måltid (noe hun allerede gjør), og at hun gjerne skal kunne spise selv når hun er klar for det.
Min erfaring med to som har spist det meste selv, er at de ikke setter i halsen når de får styre inntaket selv. Men selvsagt gir man ikke rå gulrot til en med skarpe tenner som kan skave av en liten, hard bit, og barnet spiser jo aldri uovervåket. Tommelfingerregelen, så vidt jeg husker, er vel at matbiten ikke bør være noe særlig mindre enn barnets knyttede hånd. Men jeg ga myke brødbiter med pålegg skåret i terninger, som min 6-7 mnd gamle baby uten tenner jafset i seg med stor glede. Andre ting som passer fint er en kokt brokkolibukett, en kokt potet eller gulrot, en mango- eller melonbit, banan, brødskalk, en kyllingklubbe, en halv fiskekake eller en tomatbåt. Etterhvert er det også veldig stas å plukke småtteri som maiskorn, puffet ris, erter, pastaskruer osv. Det er supert for å øve inn pinsettgrepet også.
Man må vurdere hardheten litt ja. Men lillesøster har aldri satt noe i halsen. Brokkoli og blomkål er veldig kjekt, mais var også stas tidlig.
Lilllesøster øver nå på å smøre på pålegg med kniv, og ville idag også ta leverpostei ut av boksen selv. Vel vel. Det går nå sånn middels får man si :dåne: .
Lillesøster her får enda ikke spise hele youghtbegeret selv, da får hun mesteparten i håret og på gulvet og jeg fikser ikke youghurtflekker. Ellers spiser hun alt selv.
Knøtteliten hatet klumper, så det funket dårlig på henne ...
Men hun har fått styre mye selv, har stort sett alltid fått samme mat som oss andre og hun er altetende som broren. :værsågod:
Her hadde vi en grøtnekter i hus, og hun var heller ikke begeistret for mat laget spesielt til henne. Da var det bedre med store biter av vår mat; brokkoli, gulrøtter, laks, banan, pære, halve brødskiver med leverpostei osv. Hun likte etterhvert ting som fetaost, hummus osv. Hun var også veldig glad i naturellyoghurt blandet med hjemmelaget fruktmos (delvis av frossen smoothieblanding), men nå vil hun kun ha kjøpeyoghurt.
Nå er hun straks to og et halvt, og liker ingen verdens ting, så det er ikke alltid det hjelper å la barna smake på alt mulig fra tidlig alder.
Tenker høyt litt: Jeg har en teori om at mange babyer får fast føde introdusert for tidlig. F eks. ved at økt ammehyppighet blir tolket som behov for fast føde, mens det de egentlig vil ha er nettopp økt ammehyppighet en stund. Jeg tror hvertfall mange barn har en sånn periode mellom 4 og 6 måneder, og uten at de dermed er klar for å spise mat. Dermed blir matstarten trøblete og langtrukken. :vetikke:
Jeg tror det kommer en anbefaling om introduksjon av fast føde fra 3-4 mnd om 1-2 år. Men noen store studier må åpnes først. Inntil da står det slik det står idag. Men jeg har jo sett på mine unger at de har vært superinteresserte i vår mat fra 3-4 mnd alder. Det har nesten føltes slemt å ikke la dem smake der de sitter med store, runde øyne og smatter. :knegg: /digresjon
Jeg har egentlig best erfaring med å gi dem en diger klump av noe, type rensket frukt eller brødskalk. Det er godt å sitte og gnage på den, spyttet løser opp maten og de får i seg bittelitt. Litt mat, mye smak og gleden av å holde selv. Men mine har vært 6-7 mnd + når vi har begynt med dette.
Jeg tror også på den teorien. Lillesøster hadde en tøyseperiode med hyppigere amminger rundt den alderen, men jeg synes ikke hun trengte å få annen mat før hun nærmet seg 6 mnd. Storebror hadde det samme, men han vokste i et tempo bare gutter kan og var veldig happy da han fikk grøt fra rundt 5 måneder.
Vi lot ungen få spise alt vi spiste (sånn mer eller mindre, selvsagt), og hvordan vi delte det opp varierte. Han fikk dreisen på pinsettgrepet veldig tidlig. Grøt ville han ikke ha før han ble 10 mnd. så han har egentlig aldri blitt matet. Nå spiser han med gaffel og skje selv uten nevneverdig problemer. Klart det blir noe gris, men det meste er fordi han synes det er morsomt å kaste mat på mamma.
Han har aldri fått noe i halsen, og vi har alltid praktisert "gi ham sjansen til å hoste opp selv". Det virket ofte mye mer dramatisk enn det var, babyer har brekningsrefleksen mye lenger frem i munnen enn vi voksne. Svigermor måtte sitte så langt unna som mulig når ungen spiste, for hun ville gjerne dunke ham i ryggen og stikke alle fingre inn i munnen hans bare han hostet litt.
Jeg skjønner ikke helt at det å ha plastbrett forran stolen = å ikke sitte ved bordet vårt, så vi bruker det. Ene og alene fordi det er litt kant på det, når vi er steder han må klare seg uten faller mye ned på gulvet uten at han mener å kaste det dit. Pluss at det kan vaskes i oppvaskmaskinen, det kan ikke bordet vårt. :knegg:
Mens jeg nesten håper det går andre veien. Jeg har mer tro på å vente med fast føde til babyen kan sitte "oppreist" i spisestol (ikke vippestol), og har motorikk til å plukke maten selv og føre den til munnen.
Svaret på det er nok dessverre ja. Og så ser man at det er mye mer peanøttallergi blant jøder i storbritannia der barn holdes unna peanøtter enn i israel der peanøtter er en vanlig del av spedbarnskosten. Samt flere lignende eksempler. Derfor pågår det nå studier med tanke på å se hvorvidt tidligere introduksjon av problemmatvarer (egg, melk, fisk, nøtter) gjør noe med frekvensen av matallergi i en populasjon. Veldig spennende, men studiene åpnes ikke før om et år eller to.
For vår del var matstart motivert av at hun nærmet seg maksgrense for MME, og at vi da heller ville begynne forsiktig med mat enn å vente til hun ble 6 måneder og pangstarte. Det har funket helt glimrende her, hun liker alt hun får og koser seg med maten, så for vår del har ikke start ved fire måneder gitt noen "langtrukken" innføringsperiode.
Vi brukte også en blanding av mating med grøt og babymat, og det å la henne spise selv. Hun fikk helt fra starten av smake på kokte grønnsaker eller biter av myk frukt mens vi spiste, slik at hun kunne holde oss med selskap. Veldig greit med en unge som etterhvert ble selvhjulpen ved matbordet, jeg er alt for lat til å drive med baby-mating i det vide og det brede. :knegg:
Vi opplevde aldri at hun satte noe i halsen, var bitene i feil størrelse kom de heller ut igjen. Utrolig hvor fort hun fikk god kontroll på det. Noen ganger høres det ut som om de får i halsen, men som Input sier kommer det av at de har brekningsrefleksen veldig langt frem på tungen. Om du vil teste, så prøv å pusse tungen på et lite barn med tannbørsten, så ser du hvor kort bak du må før brekningsrefleksen setter inn.
Anbefaler forresten smekke med armer, det sparer mye klesvask når de spiser selv. Da vi kjøpte hadde de noen i liten størrelse på H&M. Babybjør har også et "maleforkle" som er veldig greit, men det er stort i størrelsen, så det blir mye ekstra stoff på armene på de minste.
Lille var mosnekter, så hun fikk spise selv fra hun begynte med fast føde. Hun har aldri satt noe i halsen.
Vi startet med riskjeks uten salt, dampede grønnsaker, lettkokt pære, avocado, banan og lignende. Ja og pastaskruer, pasta penne og sånne ting.
Og når vi trente pinsettgrep brukte vi makaroni, puffet ris, små brødbiter og mais.
De fra IKEA er veldig greie, de har en lomme nederst der maten samler seg. Men de er ganske store, så jeg følte ikke de passet noe godt før nå når ungen er blitt et år.
Mikro fikk en brokkolikvast i hånden når hun var 6 mnd. Men hun fikk grøt også da, og får i dag grøt og babymiddag, men også brødskiver og deler av vår middag. I går hadde vi taco, og hun fikk ikke akkurat tacokjøttdeig da, men litt tomat og agurk og lefse i alle fall. Hun sitter ved bordet sammen med oss, og får alltid "ett eller annet" mens vi spiser, selv om hennes hovedmåltid er inntatt før av praktiske hensyn. Det går mye i brødskalker og agurkbiter, men vi varierer en del. Var vel flinkere på dette med Knerten, egentlig, men ingen av mine er blw-unger da, de får grøt og mos.
Mine har fått sitte ved bordet og plukke det de vil ha av en safe tallerken siden de kunne sitte i høystol. I begynnelsen med mos utenom :ja: (ikke eldste. Hun ble fullammet til hun var 11 mnd, og jeg var overbevist om at all mat som ikke var spesiallaget for babyer var veldig, veldig giftig og/eller veldig, veldig farlig. Dessuten var jeg sikker på at å lage mat til barn var veldig, veldig vanskelig. Heldigvis bærer hun ikke preg av tabbene mine :flau: men det var mye mer stress rundt måltider når det var sånn, myyye koseligere når de små sitter sammen med oss andre :hjerter: )
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
