m^2 sa for 13år siden:

Arbeidsledigheten i Europa øker... jeg har venner i Spania som ikke har sjans til å finne seg jobb, med gode universitetsutdannelser. De er presset til å reise utenlands for i det hele tatt å få seg noe. Til sammenligning er arbeidsledigheten i Norge 3.3 prosent, ungdomsledigheten på ca. 8-9 prosent.

Ikke rart det er stor arbeidsinnvandring til Norge.

Sakset fra linken over:

Blant medlemslandene er ledigheten lavest i Østerrike (4,0 prosent), Luxembourg og Nederland (begge 4,9 prosent). Høyest ledighet finner vi i Spania (22,9 prosent), Hellas (18,8 prosent) og Litauen (15,3 prosent).

Høyest ledighet blant ungdom er i Spania, hvor nivået er på hele 49,6 prosent, Hellas med 46,6 prosent og Slovakia på 35,1 prosent.

vixen sa for 13år siden:

Det er skremmende med den store ledigheten blant unge synes jeg. En sint oppvoksende generasjon i store deler av Europa lover ikke bra.

gajamor sa for 13år siden:

Jeg skjønner at det er frustrerende for spanske ungdommer. Samtidig ser jeg det litt i sammenheng med slike statistikker, og håper de har mulighet og vett til å flytte på seg. I min by mangler vi 150 ingeniører akkurat nå, og tallet vil dobles innen få år pga store industrisatsinger i regionen.

Så hvis noen av vennene dine ar teknisk utdanning, god engelskkunnskap, og lyst til å lære norsk, så må du sende dem oppover. Særlig på bygg og vann/avløp har jeg skjønt at det begynner å bli krise. Se f.eks. her.

Unge kvinner i fruktbar alder er særlig ettertraktede. :knegg:

Nessie sa for 13år siden:

Det er enorme forskjeller. Her jeg bor er det nå 2 % arbeidsledighet, og enkelte bedrifter sliter med å få tak i vikarer, for det er ingen som sitter hjemme og er ledig rett og slett.

Tjorven sa for 13år siden:

Mitt selskap tar inn folk fra hele Europa for tiden. I Norge finnes det skrekkelig få med den kompetansen vi trenger. Så vi har begynt å rekruttere fra utlandet. Det siste halvåret har vi ansatt folk fra både Portugal, Estland og Spania. Alle viktige innlegg på intranettet skrives nå både på norsk og engelsk. Ikke så galt at det ikke er godt for oss.

Cuyahoga sa for 13år siden:

I praksis, også? Jeg ser at kommunene innser at de har et økende demografisk problem, men ansetter industrien og næringslivet på bygda høyt utdannede unge kvinner i praksis, dersom de har muligheten til å ansette menn i stedet?

gajamor sa for 13år siden:

Tja, det begynner å gå opp for dem hvor ille situasjonen er. Det er særlig kommunene som sliter med å få tak i ingeniører, og det begynner å bli såpass mange mediaoppslag, planer og strategier, at jeg tror snart det går opp for dem. Men såklart, det henger igjen en del.
Men er du VA-ingeniør, og interessert i å jobbe på bøgda, så tror jeg egentlig ikke det er så nøye om du er nygift kvinne på 25 med planer om å tilbringe de neste 20 åra i sammenhengende barselspermisjon.

I industrien er det både og. Men slike prosjekter som dette (s. 12 og utover), gir meg håp. Litt av poenget er at de ikke har menn de kan ansette "istedenfor". Markedet er allerede støvsugd, og det er grenser for hvor lenge de kan stjele folk fra hverandre. Som sagt; det står 150 stillinger klare nå, og flere vil det bli.

Denne analysen (eller hva det nå er) fra USA var jo også litt fasinerende: www.cablegatesearch.net/cable.php?id=08OSLO138&q

Cuyahoga sa for 13år siden:

Ja, kommunene har nok innsett det. Og det er jo ikke bare et bygdeproblem heller, bykommuner sliter også med å rekruttere ingeniører til teknisk sektor. Det blir nok ikke bedre av at de konkurrerer med en privat BA-sektor hvor nybegynnerlønningene har eksplodert de siste årene. (Statlig sektor ser ut til å ha vært bedre på å ta konsekvensene av nettopp det enn hva kommunenene er, og tilbyr gjerne noe mer konkurransedyktig lønn. Staten har muligens større spillerom enn hva kommunene har, jeg kan ikke så mye om sånt.) Uansett, det er ikke tvil om at kommunal sektor har store utfordringer på rekruttering til teknisk sektor, kvinner eller ikke kvinner.

Det er på mange måter pussig hvordan kommunene sliter der, man vil jo gjerne ha langt større innflytelse over egen arbeidssituasjon og omgivelsene man lever i ansatt i kommunen enn som en av ørten ingeniører på et rådgiverkontor. De utdannede ser kanskje ikke det, kommunene klarer jo ikke rekruttere like forlokkende som de store entreprenør- og rådgiverfirmaene, og når man har jobbet noen år, og innser at det finnes fine alternativer i kommunene også, så har man gjerne pådratt seg mann, barn og huslån også, og det virker ikke særlig fornuftig og gå ned i lønn.