Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Jeg fikk kaffen litt i halsen da jeg åpnet vg.no i morges.
Etter at ultralyd ble innført i 1987 er det blitt født mange færre jenter av indisk-norske mødre enn gutter. Såpass mye at det "mangler" 100 jentebarn.
Kan ikke låse dem inne, og kan ikke begynne å si "nei, du får ikke vite kjønn for vi tror du er en sånn som kan finne på å ta kjønnsbasert abort" og all den tid det neppe er aktuelt å slutte å oppgi kjønn utfra UL, og det heller ikke er en gjennomførbar løsning ettersom det finnes et privat marked hvor en får det en er villig til å betale for, innenlands eller utenlands (derav abortene) er de tikke mulig å hindre dem i å få vite kjønn.
Derved er det holdninger som må til om vi skal ha håp om å endre praksis. Om det er gjennomførbart.... tja... vi kan jo håpe.
Jeg syns det er veldig trist hvis det faktisk er slik at indiske kvinner fortsatt føler skam i forhold til å ha jentebarn, selv når de bor her til lands.
Eg syns det er litt rart om dei velger å ta abort basert på resultat frå eit såpass usikkert verktøy som ultralyd.
Dei kan vel reise utenlands for å ta morkake/fostervatn-prøve også? Kanksje det er det dei gjer? Forskerane har jo ingen holdepunkt for å konkludere med at det er ultralyd som er brukt for å bestemme kjønn anna enn at andelen jentebarn har gått ned etter 1987.
Eg kjenner ei som har tatt morkake-prøve i utlandet tidlig i alle sine 4 svangerskap. Ikkje primært for å bestemme kjønn, men for å finne ut om barnet har kromosomfeil. Grunnen til at ho reiste utenlands var at ho var for ung til å få det i Norge.
Ei anna forklaring på forskjellen kan vere at dei har brukt kunstig befruktning og selektert på kjønn før befrukta egg har blitt satt inn igjen. Dette er jo også lov i mange land, men ikkje i Norge. Det er altså ikkje sikkert at det er snakk om abort i det heile tatt.
Det er uansett ille at jentebarn blir valgt bort, uavhengig om det er snakk om abort eller andre metodar. Men i mine auger er abort hakket verre enn seleksjon av befrukta egg.
Det er mye som er veldig trist i en slik sak. Håpet mitt er at det står litt bedre til i neste generasjon, hos de jentene som tross alt blir født. Men dette vet jeg egentlig altfor lite om.
Utrolig trist sak - særlig det at denne praksisen fortsetter blant indere i Norge - at det er sånn i India var jeg dessverre klar over. Indere er jo på mange måter godt integrert og godt utdannet blant innvandrerne i Norge, og dette er jo faktorer som vi vanligvis mener er sosialt utjevnende, også mellom kjønnene. Det er også interessant at man ikke ser denne praksisen blant de norsk-pakistanske kvinnene. Mannskulturen står minst like sterkt i Pakistan. Det er kanskje religion som er hovedforskjellen mellom disse to gruppene? Eller hva tror dere er grunnen til at inderne peker seg sånn ut?
Det er vel så mye et økonomisk spørsmål, tror jeg. I India er medgiften så høy at det å få jenter er tilnærmet ruin for familien, i alle fall hvis man får mer enn en jente.
Men er medgift-problematikken faktisk så stor og reell her i landet også, altså? Dette er jo snakk om det tredje og fjerde barnet til familien, så helt klart kan dette være en forklarende årsak til hvorfor de i så fall ikke tar seg råd til en eventuell jente til.
Men som Darth påpeker er jo inderene ansett som velintegrerte, og jeg trodde i min naivitet at medgiftsproblematikken ikke var like gjeldende. Men, jeg innser at dette kan jeg absolutt alt for lite om.
Man skulle jo tro at medgift ikke spilte noen rolle her til lands, men kanskje det gjør det allikevel? Og hvem gifter de seg med? Er det mange som finner sin ektemake i India? Hvis det er tilfelle kan det kanskje være en forklaring?
Og ja, om jentenes ektemenn er indere bosatt i india, så er nok medgiftsproblematikken fortsatt aktuell, selv om jeg trodde norsk-indiske jenter ble boende i Norge.
Mange norsk-indere gifter seg med indere, og så kommer ektefellen hit på familieinnvandring. India var i fjor på åttende plass over land der det kommer flest personer på familieinnvandring fra, foran feks Pakistan. Noe av dette er nok familier til faglært arbeidskraft fra India, som det er en del av, men en del er nok også ektefeller til personer med indisk bakgrunn som har bodd i Norge lenge. Kilde: www.udi.no/arsrapport2010/Arbeid-og-opphold/Vanskelegare-a-fa-familien-til-Noreg/
Uff, dette var trist lesning. Men det er vel ikke noe poeng i å forby noen å oppgi kjønn heller i og med at dette også er noe man lett kan få til i utlandet, enten ved tidlig morkakeprøve eller ved ultralyd senere med senabort. Grøss. Hvordan skal man få snudd dette? Jeg hadde ikke forestilt meg i måneskinn engang at dette besto etter at de kom til vestlige land, men det er mulig at dette med medgift fortsatt gjør det vanskelig? Hvordan er det med norsk-kinesere tro?
Om de ikke får vite kjønnet her, så får de jo det et annet sted. Dette er jo ikke uventet, og kulturelt så kan vel det å være jente sees på som et handicap for familien.
I og med at forskjellen ses i 3. og 4. svangerskap hos dem som har jenter fra før, er det vel kanskje trolig at det handler mer om å få en sønn enn å ikke få en datter.
Dét igjen kan sikkert forklares med mange ting, uten at jeg kjenner forskjellen mellom de ulike, relativt ressurssterke innvandrergruppene her til lands godt nok.
Er dere i mot selvbestemt abort på generelt grunnlag, eller er det når det er fordi det er et jentefoster det er så grusomt? I motsetning til "nei, jeg gadd bare ikke bruke prevensjon og det passer bare ikke"...? Er ikke et uønsket barn uønsket uavhengig av årsakene? Uønskede fostre har vi jo bestemt for lenge siden at det er helt greit å kvitte seg med.
Senabort foregår jo her til lands også, mange steder skal det ikke ekstremt mye til for å få innvilget senabort for "passer ikke med barn nå"-argumentet.
Det du sier er altså at en abort frem til uke 12 basert på dårlige valg i forkant er det samme som en abort utført frem til uke 28 basert på kjønn? Og er det ikke nokså stor forskjell på en abort utført senest uke 18 og en utført i uke 28?
Norske jenter/kvinner reiser til utlandet for å få utført senabort, hvor lenge de får lov (i landet de reiser til altså) til det varierer jo. Er det virkelig mer grusomt om det er fordi det er et jentebarn enn fordi det er uønsket av .
Abort før uke 12 er jo ikke et tema her, man vet normalt ikke kjønnet så tidlig.
Og jeg er helt enig; uke 12 bør være grensen for selvbestemt abort. Ikke spør meg hvorfor, for jeg kan faktisk ikke gi et godt argument annet enn at jeg mener selvbestemt abort er et nødvendig onde.
Det har jeg jo ikke nødvendigvis, i Norge har vi selvbestemt abort til uke 18 (?), men man må søke om det. Mange steder er det bare en enkel formalitet, svært, svært få blir nektet.
Det er selvbestemt abort innen utgangen av 12. svangerskapsuke (Lov av 13. juni 1975 nr. 50 om svangerskapsavbrudd). Etter det må en nemd ta avgjørelsen ved søknad, altså ikke selvbestemt abort lenger. Etter 18 uker er abort ikke tillatt, «med mindre det er særlig tungtveiende grunner for det». Hvis graviditeten har gått så langt at fosteret kan være levedyktig (i dag ca. 23 uker), kan ikke abort innvilges på noe grunnlag. (Det er riktignok ett unntak – hvis moren står i fare for å dø som følge av svangerskapet, kan abort utføres på hvilket som helst stadium i graviditeten.)
Eg gjentar igjen at desse forskerane har absolutt ingen bevis for at desse indiske mødrene i Norge har tatt seinabort. Det er berre gjetning frå deiras side. Dei har ikkje snakka med ei einaste av desse damene. Dei har kun talt jentebarn og guttebarn.
Det irriterar meg også at ultralyd blir satt i eit negativt lys i og med at dei ikkje veit om desse kvinnene har tatt ultralyd i det heile tatt.
KrF og andre som er motstandarar av at norske kvinner skal få ultralyd i veke 12 kjem til å bruke denne saka som argument.
I dag er det faktisk mulig å bestemme barnets kjønn ved å ta ei blodprøve av mor veldig tidlig i svangerskapet (før uke 12). Det kan ikkje forklare resultata til desse forskerane sidan det er relativt nytt, men morkakeprøve og fostervannsprøve har eksistert lenge og kan tas ganske tidlig i svangerskapet.
Og så er det som sagt mange land som gir kunstig befruktning med kjønns-seleksjon, dvs at dei kun setter inn befrukta egg som har det kjønnet ein vil ha.
Så det er litt frekt å beskylde indiske kvinner i Norge for å ta seinabort når vi ikkje veit noko som helst om det har skjedd!
Ifølge helt ferske tall fra SSB, viser statistikken at tendensen VG viser til, allerede kan være historie. I gruppen fra 0 til 5 år, er det født 284 norskindiske jenter, opp mot 236 norskindiske gutter.
Blir ikkje det det samme då?
Dersom eg seier at eg trur du er psykopat eller at eg trur du er trygdesvindler, så beskylder eg deg vel for å vere det?
I alle fall slik eg forstår ordet "beskylde".
Oooops, jeg bør virkelig lære meg å lese hele tråden før jeg svarer ... :rolleyes:
Ser at Jentene som ble borte er lagt ut før meg og at det er en annen artikkel T lenker til ...
Visst er det trist. Men når de triste tingene har skjedd er en ganske interessant opplysning, når det nå altså nærmest presenteres som dagens praksis.
Dette her minner vel ganske mye om hvordan de rasistiske og muslimfiendtlige miljøene opererer? Finne fram tall og statistikk, og sjonglere dem dit man vil? Da sikter jeg ikke til forskernes resultater, men hvordan VG legger fram resultatene.