Mex sa for 13år siden:

Espen Andersen fra BI har skrevet en kronikk i Aftenposten:
www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Religion-br-bli-historie-6737376.html

Er han helt på jordet her, eller har han noen gode poeng? Bør RLE faget revurderes, eller trenger vi et slikt fag i skolen?

rine sa for 13år siden:

Det er absolutt rom for å diskutere endringer i RLE, men jeg vet ikke hvor stor tillit jeg har til en person som sammenligner bibelhistorien med Harry Potter. :skeptisk:

Mauser sa for 13år siden:

Enig med Rine. Harry Potter er jo langt mer troverdig.

Niobe sa for 13år siden:

Det blir relativt kunnskapsløst å sammenligne Bibelen og Harry Potter, samme hvilket syn man måtte ha på kristendommen som religion.

Innholdet i RLE kan man nok saktens diskutere, men jeg mener kunnskap om religioner, trosliv og kultur er enda viktigere nå enn før. Med tanke på at verden blir "mindre" og samfunnene i større grad multikulturelle. Men hva som da er relevant religionskunnskap, det er jo noe annet. Detaljer fra GT er muligens ikke helt der, det kan jeg kanskje være enig i.

Mex sa for 13år siden:

Niobe sier det bra. Å sammenligne med Harry Potter blir litt å ta bort seriøsiteten i det hele. For han har gode poenger i forhold til å få inn mer kildekritikk. Å se på den historiske tiden da de ulike bøkene (og deler av bøkene) ble skrevet tror jeg kan ha større betydning. Og kanskje også sette fokus på at mange velger å la religionen følge samfunnsutviklingen, mens andre velger å tro bokstavelig på det som står.

Nå har ikke jeg hatt RLE faget, så jeg vet ikke hvor mye historie som vektlegges når de ulike religionene gjennomgås. Jeg er vokst opp med kristendom på grunnskolen og religion på vdg.

tink sa for 13år siden:

Kristendommen og den kulturarven som følger med er en viktig del av vår norske historie, sånn sett kunne en del av dette gått inn i historiefaget. På samme måte er det viktig å være klar over forutsetningene for andre religioner og kulturer, men man kan ikke kildekritisere Bibelen eller andre hellige bøker for å forvente å få konkret historisk kunnskap, man må se hvordan de ulike religiøse tekstene har blitt vurdert opp gjennom historien og i de forskjellige kulturene for å få økt forståelse av både historiske perioder og andre kulturer.

For å kunne forstå noe om andre kulturers handlinger og tenkemåter så må en også kjenne til en del fakta eller regler fra de aktuelle religionene. Kunnskap er makt.

Katta sa for 13år siden:

Jeg vet ikke hvordan disse samfunnsfagene er lagt opp idag, men det er jo ikke direkte ufornuftig å tenke på religionshistorie, vanlig historie og språk/kulturhistorie som et trekløver, det samme med religion, samfunnslære og musikk/kultur. Det siste synes jeg man har alt for lite av i norsk skole. Det er også mye mer spennende å lære når man ser sammenhenger mellom musikk/kultur, historie og hvordan folk levde og praktiserte religion i en tidsepoke.

Flubby sa for 13år siden:

Uansett hvor glad jeg er i Harry Potter, så er jeg enig med Niobe. Kunnskap om religioner, filosofier og kulturer er viktig, og det er også viktig å snakke om etikk og moral, og skape forståelse for hva som har drevet utviklinga av menneskeheten framover, både sett fra et evolusjonært aspekt, og sosialantropologisk. Det blir aldri helt det samme som historie.

Mex sa for 13år siden:

Men kan ikke historien gjøre forståelsen bedre i enkelte tilfeller?

Katta sa for 13år siden:

Hele religionsfaget kan vel ikke bli historie tenker jeg, men jeg har aldri skjønt hvorfor ikke historiebiten av de ulike fagene er mer samkjørt. Jeg hadde en fantastisk pianolærer som elsket å snakke, og det er jo få ting som gjør det mer spennende enn å se sammenhenger mellom religion, kultur og samfunnet forøvrig i ulike tidsepoker. Jeg vet ikke om jeg synes at religion nødvendigvis må være et eget fag som idag, men at det må ha en solid nåtidsbit er helt klart.

nokon sa for 13år siden:

Eg har gitt elevane mine prøveoppgåver der dei skal drøfte skilnaden mellom religion og Harry Potter, og eg synest ikkje samanlikninga er heilt hårreisande. Det er ei problemstilling som åpner for refleksjon rundt religionane si eigenart, på same måte som der er naturleg å refleketere rundt religionen The Church of the Flying Spagetthi Monster, i forhold til kva som er definisjonen av ein religion. For viss vi forstår religion som eit felleskap rundt myter, kva skil då kristendom frå Ringnes Herre? Viss vi forstår religion som noko som gir meining til livet og fellesskap, kva er då forskjellen på fredagsbønnen i moskeen og ein fotballkamp mellom Vålerenga og Lilleatrøm? Eg synest på ingen måte spørmålet er useriøst.

Når det gjeld religionsfaget er det ikkje utdatert. Det stadig meir globaliserte og fleirkulturelle samfunnet vi lev i, treng at den oppvoksande generasjonen har både kunnskap og forståing i møte med andre religionar og kulturar. Det er så mykje framandfrykt og så mange fordommer som preger samfunnet vårt i dag, og dette kan bare bekjempast med kunnskap. Når det gjeld innhaldet i læreplanen, er eg veldig åpen for at det skal kunne diskuterast, og eg er tildels einig i det kronikkforfattaren skriv om at faget kan ta form av å vere ein antropologiske anbudsrunde, kor regionane kappast om å frastå som mest tolerante. Meir refleksjon og meir samanlikning, meir om religion som kjelde til konfliktar osv, for ikkje å snakke om meir plass til filosofi og etikk - ja takk! Det er store skeivheiter i læreplanen, når det gjeld vekting av ulike område. Og dette kan med fordel reviderast. Men faget er på ingen måte historie.

Eg stusser også på dette avsnittet:

Det er veldig mange av desse tema som allereie er ein del av religion og etikk-faget. Når eg les dette, tenker eg eigentleg at kronikkforfattaren ikkje har skjønt kva faget dreier seg om, på vidaregåandenivå. For eg bruker i alle fall langt meir tid på slike emner som dette, enn på detaljar om David og Goliat.

nokon sa for 13år siden:

Dette diskuterer vi faktisk oss i mellom, som norsk-, historie- og religionslærarar, kvart år i begynnelsen av skuleåret. Men så er det det evinnelege tidspresser som gjer at vi aldri får gjennomført eit meir tverrfagleg opplegg i desse faga, sjølv om vi kunne gjort mykje spennande, om vi hadde hatt tid og ressurser til det. Eg har i det minste framleis ein draum om å få det til, ved eit høve.

Tallulah sa for 13år siden:

Veldig viktig. Jeg leste engang til norskeksamen i tredje klasse på videregående med en fyr som var en racer i historie, men han greide ikke å overføre dette til stilendringer i språk og diktning før jeg viste parallellene mellom dikthistorie og vanlig historie, med kunsthistorie som bro mellom disse.

nokon sa for 13år siden:

Dette er tema på Dagsnytt atten i kveld.

Morgaine sa for 13år siden:

Som religionslærer vil jeg si meg enig med Niobe og Bai. Min utheving.
RLE er et levende og viktig fag i den norske fellesskolen.

nokon sa for 13år siden:

Eg er også religionslærar, så eg er kanskje innhabil. Kjekt å treffe på fleire, likevel. :highfive:

gajamor sa for 13år siden:

Han sammenligner ikke HP og bibelen, han siterer "et familiemedlem" som var oppe til eksamen. Jeg vet ikke om det sier mest om ungdommen (jeg går ut fra at det var en ungdom) eller faget at h'n ikke ser meningen med det, men jeg er helt enig i at religionsfaget er feil. Det kunne fint vært puttet inn i samfunnsfag, slik at historiedelene ble fanget opp og satt i sammenheng, og så kunne man lagt enda større vekt på filosofihistorien og etikk.

Livet er morsommere når man kan bibelhistorien, fordi man fanger opp alle hintene i filmer og bøker, men det er ikke noe man bør prioritere å bruke tid på i skoleverket i dag.

nokon sa for 13år siden:

Eg synest også den beskrivinga av eksamineringa høyrest veldig subjektiv ut. Dette skil seg veldig frå dei eksamenane eg har vore med på, og kompetansekrava i faget eg jobber med. Så eg kjenner meg rett og slett ikkje igjen i det faget han beskriv. I det faget eg underviser i på vidaregåande er det minimalt med vekt på bibelhistorie, koranhistorie og liknande. Dette er ein del av det grunnlaget elevane bør ha med seg frå grunnskulen.

Men Andersen argumenterer for eit idehistoriefag og det kunne det absolutt vore rom for. Eg er ikkje einig i læreplanen og trur meir vekt på idehistorie og etikk kunne vore postivt. Men då må det også gjerast noko med tidsrammene for faget, for slik det er nå er det eit lite fag med alt for mykje innhald.

Dronningen sa for 13år siden:

Jeg leste artikkelen for noen dager siden, og var veldig enig med Andersen. For meg hører religion inne i andre emner, og anses ikke som viktig som fag i seg selv. Det presenteres i skoleøyemed som viktig på linje med andre fag, mens jeg opplever at det hadde vært mer naturlig å inkludere det i andre emner, for å forklare hvorfor ting er som de er, ut fra hva f.eks. folk har tenkt/trodd i tidligere tider, og hva som henger igjen i dag. Men jeg er helt klar for en nedtoning av religion i skolen som eget fag. Det oppleves som et slags "selvfølgefag", der kristendommen fortsatt legges størst vekt. Men samfunnet vårt er ikke som det var, og betydningen av religion for folk flest tones stadig mer ned. Dåp og bryllup og i kirka på julaften et.c. Men hadde statskirken ikke fått statlig støtte og man måtte betale for å være medlem, så hadde nok medlemstallene vært noe radikalt annet.

Og hva slags kunnskap trenger man for å respektere og behandle andre ok?
Dyptgående bibelhistorie o.l, i form av lignelser, Kane og Abel og Moses et.c? Eller humanetiske (universelle) verdier, på tvers av ståsted?
Hva trenger vi egentlig i dag, og hva er bare referanserammer som er kjekke å ha i ny og ne?

Hondacrv sa for 13år siden:

Det er det vi driver med i norsken nå, vg2, med barokken dom tidsepoke.

Hondacrv sa for 13år siden:

Men etikken da, dronningen? Den er en viktig del av religionen i VGS, og filosofi og ikk minst religionskritikk og mangfold i vår tid. Når jeg underviser prøver jeg å få elevene til å se hva som er likt innenfor f eks kristendom og islam, prøver å ta bort fiendebilder, samtidig som jeg underviser religionskritisk. Det grunnleggende er jo for det første ikke nødvendigvis så grunnleggende for elever så mm må ha med det som et utgangspunkt.
Det er godt mulig at han som er henvist til i artikkelen var uheldig med lærer og sensor, men å skulle avvikle religionsfaget pga opplevelser på en muntlig eksamen, det synes jeg er usaklig.

Slettet bruker sa for 13år siden:

Jepp.
Om man selv er ikke-troende aldri så mye så er det fremdeles såpass mange i verden som i større og mindre grad påvirkes kraftig i livene sine av sin tro, at det er temmelig viktig å ha kunnskap om hva de forskjellige trosretningene i hovedsak dreier seg om, og åssen deres tro påvirker dem. Om religion er historisk fag, blir det ikke direkte lettere å skjønne hvorfor folka i Midtøsten ikke kan leve sammen istedenfor å krangle sånn.

Hyacinth sa for 13år siden:

Veldig enig med hatti, smilefjes, morgaine, bai og niobe. Jeg underviser også i rle, og jeg opplever overhodet ikke at det er et uviktig fag, hvert imot.

nokon sa for 13år siden:

Dei humanetiske verdiene er verken nøytrale eller universelle, bare så det er sagt. Det å velje desse verdiane framføre andre er eit langt meir salgtbart val enn å velje kristne eller muslimske verdiar framføre andre, i dagens samfunn. Men det er like fullt eit verdival. Eg trur ikkje nøytralitet og objektivitet er mogleg, når det kjem til livssyn og etikk. Og nettopp derfor er faget framleis aktuelt og viktig, fordi det gir elevane kjennskap til ulike verdiar som blir stilt opp mot kvarandre i samfunnet.

Når det gjeld bibelhistorie og likningar om Kain og Abel og Moses etc., så er ikkje det ein vesentleg del av religionsfaget på VGS i det heile tatt. Og eg blir veldig forundra over denne eksamineringa som blir beskrive av Andersen. Mine eksamenskandidatar har drøfta problemstillingar som religionens rolle i samfunnet og vore innom problematikken med kristendommen versus andre religionar og statskyrkja sine medlemstal. Eller dei har drøfta syn på menneske og etikk i ulike religionar og samanlikna dette. Med andre ord, faget inneheld ganske mykje av det du kritiserer det for å ikkje innehelde, allereie.

Morgaine sa for 13år siden:

På barneskolenivå lærer man om Kain og Abel, Buddha som elefant og den hellige elven ganges. Jo eldre barna blir jo mer blir RLE/RE faget.

Det handler om menneskeverd, kulturforståelse, etikk, valg, holdninger, respekt etc.. Noe man ikke finner andre steder.

Det er et viktig fag der elevene får mulighet til å diskutere sine holdninger og bli "tvunget" til å tenke gjennom ting en gang til.

Darth sa for 13år siden:

Jeg syns at RLE (religion, livssyn og etikk) er et av de viktigste fagene, og jeg underviser ikke i det selv en gang (jeg har dog undervisningskompetanse i det). Livssyn er utrolig viktig for de aller fleste mennesker. Å lære om andres livssyn, og å lære seg til å tenke, stille spørsmål, gruble litt - det er utrolig verdifullt. Ekstra viktig er det nå når vi lever i en globalisert verden der mange av disse spørsmålene kommer tettere på enn de gjorde bare da jeg var liten på søttitallet.

Religionshistorie (altså selve den historiske biten) kunne godt ha vært en del av historiefaget rent teknisk, men faget rle inneholder mer enn det, og for meg er det viktig at vi snakker om levende religioner og livssyn hovedsaklig her - religioner og livssyn som er viktige for ekstremt mange mennesker på jorda. Religion og livssyn handler om mer enn det vi kan fastslå historisk ved bruk av etterettelige kilder, det handler om valg som vi mennesker har tatt, og som vi tar hver eneste dag.

Morgaine sa for 13år siden:

Takk Darth. Der satte du ord på det jeg ikke helt klarte på en søndag.

Flubby sa for 13år siden:

Mye av det som kalles religiøse verdier, er evolusjonært sett, universelle verdier. Eller tilpasninger menneset har gjort for å leve i store samfunn framfor små stammesamfunn, og som er innprentet i det genetiske materialet vårt. Hadde det for eksempelt vært helt OK å stjele, drepe og ta seg til rette uten at samfunnet hadde reageet med straff, så ville samfunsstrukturen brutt sammen, uavhengig av hvilken religion man har (eller ikke har). Jeg mener selvsagt at evolusjons og adferdsbiologien burde inn i RLE-undervisningen som en forklaring til hvordan vår sans for rett og galt har utviklet seg på en slik måte at vi kan leve i storsamfunn, det er viktig å forstå menneskets iboende natur som art. Religioner har tradisjonet sett vært en ramme for leveregler som sikrer et stabilt samfunn, en strategi som har lønnet seg evolusjonært, religioner er egentlig mer like enn ulike når man ser bort fra det rent teologiske og ser på det etiske med dem. Fasinerende :jupp:

Darth sa for 13år siden: