Jeg hadde en sånn diskusjon i lunsjen i dag, med to intelligente venninner med ellers god smak. De trakk altså begge fram Jonathan Strange and Mr. Norrell som eksempel på en bok de ikke hadde orket å trøkke seg gjennom, og som ga dem null og niks. :tullerdunisse: Jeg ble sittende og fekte med armene og lovprise den vittige stilen og de kostelige fotnotene og og det strålende plottet. Det er ikke det at jeg ikke skjønner at andre kan mislike snirklete mursteiner med viktoriansk prosa, langsom progresjon og masse snodige fotnoter, det er mest det at jeg blir så opprørt!
Har dere noen slike opplevelser dere bare må få ut? (Jeg har nemlig flere på lager. :knegg: )
Jeg har mange slike opplevelser, men nå er jeg jo litt kjent for å ha sær litterær smak også.
Det første som slår meg er at mange i min vennekrets synes "Doppler" var intetsigende. Jeg elsker den boka, selv om jeg normalt misliker skrivestilen til Erlend Loe.
Jeg hadde en sånn opplevelse på lørdag da min farmor hadde lånt en bokhaug av meg og mente at den ene var tung og kjedelig å komme gjennom. Den var jo ikke det!
Ellers så er jeg oftest på andre siden tror jeg. At jeg ikke forstår hva folk skryter sånn av når jeg leser en oppskrytt bok.
Vindens skygge er en jeg har diskutert heftig med kompis som jeg vanligvis er enig med. Han mener plottet er for enkelt og språket ikke er bra! :tullerdunisse:
Jeg liker Det store eventyret av Jan Kjærstad. Men alle andre bare maser om Jonas Wergeland-bøkene, som gir meg svært lite.
Ellers leste jeg overskriften først som "Bøker du ikke kan fatte at andre liker", og hadde en lang liste klar. Øverst står DaVinci-koden, og Alkymisten.
Jeg har lest begge, og jeg likte den sistnevnte jeg.
:snurt:
Det er en perfekt lese-på-stranden-bok.
Førstnevnte har jeg forsåvidt også lest, og det er jo helt grei underholdning, men noe stort litterært verk er det da aldeles ikke. (Dessuten er jo han der Dan Brown ikke helt godt på fakta, men det er en annen diskusjon.)
ADVARSEL: LISTE OVER BØKER JEG IKKE FATTER AT ANDRE LIKER!
Øverst kommer Alkymisten. Heeelt øverst, og lenge til nr. 2 på listen. :knegg:
Men det meste Erlend Loe skriver tiltaler meg ikke, og Sofies Verden kommer jeg IKKE til å lese en gang til nei. :booooooring:
Men det er de bøkene som er blitt hypet opp og som jeg ikke skjønner hva andre liker ved. Det finnes jo sikkert hundrevis av andre bøker jeg misliker, som sikkert er likt av andre.
Min bror og jeg ga i sin tid Ambjørnsens "Utsikt til paradiset" til pappa. Vi gledet oss til han skulle lese den, og var helt sikre på at han ville synes den var hysterisk morsom.
Han meldte tilbake at boken var grei nok, men at han ikke syntes den var spesielt gøyal. Vi kan fortsatt ikke begripe det. Det hender vi snakker om det den dag i dag, vantro: - Pappa likte ikke "Utsikt..." Så rister vi på hodet.
Jeg må bare si at jeg likte Alkymisten før jeg ble så passe moden at jeg tok lesetipsene til Skilpadda og Tinetoff til meg. :blafre:
Nå har jeg både Wuthering Heights, og Jonathan Strange ... på nattbordet.
Jeg innrømmer at jeg hadde deg i tankene, Divine. Tenk å ikke like Jane Eyre! Hvordan går det an?! :tullerdunisse: Jane er ikke kjedelig, hun er full av vett og humor og integritet. Jeg liker den mye bedre enn Wuthering Heights, som er full av irrasjonelle og usjarmerende galninger. :catfight: Og det var du som syntes Helen DeWitts The Last Samurai var intetsigende og uinteressant også, hva?
Den første erfaringen min med bokanbefaling som ikke falt i smak var da jeg som 11-åring lånte vekk Frøken Askeladd av Ebba Haslund til nabojenten, og fikk den tilbake med en kommentar om at den var teit.:tullerdunisse: Jeg ble skikkelig overrasket og sur, for alle måtte da like den, liksom?!
Siste gang jeg husker er da kollegaen min ikke orket å lese Dance, dance dance av Murakami.
"Det store eventyret" har jeg ikke lest. Men jeg liker godt "Rand" av Kjærstad. Bøkene om Jonas Wergeland finner jeg helt ubegripelig kjedelige, så jeg deler din undring.
:latter: Jeg er så enig! (Og det sier jeg uten å engang ha lest "Da Vinci-koden". Jeg har lest mer enn nok om den til å vite at den ikke er min kopp te.) Men Alkymisten har jeg lest. Jeg pløyet vel gjennom halve boken en solrik dag i parken, mens jeg avvekslende kjedet meg umåtelig og lo ondskapsfullt. Men egentlig var jeg rystet. Ikke nødvendigvis fordi romanen er utgitt, men på grunn av den enorme tilhengerskaren boken har. Og ikke minst hvor dedikerte disse tilhengerene er. På bokens omslag kunne jeg lese utdrag fra panegyriske anmeldelser fra hele verden. Det var rett og slett ikke til å tro.
Noe av det morsomste er at jeg har inntrykk av at de som elsker denne boken ser litt ned på de som ikke liker den. Det later til at de mener vi mangler en innsikt, mens vi på vår side mener boken er banal, og hever oss litt over den. Dermed ser vi på hverandre med en gjensidig skepsis, omtrent som den som hersker mellom Pink Floyd-menigheten og de som rett nok har The Wall i hyllen, men ikke fatter (den såkalte) genialiteten i eviglange instrumentalpassasjer.
Sånn på slutten av engelsk grunnfag demret det for meg at den Jane Eyre-boka jeg hadde kjøpt på loppis i England var en forkortet utgave. Jeg skjønte nemlig ingenting når foreleseren begynte å snakke om et kapittel som ikke fantes i boka mi. Så det kan hende at alt vettet og humoren var kuttet ut. For meg fremsto hun bare som døll, døll, døll. :måleseoriginalversjonen:
Jeg skal ikke engang begynne å lese den. Jeg er nemlig veldig sta når det gjelder bøker, og har jeg begynt, så fullfører jeg uansett hvor mye jeg måtte hate boka. Og etter å ha lidd meg gjennom alle Ringenes Herre-filmene samt "The Hobbit", så har jeg vett nok til å styre unna.
Dette er min soleklare vinner i "Bøker du ikke kan fatte at andre ikke liker"-kategorien. Går det an å ikke like Jane Eyre? :skremt:
Skjønt jeg likte Wuthering Heights ganske godt også. Men i ettertid mistenker jeg at det var fordi jeg var helt på felgen av kjærlighetssorg da jeg leste den. Kate Bush gjør en bedre versjon av Wuthering Heights. :)
Jeg liker også Wuthering Heights ganske godt, men det ville ikke falt meg inn å identifisere meg med Catherine (det trollet!) og forelske meg i Heathcliff. Jane og Rochester, derimot, se det er en annen sak! (Dette er selvsagt et av de aller beste kriteriene for hva som er gode bøker. :knegg: )
Jeg måtte humre litt for meg selv nå siden jeg fikk et barndomsminne dumpende ned i hodet. Jeg har heller ikke lest "Ringenes herre" og har ingen planer om å gjøre det heller. Jeg begynte faktisk på den en gang, men fikk fullstendig aversjon og har aldri klart å få lyst igjen.
Når jeg tenker over det så er det i grunnen ikke rart jeg ikke likte den. Jeg ble anbefalt boka på det varmeste av en New Age-aktig nabo med akvarium og alveaktige barn som bet de andre barna. De hadde langt flokete hår og fri barneoppdragelse. Jeg var så fascinert av de voksne, syns de var så überkule i forhold til mine foreldre. Jeg hadde virkelig lyst til å like den boka hun lånte meg som altså var "Ringenes herre". Jeg var bare 7-8 år og hadde antakelig nettopp begynt å lese bøker. Ikke rart jeg slet litt kanskje.
I Gerd Brantenbergs For alle vinder er hovedpersonen Inger au pair i Edinburgh. Hun kommer ikke spesielt godt overens med fruen i huset. Men en dag diskuterer de bøker over husarbeidet, og da utbryter fruen "Ah! Mr. Rochester!" med lidenskap. Etter det synes Inger det blir lettere å være der. :)
Jeg kan selvfølgelig ikke fatte at noen ikke kan like Dickens. Jeg får lyst til å begynne å gråte når noen sier at Great Expectations er en kjedelig bok.
Alkymisten er en slik bok som jeg ikke fatter at noen ikke kan like.
Ellers, så sliter jeg meg gjennom Marian Keyes De desperates cafè om dagene, men vurderer hele tiden å gi opp, - men den må jo ta seg inn, for den er jo så populær :himle: Makan til ræl.
hehe jeg syntes Da Vinci-koden var riktig underholdende, men syntes Madonna-gåten var fryktelig teit.
Jeg undrer meg over det, for jeg synes Knut Nærum er veldig morsom. Men bøkene hans tiltaler meg ikke i det hele tatt. Både Litteraturhistorien hans (utrolig pubertal) og Døde menn går på ski (parodi på bla. Andre Bjerkes krim-bøker) var utrolig kjedelige og ikke-morsomme, etter min mening.
Å, men hvis du leser den på norsk så er det ræl! Bøkene til M. Keyes er så ufattelig dårlig oversatt at alle finesser og humor forsvinner. Min teori er at noen mener chick lit ikke fortjener gode oversettere.
Den hatet jeg av et godt hjerte. Maken til møl. Jeg leste den på engelsk, og ref det jeg skrev i et innlegg over her om oversettelse av chick lit, kan jeg tenke meg at den er enda dårligere på norsk. :p
Jeg tenkte litt på det nå. Jeg er helt fjern når det kommer til bøker jeg virkelig likte som tenåring. De er litt hellige. Hvis jeg hører om noen som IKKE liker Beatles eller Hvite niggere. :tullerdunisse: Hva er det å ikke like liksom?
Litt samme følelsen har jeg når mannen min ler av P&P-serien og sier "Mr. Darcy" med tullestemme. Jeg blir litt sånn "kanskje vi like greit skal skilles? :snurt:
Jeg leste "Beatles" først for et par år siden, og den var "grei nok". Siden alle snakket så varmt om den, hadde jeg forventet meg noe mer, uten at jeg vet helt hva.
Helt enig :jupp:
Jeg har en liten teori om at alle som på død og liv ikke skal lese den, og fnyser av den, tror de er smartere enn alle andre...Jeg har hovedfag i religionshistorie, og grunnfag i litteratur, men nedlater meg fortsatt til å finne den underholdende :humre:
Jeg har en på alle måter oppegående kusine som først nå nylig (nåja, hvor oppegående kan hun være?) leste Hvite niggere. Den likte hun ikke i det hele tatt. Faktisk syntes hun den var ganske dårlig. Diskusjonen som fulgte av dette ble både sår og usaklig fra min side, og når jeg kjenner godt etter er jeg fortsatt litt irritert på henne.
Men jeg HAR lest DaVinci Koden. Morsom ide, men langt fra nyskapende. Og den derre platte "smart og uflidd professor som den vakre, unge intelligente kvinnen faller for"-greia som han dessverre brukte i Angels and Demons også. Det er pinlig lesning, det!
Døde menn går på ski av Knut Nærum er jo fantastisk morsom!
Jeg likte plottet i "Angels and Demons" bedre enn "The DaVinci Code". Jeg synes begge bøkene er underholdende, men jeg har store problemer med de der damebekjentskapene hans.
Enig. Angels and Demons var mye bedre enn DaVinci Koden. Men den håpløse romantiske greia han skal putte inn, altså. :mumle: Det er akkurat som i Alistair MacLean, bortsett fra at det der er gjort med adskillig bedre humor.
"Den vakre, spedlemmete, nysgjerrige unge kvinnen med blondt hår og grønne øyne så ham dypt inn i de stålblå øynene hans... "Kjære, vær forsiktig!"
Jeg blir alltid ekstremt sur når noen ikke liker Harry Potter. Og det er din skyld ene og alene Tinetoff :mad:
Ellers er pappa sånn som aldri liker noen bøker jeg liker og alltid får det til å høres ut som jeg er totalt idiot som liker dem. Grr.
Dårlig og dårlig. Jeg har i hvert fall ikke greid å komme meg igjennom den. Stoppet et sted sånn rundt der han hovedpersonen bor i en grotte oppi fjellene et eller annet sted eller noe sånt. Jeg liker den ikke i det hele tatt, men jeg sier ikke at det er en dårlig bok for det.
Alkymisten? Er det den av han der Paulo Coelho? Eller er det tidlig Saabye Christensen? Eller blander jeg med Amatøren nå? Eller er Amatøren av noen andre? Litteratur er ikke min sterke side akkurat.
Hør her, det er ikke det samme å ikke forstå at andre ikke liker en bok som at de synes den er dårlig. Jeg har opplevd hundre tusen ganger at en bok jeg helt klart ser er veldig god overhodet ikke tiltaler meg. Sånn som med Parfymen. Men jeg fatter veldig godt at andre som er forskjellige fra meg liker den. Det er jo en god bok. Jeg er så veldig forståelsesfull og klok jeg nemlig.
For å kommentere det som allerede har vært omtalt; jeg likte Jane Eyre bedre enn Stormfulle Høyde, jeg liker L usedvanlig bedre enn Doppler, jeg likte ikke Madonnagåten (kjedelig). Jeg kjedet meg faktisk gjennom de første 200 sidene av Ringenes Herre og stoppet der. Det samme skjedde med Don Quijote, som visstnok skal være en fantastisk leseopplevelse, meg fenget det ikke. Jeg har også lest 2/3 av Sofies Verden, men jeg mistenker at jeg stoppet der mest fordi jeg var drittlei etter exphil, som jeg tok samtidig. Jeg likte filosofidelen av Sofies Verden, men ikke storyen.
De fire bøkene i Skyggetrilogien av Maria Gripe.
Kongepudler av Anonym.
Hundre og én dag av Åsne Seierstad (måtte tenke lenge for å huske hva den egentlig het, da...)
(Disse kan jeg ikke fatte at andre ikke liker, altså)
Holdt på å skrive De beste blant oss (Helene Uri), men jeg har jo ikke noe problem med å skjønne at andre ikke liker den. Jeg ble isteden ritigk forbauset da både pappa og mamma likte den ganske godt. Dåne. De er ikke lingvister, så langt derifra som du kan komme :knegg:
Mamma likte den også godt, og hun er nok like lite lingvist som dine foreldre. Hennes datter med hovedfag i generativ syntaks syntes den var helt OK, men gikk nok glipp av en del referanser ettersom hun er utdannet ved NTNU og ikke på Blindern. :)
Det var hyggelig å høre at tipset falt i smak! Den er også en av mine favoritter (hadde glemt hva den het :o ). T. Singer er ikke noe særlig, nei, heller kjedelig.
:lol: Men jeg liker McLean - og Bagley og Wilbur Smith. Wilbur Smith burde jo alle lese nå. Det er jo plutselig kommet en slik: "Ja, vi elsker Afrika"-bølge så da passer jo bøkene aldeles utmerket. Jeg liker også Kjell Hallbing og Margit Sandemo, men jeg skjønner godt at folk ikke liker dem også. Samme med Ringene Herre som jeg elsker, fantasy synes jeg er en typisk elsk-hat sjanger. Agatha Cristie er jo herlig, men liker man ikke krim så ...
Min favorittbok ( lest i voksen alder ) er "White teeth" av Zadie Smith. At en av mine venninner kom til side 50 for så å legge den fra seg ... det kommer jeg rett og slett ikke over! Den er BRILLIANT! :riktig:
Hun skrev boka da hun var helt tidlig i tjueårene, og at det går an å skrive så klokt og med så stor innsikt i menneskesinnet i så ung alder anser jeg som et bevis på at vi lever flere liv - og at Zadie Smith er en gammel sjel. ; )
Ellers må jo andres innspill selvfølgelig kommenteres;
Opprinnelig lagt inn av Snippa Helt enig :jupp: Jeg har en liten teori om at alle som på død og liv ikke skal lese den ( Da Vinci Koden ), og fnyser av den, tror de er smartere enn alle andre...Jeg har hovedfag i religionshistorie, og grunnfag i litteratur, men nedlater meg fortsatt til å finne den underholdende :humre:
Slenger meg med på denne kommentaren, Snippa! Har en kamerat (tidenes største kultursnobb; ) som fortsatt er snurt for at Da Vinci Koden ble en bestselger. Han har lest masse om disse teoriene i andre bøker ( SERIØSE bøker, må vite!) - og han skal rett og slett ikke ha noe av at alle og enhver nå går rundt og påberoper seg kunnskaper om tempelridderne og desslike!
Jeg likte den - spennende&interessant.
Og "Angels&Demons" ELSKET jeg! Sikkert fordi jeg selv er så opptatt av at science&religion er to sider av samme sak - og ikke motstridende.
Alchymisten hadde jeg kanskje for store forventninger til.
Men har nettopp lest "Veronica decides to die" av samme forfatter, og den kan jeg varmt anbefale til alle og enhver. Det er en klok og innsiktsfull bok.
Og til slutt, Marian Keyes: Om noen skulle ta fatt på hennes forfatterskap ved å starte med "De desperates café" - ikke fortvil!
Den boken kommer ikke i nærheten av de andre bøkene hennes.
Min favoritt er "Rachel`s holiday". Alle de andre er også veldig gode. Hennes bøker har så god kvalitet, at jeg synes strengt tatt at de ikke hører hjemme i sjangeren "Chick lit".
Last Chance Saloon er et lavmål i Marian Keyes forfatterskap, kanskje bare overgått av Lucy Sullivan is getting married. Min absolutte favoritt er også Rachel's holiday. :)
Jeg har ingen problemer med å bruke begrepet chick lit om bøker jeg liker. Synes ikke det er spesielt nedsettende - dette er virkelig bøker f eks mannen min ville hatt svært liten glede av. Og Marian Keyes er dronningen av chick lit! I den andre enden av skalaen finner vi Sophie Kinsella...
Det gleder meg å høre at De desperates café langt fra er noe høydepunkt i Keyes' forfatterskap. Jeg kunne egentlig ikke tro at den ellers så utmerkede Xian hadde så dårlig smak, nemlig. :lettet: Kan du ikke prakke på meg en av de bedre en dag?
Ang. Hvite tenner kom jeg aldri så langt som din venninne, Zoë. Den er et av mine ergerligste bomkjøp i Bokklubben noensinne. Kanskje jeg skulle gi den en ny sjanse..?
Men selvfølgelig! :) På originalspråket, vel og merke. Ingen av Keyes bøker er gode på norsk. Språket er så flatt og kjedelig. Det fulgte en norsk oversettelse med et blad jeg kjøpte en gang, og den kastet jeg faktisk. Jeg kaster ellers aldri bøker, men jeg vurderte den som for dårlig til å gi til loppemarked. Noen ganger står jeg i bokhandelen og leser mine favorittpassasjer i de norske oversettelsene mens jeg grøsser, bare for å plage meg selv. :gal:
Nøyaktig det samme skjedde meg med den boken. Jeg kjøpte den på Gardermoen en gang, men selv en lang flyreise fikk meg ikke til å komme inn i den. Det er så irriterende, for jeg har hørt så mye pent om boken av folk jeg stoler på. Den bør nok få en ny sjanse, ja.
Når det gjelder bøker jeg ikke kan fatte at andre ikke liker, må det være Vindens skygge. I tillegg har jeg registrert at mange har slitt med Halvbroren, men den likte jeg kjempegodt.
Ja, Halvbroren er kjempebra! (Hadde det gått an skulle du fått prikk både for at du ikke liker Parfymen og for at du liker Halvbroren, men så tette prikker kan jeg ikke gi ;))
Maskeblomstfamilien er bra den også, men den har jeg ikke hørt så mange fullrose?
Hm? Mener du at du ikke har noen bøker av Charlotte Brontë? For Jane Eyre har såvidt jeg vet skrevet få bøker, bortsett fra at hun er medforfatter av boken Don't Get Mad-Get Even: The Fine Art of Revengemanship.
Gårsdagens lunsj var visst tidspunktet for denslags opplevelser. Jeg satt sammen med ca. åtte mennesker med stort sett doktorgrad eller professorkompentanse i engelsk, hvorav en syntes at alt av Dorothy Sayers var tamt og kjedelig, og resten aldri hatt lest noe av henne eller ikke hadde hørt om henne. :tullerdu:
atdetvar??
Tuller du? Jane Eyre er jo en romanfigur, ingen forfatterinne.
Boken:
Don’t get mad-get even : the fine art of revengemanship / Jane Inder and Hilary Eyne
Det er jo et veldig viktig moment for trivselen på arbeidsplassen at alle de ansatte er lidenskapelig forelsket i Lord Wimsey såvel som i Dorothy Sayers. :humre:
På min jobb er jeg overmåte heldig hvis noen vil diskutere en Linn Ullmann-bok. Og så ligger det stadig sære, sære datablader på do. :himle:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
