Her på foreldreportalen er vi sannsynligvis ikke representative, men jeg ser at mannen min og jeg faller inn i den siste kategorien.
Vi jobber begge fulltid. Mannen min en del overtid også, men vi er begge enige om at det brukes av hans "fritid". Han jobber overtid fordi han synes at jobben er veldig gøy akkurat nå.
Vi gjør begge omtrentlig like mye husarbeid. Han saynnsynligvis litt mer enn meg, men vi gjør definitivt helt forskjellige ting. Jeg rydder, vasker klær, lager hverdagsmiddager og er prosjektleder for "AS Familien". Han holder orden i bodene våre, alt styret med bilen og leiligheten, lager de fancy middagene våre og gjør det han får beskjed av fra prosjektleder (altså meg). Jeg klager ikke på arbeidsmengden han legger ned i hjemmet.
Regnes dette som mindre likestilt enn kategorien:
23 prosent av parene oppgir at begge jobber fulltid og deler husarbeid og stell av barn likt mellom seg.
Synes du det er et poeng at man kommer bort fra at delingen av arbeidsoppgaver er såkalt "tradisjonell" hvis arbeidsmengden ellers er lik?
Hvorfor? Hvorfor ikke?
Ett poeng med å unngå tradisjonell arbeidsdeling er at jeg synes man bør lære barna begge deler (altså begge typene oppgaver), uavhengig av kjønn, og at jeg synes man bør unngå å videreformidle tradisjonell arbeidsfordeling til neste generasjon. Jeg synes man bør, både for sin egen del og som rollemodell, være i stand til å gjøre det nødvendigste selv, og det er vanskeligere både å kunne det og å demonstrere at man kan det dersom man aldri gjør det. Alle bør kunne rydde, vaske klær og lage mat, og alle bør kunne enkel reparasjon, lyspæreskifting, skruing og hamring.
En annen sak er at hos veldig mange par med tradisjonell arbeidsdeling betyr dette at kvinnen gjør en langt større del av husarbeidet (bruker mer tid på det, har mer ansvar for det, stresser mer over det) enn det som egentlig er intensjonen, og gjerne mer enn en eller begge av partene er klar over. Og det er jo ikke så veldig likestilt.
Jeg ser ikke noe poeng i at begge gjør de samme tingene hjemme, så lenge begge bidrar og man er fornøyd med arbeidsdelingen.
Mannen min og jeg gjør ulike ting hjemme.
Jeg synes for eksempel det er skikkelig pyton å støvsuge, så jeg er glad når han gjør det, mens han misliker tilsvarende intenst å vaske gulv.
(Nå tror vel jeg at jeg nedlegger mye mer tid på huslige sysler enn ham, det er en annen sak...)
Nå jobber ikke vi fullt begge da, så her blir det automatisk at jeg har mer ansvar for det som skjer innomhus enn han. Sånn som det er i dag.
Jeg hater å måke snø, klippe plen, ordne med søpla og slike ting, så det er det mannen som har ansvar for. Han har også ansvar for klipping av negler og vasking av ører på barna :knegg:
Husvask er mest mitt område.
Klær er litt begge, jeg setter på flest maskiner med klær, mens han henger opp mest.
Legging av barn gjør vi som regel sammen.
Om morgenen har jeg som regel ansvar for barna, siden jeg har «fri» , men han leverer pjokken i barnehagen når han drar på jobb.
Om noe trengs å sys eller noe sånt, må mannen ta det (hater, hater!)
Vi er begge ganske ryddige av oss, og liker å ha det ryddig hjemme. Så der gjør vi begge en innsats.
For min del er likestilling at begge gjør en jobb hjemme, det betyr ikke at begge må gjøre akkurat det samme, og at alt må deles likt. Men at det er en rettferdig fordeling som begge synes er ok. DET er viktig :nemlig:
Jeg tenker at det er et poeng at barna ser at foreldre kan gjøre de samme tingene. Samtidig som de også kan få se at vi er forskjellige, og liker å gjøre ulike ting. Og når jeg er borte gjør jo mannen alt her hjemme. Når han er borte får jeg pappa til å brøyte :flau:
Jeg tror ikke det er mulig å ha en tradisjonell deling av husarbeid som faller likt ut i arbeidsmengde med mindre man bor på gård eller driver utstrakt oppussing. Det finnes rett og slett ikke nok mekking på bilen, snømåking og gressklipping til å veie opp for klesvask, barnepass, matlaging, oppvask og rengjøring 365 dager i året.
Men nei, jeg ser ikke noe poeng i at man nødvendigvis skal gjøre de samme oppgavene, men man må være litt bevisst i forhold til hvor lang tid ting faktisk tar. Så lenge begge sitter igjen med ca samme mengde fritid og jobber ca like mye tenker jeg at det er greit likestillingspolitisk. Jeg kan forresten tenke meg at de to kategoriene du nevner i innlegget ditt overlapper noe veldig, at par som fordeler på samme måte kan spre seg på de to kategoriene. For jeg ser ikke helt motsetningen.
Mitt inntrykk (og nå snakker jeg ikke om dere, men generelt), er at når folk sier at de "har ulike oppgaver", så betyr det ofte at hun er ansvarlig for hoveddelen av husarbeidet inne, mens han tar seg av bil, plenklipping og snømåking. Og det er sjelden eller aldri det samme som å bruke like mye tid på oppgaver i hjemmet.
For meg handler likestilling i hjemmet om å bruke omtrent like mye tid på oppgaver i hjemmet, og da mener jeg i huset/hagen/bilen/whatever.
Jeg mener absolutt at mannen og jeg er likestilte selv om det alltid er han som lager mat og alltid jeg som tar klesvasken, fordi vi bruker omtrent like mye tid på drift- og vedlikeholdsoppgaver hjemme og har omtrent like mye fritid når oppgavene er gjort. Men jeg synes ikke man er likestilte hjemme hvis hun bruker halvannen time hver dag på oppgaver inne, mens han bruker to timer i uka på oppgaver i hagen og med bilen.
Tja ... Vi jobber begge 100 %, og fordeler husarbeidet mellom oss etter beste evne. I praksis har det sementert seg litt tradisjonelt, slik at jeg har ansvaret for klesvask og det meste som har med barnas klær å gjøre, mens han har hånd om gressklipping, snømåking og bil. Handling, rydding og daglig renhold deler vi på (men vi har vaskehjelp annenhver uke). På grunn av hente- og bringemønsteret lager han de fleste hverdagsmiddagene.
Både ja og tja. For selve familiens del syns jeg det er viktigst at man tar like store deler av kaka, slik at ikke en sitter med alt det daglige vedlikeholdet, og en annen med alle "rausene" man må gjøre 3-4 ganger i året.
For å være et godt forbilde for barna syns jeg det er viktig å utfordre normene, slik at det ikke blir slik at far fikser bil og mor vasker tøy, alltid. Jeg tror det er viktig å utfordre disse tingene for seg selv også, kanskje man finner ut at det er gøy å skifte dekk eller lage mat, kanskje man finner glede i å se rene vinduer eller en ren bil, i tillegg til at man får innsikt i den andres oppgaver. Av og til kan jeg bli så lei mine oppgaver at hjernen min klør av irritasjon, og da er det veldig greit å være kompetent nok til å bytte i ny og ne.
Jeg har ansvar for gressklipping, snømåking og bil hjemme hos oss, og det er i arbeidsmengde latterlig lite i forhold til arbeidet med tradisjonelt innendørs husarbeid.
De som tror at det er en god deal å dele husarbeid på den ene siden og bil/gress/snø på den andre siden, kan umulig ha satt seg inn i hva som egentlig kreves for å holde en nogen lunde moderne bil i god stand.
Likestilling er ikke at man skal gjøre nøyaktig det samme, men at man har like muligheter - og i denne sammenhengen blir feks like muligheter til å ha fritid relevant.
Jeg tenker at det å være greit å velge seg noen oppgaver hver. Vi har også gjort det her.
Hvis den ene vasker gulv og den andre støvsuger er det ok etter min mening. Hvis den ene rydder, vasker og lager mat mens den andre reparerer og rydder i garasjen, så er jeg mer skeptisk, siden det ene tar mye mer tid enn det andre.
Hos oss synes jeg vi er ganske likestilte, men vi gjør i høyeste grad forskjellige ting.
Problemet er at begge to gjør for lite av alt, så det går ikke helt opp.
Jeg har ansvar for klesvaskeregimet. Jeg ligger alltid etter, klærne blir vasket, men veien inn i skapet igjen er utrolig lang på jeg innrømme.
Mannen min lager de aller fleste middager og han tar brorparten av henting og leveringer. Det siste fordi han bare har halvparten så lang reisevei som jeg.
Jeg er enig i det de fleste sier om at fordelingen bør være noenlunde lik slik at fritiden blir den samme. Og at begge bør kunne utføre vanlige sysler rundt hus-/hage- og bilhold. Og så synes jeg det er superviktig at ingen av partene kan melde seg ut av noen gjøremål med 'guri, det klarer jeg ikke' eller ' det nedverdiger jeg meg ikke til'.
Jeg gjør alt hos oss (med mye hjelp av barna nå som de er større), og kan skrive under på dette. "Men jeg skifter jo dekk på bilen" er en syltynn unnskyldning for å slippe husarbeid.
Vi gjør ikke alt likt, men vi ser at vi som par deler på mye mer enn f.eks. vennepar. Så sånn sett blir barna vante med at begge foreldrene bidrar. Noe gjøres ut fra hva vi synes er ok å gjøre/slippe å gjøre, og noe fordi det funker best sånn.
Typisk fordeling:
Morgen: Mannen lager matpakker til skolebarna, samt frokost til skolebarna.
Jeg kler på alle tre barna. Jeg vet best hva de bør/vil ha, og er mer "sprudlende" enn ham om morgenen.
Handling, legge sammen tøy fra tørketrommel/tørkestativ, støvsuge hele huset, alt som har med bil å gjøre, måke snø, er som oftest noe mannen gjør.
Vasking, legge tøy på plass i skap, rydding av ting hist og pist, klippe plen er mitt område.
Relativt delt: Oppvaskmaskin, starte vaskemaskin, lage middag, kveldsstell.
Jeg er organisator og har oversikt. Jeg ordner ting for alle, og er dessuten den som leser mest til dem. Han er fikser og den som leker mest.
Det som er veldig flott synes jeg er at han 'ser' ting ganske på samme måte som meg. F.eks. at vi må rydde, han støvsuger helt på eget initiativ, legger sammen klær på eget initiativ, og hiver av sengetøy og ordner. Han er gjerne mer effektiv enn meg der. Han er også veldig nøye på klesvask, og veldig sånn som gjør ting ordentlig. Så jeg føler helt klart at vi er to om ting. Hadde jeg skulle ordnet alt i tillegg til jobb og henting i barnehage, så hadde jeg jo ikke hatt noe liv overhode. Ingen av oss kan prioritere jobben mer enn den andre, vi deler alt av sykedager og andre ting helt likt, og familien kommer først for begge to. Det er også helt sentralt.
Det spørs hva man legger i begrepene. Dersom mannen bare gjør det som har vært sett på som typiske manneoppgaver (måkke, bygge, reparere) og kvinnen bare gjør det som har vært sett på som typiske kvinneoppgaver (vaske, lage mat, stelle barn) er det mindre likestilt enn de som deler alt likt. Dersom de ulike oppgavene som blir fordelt er innen samme segment (en tar gulvvask og oppvask, en tar klesvask og vindusvask for eksempel) så er det like likestilt. Mener jeg.
Vi er i samme kategori som Tjorvenfamilien. Vi jobber fullt, både ute og hjemme vil jeg si. Ikke mye slack i vår hverdag akkurat.
Å fordele oppgavene av rollemodellårsaker høres ut som en utopisk overskuddsgreie for meg. Det funket da vi hadde ett barn, ikke nå når vi har tre mellom 2 og 6 år.
Vi er mer i survivalmodus - for å i det hele tatt får hverdagen rundt er det nødvendig at vi fordeler oppgavene etter effektivitetskriterier. Og slik tror jeg det kommer til å være en stund.
Det hadde ikke noe å si da jeg bodde på gård. Jeg gjorde 90% av husarbeidet inne, i tillegg til det meste av oppussing/vedlikehold utendørs, og plenklipping av 5 mål plen.. Snøbrøyting med traktor delte vi på.
Trenger jeg forresten forklare hvorfor jeg ikke bor der lenger? :knegg:
Jeg tror mye av fordelingen hos oss skyldes hva vi synes er minst grusomt.
Når vi er på hytta så er det alltid mannen som vasker opp mens jeg pakker og koster gulvene. Jeg HATER å vaske opp, og gjør hva som helst for å slippe. Oppvask plager ikke ham noe særlig, mens det å rydde synes han er kjempekjedelig. Akkurat som at han støvsuger mens jeg vasker badet hjemme, for han hater virkelig å vaske bad (akkurat der har jeg gjort en god deal siden det nesten utelukkende er vaskehjelpen vår som trenger å ta badet, men støvsuges må det jo litt oftere enn det.)
Jeg ser poenget med at alle bør kunne klare alt. Jeg skal skjerpe meg når det gjelder å skifte lyspærer. Det er jo ikke vanskelig, og de ble skiftet da jeg bodde for meg selv. Nå er det en oppgave jeg har meldt meg helt ut av. Samtidig som jeg ikke irriterer meg over pærer som ikke blir skiftet. Hadde jeg irritert meg, så hadde jeg sikkert byttet selv.
'Survivalmodus' - for et dekkende begrep. :knegg:
Som jeg sa til mannen i går etter at den siste hadde sovnet: "Dette er en dag jeg kan si: "Vi klarte det", men det er også alt jeg har å si".
Vi fordeler også ut fra hva vi liker/ikke liker så godt, men når en av oss er borte gjør vi jo alt likevel.
Jeg lurer på hvilken kategori vi kommer i. Han 100% jobb, hun 0%. Arbeidet i hjemmet er fordelt og arbeidsoppgavene varierer, men ingen av oss gjør mer enn 50% av det som må gjøres. Resten tar ungene og det er visst barnemishandling.
Rent praktisk er det en fordel at man kan veksle mellom arbeidsoppgaver. Hos oss er vi for dårlige på det, det er noe jeg bare har akseptert fordi at så snart vi får problemer med tid så går det raskere å bare dele oppgavene heller enn å veksle mellom hvem som gjør hva. Jeg synes ikke det er heldig, jeg liker å kunne gjøre ting selv, og synes også det er greit at ungene ser at både jeg og faren kan det (unntak: Jeg driver ikke med noe som helst av HW ting hjemme. Ungene tror jeg er helt idiot - og jeg liker det. :humre: ).
Jeg er helt sikker på at man kan få opp arbeidsmengden med oppussing. :p (Men ikke permanent, helt enig med deg der)
Jeg mener vi er nokså likestilt hjemme hos oss, men erkjenner at Andamannen nok tar betydelig mer av de tunge, praktiske tingene - i tillegg til mye innendørs. Vi har bygget ut siste året, han har vært prosjektleder og detaljstyrer der, så jeg har nok tatt større grad av innendørs husarbeid enn jeg pleier, samt ansvar for familielogistikken - men det blir det en slutt på nå som vi nærmer oss ferdig og beboelig igjen.
Jeg erkjenner at jeg var mye mer praktisk utførende før jeg traff Andamannen, han tok slike ting opp til et detalj og perfeksjonistnivå som jeg aldri vil bli i stand til å møte, og dermed har jeg rett og slett latt være.
Det går greit, ettersom han har lavere terskel enn meg for f. eks å støvsuge. Dessuten lager han mye av hverdagsmiddagene også. Jeg måker snø, og klipper gresset på hytta. Jeg er et nek og har ikke giddet lære meg snøfreseren, eller den motoriserte gressklipperen vi har hjemme.
I praksis fungerer det hos oss, men det jeg skal ta med meg fra denne diskusjonen, er påminnelsen om at ungene har godt av å se foreldre gjøre typiske ting fra begge "kjønnsider". Og det er egentlig jeg som har størst utfordring der. Som nok kan skrives på latskap. :erkjenner: Jeg har i grunnen en veldig fin ektefelle, ser jeg. :knegg:
Jeg tenker, som mange andre allerede har nevnt, at det viktigste er at begge bidrar like mye i den forstand at de bruker like mye tid på såkalt hjemmearbeid. Om man slår plenen eller lager middag er derimot ikke så viktig. Samtidig er jeg enig i at det er viktig at begge mestrer de ulike oppgavene, ihvertfall til en viss grad.
Jeg må vel innrømme at det er ting jeg unngår så godt jeg kan, eksempelvis alt av hagearbeid.....LøveMannen holder seg som regel unna klesvasken (etter noen litt uheldige episoder).
Vi jobber begge 100% (minst) og bruker nok sånn ca lik tid på hjemmearbeid. Matlagning, rydding og vasking er nok ganske jevnt fordelt. Vi har også vaskehjelp en gang i uka. Jeg tar meg som regel av klesvask, handling og regninger, mens LøveMannen tar seg av bil og hage.
Både mannen og jeg er vokst opp i relativt likestilte 80-tallshjem. Dobbeltarbeidende mødre, men fedre som både har skiftet bleier og trillet barnevogn. Vi er nok preget av dette, og er kommet enda litt lenger på veien mot likestilling og likeverdi enn våre foreldre.
I dag jobber begge full tid, og vi mener begge to at vi gjør litt over halvparten av husarbeidet hver. Uten at dette på noen som helst måte vises på tilstanden i hjemmet. :knegg:
Det viktige er at vi begge er med på å følge opp barna, deler på å være den som tar smokken fra 4-åringen, følger og henter sånn at vi får pratet med både barn og de voksne de treffer i løpet av dagen. Enkelte ting er praktisk fordelt i hverdagen - men vi kan begge bytte rolle (eller betale oss ut av både dekkskift og middagslaging) om vi må.
Mannen tar ungene på badet om morgenen. Jeg ordner med klær og matpakker og sørger for frokost. Han lager også 95 % av alle middager. Inkludert planlegging og handler. Dette har ført til at han er ekstremt mye flinkere på dette enn meg.
Jeg vasker mye mer enn han, både fordi jeg synes andre ting er værre og fordi han ser dårlig og slurver. Jeg lar mer eller mindre bevisst være å ta rollen som sekertær og adm.dir i famlien. Det er nok meg som har best kontroll på kalenderen, men han kjøper selv gaver til sin familie og er aktivt med i planlegging og gjennomføring av sosiale aktiviteter.
Vi gjør ulike ting hjemme, men vi deler på stell og styr med barna likevel.
vi har ulike hovedansvarsoppgaver, og ja, han bytter i hovedsak dekkene. Men det fritar ikke at han også har hovedansvar for oppvasken, mens jeg har hovedansvar for klesvasken, uten at det betyr at jeg aldri vasker opp/tømmer oppvaskmaskina, eller at han aldri vasker klær.
vi deler på, utfra hva vi avskyr mest, men begge legger unger, bytter bleier, ordner matpakker og denslags, ettersom hvem det passer best gjør det den dagen, utfra alt fra hvem som gikk på badet først til hvem som måtte bruke lenger tid på å dusje med ungene og derfor er senere opp til frokostbordet. Det eneste jeg er alene om, er ammingen. (Og ungene har aldri tatt flaske, så akkurat det med spedbarnsmating er min greie)
HardWare. Jeg gidder rett og slett ikke å patche WII-en, restarte printeren etc For ikke å snakke om innkjøp av minne, toner, oppsett av trådløs router etc. Gidder ikke. ( *kremt* :flau: )
Vi er likestilte, men er litt delt i hvem som gjør hva, selv om begge kan gjøre alt. Vi skulle allerhelst ha gjort litt mer av det meste, sånn at huset hadde sett litt bedre ut til en hver tid, men det er en annen sak.
Jeg gjør nok desidert minst. :flau: Ikke minst etter at yngste ble født, og den hersens bekkenløsningen ikke vil gi seg. Men jeg er bedre i bekkenet nå, så jeg burde nok ta over endel oppgaver, jeg er vel bare så vant til at mannen gjør det. :o
Ok, jeg innser at det at jeg later som om jeg ikke kan spillemaskiner kan lære ungene mine noe som er litt feil mhp det motsatte kjønn. :knegg: Imidlertid tror jeg de har avslørt meg. Men kanskje jeg burde ta meg av noe av det der for å være et bedre eksempel. Kanskje.
Skilpadda sier det så utrolig fint, kan desverre ikke prikke!
Hvorfor i alle dager skal vi videreformidle disse stereotype kjønnsrollene til neste generasjon? Mamma liker å vaske mens pappa mekker bil og holder på med utearbeid? :rolleyes:
Desverre vokser barna våre opp i et samfunn som er mere kjønnsdelt en på lenge, derfor er det viktig at vi bryter disse tradisjonelle rollene innenfor hjemmets fire vegger. Det holder da i lange baner at jenter får mini-strykejern og rosa ponnier i julegave mens guttene får lego. Vi trenger ikke vise dem at det faktisk er slik i RL også at mamma er den som hånterer det ekte strykejernet.
Jeg stryker bare det jeg må - mannen tar alt sitt. En liten ting oppi det store. Ellers fordeler vi som det passer oss. Det handler ikke om å like. Det handler som regel om av to onder. Det plager meg nevneverdig lite at mannen ordner alt med bilen og jeg handler inn alt av klær, så lenge han er dedikert og ansvarsfull ovenfor familie og hjem, og ikke setter sin jobb og sine interesser foran meg og familien. Likestilling i hjemmet er for meg en holdning til et felles ansvar, og ikke en detaljstyring på hva man faktisk gjør. For alt må gjøres, åkke som.
Det var likevekt i eksens forhold, men vi gjorde veldig tradisjonelle ting, bl.a. skiftet han dekk på bilen, vasket bil, klipte gresset og grillet, men han vasket klær, gulv og laget mat også. Vi delte på det i forhold til hvor mye vi orket og hva som passet i tid.
I forholdet jeg har nå, deler vi ganske bra. Hun er mer ryddig enn meg, men jeg lager all maten. Uansett er jo vi ikke akkurat i et tradisjonelt forhold, så regner ikke med at likestilling i hjemmet hos oss som var diskutert.
Jeg synes i teorien at det er en god ide å ta utgangspunkt i at man skal gjøre den delen man liker mest/misliker minst, men har store problemer med å forstå at bil/snekring/hagearbeid noen gang kan veie opp å ha hovedansvaret for husarbeidet inne, som må gjøres hver dag og året rundt.
Når det er sagt, vi klarer ikke å være likestilte. Jeg gjør definitivt mest husarbeid i tillegg til at jeg gjør mest hagearbeid (men det definerer jeg som en ren lystaktivitet, så det plager meg ikke). Mannen gjør en del han også og om jeg gjør mer er det mest min egen feil, så jeg klager egentlig ikke. ;)
Jeg: All middagslaging, all klesvask og bretting, vask av bad, alt av gaveinnkjøp, innpakking og sånt, all lekseoppfølging, kontroll på klær i bhg og på SFO, matpakkelaging, pakking til alle turer, utpakking etter alle turer. Gulvvask og vindusvask (men gjøres sjelden...) All oversikt over hvilke klær som er for små og for store og logistikk rundt dette. Tar oppvasken (det som ikke går i oppvaskmaskin). Kler på minstemann om morgenen. Leser for barn. Betaler alle regninger. Setter meg inn i alt av nye maskiner (data, DVD, TV, osv) slik at han bare kan spørre meg.
Han: Støvsuging og kosting, alt med bilen, alt i hagen, snømåking (mye, bor på sted med mye snø). Bærer ting ut og inn når vi er på turer. Lager frokost til 2 barn (det tredje barnet gjør det selv). Leker med barn. Ordner med søpla. Henter ved.
Sammen: Rydding av kjøkken og andre rom. Her bidrar også barn. Tømming og fylling av oppvaskmaskin. Beising av veranda, hus, osv. Legging av barn. Handling av mat. Levering og henting i barnehage.
Jeg synes tidsbruk rundt barna, at begge foreldre får mye tid med dem, er langt viktigere enn at begge på død og liv skal utføre de samme vedlikeholdoppgavene.
Jeg liker uansett best oppgaver som synes en stund, male hus eller klippe plen, er mer takknemlig enn å støvsuge i så måte. :knegg:
Jeg sier det samme. Virker ikke som det er så veldig jevnt fordelt i heimen hos dere oslo78. Jeg hadde aldri godtatt en slik arbeidsfordeling om jeg hadde bodd sammen med noen.
Det kommer kanskje litt på hvordan familien er organisert ift jobb og sånn også det da synes jeg. Om begge er i full jobb etc. :nikker:
For meg blir det smådumt å sitte hjemme og vente til mannen kommer hjem kl 16-16.30, for at han skal lage middag, når jeg stort sett er hjemme.
Så for oss avhenger det litt av livssituasjonen. :jupp: Med begge i full jobb vil organiseringen bli ganske annerledes.
For meg er det spesielt viktig at det som har med barnet å gjøre er likt fordelt, og at vi begge to jevnlig gjør alle hverdagstingene i forhold til stell av barn. Dette har både å gjøre med at vi da står fritt i forhold til at en kan være borte en uke eller to med jobb uten at det blir kaos, og samtidig at vi får like mye tid og dermed at begge får et tett forhold til henne. Jeg har tro på at man både er bedre forbilder og får en bedre hverdag dersom man er likeverdige omsorgspersoner for sine barn. Også er jeg så lat at det ikke kunne falle meg inn å la han slippe unna med mindre enn sin part. :knegg:
Ja, jeg svarer ut fra at begge jobber fulltid. Men slik jeg leser arbeidsfordelingen i hjemmet til vedkommende så er hun ansvarlig for absolutt alt av husarbeid utenom kosting og vasking. Det er ganske så mye hver eneste dag, hver dag i året i et hjem med to barn. Synes mannen har en meget god deal for å si det mildt.
3 barn. Og jeg går hjemme for tiden - på grunn av utbrenthet (ble skikkelig, skikkelig syk). Jobber med saken ja... Det var samme arbeidsfordeling før jeg ble syk, bare at jeg da gjorde enda litt mer + gjennomgikk 3 graviditeter og 3 laaange ammeperioder og hadde absolutt all nattevåk. Pluss på en travel lærerjobb med masse ansvar og du har oppskriften på utbrenthet.
Heldigvis liker jeg både husarbeid og lekseoppfølging, men det kan jo være greit å få en litt jevnere fordeling :-) Oppfølging av barna er forøvrig veldig likestilt.
Jeg argumenterte i en tidligere tråd veldig for at man ikke trenger å gjøre like mye av alle mulige typer arbed for å kunne kalles likestilte i forholdet (og samfunnet). Om det blir slik at det er avgjørende at man baker like mye og mekker like mye, ville det gått på trivselen løs for min del. Og i mine øyne er en så rigid tilnærming uhensiktsmessig.
Samtidig synes jeg definitivt det er viktig at begge kan klare hverdagsaktivitetene - som å lage basic mat, husarbeid, det praktiske med barna og innsikt i økonomien. Vi fordeler hverdagsgreiene etter det vi synes er minst pes å gjøre (mannen holder kjøkkenet i orden og jeg ordner med klær), utover det fordeler vi ting tilfeldig - støvsuging, vasking, legging, oppfølging av lekser etc, gjør vi like mye av. Det som er viktig for oss, er at ingen av oss blir hjelpeløs om den andre reiser bort en ukes tid - jeg trenger ikke å fryse ned bokser med mat og legge frem klær til barna og sånn. :humre: DET hadde ikke jeg trivdes med. Vi bytter på å ha økonomiansvar og ellers deler vi papirarbeid.
Men jeg baker kaker og mannen skifter dekk. Det kan jeg ikke klare å problematisere.
Det er nok ikke helt jevnt hos oss. Mannen gjør storsett alt utendørs. Han gjør også alt med vedlikehold innendørs. Han lager middag hver dag, støvsuger, rydder, følger opp unger og hjelper til med annet husarbeid om jeg ber om det.
Jeg vasker klær, vasker gulv og bad, rydder, har oversikten over hva ungene skal på av aktiviteter, har kontakten mot alle aktiviteter ( det er alltid jeg som havner i komiteer ol)
Bilen er blitt mitt ansvar. Ikke at jeg gjør så mye, men jeg kontakter folk når noe må gjøres.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)