Jeg er helt og fullt inneforstått med at moccamann ikke er et begrep man bruker. Det er nedsettende og det er ingen tvil om det.
Men det har som vanlig fått meg til å tenke litt. Vi har en liten nabojente som også går i barnehagen til knerten. Hun har norsk mor og en far som har hudfarge som gutta i Madcon. Hun er noe av det nydeligste i verden. Det er mye med henne som er flott, men bølgete hår og en hudfarge som får mine barn til å se skrekkelig vinterbleke forsterker uttrykket av en nydelig unge. Blir det feil å kommentere at hun er sjeldent nydelig? Det er jo ikke noen tvil om at hennes mer eksotiske trekk som skiller henne fra de andre barna.
Jeg pleier ofte å gi komplimenter til de andre foreldrene for ungene deres også. Både for humør, festlige kommentarer, flott hår, blendende smil osv. Så det blir ikke unaturlig at jeg skryter av denne ungen også.
Nei, på ingen måte. Jeg sier noe som "Åh, hun er bare alldeles nydelig". Jeg kan også ha funnet på å si "Åh, hun er helt til å spise opp" ... men det føles egentlig bare feil nå i lys av moccadiskusjonen.
Noe av grunnen til at hun er så nydelig at hun har afroamerikanske treff. Og det kan føles som at jeg poengterer at hun er anderledes med komplimentene. Eller gjør jeg ikke det?
Jeg er redd for å trå feil, men skal man da slutte å gi komplimenter.
Jeg skjønner heller ikke hva du egentlig mener her. Hvorfor ikke bare behandle henne som alle andre barn man gir komplimenter til? Eller må man referere til hudfarge eller "eksotisk" utseende fordi hun ikke er hvit? Hun er nydelig synes du, så da er det vel greit å bare si det?
Skjønner ikke helt hvorfor det skulle være annerledes fordi barnet har en annen hudfarge.
Å si noe fint om andre blir vel aldri feil. Har gått litt for langt hvis man ikke tør å si at noen som ikke ser etnisk norske ut er pene, søte osv i frykt for at noen skal kalle det hverdagsrasisme.
Jeg kan ikke se for meg noen problemer - i alle fall ingen rasismerelaterte - i å si at en person er vakker. Virkelig ikke.
Hvis man skal tenke sånn, ville det jo også være "feil" å si at en blond unge er vakker, siden det blonde/skandinaviske utseendet er en del av det man da komplimenterer, og dette da kunne tolkes som at det er bedre å være hvit enn mørk. :humre: Men det får være grenser for å problematisere slikt, synes jeg.
Jeg referer ikke til hudfarge. Men jeg er redd for at det oppfattes om et hint om hudfarge. Den bidrar definitivt til at hun er så nydelig. Eller er det bare jeg som er for redd for å tråkke feil?
Det er klart du kan gi komplimenter og uttrykke begeistring for hennes vakre, brune (?) øyne, strålende smil, nydelige krøller, fine vesen, eller til og med fine, gyldne hud. Hvorfor i all verden kan vi ikke det? Nå må vi ikke gå helt av hengslene her.
Men hvis jeg legger godviljen til så skjønner jeg hvor Tjorven vil med innlegget sitt. Barn som hun beskriver får ofte annerledes kommentarer som jeg ikke tror hvite barn får så mye. Som f.eks " å hjelpes så søt hun er, til å spise opp, lille sjokoladen min", "slike barn er alltid så nydelige, bare til å spise opp", "helt skjønn, så spesiell" osv osv.
Joda, jeg vet hva du egentlig mener Tjorven og jeg har hørt det mer en et par ganger for å si det slik. Men de du sier blir noe helt annet og er helt 100% uskyldig i mine ører.
Men jeg har vokst opp et sted hvor folk helt klart hadde syntes moccamann var en kurrant ting å si. Moren min nekter å slutte å bruke ordet neger. Jeg vet ikke hvor grensa går. Jeg må lære de sosiale kodene fra noen andre, og der er dere et naturlig valg.
Om du truer de andre, skrekkelig vinterbleke barna på like linje med å ete dem opp ser jeg ingen problemer. Om du da ikke refererer til dem som marsipangriser.
Man kanskje spare seg for å trekke inn sjokolade jmf det Lisa eksemplifiserer.. :knegg: Men nei, jeg ser virkelig ikke noe rasistisk i å si at et barn er vakker/søt/nydelig. Jeg får høre det om jenta mi stadig vekk, jeg. Komplimenter er fint å høre, uansett hvilken hudfarge man har. :nikker:
Jeg er enig med Lisa i at man bør unngå å si noe om "slike barn", og at man godt kan unngå "spesiell" også, i alle fall dersom mørkhudede barn er helt klart i mindretall i barnehagen (selv om man egentlig bare mener "spesielt vakker", og ikke "spesiell og vakker"). Men å si "hun er altså så nydelig/skjønn/søt/fin" kan jeg ikke se det minste galt i.
Jeg tenker som så at når jeg ærlig og oppriktig gir et kompliment til noen eller noe jeg synes er fint, bra, dyktig, vakkert, godt og flott, så kan det aldri bli feil.
Vel, som mamma til barn med sånt hår og samme hudfarge syns jeg bare det er hyggelig å få komplimenter. Det syns vel alle mødre? Men så klart, formuleringer av typen "for noen vakre mulattbarn" eller "nydelige kaffelatteunger" får meg til å himle litt. Å bruke "du er til å spise opp" er helt greit i mine ører, det refererer jo ikke til hudfargen deres i det hele tatt. Mener jeg da.
Jeg syns i hvert fall det er trist hvis noen ikke tør å si til meg at jeg har vakre barn fordi de redde for å være rasistiske. For ungene mine er jo så fine! :kry:
Men om jeg hadde sagt til deg at barna dine er vakre og pene, blant annet fordi jeg synes de er nydelige med med sin gyldne/mørke hud (jeg synes det generelt sett er veldig pent med gylden/mørk hud), hadde du blitt fornærmet på meg da?
Jeg spør kun fordi jeg er nysgjerrig og helst vil unngå å støte noen (har en tendens til å "buse ut" med tanker og meninger).
Nei, jeg tror ikke det. Litt avhengig av setting og formulering så klart. Jeg får feks ofte spørsmål om hvor pappaen kommer fra, og det syns jeg er helt greit, og svarer på.
Snuppa selv pleier å si at hun er lysebrun fordi pappa er brun og mamma er griserosa. ;)
Nå er ikke jeg IOA, men jeg har også barn som er vakre med sin gyldne hud, (de ville jo selvsagt vært vakker uten den også, de er jo tross alt mine barn:knegg:) og jeg ville nok ikke reagert om noen sa det. Men jeg syns jo egentlig det fineste er å høre at de er fine unger fordi de er de ungene de er, ikke fordi de har gylden hudfarge. Jeg tror du vil få noe forskjellige svar alt etter hvem du spør.
Jeg er litt sær, jeg gir som regel aldri komplimenter for utseende og særlig ikke til barn. Liker godt å gi skryt og komplimenter som går på den de er og det de gjør.
Det var aldri noen som fortalte meg at jeg var pen/fin/søt heller, så jeg var godt voksen før jeg innså at jeg ikke var verdens styggeste. Derfor skryter jeg av utseende til unger også. I tillegg til at jeg forteller dem om de er blide, morsomme, sterke, tegner fint, bygger høye tårn, springer fort og alt mulig annet rart.
Jeg regner meg som over gjennomsnittet opptatt (eller oppdatert om du vil) om hva som er greit eller ikke i forhold til hudfarge, men jeg kunne fint sagt "Åh, så fine farger hun har" e.l. Akkurat som at jeg synes mitt eget kritthvite barn med knall brune øyne har fine farger.
Jeg har heller ingen problemer med å gi komplimenter på utseende til både barn og voksne, minst like mye som jeg gir komplimenter på andre ting. Det er viktig å føle seg komfortabel med utseendet sitt også. :nemlig:
Helt enig, og jeg ville heller aldri gi kompliment utelukkende med hudfarge som grunn. Det er i så fall "bare" et tillegg som ofte gjør barnet enda penere/mer sjarmerende, synes jeg.
Det gjør jeg også, men ofte legger man jo merke til utseendet før man blir kjent med personligheten. Og jeg synes det er hyggelig å få og gi både i pose og sekk.
Uansett er det ingenting som slår kommentarern, - "jøss, så utrolig vakker hun er, slike barn blir jo alltid nydelige samme hvordan foreldrene ser ut". :snill:
Enig i at det ene ikke utelukker det andre, det sa jeg jo ikke, men jeg sier jo at jeg er litt sær, for jeg får meg ikke til å gi komplimenter om utseende. :knegg: Dårlig på det når det kommer til voksne også jeg, men personlighet er jeg altså bedre på. Jeg ser et vakkert hår og et vakkert ansikt, men det forekommer meg så kleint å si det høyt, også tenker jeg at det sier sikkert hundre andre også hvis barnet utmerker seg som veldig vakkert. Har man tynt pistrete hår som syvåring, så kan jeg vel nesten garantere at man aldri får det samme "ååh så vakkert hår" komplimentet av moren til en i klassen. Så at jeg ikke sier så mye om utseende, men forsøker å få til det med egenskap tror jeg ikke er et problem, i det store.
Jeg syns du er godt innafor, Tjorven. Jeg skjønte i grunn ikke problemstillingen. "Til å spise opp" er ikke et begrep jeg mener henleder på sjokolade, det er jo et vanlig utrykk for alle søte barn. Enig med Lisa om at generaliseringer som "slike barn" ikke er greit.
Nei, det gjorde du ikke. Men kanskje jeg var redd for å høres platt ut og for å kun gi kompliment for utseende, så da benyttet jeg kommentaren din som anledning til å utdype egne innspill. :)
Min eldste sønn som er halvt afrikansk fikk forresten mest oppmerksomhet for øyenvippene sine, de var/er skikkelig lange og fyldige, og stort sett alle kommenterte dem :)
Det eneste man skal passe seg for i så måte er at det er ganske mange barn som er venner eller søsken av barn som alltid får komplimenter. Så det kan være en fin ting å tenke over hva man kan si som er pent om de som ikke åpenbart lyser "spesielt nydelig".
Ellers er du godt innenfor, Tjorven, grensa passerer du omtrent idet du sier at jenta er så sjokoladebrun og fin.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
