Katten vår forsvant på mandag og i dag postet jeg link til savnet-annonsen på facebook. To minutter senere var det ei som sa hun hadde en venn på facebook som hadde funnet katten og lagt ut bilde!! :dåne:
Og det er katten vår. Han er funnet! :jippi:
Jeg er vanligvis ikke stor fan av facebook, men akkurat nå er det virkelig uvurderlig! Og forresten, en blomst er kanskje på sin plass til de som fant han?
Tja, det er vel om en ukjent katt dukker opp på døra og ikke vil gå igjen, f.eks.? Det var greia i vårt tilfelle hvertfall. Han hadde ligget utenfor døra deres i 4 timer før de tok den inn (da var det minus 10 grader ute).
Stompa: Ja, det har vært to stressa dager. Naboene sier det også, de er bare rett rundt huset liksom, så kunne ikke skjønne at han hadde gått så langt. Han ble kastrert allerede som 4 mnd gammel, så han har ikke fått noen monsetendenser heller.
Vi får innstallert katteluke nå, så håper det hjelper på.
Så flott at han kom til rette. For mange år siden forsvant den ene pusen vår på hytta, og ble funnet etter 3 uker. Mange plakater ble satt opp i mellomtiden. Stakkarn var utmagret da vi ble gjenforent (og jeg var oppløst i tårer).
Det er vel retningssansen som ikke er helt utviklet ennå. Heng halsband på pus, med telefonnr, i tilfelle han går seg bort igjen. Regner med det ikke er et alternativ å holde ham inne nå når de har fått smaken på utendørstilværelsen.
Flubby: Han kunne nok fint vært inne når vi ikke er hjemme, det har de pleid å være, men så var det en del uhell inne dermed tok vi de ut når vi ikke var hjemme. Mannen vil lage et lunt sted til de i boden under garasjen, kanskje det er et alternativ.
Så utrolig flott at pusen kom til rette igjen! :rørt:
En blomst til finneren vil være hyggelig.
I sommer tok jeg selv vare på en pus som hadde kommet bort fra eieren sin. Etter en stund fant vi frem til eierne, og de ble så utrolig glade! Vi fikk både blomster og kattemat til våre egne katter. Veldig koselig. :ja:
Hun fikk blomster og ble veldig glad. :) Og vi har vært gjenforent med tøysepusen siden onsdag. Han har fått gå ut for å tisse, men kommer straks inn når vi åpner døren.
Vel, vi oppdaget en fremmed katt i hagen vår. Han kom og gikk over flere dager. Jeg så at katta var utsultet, og skjønte på den måten at han enten var hjemløs, eller hadde gått seg bort. Jeg ga jo selvsagt ikke katta mat første gang jeg så den. Men etter noen dager orket jeg ikke å gå og se på at han sultet lenger. Han virket helt desperat etter mat, stakkar.
Først var han også veldig redd oss, så til å begynne med trodde jeg nesten det var en katt som aldri hadde hatt noe hjem. Men etter hvert som tiden gikk, fikk den tillitt, og da oppdaget jeg faktisk at han var chippet! (Oppdaget tatoveringen i øret.) Da var det jo bare å ta med katta ned til dyreklinikken, og spore opp eieren. Men det var også lettere sagt enn gjort, for katta ville ikke la seg fange. Han likte i utgangspunktet ikke å bli bært på, og å få han inn i buret var ikke enkelt. Første gang vi klarte å få han inn i buret, klarte han faktisk å bryte seg ut! (Eiere har siden fortalt at han er utbryterkonge, så det overrasket henne ikke i det hele tatt. :knegg: )
Da vi endelig klarte å spore opp eieren, viste det seg at han har vært ute på vandring i over et år! Helt utrolig at han har klart seg så lenge på egen hånd. (Spesielt gjennom vinteren som var veldig kald.)
Men altså, det er veeeldig lurt å få kattene sine chippet.