[LEFT]Jeg trenger flere venner, nye venner! :jupp: Jeg trenger noen å skravle med, gå på tur sammen med, shoppe med, bare være med - jeg trenger venner i stort og smått![/LEFT]
[LEFT]Kanskje er det flere her inne som gjør det også, og da er det bare å henge med her i vennetråden og etterlyse nye bekjentskaper altså. :)[/LEFT]
[CENTER]Vil du være vennen min? Kom å gi meg hånden din, trallala, trallalei.
Vil du være vennen min? Så kom å gi meg hånden din, trallala, trallalei.
Boga, boga, boga, boga, boga, jeg vil være venn med deg.[/CENTER]
[CENTER]Vil du være vennen min? Så kom å gi meg snablen din, trallala, trallalei.
Vil du være vennen min? Så kom å gi meg snablen din, trallala, trallalei.
Boga, boga, boga, boga, boga, jeg vil være venn med deg.[/CENTER]
[CENTER]Vil du være vennen min? Kom å gi meg klemmen din, trallala, trallalei.
Vil du være vennen min? Kom å gi meg klemmen din, trallala, trallalei.
Boga, boga, boga, boga, boga, jeg vil være venn med deg.[/CENTER]
Så litt om min situasjon da, som utgangspunkt for at jeg startet tråden i det hele tatt:
[LEFT]Det har seg nemlig sånn at jeg bor over 30 mil unna byen der jeg er født og oppvokst, og selv om jeg har bodd her jeg bor nå i 10 år, så er ikke nettverket mitt her så stort, tvert imot. Når så det i tillegg er store problemer i samlivet, og den nær sagt beste venninnen jeg hadde sviktet meg så til de grader for kort tid siden, så ble det jammen ikke mye igjen å rope hurra for. :rolleyes:[/LEFT]
[LEFT]Jeg har gode kolleger på jobb, jeg har en fantastisk svigerinnevenninne, ei venninne jeg ble kjent med gjennom jobb (vi jobber pt. ikke sammen lenger) og jeg har ellers noen periferere venninner som jeg har blitt kjent med gjennom sistnevnte, barselsgrupper etc. som jeg stort sett har bare har kontakt med via telefon, meldinger og nett. Jeg har dessverre altfor få venninner som jeg treffer og har det gøy sammen med. Det savner jeg, stort!!! :nemlig:[/LEFT]
[LEFT]Kort fortalt er jeg straks 31 år og har, som signaturen min sier, to små barn på 3 og 5 år. Jeg er fortsatt gift på papiret, men jeg bor pt. ikke sammen med mannen min og det kan se ut til at jeg ender opp som alenemamma. Jeg er opprinnelig fra Oslo, men bosatt i Kristiansand, så det er jo en fordel om du/dere også bor her eller i omegn (Vennesla, Mandal, Søgne, Lillesand, Grimstad osv.). Det hadde i alle fall vært superkjekt å møte på noen som man også kan treffe innimellom, det være seg en kinotur, en tur på byen, god mat og godt drikke i sofakroken og hva har du. :jupp:[/LEFT]
Jeg vil være vennen din, men bor som de andre litt langt unna.
Er litt i samme situasjon som deg. Flyttet hit til Bergen for snart sju år siden. Skulle være student, men ble gravid før jeg visste ordet av det. Fikk dermed ikke noe klassefølelse og naturlig tilhørighet til studentmiljøet. Har noen gode venner, men ingen bor i nærheten. Har også vært uheldig med barselsgrupper o.l. Denne gangen har det bare vært jeg som har møtt opp på "gruppene" (men av en eller annen grunn kunne jeg ikke bli flyttet til en annen allikevel).
Jeg studerte her nede, indie, og fikk mange venner da - det er en viktig kanal. Meeen, de fleste jeg ble kjent med under studiene var ikke fra byen og flyttet hjem eller til andre kanter av landet igjen når studiene var ferdig. Uflaks rett og slett, eller dårlig "planlegging" om du vil! :sparke:
Jeg tar imot "fjernvenner" også jeg altså :knegg:, men ekstra kjekt med noen i nærheten selvsagt! ;)
Du høres ut som meg. Jeg er ensom og alene 24 mil unna venner og kjente, og det er så altfor tungrodd å komme innpå folk her i bygda. Bare så synd jeg bor 130 mil unna. :sukk:
Jeg ønsker meg også flere venner, så veldig synd at du bor så langt vekke.
Jeg har desverre dårlig selvtilitt i forhold til det å treffe nye folk, jeg tror nemlig ikke helt at noen har lyst til å bli kjent med meg pga en opplevelse for noen år tilbake, men man må jo bare prøve.
:highfive: Det er jo så mye teknologi idag, sms og mail, forum, facebook etc, så det er fullt mulig tenker jeg å ha et vennskap uten fysisk kontakt :) :) Send meg gjerne en PM :-)
Jeg er i litt samme situasjon selv. Tilflytter ved studiestart, ble kjent med alle andre tilflytterne. Forskjellen mellom de og meg var at jeg er sammen med en herfra så ble derfor boende mens de andre reiste "hjem". Har ingen familie her heller. Såklart, noen kjenner jeg jo her etterhvert, men det er få som egentlig har tid eller lyst til å ta seg tid. De fleste virker til å ha mer enn nok med det de har fra før av familie og venner. Når det gjaldt barselgruppe var helsestasjonens svar på det at vi bare dessverre fallt mellom to grupper, at de ikke hadde noen til oss, det var den saken. Har sendt en pm! :nemlig:
Jeg har møtt ganske mange FP-ere etterhvert, og det er ikke skummelt i det hele tatt. Bare mange flotte mennesker, med tonnevis av forskjellige livserfaringer. Og jeg er blitt oppriktig glad i dem, alle sammen. :nemlig:
Jeg trooor jeg så deg i byen en dag før jul, men jeg strener liksom ikke bort og sier hei.
Men vil du ta en kveldstur ala spasere/ få luft/ trim eller annet så er det bare å PMe. Jeg er noen få år eldre enn deg, men helt sikkert mer umoden. Jeg er jo herfra og har stort nettverk, men det gjør vel ikke så mye?
Blir sikkert med på sørlandstreff hvis nabojenta "organiserer" ;).
Her må jeg nok følge med, har altfor lite nettverk her jeg bor. Muligens i samme område som Stompen. :confused:
Etter å ha bodd i utlandet i endel år, "mistet" jeg endel av de faste venninnene mine. Eller, jeg har jo ikke mistet kontakten med dem, for når vi snakkes eller møtes, så er vi jo straks på nett igjen, nesten som vi skulle ha sett hverandre dagen før. Men det blir så altfor sjelden. Alle er opptatt med jobb, unger og noen også med studier i tillegg.
Så ja, det hadde ikke vært dumt å utvide vennekretsen altså.
Er 40 år (men ikke gammel. :p) og har to jenter på snart 8 og 14 år. Og altså, bor kun kort vei fra Gardermoen.
Vi finner på noe en dag, det hadde vært kjekt det!! :jupp: Og jeg bryr meg ikke om alder altså ...dessuten, man er jo ikke voksen før man tør å være barnslig! :fnis: Jeg vet ikke hvor du har det fra, men jeg tror neppe du er mer umoden - jeg kan være fjortis så det holder i alle fall. Fint det. Gøy!
Vi er jo allerde buddies på fjesboka, så jeg kan rope på deg der også vel!? At jeg ikke har tenkt på det før da gitt! :flau:
Jeg legger navnet mitt her en liten stund jeg hvis noen vil ha en ny facebookvenn. Jeg er ikke så fryktelig anonym her inne uansett, for Stompen er et kallenavn som har fulgt meg siden jeg var baby...
Jeg bor forresten i Stavangerområdet, så om noen i nærheten vil finne på noe og bli bedre kjent så er jeg klar. Jeg har alltid plass til flere venner.
Fjernvenner er selvsagt og velkomne.
Jeg skulle også gjerne hatt et større nettverk. Har flyttet 20 mil unna hjembyen min og har bare de to yngste døtrene mine på 11 og 12 boende hjemme nå (de to eldste er voksne og har flyttet hjemmefra). Vi bor langs Glomma,da,ikke Mjøsa,ser det er mange i Mjøsområdet her.
Jeg bor i Stavanger, er VELDIG omgjengelig, skravler som en foss, er 39 år og fyller 13 om en stund (av og til føles det slik) og elsker å ha nye og gamle venner på besøk i sofakroken.
Den snabelen dere snakket om tok jeg ikke og må innrømme jeg ble litt :what:
(og jeg har barn i "rett" alder, men har aldri sett Fantorangen)
Jeg vil også være med! Jeg flyttet til Oslo fordi det var der alle vennene mine bodde.. Nå er vi alle opptatt med vårt. Nå har det gått så lang tid siden vi møttes at det føles kleint å ta kontakt, da er det ille altså. I tillegg blir jeg bare mer og mer sjenert ettersom tiden går, og da kommer ikke nye bekjentskaper av seg selv.
