Ja det har blitt noen de siste årene, dessverre er det sånn at man som regel ikke oppfatter hvor urettferdig lovene og systemet er før en selv eller noen en kjenner faller gjennom sikkerhetsnettet som en trodde var der. Slik jeg ser det er den eneste måten å få gjort noe med det å gjøre politikere oppmerksomme på denne "feilen" slik at den kan gjøres noe med. Og nå har jeg oppdaget et nytt "hull". Vil politikere bli leie av slike e-poster? Vil de synes jeg er en plagsom medborger om jeg stadig gjør dem oppmerksom på ting jeg synes er feil?
Er det noen her som er politikere eller har noen synspunkter på dette?
Det skulle tatt seg ut om de (offentlig) ble lei av det. Å svare på slike henvendelser er en viktig del av politikerjobben. Men de kan sikkert synes at du er plagsom.
Jeg sendte en epost til Svarstad Haugland ang. kontantstøtten en gang. Loven er utformet slik at trygdekontorene glatt kan "feiltolke" og dermed ikke gi brukeren den støtten han har krav på. Dette gjelder kun i et litt sært tilfelle, og det er uansett bare snakk om småpenger. Men jeg ville ha fram prinsippet, at loven er uklart formulert og åpner for feilbehandling. Jeg fikk bare til svar at hun ikke kunne sette seg inn i og uttale seg om spesialtilfeller. Hun tok med andre ord ikke henvendelsen min alvorlig og jeg ergret meg i lang tid.
Det er jo klart, men det er uansett ikke sikkert at man i utgangspunktet vurderer å stemme på det partiet som vedkommende man henvendte seg til, representerer. Dessuten, mitt tilfelle var jo egentlig en liten fillesak i den store sammenhengen, og bør ikke tillegges så stor vekt, syns jeg. Dersom man derimot engasjerer seg i litt større og viktige saker, og får useriøse og dårlige svar tilbake, vil det helt klart virke negativt inn på bedømmelsen av det partiet vedkommende representerer. Samtidig kan jeg skjønne at det kan bli vanskelig for politikerne å svare på epost-henvendelser, dersom de etterhvert får veldig mange henvendelser.
Jeg gidder sjelden å skrive e-poster til politikere, men jeg maser mye på at de jeg jobber for og med skal svare på de e-postene de får. Jeg synes det er greiere å sitte i programkomiteer eller drikke kaffe. :effektiv og resultatorientert:
Jeg er fryktelig glad for at kontantstøtten forsvinner. Takk og lov.
Jeg var veldig imot kontantstøtten da den ble innført, men nå syns jeg den er helt grei. Kanskje fordi jeg har hatt litt glede av den selv? :sparke: Dersom de virkelig skal ta bort kontantstøtten, syns jeg de skal ta de pengene som har vært brukt til det, og gi til alle småbarnsforeldre i form av redusert arbeidstid/mer ferie. For var ikke poenget med kontantstøtten at man skulle bruke mer tid sammen med barna sine? Dette er beste måten å gjøre det på.
Se nøye på grafen under. Den forteller at sannsynligheten for å få barnehageplass i en rik bydel er opptil dobbelt så stor som i en fattig bydel.
[CENTER]
[/CENTER]
Sammenhengen (kvadrert korrelanse) mellom gjennomsnittlig inntekt og barnehageplasser per barn i Oslos bydeler er 0.48. Det betyr at 48 % av forskjellene mellom bydelene kan forklares ved gjennomsnittlig inntekt!
Barnehager er et fordelingspolitisk virkemiddel som har et klart fattigdomsperspektiv. Det er de fattige som har mest behov for barnehage, fordi de kondisjonerte har råd til å ta fri fra jobben. Det er de fattige som må jobbe mye, og dermed har lite tid til å være med barna, og barnehager gir fattige barn en mulighet til stimulering. Det er denne stimuleringen og læringen som trengs for å trekke dem ut av fattigdommen i neste omgang. Stor mangel på barnehageplasser fører gjennom slike funksjoner til at fattigdommen reproduseres og “sementeres”.
Barnehager er også et kjønnspolitisk virkemiddel. Jeg har personlig vært i Tøyen åpen barnehage i dag (et tiltak der foreldre og barn kan være sammen med andre foreldre og barn), og der var jeg den eneste med utovertiss blant rundt 15 voksne (bortsett fra helt mot slutten - da kom det to til). Når barnehageplassen mangler, er det i svært stor grad mor som blir hjemme med barnet.
De fattige bydelene i Oslo trenger sårt både fattigdomsbekjempelse og likestillingstiltak, spesielt blant innvandrergrupperinger. Så hvordan kan det ha seg at dette har gått byråd og bystyre hus forbi? Hva er det som er galt i hodene på politikerne i Oslo Kommune, som velger å prioritere barnehageutbygging i Ullern og Vestre Aker, mens over halvparten av barna i Gamle Oslo står uten barnehageplass?
Det som er galt, er at politikerne bor i Ullern og Vestre Aker (og St. Hanshaugen, kan det se ut som). Den styrende koalisjonen av Høyre og FrP-folk er jevnt over godt bemidlede menn som knapt har vært på østsida av Akerselva. Det er ikke så mye bedre blant Arbeiderpartiets folk heller. Politikerne vet å prioritere seg og sine egne først, og utslaget er så grotesk som at nesten 50 % av forskjellene i barnehagedekning kan forklares ved å se på lommeboka.
Jeg dulter litt på Mim. :dulte:
Jeg er veldig glad for at jeg har en jobb der jeg treffer mange av de med innflytelse, at jeg får sjansen til å stille spørsmål og at de ikke tør annet enn å svare. Jeg vet også at veien er kort inn til regjeringskontorene om jeg deltar i en høringsrunde, noe en venninne av meg opplevde for litt siden. Hun skrev et forslag som ble sendt inn sentralt, 90% av det hun skrev ble stående som vår arbeidsgivers offiselle svar inn til en annen organisjon, og igjen 75% ble stående som denne organisjonens svar, og godt over halvparten sto igjen da regjeringens svar kom ut. Det viser veldig klart at det nytter å engasjere seg om det er noe man brenner for og kan noe om.
Men de av oss som ikke har noen innflytelsesrik jobb eller kjenner noen innflytelsesrike mennesker, hva med oss da? Eller kanskje jeg heller skal si, hva med meg da?
Da melder du deg inn i en organisjon som blir hørt på.
:enkelt:
;)
Er du organisert? Det er flere av de store fagorganisasjonen som har representanter i både det ene og det andre styret, råd og/eller utvalg. Det er jo en vei å gå f.eks.
Meld deg inn i et parti. Det har jeg selv gjort. Jeg er kanskje ikke enig med partiet mitt i alt, men nå har jeg i hvert fall en sjanse til å påvirke det innenfra.
Du kjenner jo meg? :dulte: Vi er faktisk ganske mange her på FP som er politisk engasjert eller ansatt i partier og organisasjoner. Vi kjenner folk og har kanaler.
Feks da det var landsmøte i partiet, så snakket jeg om rettigheter for foreldre med barn med spesielle behov og hvordan dette særlig går ut over kvinnene som må jobbe redusert og etterhvert taper rettigheter i tillegg til karriere osv. jeg hadde på forhånd hentet innspill fra folk her på FP som har barn med spesielle behov. Nå er initiativet tatt videre i partiet og i tillegg er tråden tatt opp fra organisasjonen for foreldre til funksjonshemmede. Det vil skje noe etterhvert.
Jeg anbefaler deg å finne et parti, velg det du er mest enig i (men ingen kan være enig i 100%, ikke engang vi som er ansatt er det) hiv deg med i styrearbeid lokalt, jobb med det du er opptatt av, vis intreesse for de felt du kan noe om, meld inn ressursene dine i fht enkelte felt til fylkespartiets sekretariat, feks. Send en PM hvis det er mitt parti, så skal jeg formidle.
Jepp! De vil mest sannsynlig ikke si til deg at de synes du er en pest, da, så jeg tror du kan føle deg trygg. Hørte om en i Sverige som skrev brev og ringte (til flere partier) hver uke, han kunne de (jeg snakket med) bli lei av, men de lo vel mest.
Jeg innrømmer å ha bidratt med kopier av innkomne brev til moroveggen til ungdomspartiet. De printer ut sinnsvake e-poster og kopierer sinnsvake brev, anonymiserer dem og henger dem opp. Det er en del om Israel, småfugler, barnemordere, rasisme og sånn. :gal: Grasrota og folk flest skremmer meg skikkelig innimellom.
Jeg synes det er en skam å ikke gjøre mer for å nå full barnehagedekning. Kommunene vår har "full" barnehagedekning, men hva hjelper det når de tilbyr plass 3 mil og en ferjetur unna oss?
Dere om er "inne" i dette, skal ikke barnehagetilbudet være innforbi skolekretsen?
Vi har hatt stor glede av kontantstøtten med de to minste.
De to siste årene har vi jobbet rundt 50-60% begge to og kompensert med kontantstøtten, og ingen barnevaktutgifter.
Likevell har jeg stor forståelse for den frustrasjonen småbarnsforeldre kommer opp i uten barnehageplass. Avhengig av to inntekter, og ingen tilfredstillende barnepass-løsninger. Får helt ondt inn i meg når jeg leser om hvor mange som sliter.
Igjen så ser jeg at jeg ikke har svart på spørsmålet i hovedinnlegget.:o
Barnehagetilbudet BURDE være innen postnummer/skolekrets, men er innen bydel eller kommune. det er et samferdselsproblem, først og fremst, for det tvinger folk til å måtte bruke bil, selv om de ikke vil eller burde.
Mange politikere gidder ikke svare. Sentrum/høyresida er flinkere til å svare på e-poster enn venstresida er min erfaring etter å ha sendt likelydende e-poster til alle partier.
Så om jeg mener noe om f.eks. bedring av luftkvaliteten i byen, og siden jeg er medlem av astma og allergiforbundet så er det lurt av meg å henvende meg til dem? :trenger t-skei:
