I dag dreiv de 3 yngste på ute. De hadde det kjempemoro med å ringe på og stikke av. Mor må jo trimmes. :blunke:
Det ble slutt etter en stund, men jeg hadde bestemt meg for å ha det litt moro med dem dersom de gjorde det igjen.
Da det ringte på igjen etter et par timer, lista jeg meg ut i gangen, sjekka gjennom ruta at det var jakken til nest eldste som vistes der, åpna døra brått og brølte "WHÆÆÆÆÆ!!!!!!!" oppi ansiktet på ....... Søndags-vg-postbudet! :plystre:
:jupp: Det gjorde jeg. Jeg trengte den lille pausen med å hente penger, for jeg knakk sammen i latterkrampe.
Også ba jeg han komme igjen neste søndag, men det er jeg ikke helt sikker på han gjør. :sparke:
Det er så GODT å ha selvironi og humor når slikt, skjer by the way. Tenk å ikke kunne more seg over det, men bare få halvveis sammenbrudd av skam og younameit.
:grineler: Herregud, jeg ler så jeg hikster her...stakkars budet, han ble sikkert vettskremt...
:grineler:
Jeg holdt på å gjøre det samme en gang. Jeg var i boden nede, og der er det dør ut. Hørte noen kom over gårdsplassen, og gjør meg klar ved døra. Var helt sikker på at det var en av barna som kom hjem fra skolen.
Jeg tar tak i dørhåndtaket, klar til å smelle døra opp og rope BØØØ, og i det jeg skal til å gjøre det, så hører jeg at postkassen åpnes (den står rett ved den døra). Jeg skjønner da at det slettes ikke er barna, men postmannen som er der.
Gud bedre jeg er glad jeg ikke smalt opp den døra. Hadde vel fått et postmannliv på samvittigheten da :knegg:
Jeg klarte ikke helt å få vekk denne "scenen" fra hodet mitt i går kveld, så jeg satt og humret og lo i lang tid etter jeg leste om brøleren (i dobbel forstand.). :hehehe:
"Brøledamen" - har du vurdert å skifte nick ?? :latter: