Jeg har selv bare egen erfaring med hannhund og han var særdeles enkel å ha å gjøre med, ikke noen spesiell markering. Dette gjelder en liten hund av lignende rase som den vi hadde.
Jeg har hørt at tisper ofte er mer skvetne og vi vil gjerne ha en trygg hund.
Forskjellen mellom dem, slik jeg har opplevd det, er at tispene lærer lettere men tester mer. Hannhunder er ikke så lettlærte, men de tester/glemmer ikke så fort.
Vi har hatt en av hvert kjønn av cairn terrier. Tispa så ut til å kunne bli skikkelig tispete mot andre tisper. I og med at hun døde før hun var tre år så vet vi ikke mer om hvordan hun ville blitt.
Hannhunden har vært et helv... når han var valp. Nå er han to, kastrert og mye roligere.
Så med tanke på kjønn så har jeg ingen gode råd. Det er pluss og minus med begge - og jeg tror jeg heller skal se på gemytt og temperament neste gang jeg skal kjøpe valp enn kjønn.
(Hvilken rase forresten?)
Min erfaring med hannhund er at den føler den må sloss med 1/4 av hundene vi møter, men det er bedre enn løpetid. Den adferden kan man jobbe med. Tror ikke kjønnet bestemmer hvor skvetten en hund er.
Det er det som jeg også har hørt av erfarne hundfolk. Flere sier også at tispene har vært litt mer skvetne for eksempel når det gjelder nyttårsraketter.
Vi har hatt Bichon Havanais. Den var toppen. En trygg, blid og smart hund, men han fikk til tider problem med ryggen på grunn av prolaps og dette er typisk for hunder med lang rygg (i forhold til høyde). Nå sikler jeg på en russisk bolonka (Russkaya tsvetnaya bolonka). Jeg har kontaktet flere oppdrettere og funnet en svensk oppdretter som virker veldig seriøs og som skal ha to kull i vår. Jeg er litt allergisk og må ha en allergivennlig hund.
Jeg har hatt begge deler og foretrekker hannhunder :) Mest for å slippe løpetida til tispene egentlig..
Må kanskje legge til at tispa vi hadde var en godt blandet blandingshund og hadde sannsynligvis fått det verste fra alle nilsåførti rasene hun var blandet av.. Jeg klarte ikke å håndtere henne iallefall..
Vi har bare hatt en hund - en hannhund, jeg tror det blir hannhund neste gang også. Mest fordi vi syns det var skikkelig fint med hannhund. Han var stabil som bare søren i hodet, sloss ikke med noen, hadde ikke løpetid ;-).
Jeg har hatt begge deler, og ville valgt tispe igjen, hvis jeg skulle hatt ny hund. Mindre fuss når vi møter andre hunder, og de har bare løpetid to ganger i året, mens hannhunder har løpetid døgnet rundt året rundt.
Jeg har hatt tisper før og har hanhund nå. Jeg ville heller hatt tispe. Jeg ser liksom ikke sjarmen med dyr som strategisk sparer på tiss. Sjøl om han ikke tisser om jeg ber ham la være. Løpetidsstyr er det støtt, synes jeg. Vi har nok for mange pene damer i nabolaget.
(Men nå er jeg kanskje ikke den beste å ta imot hunderåd fra. Etter at vi fikk ungene, synes jeg det er mest pes med hund, men han bor nå en gang her og skal ha stellet sitt, da. Andres hunder har jeg i grunnen alltid syntes var pes, det er et fåtall av de jeg kjenner som har hunder som er såpass lydige at de er greie å ha i hus. Av de jeg har kjent opp igjennom, har jeg foretrukket tisper der og.)
Min erfaring er masse styr med hannhundene, løpetider over alt og overseksuell oppførsel. Han siste jeg hadde ble kastrert pga det, og ble litt roligere.
Like "lette" å dressere begge to.
Men man kan ikke si at hanhunder er slik og hunner slik, for de er jo også forskjellige som oss... :fnis:
Jeg klarer ikke å bestemme meg for hva jeg skal ha neste gang jeg heller. (Men det blir nok tispe, tror jeg.)
Min hund kunne jeg si tiss til og da tisset han. På visse ting var han særdeles veloppdratt (uten at jeg trengte å jobbe så mye for det). Han visste at han ikke skulle inn i soverom når vi hilste på hos andre og jeg kunne fortelle ham at han ikke skulle over en fiktiv linje i et rom. Men å gå fra ham (ikke hjemme) var særdeles leit, han ville så gjerne bli med meg. Om jeg sa sitt og gikk fra ham så krøp det i ham og han klarte som regel ikke å la være å løpe etter meg når jeg hadde gått 50 meter eller noe slikt. Han kunne også høyre og venstre uten at jeg hadde lært ham det bevisst.
Joda, men de blør ikke all plass 2 ganger i året :cool:
Jada, finnes truser, bleier, whatever de kan ha på, men her skvetta det overalt lell.. :rolleyes:
Jeg vet ikke helt, jeg har hatt begge deler. Jeg har tispe nå, og synes det er flott, men synes også hannhunden var grei også. Kommer an på rasen egentlig.
Jeg liker hannhunder, jeg. De er større/mer muskuløse enn tispene, og veldig ærlige i sine hensikter. Det er lite furting og humørsyke å spore. At de har løpetid hele året er egentlig en myte, for de fleste tisper har løpetid konsentrert rundt noen uker på vår/høst, og det er kun i den verste perioden at vår rakker ligger i gangen og vokter slik at ingen skal komme ut uten at han ser det.
I går fikk vi forresten en tispe på døra. Det er mer slitsomt.
Dette hadde jeg glamt at vi hadde med vår tispe. Hun var litt humørsjuk av og til. Innbilt svangerskap hadde hun en gang også, og gikk rundt med pipeballen og hadde den som valp. Jeg var ikke lite sur den natta jeg våkna av at bikkja stod i senga og peip fordi 'valpen' var blitt borte. Hun hadde tatt med ballen i senga vår, og 'mistet' den mellom dynene.
Og ja - toy terrieren vår er passe stor, dvs han er større enn tispene. Jeg kunne ikke hatt noe mindre hund.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.