Da eg flytta saman med mannen hadde han ein grøn Ekornes Stockholm sofa. Den var berre fem år gamal, så å byte den ut umiddelbart var uaktuelt. Etterkvart vart eg vand med fargen. Eg kjøpte fargesterke gardiner, golvteppe og lampe. Noko Bonytt-materiale vil me uansett ikkje bli, og eg er glad i fargar. Derfor har me beholdt sofaen ti år til. No er den slitt. Og eg (me?) er moden for ei endring.
Problemet er at sofaen er ufatteleg god å både sitte og ligge i. Eg har enda til gode å sitte i ein sofa som er på høgden med denne.
Fargen er problem nummer eitt. Fasongen er problem nummer to. At den er slitt seier seg sjølv etter femten års hard bruk.
Eg lurer no på om Ekornes Oslo kan vere eit alternativ.
Jeg synes ikke denne er tidløs, som i klassisk og fin. Jeg synes ikke at den var så veldig fin, uten at jeg helt kan sette fingeren på hvorfor. Kanskje det har noe med de fluffy putene samt armlenene å gjøre.
Ekornes er i min bok litt sånn som Ecco-sko. Gode, ganske bra kvalitet, men det ser ikke så innmari bra ut.
Den har aldri vært og kommer aldri til å bli pen, men det er jo en grunn til at den består i sortimentet på tross av dette. Så spørsmålet blir om pen eller god er viktigst for dere.
Eg har blitt vant til skinn, og likar skinn. Både praktisk og komfortmessig. Men ser at tida kanskje er komen for å velge stoff mtp. litt større barn og sånt.
Skinn krever jo litt vedlikehold for at det skal holde seg fint år etter år.
Sofa som er strammare er finare og meir moderne. Heilt enig, men dei er ikkje på langt nær så komfortable å sitte/ligge i.
Den er håpløs. Den er absolutt ikke tidløs, og skriker åttitall. :sorry:
Jeg syns ikke den er spesielt pen, den ser ut som en skinndyne. Det er mange andre sofaer som er minst like gode å sitte i, og som er penere enn den der. Liker du fargesterkt interiør ville jeg heller gått for en relativt lys og mindre dominerende sofa, så kan du accessorize med ulike farger.
Men! Du kjøper jo ikke sofa for oss, men for deg selv.
Sånn en kjøpte foreldrene mine som ekstrasofa til stua i 1984 eller no'. Mannen min overtok den i 1996 og den gikk ikke av ved døden før i 2003-2004. Da var den også grundig oppbrukt, men må jo si jeg er imponert over kvaliteten. Vi snakker om hard bruk. Ekstrem bruk. :knegg:
No ser eg bilde av gamlesofaen din og den er lik den eg har arva av mamma og pappa! I mørk flaskegrøn. Men sidan det er noko av det beste eg har sitte eller lagt i så har den hos meg fått lyse trekk frå Ellos av alle ting, masse deilige puter og gode lammeskinn og får dermed leve nokre år til! Den er ungefri da, dei får holde seg i Kansasen. :knegg:
Da har du nok same som oss, for det er flaskegrøn den er. Tenke seg til å velge flaskegrøn sofa! Mannens søster har raud. Og svigers har kjøpt brun. Alle Stockholm. Seriøs familiesvakhet, altså.
Har du bilde av sofaen din med trekk på?
Det er vanskelig å finne noko som matchar denne på komfort og kvalitet. Det vågar eg å påstå. Men fin er den ikkje. Derfor hadde eg håpa at Oslo skulle vere litt meir dugandes. Interiør har eg over hovudet ikkje peiling på. Og for å vere heilt dønn ærleg så bryr eg meg ikkje så mykje heller. MEN skal eg først bruke 20 000 på ein sofa, så vil eg ha den i mange år. Minst ti.
Det håpløse er jo at 90% av alle norske hjem ser like ut. En grå hjørnesofa i stoff kan være riktig fin, den, men akk så kjedelig det blir når ALLE skal ha det likt. Jeg slår et slag for mot til å ta egne avgjørelser og stole på egen smak og tviholder på min blå hjørnesofa som antakeligvis aldri har vært "in" og som heller aldri har vært pen, men som er sabla god å late seg på.
Så rart at jeg ferdes i de 10 siste prosentene. Jeg synes nemlig at hjemme hos vanlige mennesker er det utrolig mye forskjellig. Og grå hjørnesofa ser jeg lite av.
Jeg likte den ikke - jeg liker i utgangspunktet ikke svarte skinnmøbler, og jeg synes både ryggen med den sømmen tvers over og den doble putegreia på armelene gjorde denne lite pen. Skulle jeg hatt skinnsofa, måtte den være i naturlig skinnfarge, vært fastere stoppet og ikke hatt slike løse flapper på armlenet.
Men det viktigste er jo som alle sier om du liker den. :jupp:
Skriker tidlig 90-tall. Har hatt sånn stressless i flaskegrønn. Utrolig deilig. Men akk, så lite sjarmerende. Tror hvilket skinn man har på avgjør om den er fin eller ikke. Semsket, cognacfarget, noe i den gaten, hjelper mye. :jupp:
Ingenting er tidløst og ingenting er håpløst.
Kjøp det dere foretrekker.
Dersom en stjerne-stylist eller en kjent interiør-blogger trekker denne sofaen frem i lyset om 6 måneder blir alle helt himmelfalne over hvor ufattelig kul den sofaen er.
Jeg kjenner jeg er litt nysgjerrig på hvem de 5 er som mener denne er tidløs. :humre:
Det er ikke en sofa jeg ville hatt i mitt hjem, men samtidig dikterer jeg ikke hva andre skal like.
Om dere foretrekker komfort fremfor stil er det en helt ærlig sak. :nemlig:
Vi er forøvrig de eneste jeg kjenner som har grå sofa, men vi har ikke hjørne. Den er ganske unik i formen og jeg har ikke sett lik sofa hos noen andre.
Men nå er jeg veldig grå av meg. Det er ikke en trend, det har vært grått her i 10 år nå.
Om dere synes den er sånn passe fin og veldig god så er det vel bare å kjøpe? :nikker:
Det er jo en sofa, liksom. Jeg har ikke helt skjønt det der med interiør som skal speile ens personlighet (jeg har i alle fall aldri identifisert meg med verken salongbord eller sofaputer) eller folk som framstår som rent bekymret for at fargen på gardinene ikke er årets og nipset ikke er trendy. :what: "Burde jeg ha bilder av hjort på putene mine? Burde jeg?!"
(Jeg har preferanser for hva jeg liker, altså, og vil jo helst ha ting som jeg synes er pene. Men blir stadig mindre bekymret for hvorvidt naboen, svigermor og redaktøren i Bonytt også synes de er pene.)
Jeg synes den er ganske vanlig. Den er utrendy, og personlig ville jeg ikke hatt den i svart - hos oss ville en så "fluffy" svart sofa ha "tatt over" stuen, men jeg ser godt at det er andre plasser hvor den hadde fungert greit.
Jeg ville aldri valgt en sofa som det. Hverken på 80-tallet som faktisk var tiden jeg handlet min første sofa, og ikke nå.
Jeg har alltid likt det mer klassiske, men de er selvfølgelig ikke like behagelig å sitte i.
Den ser ut som noe svigerfar kunne valgt, og han velger nok ut fra komfort og merke, først og fremst.
Eller: Egentlig ser den litt lik ut som den sofaen svigerforeldrene mine kjøpte for maks et par år siden. Den er sikkert komfortabel, men temmelig dominerende, og personlig liker jeg strammere linjer bedre.
Vi har forresten skinnsofa, innkjøpt i sommer. Den er fra Bolia, og egentlig finere å se på enn å sitte i, for dersom man ikke har ekstremt lange bein, bør man ha pute i ryggen når man sitter i den. Men den er gulle god å ligge på (når jeg får lov av 2009-modellen). :knegg:
En sånn til melder seg. Jeg kan godt like og ikke like møbler når jeg blir bedt om å ta stilling til det, men et hjem skal se meget spesielt ut før jeg begynner å tenke på hvordan møblene ser ut når jeg kommer inn i en stue. Er det vanlig at folk gør det? Studerer og vurderer møblene, altså?
Jeg er litt interessert i interiør, og liker å ha det min-smak-fint rundt meg i mitt eget hjem. Jeg synes ikke sofaen var fin, men som Fnatten så ville jeg nok ikke ha tenkt noe mer en "sofa" hvis jeg kom på besøk til noen som hadde en slik en. Er ikke det ganske normalt? Går folk og offer og akker seg inni seg over andres smak, når de går på besøk? *tør nesten ikke invitere folk hjem mer :knegg: *
Nei, det gjør jeg ikke, annet enn hvis jeg tenker. Dæsjken, her var det flott, gjennomført e.l. Eller hvis det er helt i andre enden av skalaen. Med en sånn sofa som avbildet her hadde jeg også helt klart tenkt. Sofa. Verken mer eller mindre.
Men nå ble det nå spurt - tidløs eller håpløs, så da synes jeg at den er mer håpløs enn tidløs, og synes det var riktig å svare det i stedet for å late som at det er en sofa jeg synes var kjempefin.
Jeg har alltid vært ekstremt interessert i interiør. Selv som barn malte jeg om møblene mine og flyttet på ting månedlig. Siden interiør er en av mine store interesser er det alltid spennende å se hvordan andre har det. Jeg vurderer ikke på en negativ måte. Jeg er oppriktig i interessert.
Du må ta konsekvensen av at du ikke har en sofasmak som er 100% lik det alle andre kjøper for tiden, og gå inn på finn.no og gjøre et bruktkupp! Og bruke resten på sydentur. Det er en ordre! :nemlig:
Ikke studerer og vurderer, men jeg syns alltid det er veldig spennende å se hvordan andre har det og legger merke til det. Jeg legger stort sett merke til veldig mye av det som skjer rundt meg og både hvordan folk er og hvordan de har det.
Jeg er forøvrig litt opptatt av interiør på den måten at jeg kan ha stor glede av å få til gode og estetiske vellykkede løsninger hjemme eller jeg kan gå i fistel over en kul lampe eller et fat. Jeg syns også at alle typer trender er interessant og liker å vite hva som rører seg innenfor interiør og mote og denslags.
Vi har også gammel sofa, men det er på en måte ikke alderen eller prisen på tingene som avgjør hva man tenker om et interiør. De som er avhengig av å møblere rett ut av møbelkatalogen annenhvert år er ikke nødvendigvis de som har den mest brennende interiørinteressen. (Ikke at jeg heller har en så veldig brennende interiørinteresse)
Min sofa er fra IKEA, så jeg er definitivt ikke opptatt av pris. Forøvrig er jeg nok en som ser og husker mye. Bøker, sofaer, kunst, familiebilder, mennesker, sofaputer, servise og egentlig det meste utenom biler (kjøretøyer), dyr og sportsutstyr. De tre iste tingene har jeg ingen interesse for og derfor fester det seg ikke.
Så når du drikker te hos Pippi så får du med deg at de rosa veggene står dårlig til vertinnens røde hår, men legger ikke merke til at hesten og apen sitter til bords med dere? :humre:
Med tidløs mener jeg ting som varer og som ikke vil gå inn og ut av noe motebilde.
et produkt som ikke kun passer inn i en spesiell tidsepoke, eller som man trenger å være redd for at blir helt feil om få år.
Det fins mange tidløse saker jeg ikke syns er fine. Men de varer og holder og selges år etter år likevel.
Allikevel har du stemt på at denne sofaen er tidløs? :humre: Den er jo helt klart datert, og representerer folkelig interiørmote fra åttitallet. Selvsagt har mange den fremdeles, nettopp fordi den er behagelig. Og det er det ingenting i veien med, men den er fremdeles ikke tidløs.
Men jeg mener altså at den var tydelig i "sofabildet" både på 80-, 90- og 00-tallet og jeg tror den vil være tydelig både i dette tiåret, og de to neste.
Hvis en type sofa selger godt i de norske hjem i 60 år vil jeg påstå at den er tidløs.
OK, jeg syns ikke den er særlig synlig lenger, og tror de fleste som ha hatt den har arvet den.
Og bare for å understreke det, slik at ikke HI skal bli helt motløs: jeg syns ikke det er noe i veien med å velge denne sofaen. Jeg følger ikke moten på noe vis selv, og syns det aller viktigste er at eier er fornøyd og den passer til bruken den blir utsatt for.
:fnise: Alle er så søte, diplomatiske og forsiktige, eg er rett imponert. Eg er klar over at sofaen ikkje er Bonytt-materiale, men det er ikkje heimen vår heller. Me er veldig lite interessert i interiør, og setter komfort og praktiske hensyn framfor mote.
Uansett kva me kjøper, så vil det vere eit steg opp frå den 15 år gamle grøne Stockholm-sofaen vår. Den er så god at eg sliter med å kvitte meg med den. Og eg har som sagt til gode å finne ein einaste sofa som kan samanliknast med den.
Den moderne sofaen er gjerne i stoff. Det tenker eg lett kan bli flekkete. Og til tross for kva mange trur; skinn føles ikkje det minste klamt i romtemperatur. Me har iallfall ikkje opplevd det sånn. Skinn i bil, derimot, er me ikkje fornøyde med.
Den moderne sofaen er gjerne litt hardare i linjene, og litt hardare sånn sitte/liggekomfortmessig.
Den moderne sofa er typisk nok veldig djup i setet, og for oss med korte bein er det umulig å sitte skikkelig i den. Det er tre måtar å sitte på, og ingen av dei er særleg behagelige:
med ryggen inntil sofaen og beina rett ut, som ei dokke med stive ledd
med ryggen inntil sofaen og beina krølla under seg.
med beina i bakken og utan støtte i ryggen
Ja, og så det fjerde: å ligge.
Eg har rett nok berre sjekka sortementet på Bohus, Ikea, Møbelringen og Skeidar, så mulig det finnes ein sofa for meg også som ikkje er så, eh, umoderne? som denne.
Og eg hadde aldri forventa at majoriteten av FP skulle finne på å like korkje Oslo- eller Stockholmvarianten. Og eg hadde aldri forventa at folk skulle vere så søte i tilbakemeldingane. Men når det er sagt så setter eg pris på det, for det er meget mulig me endar opp med ein sånn ein. Den er ikkje særleg fin, men den er grei nok. Det er eit møbel. Den er praktisk og komfortabel. Mannen har noko han skulle ha sagt. Han har veldig sterke meiningar vedr. komfort, og han vil aldri la estetikk gå først. Eg kan sjølvsagt velge å bruke vetoretten min, men interiør er rett og slett ikkje så viktig for meg at eg vil overkøyre han på dette området. Når det er sagt så har han ikkje blitt introdusert for Oslo-alternativet, men eg er rimelig sikker på at han kjem til å like det.
Me får sjå. Me har god tid. Eg tykjer den grøne sofaen vår er litt festlig, for det er ikkje mange som framleis sliter på ein sånn ein. :knegg:
Bergensis, jeg hadde aldri reagert om jeg hadde kommet hjem til noen med en sånn sofa altså. Jeg er veldig interessert i interiør, men kanskje på en mer sosialantropologisk måte enn at alt må være så himla fint. Jeg har aldri reagert negativt på interiøret til noen, selv om det har vært utenfor min smakspreferanse. Jeg liker å komme til hjem som er hyggelige, rett og slett.
En helt grei sofa. Svart er safe, og hva andre måtte mene spiller jo egentlig ingen rolle. De skal ikke bo hos dere.
Jeg har selv en stil som ikke matcher 'trender', og som er en blanding av smak, comfort og hva som er praktisk. For meg er en sort skinnsofa det mest praktiske vi kan ha. Det går til alt, lett å vaske av, og siden jeg er glad i fargen sort generelt, så vil vår sorte sofa bli byttet ut med en ny sort sofa i framtida. Å foreslå lys stoffsofa til oss vil være helt absurd, så lenge vi har små barn som ikke nødvendigvis behandler den med den omsorg den fortjener. ;)
Tidløs er vel heller ikke så viktig, for en sofa må jo byttes ut en gang åkke som. Vår er vel 10-11 år, og vi ser at den står for tur etter hvert.
Å jo da! Jeg tør påstå at den nye, moderne og strammere sofaen vi nå har på 2. året er den beste sofaen jeg noen gang har sittet i!!! :nemlig: Og vi får stadig kommentarer på hvor god den er altså - den er nesten for god, det er i alle fall skremmende lett å sove på den, og bli liggende ... :sparke: Det er forøvrig en grå stoff- og hjørnesofa. :knegg: Men ingen andre jeg kjenner har det altså. :niks:
Når det er sagt, så er ikke sofaen i HI min stil i det hele tatt. Dvs. jeg har hatt slik sofa, eller en som ligner veldig, og den var også god, men jeg er glad jeg er ferdig med den. Jeg er ferdig med sort skinnsofa. Men jeg ville aldri reagert om jeg kom hjem til noen med en slik sofa, den er jo ganske - hva skal jeg si - "standard" sort skinnsofa, om ikke annet.
Hvis du liker denne type møbler, så kan du sikkert gjøre gode bruktkjøp. (det er jo fordelen med å tenke på å kjøpe noe som ikke er veldig i tiden)
