En omfattende undersøkelse i Danmark, viser at risikoen for spontanabort øker merkbart ved bare svært små inntak av alkohol. To alkoholenheter i uken øker risikoen med 50 %, og fire enheter dobler sjansen for spontanabort.
Studien omfatter nær 1/3 av alle gravide kvinner i Danmark i en seksårsperiode, og den tar høyde for andre faktorer, som røyking, mors alder og sosial status. Den virker følgelig som en ganske gjennomført og pålitelig studie, uten at jeg kjenner den noe nærmere enn det som er referert på forskning.no.
Det skal bli spennende å se om denne studien får noen påvirkning på anbefalingene som gir til kvinner som ønsker seg barn fremover.
Dette fekk eg høyre frå jordmor under siste svangerskap i 2006/2007. Dvs. at det var forskning som tyda på at sjølv eitt glas kunne skade fosteret, og at ho derfor på ingen måte kunne gå god for at hennar damer kunne ta seg ei øl eller eit glas vin.
Men også for prøvarar, altså? Kjipt for dei som prøver i fleire år da.
Bra at det er kommet skikkelig forskning på området. Og det er jo forsatt mulig å drikke alkohol mellom mensen og neste eggløsning, så total avhold er vel ikke nødvendig for prøvere eller?
Jeg ble litt overrasket da jeg leste dette (som om det var noe helt nytt), fordi jeg trodde at tidligere forskning støttet mye av det samme. Forskningen fra Haukeland, f.eks skapte jo stor oppmerksomhet. Men denne gir kanskje tydeligere resultat på små mengder?
Det er så vidt jeg har fått med meg helt normalt å drikke de første ukene i svangerskapet. Jeg synes det hadde vært interessant å vite om man har funnet noe mer rundt dette. Forskningen på Haukeland mener jeg var ganske tydelig på at det var avbefalt å drikke helt i starten også. (Jeg tenker på dette at mange sier at det ikke spiller noen rolle de første par ukene pga at det ikke er noen diffusjon/kontakt gjennom mor og barn og navlestreng, men at andre sier at alkohol er fettløselig eller hva det nå var og allikevel kan påvirke embryo/cellene helt fra start.)
Uff, jeg tror tre av fire hos meg har blitt utsatt for et par vinglass tidlig i svangerskapet. Det ser jo ut som det har gått bra, men det har jo vært et mareritt i løpet av svangerskapene med dem. Sto det noe om hvorvidt det også ga skader på barn som ble født eller om det primært var en øket risiko for spontanabort?
Har det fortsatt ikke godt med at jeg blei så hammrende dritings etter negativ test fredag 14dpo og positiv test mandag, men han er nå fortsatt gangske fin og virker ikke skadet 14mnd gammel, men jeg tenker faktisk fortsatt på det.
Jge mener at allerede da vi prøvde på Knerten leste jeg noe jeg om at "alkoholskade de første 2-3 ukene etter ungangelse gir ikke et skadet barn, det gir ikke noe barn. fordi alkoholskade så tidlig gir abort, men det ved alkoholskade på et senere tidspunkt er snakk om fare for alkoholskadet barn."
altså nettopp det at alkohol i prøvetide (mellom EL og mens, eller rundtom menstider om man er gravid) altså gir økt abortfare. Dog, det nye i denne danske saken er kanskje at også svært SMÅ mengder alkohol kan gi denne abortfaren?
Uansett, konklusjonen dengang var i alle fall: Drakk du mellom EL og mens/før du visste du var gravid, også viste det seg at du er gravid? Det gikk nok bra, for risikoen var abort. siden du nå er gravid, aborterte du altså ikke. Nå ER du gravid, da skal du ikke drikke av hensyn til babyens utvikling videre.
Jeg tror det er stor forskjell på dansk og norsk kultur i dette temaet. "Alle" jeg kjenner i Danmark tar et glass rødvin til helgemiddagen, både tidlig og sent i svangerskapet, og ikke minst under ammingen. Jeg tror forskeren når hun sier at hun oppriktig ville bevise at man godt kan drikke litt alkohol under graviditeten, for dette er nok mer normalt enn unormalt.
Som jeg nevnte over her, så er det ikke enighet om dette at alkohol ikke kan påvirke negativt før navlestrengen er opprettet, og diffusjon av næringsstoffer er igangssatt. Blant annet kan man lese om dette i forskningsrapporten fra Haukeland sykehus fra 2005:
Rapporten skapte store overskrifter den gangen, jeg husker det godt fordi jeg var gravid og/eller hadde en nyfødt da.
Det har jeg også stort sett klart, er 2 ganger de siste 2,5 årene jeg har drukket. For meg er det ikke noe problem å holde seg unna alkohol ,selv om det tydeligvis tar lang tid å bli gravid.
Jeg må bare ile til og understreke at selv om jeg en spesielt interessert i temaet alkohol og graviditet, så sitter jeg ikke med en stor moralsk pekefinger overfor folk som prøver i lang tid og velger å ta en risiko ifht. litt alkohol. Jeg har selv valgt å ta et par gjennomtenkte risikovalg på vegne av en av ungene som ikke har gått til ungens fordel. Samtidig synes jeg det er bra at man får mer kjøtt på beinet i antagelser rundt embryo/fostere og alkohol, for jeg synes det det er viktig å ha riktig og ordentlig informasjon tilgjengelig når man tar valgene sine. Hvis mange tar bevisste valg ifht. å drikke i de to første ukene av graviditeten fordi man er sikker på at alkohol ikke er skadelig så lenge det ikke eksisterer en navlestreng, og dette faktisk er feil - så er det viktig å få en avklaring på bordet. I tillegg sitter det fortsatt leger og jordmødre (også her til lands) og råder gravide til å ta et glass eller tre for å få i gang fødsel, eller forteller gravide at litt alkohol ved festlige anledninger er helt greit - og det synes jeg er litt skummelt hvis det skulle føre til økt risiko for fosteret på kort eller lang sikt.
Jeg må bare tilstå at hver gang jeg har blitt gravid har jeg hatt en skikkelig fest DPO men før IKM. Kjipt hvis det kan føre til abort, men det har jeg heldigvis aldri opplevd.
Men litt på siden, jeg hørte noe veldig interessant på radioen. Det var forskning som tydet på at FAR også burde holde seg edru i prøvetiden. Å bli befruktet med "alkoholskadet" sæd er visst overhodet ikke optimalt. (jeg har INGEN kilder her, det var på radio)
Problemet mitt er jeg at jeg er så usannsynlig dårlig til å planlegge svangerskap, ikke at jeg er så hard på flaska. :knegg: Og av en eller annen grunn har jeg hatt et par glass vin i starten av flere svangerskap. Jeg er imidlertid svært flink til å spise folat sånn just in case, så kanskje jeg burde bli avholds også.
Jeg sier som Katta, planlegging av svangerskap er ikke min sterkeste side. :humre: Så det har blitt noen vinglass på de to eldste i svangerskapet, og det ville jeg selvfølgelig helst ha hatt ugjort. De to yngste tror jeg ikke jeg drakk alkohol med før jeg visste jeg var gravid (og ikke etterpå heller, så klart).
Jeg synes det godt kunne signaliseres enda tydeligere at man ikke bør drikke alkohol overhodet under svangerskapet.
Planlegging av svangerskap er ikke min sterkeste side heller. Eller, jo, jeg er knakande god på å PLANLEGGE, bare ikke på å gjennomføre planene. (Etter planen skulle jeg vel hatt en skolestarter i år. Men babyer kommer ikke på bestilling.)
Heldigvis ER jeg avholds da, så det er ikke noe problem i så måte. Ikke røyker jeg heller, og jeg liker ikke sånn der blåmuggost og rakfisk og rått kjøtt (rosa biff er jo stekt nok, og jeg liker ikke de røde) (det eneste jeg som gravid må avstå fra som jeg liker, er spekemat.)
Når jeg driver disse langtifdsplanleggingene mine er jeg flink å knaske folat også. (Minner meg selv på at selv om jeg ikke forventer å få igjen syklus før til sommeren burde jeg dog muligens sånn rent hypotetisk knakse folat allerede, just in case. Selv om jeg ikke egentlig planlegger.)
For meg har det vært klart signalisert at man ikke skal drikke i svangerskapet, overhode. Det står i papirene jordmoren har gitt meg, og i det legen har gitt meg. De snakker ikke så mye om det, siden jeg på spm om alkoholvaner på første kontroll har oppgitt avholds. Og når mannen for en gangs skyld kjøpte ei flakse øl her i helga, så var den sannelig merket med "forbudsskilt" med bilde av ei gravid dame på!
Men jeg synes absolutt forskning på området er viktig. Særlig fordi jeg egentlig er ganske utypisk, i min avholdenhet. Jeg mener ikke å moralisere for dem som drikker, de er jo langt mer normal enn meg, men når helsepersonell kan finne på å si at å drikke litt i svangerskapet er ok, så strider det mot statens anbefalinger her i landet. Da er forskning absolutt lurt.
Jeg har aldri opplevd signaler om at det er ok å drikke i svangerskapet. Ikke en gang ett eneste glass. Men det jeg HAR opplevd, er uttalelser om at det ikke er farlig med ET glass, men normen bør være at ingen drikker, for å hjelpe de som ikke klarer å begrense seg til ett glass. Da har jeg kanskje opplevd signaler om at det er ok da? Men i min omgangskrets har jeg aldri sett noen drikke/si det er ok å drikke.
Jeg synes det er spennende at de har greid å vise sammenheng mellom spontanabort og alkoholinntak. Det er jo veldig vanlig med tidlige spontanaborter og den forklaringen jeg trodde var gjengs i forhold til dette var at naturen selv fjernet det som ikke var liv laga, nå må man jo kanskje tenke igjennom en gang til om dette i hvert fall i noen grad også er knyttet til alkoholinntak. Det er i hvert fall sikkert at hadde jeg vært prøver nå, så hadde jeg kuttet ut alt som het alkohol for sikkerhets skyld.
[quote=Nenne;3136034 Det er i hvert fall sikkert at hadde jeg vært prøver nå, så hadde jeg kuttet ut alt som het alkohol for sikkerhets skyld.[/quote]
Jeg synes ikke det er så lett jeg skal jeg være ærlig. Vi har nå prøvd i et og et halvt år og selv om jeg ikke er hard på flaska akkurat så synes jeg ikke det er bare bare og kutte ut alkohol. Om man er på restaurant, fest, bryllup,lønningspils, ferie etc.
For meg er det jo kjempelett, siden jeg uansett er avholds, men for folk med et mer normalt forbruk av alkohol, som blir langtidsprøvere, så er det ikke lett nei. Men med historikk som langtidsprøver vet jeg at jeg i alle fall hadde tenkt lenge og grundig på risikovurdering i forhold til faren for tidligabort, for når en etter lang tids prøving endelig ser de to strekene, vil man absolutt gjerne slippe å prøve like lenge en gang til for å få et barn. (altså, å miste er nok like vondt for de som blir lett gravid, det er ikke det jeg mener. Men for meg var i alle fall tanken på at når det tok så lang tid å klare det en gang...)
Jeg skjønner ikke at det skal være så vanskelig, jeg da. Jeg drikker kanskje fire ganger i året, og det gjør meg ingenting å drikke alkoholfritt på restaurant. Nå går jeg ikke mye på fest, i bryllup og på lønningspilser da. Man trenger jo ikke være totalavholds heller, men må planlegge litt mer når man først drikker.
Hvis du bare drikker fire ganger i året, så er det jo ikke vanskelig å skjønne at det er lett å avstå. Jeg drikker vin hver uke, for min del, og synes det er en naturlig del av et hvert godt måltid. Jeg hadde syntes det var kjipt å måtte avstå fra alkohol i flere år fordi det tok lang tid å bli gravid. (Litt sånn add insult to injury egentlig: ikke bare er det kjipt å bruke lang tid på å bli gravid, men man må avstå fra vin i tillegg.)
Jeg hadde derimot ikke noen problemer med å avstå fra vin mens jeg var gravid, for det var så inderlig opplagt at jeg måtte, og i tillegg var det for en tidsbegrenset periode. Ikke som når man prøver og prøver og prøver, og det føles som en uendelig periode. Det er ellers godt mulig at det ville være lettere å droppe alkoholen i prøveperioden hvis det var like opplest, vedtatt og innarbeidet som at man skal droppe alkoholen mens man er gravid? Nå er det litt mer "du gjør det dersom du vil være ekstra flink", og det er en mye dårligere motivasjon enn "du gjør det med mindre du vil være et monster".
Jeg har også god forståelse for at det ikke er lett for langtidsprøvere. Med nr 1 prøvde vi ett år, og jeg var ikke avholds da. Med nr 2 trodde vi at det skulle ta lang tid, så man var slett ikke avholds fra DPO til IKM.
Jeg kommer likevel ikke til å være avholds i prøving på en nummer tre her i gården. Vi prøvde på nummer 2 i 4 år. De som mener at det er lett å være avholds andre halvdel av måneden i en fireårsperiode når man til vanlig er glad i en øl, har liten erfaring med langtidsprøving.
Problemet er jo ikke fysisk å holde seg unna alkohol, men alt det andre som følger med. Blant annet at alle andre tror en er gravid stadig vekk, noe som er en ganske stor belastning når man prøver såpass hardt å bli det.
Ja, det er jo det jeg mener - det er vanskelig å forstå for meg, på grunn av mitt utgangspunkt. Men det er jo allikevel mange ting jeg liker veldig godt, men som jeg ikke kan benytte meg av hver dag, eller hver uke. Sjokolade for eksempel. Jeg vil aller helst spise det hver eneste dag, men det kan jeg rett og slett ikke. Og igjen, man må ikke avstå fra vin i det hele tatt, kun fra eggløsning frem til menstruasjon. Så det er ca 2 uker hver måned man ikke kan drikke vin til en bedre middag. Jeg greier ikke heelt å opparbeide kjempesympati for å måtte være såpass avholdende altså. Og jeg har altså hatt perioder i livet mitt hvor jeg har drukket adskillig mer vin og øl enn nå. Jeg skjønner ikke helt at det skal være vanskeligere å avstå fra alkohol enn andre ting man må avstå fra i livet.
Men jeg har enorm forståelse og sympati for at det er ekstremt krevende å være prøvere over en lang periode.
Da skjønner jeg. Jeg leste deg som om du mente at det ikke kunne være et problem å avstå, fordi du bare drakk fire ganger i året. Og jeg syns det var en overraskende påstand fra din kant. :humre:
Nå er det ikke alle som har regelmessig eggløsning da, så for noen vil det vel kunne være snakk om ganske lange perioder som avholdende uansett, vil jeg tro.
Jeg skjønner at det er kjipt altså, det er ikke meningen å bli helt sånn Happy-skjønner-ingenting-av-andres-situasjon. Også blir hvertfall jeg veldig fokusert på ting jeg ikke kan spise/drikke. F.eks. hadde jeg nesten bare lyst på spansk spekeskinke og sushi i min graviditet, og gråt et par ganger over å ikke kunne spise det. :flau: Men jeg syns allikevel ikke så veldig synd på meg for at jeg ikke kunne gasse meg i rå mat.
Men jeg syns av og til samfunnet har en ganske lav terskel for å synes at det er for ille at man ikke skal få nyte alkohol.
Jeg for eksempel har perioder på alt fra fem til ni uker. Ikke så lett å planlegge etter. Og det er en faktor som gjør at man blir enda mer lei av prøvingen.
Det er også noe av grunnen til at jeg vil sette en maksdato på prøvingen. Blir helt gal av å ikke kunne planlegge ting. I tillegg til at man hele tiden må ta hensyn til det med tanke på alkohol og slikt.
Det er greit med publisering av "nye" funn på denne fronten, men jeg må innrømme at jeg synes at det er tøysete å bruke noe særlig mer forskningsressurser på dette.
Liksom hva? Hvor mange glass vin man kan drikke i løpet av et svangerskap for at det ikke skal være farlig?
Er dette viktig forskning?
Jeg mener man bør sette strek nå og si at vi vet ikke hvor lite som skal til for å skade embryo/foster. Ikke drikk alkohol etter eggløsning når du prøver å bli gravid, mistenker at du er gravid, eller vet at du er gravid. Vi bruker ikke mer tid, penger eller ressurser på å gi kvinner i fertil alder mest mulig fest i livet. Punktum.
Jeg har ikke noen problemer med det når det gjelder meg, jeg tenker at jeg har slått an den tonen selv. Jeg drikker alltid når jeg ikke er gravid så lenge jeg er på fest. Det er jo min egen greie. Jeg kjenner mange som ofte er på fest uten å drikke, og det er fullt ut akseptert, og det er ingen som tror de er gravide når de gjør det heller.
Jeg har blandede følelser. Er klokkeklart enig med Appelsin. :heia:
Samtidig synes jeg det er både opplagt og litt vanskelig å skulle avstå fra alkohol i en prøveperiode som man ikke vet hvor lenge blir. Det er jo bare å bestemme seg, og jeg synes heldigvis det er lettere å kutte alkohol enn sjokolade.
Også blir jeg litt sånn. :sukk: Pga egen erfaring.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
