Inspirert av et blogginnlegg, samt x-antall diskusjoner med min kjære lurer jeg på hva du legger i det å være raus?
Og i hvilken grad du legger vekt på raushet fra deg selv og de du velger å være nær?
Hva påvirker din raushet?
Selv tenker jeg at raushet kan vises i å dele villig rundt seg med tjenester og "gaver" uten å nødvendigvis forvente noe tilbake. Raushet kan også være å gi folk rom til å tabbe seg ut, ikke alltid yte maksimalt, være litt annerledes uten å gi dem tyn for det. Å ikke arrestere folk med en gang de tråkker over, tolke i beste mening til motsatte er bevist ... Ja, synes den siste varianten er vanskeligst å definere da det omfatter mye. Vi har som skrevet over her diskutert dette mye i heimen, og jeg er nok preget av de eksemplene som gjør seg gjeldende her. :knegg:
Jeg synes det er viktig å vise raushet mot de jeg møter, og synes mennesker jeg oppfatter som rause er avslappende å være rundt. Raushet er altså noe jeg oppfatter som svært viktig. Det betyr ikke at man ikke skal påpeke urettferdigheter og være konfliktsky. For meg er ikke de tingene gjensidig utelukkende. Det som dog får meg til å vise mindre raushet mot noen er om de gjentatte ganger viser lite ydmykhet. Kanskje ydmykhet og raushet er beslektet?
Min kjære har ett helt annet syn på saken, og det virker ikke som om han har noe forhold til raushet.
Formulerer meg sikkert knotete nå, men det er altså derfor jeg spør. Trenger nye perspektiver på hva det vil si å være raus, og hva det er rimelig å forvente av andre og en selv.
Jeg tenker mye av det samme som deg; at man er tolerant, tålmodig og litt rundt i kantene. Men det kan også være mer konkret. Jeg kan fort tenke på folk som for eksempel er veldig opptatt av å dele regningen pinlig nøyaktig korrekt som lite rause. Det motsatte av raus er kanskje rigid, firkanta og litt smålig, tenker jeg.
Jeg synes absolutt ikke at raushet innebærer å være konfliktsky, men at det handler mer om hvordan man behandler folk og tar ting opp med dem, hvis det er snakk om en konflikt.
Jeg blir også lite raus av manglende ydmykhet. Og det er kanskje ikke så veldig raust... :knegg:
Faren min er raus. Han er en sånn som alltid stiller opp for andre uten å forvente noe igjen og uten å gi deg dårlig samvittighet.
Mannen min er også raus. Han hører i liten grad på sladder om folk, og selv om han vet at det han hører om folk er sant - så danner han seg likevel sin egen mening om personen.
Enig med din definisjon av å være raus, tammen :jupp:
Jeg bruker også raus som et verb - å rause. Men da betyr det å skli, eller å rase. F.eks hvis innholdet i en pose forskyver seg og detter ut av posen og på gulvet. Da rauset det i bakken.