Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Den oversettelsen jeg hentet var en oversettelse som Sheikh Yusuf al-Qaradawi, er ikke han leder for European Council for Fatwa and Research (?) har brukt og han regnes vel som temmelig moderat.
Jeg føler at diskusjonen går litt på skeis her. Om jeg har oppfattet deg riktig så prøver du å nyansere bildet på islam for eksempel med å vise at det finnes retninger innen islam som ikke er for konebanking og håndkapping for å si det sånn. Der gjør du en flott jobb.
Men samtidig så står jo du for en av flere retninger innen islam på samme måte som f.eks. Rosemarie Køhn står for en retning innenfor kristendom. Noe av det du står for er faktisk omdiskutert, og det finnes også lærde som vet minst like mye om islam som deg og som likevel står for et veldig konservativt syn, f.eks. på kvinner da, og som vil protestere heftig for at det du mener er den "riktige" Islam.
Jeg skjønner og har stor forståelse for at du blir lei av å diskutere på "et for lavt nivå" om du skjønner hva jeg mener, hvor det blir på en måte å starte fra grunnen av. Men jeg forstår heller ikke alltid når du hevder meninger som er svært lite omdiskuterte blant lærde eller når du hevder meninger som er omdiskuterte, og det er faktisk interessant å vite hva som er hva. Ellers blir det som å diskutere homofili med en liberal kristen som godt kan si at homofili er fullt ut akseptert i kristendommen, mens sannheten er at det er et stridsspørsmål.
Jeg er vel kanskje litt vanskelig å plassere, helt rettningsmessig. Jeg liker feks ikke Qaradawi, fordi jeg mener han er for lite moderat enkelte steder, og snakker for mye med dobbel tunge noen ganger. Jeg er faktisk egentlig ganske konservativ. Mange vil nok stemple meg som en Wahabi, men jeg er faktisk imot Saudi-Arabias styre, så noen Wahabi er jeg ikke ... Salafi, kanskje, men litt sånn, neo-salafi, boende i Europa... Litt Tariq Ramadan kanskje... Jeg er feks veldig for bruken av niqab, og mener det er kvinnens eget, frie valg som spiller mest inn. Jeg tror niqab er anbefalt, men ikke påbudt, min mann mener det er påbudt.
Jeg følger heller ingen lovskole, så det gjør vel at jeg får det Salafi-stempelet, samtidig følger man jo lovskoler fordet... litt vanskelig å forklare, kanskje. Jeg er vel egentlig for preget av at jeg bor i Europa, kanskje... Og at jeg ikke er født muslim, at jeg har min "bagasje" med meg, som nordmann. Feks her i familien... Det var lett for mannen min å "falle for" tolkninger innen islam som forbyr bursdagsfeiringer, fordi han er ikke oppvokst med det, han er født Jehovas Vitne. Jeg på den annen side, er oppvokst med det, og klarte vel ikke helt "gi slipp", sant... Vi har kommet til enighet, sammen med barna, om hva vi vil gjøre, så det er ikke noe problem, sånnsett, bare man snakker om det.
Og sånn er det vel i andre muslimske familier også, vil jeg tro...
Det er forsåvidt greit for meg å svare for meg. Jeg skulle vel egentlig blitt flinkere til å bare ignorere slike diskusjoner, fordi det kommer ofte litt skjevt ut, men jeg klarer det bare ikke. :knegg: Jeg kan ikke la ting stå uimotsagt.
Det er jeg ikke enig i. For å ta et eksempel som jeg synes er det samme:
Om en homofil gutt som har vokst opp i en svartkristen sunnmørsbygd blir banket opp av de kristne ungdommene mens de roper Hallelujah og han forteller om hendelsen men sier feil hva det betyr så er det jo lite grunn til å avfeie ham og traumet som han har blitt utsatt for. Og han må få lov til å komme med negative kommentarer om kristendommen og de kristne, for det er tross alt sånn (om enn ukorrekt) den religionen kommer til uttrykk i den kulturen.
At en som er vokst opp i en kultur som anser seg selv som muslimsk og har imamer som støtter opp mot den kulturen så er det litt harskt av deg å mene at hun skal klare å skille akkurat hva som er hva på en intellektuell måte. Som sørstatsfolk i USA som får høre fra pastorene sine at kvinner og svarte er mindre verdt så vil jo de oppfatte disse meningene som religiøst fundert og ikke skjønne at det først og fremst er kultur. Og jeg tviler sterkt på at alle dypt personlige kristne vet hva Hallelujah og Kyrie Eleison betyr.
Det har blitt gjort store uretter mot Kadra, og jeg synes ikke at man skal avfeie dette på grunn av at hun oversetter Allahu Akbar feil. På en måte beviser hun jo med dette at problemet er at somaliere kanskje egentlig ikke vet så mye om Islam, men tror at de lever helt i henhold til det.
Det er en vesentlig forskjell på sharia-lovgivning (slik jeg har oppfattet den gjennom hva jeg har lest i fagbøker innen historie, religion mm) og de ti bud. De ti bud er ikke så strenge og spesifikke som sharia-lovene, samt at jeg ikke kan se noen kvinnediskriminering i de ti bud.
Norsk lovgivning er ikke basert på de ti bud. Det er enkel historiepensum, men jeg trenger ikke trekke dette videre. Norske lover er basert på de gamle lovene utviklet i Norge og som også ble påvirket fra romerretten og fra tankene i opplysningstida. Kristendommen har nok påvirket den, men kristendommen har de siste fem hundre årene (etter reformasjonen) egentlig mistet den "altomfattende" plassen de hadde i samfunnet i middelalderen.
Og det er en stor forskjell mellom islam og kristendom.
Det fine også med flere og flere vestlige land, er jo at man har religionsfrihet, man kan velge å tro på hva man vil eller ikke å tro. Det mangler man vel også i land som styres etter islam?
Klart sharia er mer omfattende enn de ti bud, samtidig springer mye i Sharia også ut fra de ti bud, på samme måte som norske lover faktisk også gjør det, på sett og vis. Man kan ikke drepe, uansett, her i landet. Klart at norske loven er laget på ett tidspunkt hvor man ikke levde etter de 10 bud sånnsett, på mange måter, men mye av lovverket her, har da sin grunn i Bibelen.
Sharia er ingen bok man kan slå opp i, heller. Sharia har lover for alt fra ekteskapsinngåelse, til matregler og regler for kledsel. Dette er tuftet på Koranen, og så blir det skrevet en fatwah, ut fra de regler man har. Ordet sharia betyr "Rett vei" eller "veien" [til frelse]. Det er guddommelige lover. Alikevel har de fleste land som har muslimsk majoritet, også verdslige lover, som er sidestilt (de aller fleste land), eller står ovenfor sharia (som feks Tyrkia og Tunisia).
Hva man mangler eller ikke mangler, i muslimske land av frihet til å tro hva man vil, eller kle seg som man vil, eller hva det måtte være, er forsåvidt ikke noe jeg ligger søvnløs over. Klart det er en tragedie, humant sett, men det er ikke noe jeg føler jeg må stå til ansvar for.
Det er mye mer i bibelen som sier spesifikt hvordan man skal leve enn akkurat de ti bud. Moselovene i seg selv dekker veldig mye mer enn de ti bud, og har i tillegg tydelige retningslinjer for hvordan ulike forbrytelser skal straffes, noe som innebærer både steining og håndavhugging. Forskjellen er bare at de kristne stort sett har valgt å drite i dette. I tillegg til moselovene (og mye viktigere, for moselovene er det ingen som tar særlig høytidelig) har man i Det Nye Testamentet (særlig Paulus) klare, konkrete regler for hvordan man skal leve. Mye av det er svært kvinnediskriminerende. De norske lovene er ikke basert på disse reglene nei, heldigvis, men det er nok av herskere opp gjennom tiden som har brukt disse reglene i bibelen til å undertrykke folk og til å få større makt. Fortsatt er det mange som gjerne vil basere flere lover på bibelen, særlig med hensyn på homofilt samliv og bioteknologi.
Jeg tror nok at du gir inntrykk av (jeg sier ikke at det stemmer) at du avfeier, tåkelegger og avviser at Islam, på lik linje med andre religioner, er en stor bidragsyter i undertrykkelse av mennesker, kvinner spesielt, i mange land og innen mange samfunn, pga måten den blir brukt og tolket på. Og at du misliker de som står fram offentlig for å lage debatt om temaet, fordi de ikke intellektuelt sett kan nok om Islam, tolker Islam annerledes enn deg eller at de ikke følger Islam på en slik måte at du har respekt for personene.
Jeg forsøker ikke å tåkelegge noe. Jeg bare føler at jeg ikke trenger stå til ansvar for ulumskheter i kulturer og regimer jeg ikke har noe befattning med. Det at jeg er muslim, er bare sånn. Jeg vet vel så innmari vel om all undertrykking, som også gjøres i islams navn, men mye av dette ligger i kultur. Ergo mitt standpunkt om at kultur ikke har noe med islam å gjøre, og at kultur ikke har noen plass i islam.
Mitt eneste ankepunkt til Kadra, er at hun påberoper seg å skal vite, mene og poengtere ting i islam, som allerede eksisterer. Jeg har stor respekt for hennes arbeid mot omskjæring, og er forsåvidt innvolvert i noen av de samme prosjektene. Men å si at det ikke finnes noen "nytolkning" om kvinner i islam, der tar hun feil. Fordi selv om ikke hun vet om det, så eksisterer det!
[quote=Nabbe;348179]Klart sharia er mer omfattende enn de ti bud, samtidig springer mye i Sharia også ut fra de ti bud, på samme måte som norske lover faktisk også gjør det, på sett og vis. Man kan ikke drepe, uansett, her i landet. Klart at norske loven er laget på ett tidspunkt hvor man ikke levde etter de 10 bud sånnsett, på mange måter, men mye av lovverket her, har da sin grunn i Bibelen.quote]
Mye av lovverket vårt - det meste - har ikke kommet fra Bibelen. Dette er historiske fakta. Våre lover bygger i størst grad på "gammel" lovgivning, fra før det var nedfelt i skrift.
Jeg vil heller tro at mye av "reglene" i bibelen har vært inspirert av romerretten og senere utvikling av denne (men akkurat dette siste har jeg ikke studert så nøye/det er ihvertfall lenge siden...).
Vet du, Nabbe? Jeg sa det direkte i forhold til disse sitatene:
Jeg synes det blir feil å dra dette til en insinuasjonsgreie. Jeg synes jeg har forholdt meg saklig hele veien, men mulig mine direkte spørsmål og konklusjoner ikke passer, og da må man bli irritert? Hva vet vel jeg...
Det sto i ett annet innlegg, og ikke direkte linket til det som ble skrevet.
Nå er det jo slik, at sånne ting skjer i Norge, derfor er det så trist at det ikke finnes noen imamer som kan oppløse slike ekteskap ved dom her i landet. Eller, det finnes vel, men det er lite opplyst om det. Vi har ofte tatt kontakt med imamer i Sverige for at kvinner skulle få hjelp, eller også Sharia-domstolen i England. Nå har vi jo det Europeiske Fatwahrådet, hvor vi også har en norsk representant, så da kan det gjøres via det rådet også, vil jeg tro.
Kulturelt sett i mange land, er skillsmisse lite akseptabelt, men det er fremdeles tillatt i islam, både fra mannen, og kvinnens side.
Tillatt ja, men praktiseres skilsmisse ofte i islam? Det tviler jeg sterkt på. Jeg har en kollega (hun er norsk og ikke-kristen), som har barn med en islamsk mann. Han bor sammen med sin kone på et annet sted i landet, og var utro med min kollega, og hun ble gravid. Han fortalte rett ut etter at hun ble gravid, at ja, ja, dette måtte hun klare alene, for det var helt uaktuelt for han å skille seg fra konen sin pga. sin religion som ikke godtar skilsmisse.
(Forøvrig er menn som er utro mot konene sine noen rævhøl.....)
Islamsk sett er det ikke noe i veien med skilsmisse. Man skal først forsøke megling (pålagt), og man skal prøve alle utveier, særlig om man har barn sammen, fordi en skilsmisse er ikke bare enkelt. Om man føler at man ikke greier det, så er det opp til etthvert ektepar å bare skille seg.
Skilsmisse er desverre lite sosialt akseptabelt i mange kulturer, og det har nødvendigvis ikke noe med islam å gjøre. I Nord-Afrika er det blitt vanligere å skille seg, feks, og i Somalia har det vært veldig vanlig i mange generasjoner med skilsmisser, og der er det liksom akseptabelt at man gjør det, og kvinner har ikke så mye problemer med å bli omgift heller. Det er jo ofte der problemet ligger, at kvinner ikke blir forsørget etter en skilsmisse, og må ligge "familien til last". Derfor er det mer skilsmisser i høyere sosiale lag, hvor kvinner jobber eller i alle fall har utsikter til jobb.
Blandt muslimer i Norge, som jeg foretrekker å relatere meg til, rent personlig, er det vel både-og. Noen godtar det, andre ikke. Jeg vet at mange norske menn (konvertitter) er gift med pakistanske kvinner, fordi de vanskelig blir omgift med pakistanere, feks.
Det interessante med somaliske kvinner - og hvorfor de har forholdsvis "lett" for å få skilsmisse - er jo kulturelt betinget. Somalia er fremdeles et "land" hvor det er stammene som er styresystemet, og en stamme tar alltid vare på sine medlemmer. Det betyr at kvinnene har sterke "rettigheter" i forhold til stammen, slik at hvis hun skiller seg så kan hun alltid flytte hjem til sin stamme. Dette har gjort at somaliske kvinner ikke må finne seg i en dårlig mann, de kan kutte ham ut - de her en økonomisk trygghet i ryggen.
En annen ting - til Nabbe - du har hevdet mange ganger at "alluh akhbar" ikke betyr "i guds navn". Siden all presse i Norge også er av den oppfattningen, så er det kanskje på tide at noen kommer med den korrekte oversettelsen. Hva er det?
TBM, vi har mailet en del ganger til en del journalister om dette, men mange er ikke interessert i å rette opp sine feil, engang. Var en annen sak også, hvor en journalist påsto fatwah betydde dødsdom, han var særdeles lite interessert i å rette opp feilen, og mente han skrev slik folk tenker, bare.
I islam er det kanskje hakket lettere for en mann å få skilsmisse første gangen, fordi en mann kan si "jeg skiller meg" tre ganger, og så er man skilt, med en separasjonstid på tre måneder. I disse tre månedene er man ikke fremmede for hverandre, og man kan feks bo sammen, og kvinnen trenger ikke bruke hijab heller. Om man går videre etter disse tre måneder, er det over, og mannen må flytte ut. Om man ombestemmer seg, og blir sammen, så er man sammen som før. Andre gangen han vil skilles, må han hente vitner, og det må være forhandlet med folk fra både kvinnen og mannens familie først, før man kan gå videre, hente vitner og så skilles. Så blir det en ny ventetid, med samme regler, før man eventuelt blir sammen igjen, eller skilles. Etter det, om man da skilles, er det ingen vei tilbake, for ekteskap og skillsmisse er ikke noe man leker med sånn, så da har Gud satt en grense på tre ganger, for at mennesker ikke skal gjøre dette i tid og utid, da det er emosjonelt krevende, spesielt for kvinnen og barna.
Dersom kvinnen derimot vil skilles, er det endelig over uansett, og det er ingen vei tilbake. Dersom denne kvinnen og mannen vil gifte seg igjen etter det, må hun ha vært gift med en annen mann i mellomtiden. Slik er det også etter tre skilsmisser fra mannens side (skilsmisse fra mannens side heter Talaq, og fra kvinnen heter det khula) eller etter enighet om skilsmisse selvsagt.
Når kvinnen vil ta ut skilsmisse, må det også som når mannen gjør det, forhandles mellom familiene, og hun kan måtte betale medgiften tilbake dersom mannen krever det, men han har plikt i islam til å ikke kreve for mye som hun ikke klarer å betale. Ved gjensidig skilsmisse beholder kvinnen medgiften. Når hun tar ut skilsmisse, er det i tillegg bare en måned ventetid, fordi man regner det som så at kvinnen er sikker i sin sak, og gjør ikke dette i affekt, slik det kan hende en mann gjør.
Grunnen til at kvinner ikke kan si "Jeg skiller meg" eller "vi er skilt" eller noe slik, er satt av Gud, og jeg har ikke forsket på det. Kan det ha noe med hormoner å gjøre, eller? Jeg vet ikke.
I alle muslimske land i dag, er i alle fall dette offentlige prosesser, slik det er her i Norge, dvs at man ikke bare kan sitte hjemme og gjøre dette, men man må på kontorer og gjennom papirmøllen, slik som her i Norge. Hvordan det praktiseres i alle land, vet jeg ikke, fordi ikke alle land følger islamske regler heller, mange land har verdslige lover i tillegg til religiøst baserte lover.
Da jeg skilte meg fra exen min, var det på mitt initiativ, men etter meklingen ble han enig med meg (under press fra imamen som var på min side, exen min så ikke sine feil selvsagt...), så han sa "Jeg skiller meg", og jeg hadde tre måneder separasjonstid, ett år i norske loven da, selvsagt, men islamsk sett, og etter det tok vi ikke hverandre tilbake, så vi var fri til å gå hver til vårt etter det.
Jeg har "alltid" visst at det betyr "Gud er stor". Det lærte vi da i religionsundervisningen på videregående (da kunne jeg det også fra før, for vi lærte det da vi hadde om ulike religioner i livssynsundervisninga på ungdomsskolen også, men det var det jo ikke alle som hadde da). Vet ikke om "all presse i Norge" ikke har fullført videregående, eller om de bare skulket religionstimene. Det er i allefall pensum.
Alt i samfunnet er i stadig forandring og utvikling.
Å være en forgangsmann/kvinne innad i en organisasjon/religion/livssyn/arbeidsplass ( eller hvadetskullevære ; ) og å være drivkraft i en positiv utvikling er meningsfyllt og viktig.
Alt dette sier meg egentlig at det er på høy tid å tolke slikt annerledes og i takt med tiden. At det er emosjonelt krevende med en skilsmisse er jo selvsagt, og at det er tøft for barna, en hvorfor er det mest emosjonelt for kvinnen? Ok, det kan være mest krevende for den som ikke ønsker å skille seg. Så har vi dette med medgift, det bør vel være et utdatert tema i 2007?
Og hvorfor er det større sjanse for at en mann vil ha skilsmisse i affekt, enn en kvinne? Mye sier meg at, i likhet med bibelen, så er disse reglene satt for tusenvis av år siden og de er lite relevante nå. Det bør tolket på nytt, i lys av at kvinne og mann skal og bør være totalt likestilte på området.
Dersom du kjente til kvinner fra andre land, hadde du kanskje skjønt dette :knegg:
Vi nordmenn kanskje ser slik på det, men i mange land er skilsmisse veldig mye tyngre for kvinner enn menn.
Medgift er veldig viktig i islam, fordi det er kvinnens sikkerhet i en skilsmisse, at hun da er garantert penger eller feks landområde eller hva det nå måtte være. Dette avtales jo mellom kvinnen og mannen, hva de to føler for. Jeg har jo en usedvanlig lav medgift sett i feks arabisk målestokk...
Tror ikke det kan tolkes på nytt, skrevet er skrevet. Man kan praktisere det annerledes, ja, og land kan selv fritt lage sine lover basert eller ikke basert på dette... Noe mer enn det kan man ikke gjøre, Koranen kan ikke skrives på nytt, og det som står der, er jo krystallklart.
Det mange muslimer i Norge gjør, er jo å bare følge Fylkesmannens prosedyrer, og da være skilt etter at det er gått igjennom. Noe annet enn det, føler jeg ikke at jeg kan relatere til eller stå til ansvar for, som norsk muslim.
Ja, altså kvinner i andre land burde være likestilt mannen og dermed burde medgift være helt unødvendig. :D At dette står for å trygge kvinnens sikkerhet er jo lys av hvilken tid det ble skrevet i, og at enkelte land ikke har kommet lengre i likestillingens navn er trist, men det gjør det ikke mindre viktig.
Har ikke så mye med tid, men med sted, tror jeg. I dagens Norge har vi overgangsstønad og alle andre sikkerhetsnett. Det har de ikke i Pakistan eller Egypt, der man gjerne måler verdier ut fra gull, og ellers hva man har spart opp. Ikke alle land har stønader som vi har her. Det har ikke noe med likestilling å gjøre, men med politikk, styresett og andre samfunnsmekanismer.
Dessuten, er det kun kvinner i "Vesten" som kan definere likestilling? Hva om andre ikke er så opptatt av det, men heller fremmer likeverd, framfor likestilling? Skal kun rødstrømper definere likestilling?
Det er nok sant, det har også en del med hva slags system landene har.
Når det gjelder likestilling har ikke det noe med rødstrømper å gjøre. Det har kun med likestilling/likeverd for kjønnene, det vil si at kvinner og menn skal ha like stor rett til f.eks jobb utenfor hjemmet for å forsørge seg selv hvis det ønskes, ikke at de må være hjemme med barn fordi det er kulturelt forventet og bestemt. At kvinner skal være hjemme og mannen jobbe er en del av et gammeldags tankesett og en machokultur som ikke har noe med hva kvinnen ønsker.
Nabbe: Du knegger mye for å ta "brodden" av dette, men dette holder for meg som fakta til å si at selv om du tolker koranen slik at det er frihet for kvinner, holder dette som faktaopplysning for meg til å si at jeg tviler på den friheten du mener at kvinner liksom har i Islam:
Jeg tror deg rett og slett ikke når du sier at koranen og sharia gir like mye frihet til kvinner som til menn.
Det er en kjennsgjerning at Islam faktisk ikke gir den åpenbare "friheten".
Frihet for kvinner er å ikke være underlagt en mann, blant annet.
Påstå at en kvinne ikke trenger å være avhengig av å finne en "snill muslimsk mann" for å ha det godt som muslim, og jeg vil tro deg.
Om du baserer deg på fakta i din religion, og de tingene du og dine medsøstre faktisk forholder dere til. Fundamentalistisk eller ikke.
Line*, jeg har ikke min egen pc i dag, og ingen gidder hjelpe meg få min egen på beina heller, xBox er morsomere i dag, enn å fikse pc, så jeg har ikke mine linker.
Men det du sier, om kvinner som blir hengende i ekteskap islamsk sett, og er skilt "på norsk" er sant, og ett problem vi forsøker løse, muslimer i Norge i dag. Blandt annet den nyetablerte Ulama-gruppen, Norges Forente Ulama (ulama = lærde), sammen med European Fatwah Council, hvor norges representant er Lena Hafsa Larsen, forsøker løse dette, og komme fram til en fatwah hvor de enten erklærer norsk skilsmisse som gyldig islamsk sett, eller, om de ikke kan det, utgir en fatwah på hvem som kan oppløse slike ekteskap. Jeg vet ikke om de har satt ut noe om det på [url]www.imam.no[/url] men det kan jo hende. Jeg får plutselig ikke opp siden.
Heller fremmer likeverd, framfor likestilling? Det er da ikke noe forskjell på det?
Det at noen har begynt å bruke ordet "likeverd" istedet for "likestilling" er at "likestilling" gir assosiasjoner til militante ubarberte feminister og det vil jo pene piker ikke ha på seg. Men rettighetene vil de ha så derfor begynner man å bruke andre ord.
Dr. Hibbert: "And hillbillies want to be called 'Sons of the Soil', but it ain't gonna happen."
Min fanesak er vel egentlig barneoppdragelse og alt det som det medfører, alt fra å lære barna islam tidlig, til tvangsekteskapsproblematikk, omskjæring av jenter, til islam i hjemmet og sånne ting.
Noen jobber med enkelttema innenfor dette, mens andre jobber med andre tema. Har ett par unge, norske jenter som jobber med å få flere kvinner til å komme på forelesninger om kvinnens rettigheter i ekteskapet, de går hjem til folk og engasjerer de til å komme, feks.
Jeg vet ikke om alt som rører seg i miljøet, altså hehe... ;)
Jeg bruker islam til å sloss for disse rettighetene, fordi de ligger i islam. Kvinner har rett til fritt å velge sin ektemann. Barn har rett til en god og trygg oppdragelse...
Men helt ærlig - hva er forskjellen på disse situasjonene:
Flere gutter står over deg og sparker/slår mens de roper "Gud er stor".
Flere gutter står over deg og sparker/slår mens de roper "I Guds navn".
For meg er det å da "håne" Kadra for at hun ikke gjengir riktig, et skikkelig bevis for at noen flisespikker og bruker hersketeknikker for å frata Kadre den ytringsfriheten hun har...
Ja, men hvorfor må du sloss? Det burde jo være en selvfølge?
Og hva med kvinner som ikke føler for å leve med noen mann? Hvordan er det å være enslig muslimsk kvinne i godt voksen alder? Er det vanlig? Om ikke, hvorfor det?
Dersom du sier det ikke er nødvendig å sloss, tror jeg du vet fint lite om mennesker som setter kultur høyere enn de setter islam... Da vet du ikke hvor dypt det stikker.
I alle de saker jeg har vært innvolvert i, har det vært relativt enkelt å løse de, men det er ikke alltid det er slik.
Jeg kjenner mange flotte, single damer som er muslimer, og som enten er enker, fraskilte, eller rett og slett aldri har giftet seg. Det kommer vel litt ann på kulturen de kommer fra, om de kommer fra områder hvor ekteskap er veldig viktig, eller ikke, tror jeg.
Det er jo nettopp det jeg vet. Og derfor sier jeg også at i disse kulturene er Islam en religion som er lett å misbruke. Å tilbakevise det, blir jo tøv.
Og det er jo egentlig slik du diskuterer. Forsvarer Islam, sier at kvinner har det fint i Islam, om det bare praktiseres riktig, at Islam ikke egentlig gir rom for kvinneundertrykking, etc. I neste øyeblikk er du en som kjemper for kvinners rettigheter i Islam.
Det er et seriøst [megastort] problem at kultur spiller inn. Men det gjør den vel overalt?
Og jeg mener at Islam er en kilde til å faktisk frikjenne kulturer fra grusomheter.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
