Den tar jo forsåvidt opp litt av det samme som ble sagt på foreldremøtet.
Men i tillegg ble det på foreldremøtet nevnt blant annet at mange foreldre ikke hilser når de henter og leverer i barnehagen. I tillegg er det mange av barna som ikke verken sier hei eller hade. Og altså i tillegg stygg språkbruk, kalling, osv. Og på toppen har de fått et problem med "voldsbruk" i barnehagen. God, gammeldags dytting, sandkasting og biting er erstattet av karatespark, grove skjellsord, innestenging i skuret, kvelertak, osv.
På foreldremøtet ble det rimelig taust da temaet kom på banen. Personlig ble jeg taus allerede da de sa at mange foreldre ikke hilser. Går det an, liksom? Hilser de virkelig ikke? Og i såfall hvorfor? Styrer mente det ikke skyldtes at de ikke ville, men at foreldrene hadde det travelt og ikke tenkte seg om.
Barnehagen uttrykte usikkerhet om hvordan problemet skulle løses og etterlyste samarbeid med foreldrene.
Etterpå snakket jeg med styrer på tomannshånd, og hun sukket oppgitt over at "det har vel bare blitt sånn i samfunnet" - både det med voldsbruk og språkbruk og foreldrenes likegyldiget og manglende høflighet.
Hva mener dere andre? På generell basis, først og fremst, jeg er ikke på jakt etter "i vår barnehage er alt perfekt", men mer - er det "sånn i samfunnet"? Er det blitt råere, tøffere, hardere, mer likegyldig? Hvorfor i så fall? Og hva kan man gjøre for å snu utviklingen? Kan man i det hele tatt gjøre noe? Innspill?
Jeg har ikke alltid hilset i barnehagen, i begynnelsen ikke i det hele tatt. Jeg er sjenert, og har i tillegg et barn som krever en del ekstra fra barnehagen og jeg har vært redd for at foreldrene har vært irriterte, i tillegg til at jeg ikke har vært psykisk i stand til å svare på evt spørsmål.
Jeg hilser nå da.
Jeg synes at dette er veldig veldig trist. Foreldre må aldri glemme at når det handler om barneoppdragelse så er det vesentelig hva som blir gjort og ikke hva som blir sagt. Foreldre er svært viktige rollemodelle for ungene.
Dette må man ha klart for seg. Når man da eventuelt ikke hilser når man kommer i barnehagen så kan man tenke seg selv hva barna lærer av det....Fy og fy!
Jeg hilser og jeg er blid. Nøyaktig det samme forventer jeg av ungene mine.
Jeg tror dette viser hvor utrolig viktig hilsing faktisk er - mangel på hilsen gjør oss usikre og leder oss inn i en negativ spiral i forhold til hvordan vi snakker med hverandre.
Det er ikke alltid jeg går inn og hilser på de ansatte på storebror sin avdeling. Dersom de ansatte kommer ut i garderoben hilser jeg selvsagt på, men som oftest har han rukket å få av seg yttertøyet og er inne på avdelingen før jeg har rukket å si eplekake. Dersom jeg har noen beskjeder til de ansatte går jeg selvsagt inn, og hilser først. Med lillesøster er det litt annerledes for vi er fortsatt i tilvenningsfasen og da er det viktig at jeg viser at jeg har tillitt til de ansatte slik at hun etterhvert skal stole skikkelig på dem også. Så vi går inn, prater litt med de ansatte om hvordan hun har det og slikt før jeg går.
Men det tok veldig lang tid fra storebror begynte i barnehagen til de andre foreldrene begynte å hilse på meg, og jeg syntes det var veldig ubehagelig. De virket som om de var en veldig sammensveiset gjeng og jeg følte meg som den outsideren som ingen brydde seg om. Det samme følte storebror om avdelingen, så hele høsten var en litt dum tid. Det har gått seg til etterhvert, både for storebror og for meg.
Jeg hilser alltid, både på de ansatte og på andre foreldre. De andre foreldrene hilser og smiler også, så det ville være fullstendig unaturlig å ikke hilse tilbake. Før vi går hjem går vi alltid en runde slik at jenta kan si hadet til hver enkelt av de ansatte (nå forlanger hun også å få en kos), og vi sier hadet og vinker til barna og foreldrene deres også. Det er et rituale som har blitt veldig viktig for henne.
Samboeren min, som vanligvis er den som leverer, tar seg i tillegg tid til å snakke og tøyse litt med de andre barna før han går, de viser han hva de har på maten (vi leverer til frokost), han skryter for eksempel av at de har fine klær, tøff matboks etc, og de forguder ham (alle barn gjør det i grunn). Bare dette lille gjør også at de blir ekstra begeistret når jenta vår kommer i barnehagen, de spør om ikke Johanne kommer snart, og de kommer løpende og er kjempeglade når hun kommer. Det er jo selvfølgelig mest på grunn av at pappaen hennes tøyser med dem, men jeg merker at det påvirker Johanne, hun blir også glad og føler seg velkommen med den entusiasmen hun møter fra de andre barna. Så det er ikke tvil om at foreldrenes omgangstone har stor effekt på barna, både hvordan omgangstone de selv får, og hvordan omverdenen reagerer i nærheten av dem og foreldrene deres. Jo mer foreldrene smiler og hilser når barna er med, jo flere vennlige, smilende ansikt ser barnet i løpet av en dag. Det har en enorm positiv effekt.
Jeg synes forresten ikke at barna i barnehagen hennes hverken er spesielt voldelige eller stygge i munnen, men det er jo snakk om en 0-3 årsavdeling da. En mor som har en sønn som nettopp flyttet over til storbarnsavdeling sa at hun merket at han fikk en mye verre språkbruk etter at han begynte der.
Jeg vet ikke om det har blitt en forskjell i hilsing/omgangstone i samfunnet generelt, jeg har ikke merket mye til det rundt meg i allefall. Men det kan godt hende.
Jeg får så god kontakt med de ansatte i barnehagen at jeg forelsker meg i dem, jeg. :o Og så pleier jeg å hilse og/eller slenge av meg en kommentar både til de andre barna og til foreldrene deres. Jeg må være en usedvanlig trivelig fyr. :knegg:
Nå har jeg ingen erfaring med hvordan det var "før", sett bort fra riktig gamle dager da jeg selv gikk i barnehage.
Slik det er i ungenes barnehage, opplever jeg at tonen er god. Alle hilser, eller i det minste nikker og smiler. Det er vanlig å utveksle noen ord med de ansatte ved levering/henting. Høre om hva som skal skje, og hva som har skjedd.
Når det gjelder barnas oppførsel i barnehagehverdagen, har ikke vi fått inntrykk av at den er voldelig av noe slag. Jeg synes de ansatte er flinke til å fokusere på empati og samlek, og tror de griper tak i den type adferd ganske raskt. Det hjelper kanskje at det jobber et par tre unge gutter der, som kan være store og kule, men samtisig vise akseptabel oppførsel.
Jeg hilser også alltid, enten med god morgen, hei, hade eller et smil. Og flere av dem slår jeg gjerne av en prat med også, men det kommer an på hvor lang tid jeg har. Vi bor på en liten plass og de fleste er naboer og kjente. Men har opplevd (ikke ofte heldigvis)at personer rett og slett stirrer i bakken eller en annen vei når du møter dem til eller fra barnehageporten.
Jeg prøver også å få minsten til å vinke og mellomste til å si "takk for i dag", god helg eller evt snakkes i morgen når han går for dagen.
Akkurat slik er pappaen her i huset også! Tror det er viktig for barna at vi som foreldre kjenner litt til de andre barna også. Jeg tar meg også alltid god tid og snakker med både barna, foreldrene og personalet. Har man fulltidsplass i barnehagen er dét stedet hvor barna våre tilbringer mer tid enn hjemme, så det er viktig at de trives der.
Noen få foreldre hilser ikke og jeg synes det er direkte uhøflig, mangel på folkeskikk rett og slett.
Etter at vi flyttet fra Oslo ble vi veldig positivt overrasket over at alle her (lite tettsted 30 min.fra Oslo) hilser. Det var mye lettere å komme i kontakt med nye mennesker og folk tar seg bedre tid. Går man tur på turveien her hilser alle selv om man aldri har snakket med de før. Jeg husker jeg ble så overrasket i starten over at alle virket så vennlige og imøtekommende.
Jeg er født og oppvokst i Oslo, bodd i sentrum og i mange forskjellige bydeler og det er en helt annen tone i Oslo enn det er her.
Skulle faktisk ønske at de hadde et eget fag på skolen som omhandler takt, tone og vanlig folkeskikk. Er nok en del voksne som skulle lært det først.;)
Jeg setter av minst 5 minutter både når jeg leverer og når jeg henter. Jeg prater litt med de ansatte, hilser på de andre barna, etc,-. Jeg hilser også på alle foreldre jeg møter på veien.
Det har hendt at jeg har vært sent ute når jeg har levert, men jeg klarer ikke å haste meg gjennom leveringen uansett hvor dårlig tid jeg har.
Jobber selv i barnehage og ja det er slik, og det er vel bare blitt sånn og det blir vel bare verre. Men må bare si at det er jo ganske viktig at foreldre sier hei og hadet. Har ofte skjedd at jeg bare har set i forbi farten av et barn er hentet, eller plutselig står barnet inn på avd om morgenen når det er levert. jeg som foreder selv, velger og si hei og hadet for å vise meg og liksom si ja ser dere nå er lillemor levert og hentet.
Ja, det må være litt skremmende å oppdage at et barn har blitt hentet uten at noen har sett det ... Da vet man jo ikke hvem som har hentet barnet, eller om det bare har tatt seg en tur.
Vi er hilsere. Ikke sønnen, men han er sjenert. Vi jobber med saken.
Ang. voldsomhet og mobbing i barnehagen, er det dessverre en trend i samfunnet generelt. Det betyr ikke at vi skal godta at "det bare er sånn", men at vi må sette inn flere ressurser og være ekstra oppmerksomme på å motarbeide det.
Jeg prøver å være bevisst på at jeg får sagt "hadet" før jeg / vi går. Nettopp på grunn av dette. De skal tross alt ha en viss kontroll med hvem som kommer og går.
Men noen ganger er det hektisk i barnehagen vår. Hvis gangen er full av foreldre som henter eller leverer på samme tid (og noen foreldre skal gjerne snakke ganske mye...) Da er det ikke alltid så lett å få sneket inn dette "hei" og "hadet". Da må man være litt bevisst og "tøff" på å bryte mellom.
Ellers er jeg jo helt enig i at dette burde være en selvfølge. Hvordan kan vi forvente at vi får høflige barn, hvis vi selv ikke engang kan si hei i barnehagen?
Finnes det foreldre som tar med seg barna og går uten å si i fra? Det er jo ikke det smarteste de gjør. Dersom de ansatte i barnehagen blir vant til at enkelte foreldre henter uten å si i fra så kan det jo være at de blir litt for avslappet på det og så skjer det en dag at ungen stikker av og de ikke slår alarm fordi de tror at barnet sikkert er blitt hentet av en av foreldrene.
Vi roper og hoier hallo og hadet, og i det hele tatt er vi sikkert en irriterende støyende familie. I tillegg jobber vi i nærheten begge to, så det kan hende vi tropper opp begge to for å hente, ja av og til bestemoren i tillegg. Vi tar opp halve plassen i garderoben og irriterer sikkert alle andre.
Men vi prøver å være litt kjappe da ..:o
Men seriøst. Det er nok en tendens i samfunnet dessverre. Jeg liker godt det man har innført i småskolen til min niese. De håndhilser og ser læreren i øynene hver morgen. Jeg tror også at det kan være lurt å innføre lignende regler i barnehagen. Ikke håndhilsning. Men legge inn et "opplæringsopplegg" på hvordan hilse osv. for barna. Dette tror jeg nemlig ikke alle lærer hjemme.
Jeg er vel av typen "passiv hilser" tror jeg. For jeg sier hei til alle jeg møter, men leter ikke for å finne noen å si hei til. Derfor har det faktisk hendt at vi både har levert og hentet uten å snakke med noen, av den enkle grunn at det noen ganger virker som om det ikke finnes voksne i barnehagen.
Vi har spesielt ved henting noen ganger opplevd at det kan være 30 unger ute, og ikke EN ENESTE voksen å se. Vi går inn på avdelingen der vårt barn går, ser i garderoben og titter inn på avdelingen, og er det ingen der heller sjekker vi også naboavdelingen. Men er det ingen der heller, ja så tar vi ungen og går. Jeg syns det er direkte uansvarlig av de ansatte i barnehagen å forlate ungene uten tilsyn. De risikerer jo at barna bare går sin vei, og det vil ta lang tid før noen finner dem.
Men altså, jeg leter ikke på kjøkkenet, personalrommet eller toalettet for å finne noen å si hei og hade til. Jeg syns det er deres jobb å være tilstede.
Men når de da er tilstede sier jeg alltid hei, til alle jeg ser, så også til alle foreldre og besteforeldre og andre jeg ser.
Jeg synes det er utrolig uansvarlig å bare ta med seg ungen å gå jeg. Det som er ansvarlig er å finne en voksen og fortelle dem at man synes det er uansvarlig at de ikke er der. Å bare gå er jo å gjøre akkurat det samme! Man går da vel ikke uten å gi beskjed?
Det er sikkert veldig lurt å ta opp dette på foreldresamtale. Jeg hadde ikke godtatt at 30 unger leker ute og du ikke finner personale hverken ute hos dem eller inne. At alle ansatte sitter på do eller skifter på unger samtidig ser jeg på som ganske usannsynlig.
Jeg blir vel helst ganske sjokkert over det du skriver bina. Både om hvordan det er barna i mellom og mangelen på voksne tilstede ved utelek.
Jeg sjekker inn og sjekker ut ungen min når jeg følger og henter i barnehagen. Der har de en bok som de skriver inn og ut av. Det er jo direkte uforsvarlig å gjøre noe annet. Både fra foreldrene sin side, og ikke minst barnehagen. Og jeg synes også det høres helt horribelt ut at det ikke er en eneste voksen å finne. Dette hadde jeg virkelig ikke funnet meg i.
Jeg har alltid kontakt med minst en voksen både ved levering og henter. For meg er det en selvfølge å hilse når vi kommer. Jeg sier også hei til foreldre jeg møter der, enten jeg kjenner dem eller ikke. Enkelte har faktisk litt tungt for å hilse, enten de nå er sjenerte eller bare ikke tåler trynet mitt.
Ja, og generelt synes jeg det er vanskelig å svare, for jeg har bare erfaring med min barnehage, og der er det overhodet ikke slik du beskriver, og jeg synes det blir for dumt å ikke få lov til å si det, for det er faktisk ganske relevant.
Enig. Og det koster jo ikke mer enn et halvt sekund å se på folk og si "hei". Så jeg forstår ikke hvorfor ikke alle gjør det. Jeg hilser konsekvent på alle foreldrene også, men det er slett ikke alle som verken ser på meg eller hilser tilbake.
Var ikke sånn jeg mente det da, at du ikke skulle få lov til å si det. Men selv om du bare har erfaring fra en barnehage, så kan du jo mene noe om hvordan du oppfatter samfunnet og miljøet rundt deg. Ta f.eks. større barn i nærmiljøet, er de høflige, eller stygge i munnen?
Min oppfatning har vært at dette har vært et skole-alders-problem, med at elevene er frekke, manglende høflighet, osv. At dette forekom i barnehagen var liksom så totalt fremmed for meg, det var derfor jeg spurte her. Jeg ble overrasket over styrers tilbakemelding om at foreldrene ikke en gang hilser på personalet.
Så det jeg var mest opptatt av var "er det blitt sånn"? Er det virkelig sånn "samfunnet" har blitt, at folk ikke hilser, ikke viser normal høflighet, at unger er frekke og bruker stygge ord, helt ned i barnehagealder?
I såfall beskriver vi jo egentlig et samfunn i kraftig forfall. Men på en måte stemmer det jo litt også, hvis man ser bort i fra barnehagene. Samfunnet er blitt tøffere. Ungdom i dag har det nok tøffere enn vi hadde da vi var 14. Det er så mye vold blant ungdom, og grov vold. Voldtekter, rus, osv begynner nesten å bli akseptert i mange ungdomsmiljøer. Det er ikke snakk OM man bruker GHB, men om man er nøye med kilden for stoffet. Det har vært utrolig mange skole-voldssaker de siste årene, og spesielt jentevolden har økt.
Eller har det ikke økt? Kanskje det bare er medienes fremstilling som har blitt verre?
Mitt inntrykk er altså at jeg tror samfunnet har blitt tøffere. Litt ref til en tråd her om dagen om det å hjelpe en mann som blør. Realiteten er, noe vi alle ser, at folk går forbi. Folk tilbyr ikke hjelp hvis de kan unngå det. Mange steder unngår folk blikkontakt. I Oslo er mange unge jenter redde for å gå ut om kvelden pga voldtektssaker den siste tiden. Jeg tror at samfunnet har blitt tøffere, mer brutalt, mer egoistisk og mer overfladisk. Jeg tror at barrierer for ting som vold og ordbruk brytes ned. Men at det hadde "nådd" barnehagene var svært fremmed for meg - men jeg har jo ingen grunn til å tvile på styrers vurdering av situasjonen.
Jeg kjenner meg ikke igjen i dette, hverken fra barnehage eller skole. Det er mulig at det er slik i noen områder/bydeler/miljøer, men jeg kan virkelig ikke si at jeg synes vi har det sånn her.
Jeg blir litt opptatt av dette "samfunnet", jeg. Jeg opplever det som om vi ofte snakker om samfunnet som om det var ett eller annet der ute som vi ikke helt er en del av, eller ikke har inflytelse på. Samfunnet er slik og sånn, derfor er barna deretter.
Nå har det seg jo slik at vi som foreldre og våre barn er en del av dette samfunnet. Jeg mener at barna sin adferd ofte er en speiling av foreldrenes adferd. Hvis vi som foreldre er høflige, empatiske og med nogen lunde sunne og gode verdier vil vi få barn som innehar de samme gode egenskapene (med andre ord er gode rollemodeller).
Meget mulig dette er en litt vel enkel framstillig av et stort og komplisert samfunnsproblem, men jeg tror ikke jeg er helt ute på viddene alikevel (?).
Kjenner meg heller ikke igjen i dette.
senest i går sa jeg til sønnen min: Nå må du si ha det til de før vi skulle hjem.
Nå jobber jeg også i den barnehagen da og sier hei til de som er ansatt der og foreldrene.
Det blir litt rart for neste fredag skal jeg slutte som vikar der,må begynne å pakke til jeg skal flytte sørover.
Ja, det handler om høflighet. Det handler også om å være en god rollemodell for barnet. :nemlig:
Jeg kjenner meg heldigvis ikke noe særlig igjen i dette jeg heller, men jeg har kollegaer som har fortalt om episoder med foreldre i barnehagen hvor jeg lurer på hvor disse foreldrene har gjort av sin sunne fornuft. Eks. Når man som forelder kan skjelle ut en ansatt i barnehagen i sitt barns påhør klokken fem over syv om morgenen (i en barnehage som åpner klokken syv) fordi vedkommende er misfornøyd med måkingen frem til avdelingen lurer jeg virkelig på hvor vedkommende forelder har gjort av både folkevett og høflighet. Andre har opplevd å få grov kjeft av den ene av et foreldrepar ved henting for å har fulgt den beskjeden den andre av foreldreparet ga på morgenen.
I vår barnehage hilses det - både hei og hadet. Ikke bare foreldre til barnehagepersonell, men også foreldrene imellom og til andre ansatte i barnehagen. Slik synes jeg det bør være.
Jeg får vel og merke svært god hjelp av en snakkesalig to-åring som sier hade til alt og alle - foreldre, personell, stoler og bord.
Jeg syns det er veldig, veldig rart at det skal være umulig å finne en voksen i nærheten av barna. Hvis det faktisk er slik, hadde jeg snarest tatt det opp med barnehagen. På den annen side syns jeg det er veldig rart at du bare tar med deg barnet og går uten å si fra på en eller annen måte? Du ringer vel når du kommer hjem, da?
Kanskje, men hovedansvaret ligger hos den ansatte - nettopp fordi h*n er ansatt der. Jeg har vært vikar i en barnehage, og jeg presenterte meg alltid for foreldre jeg ikke hadde møtt. Skulle bare mangle.
[quote=bina;346501]Jeg er vel av typen "passiv hilser" tror jeg. For jeg sier hei til alle jeg møter, men leter ikke for å finne noen å si hei til. Derfor har det faktisk hendt at vi både har levert og hentet uten å snakke med noen, av den enkle grunn at det noen ganger virker som om det ikke finnes voksne i barnehagen.
Vi har spesielt ved henting noen ganger opplevd at det kan være 30 unger ute, og ikke EN ENESTE voksen å se. Vi går inn på avdelingen der vårt barn går, ser i garderoben og titter inn på avdelingen, og er det ingen der heller sjekker vi også naboavdelingen. Men er det ingen der heller, ja så tar vi ungen og går. Jeg syns det er direkte uansvarlig av de ansatte i barnehagen å forlate ungene uten tilsyn. De risikerer jo at barna bare går sin vei, og det vil ta lang tid før noen finner dem.
Men altså, jeg leter ikke på kjøkkenet, personalrommet eller toalettet for å finne noen å si hei og hade til. Jeg syns det er deres jobb å være tilstede.
Hadde jeg opplevd slik som du at det ikke var voksne til stede, hadde jeg tatt lillemor ganske fort ut av barnehagen, og sagt klart i fra til styrer.
Jeg hilser på andre foreldre, barna og de ansatte i barnehagen når vi henter og leverer.
Når vi henter storesøs så forventer jeg av henne at hun sier ha det bra og takk for i dag til de ansatte. Glemmer hun det, så minner jeg på....:D
Hadde jeg hentet i bhg og ingen voksne hadde vært der sammen med barna, så hadde jeg pinadø ventet til det kom noen. Barna skal ALDRI være uten tilsyn ute. Enkelt og greit.
Og foreldre som henter barna uten å gjøre seg til kjenne for en av personalet er ikke noe særlig kjekt. I en barnehage jeg jobbet i tidligere var det en far som ofte bare tok med seg barnet og gikk. Det var et ganske stort uteområdet der, og ergo så ble han ikke alltid observert når han gikk derfra med barnet. Jeg ringte foreldrene et par ganger når vi merket at barnet var borte, og da sjerpet de seg og begynnte å si ifra til personalet ved henting :knegg:
Da vi begynte i Montessorribarnehagen så syntest jeg de var litt "maniske" i forhold til at barna skulle hilse og bli hilst på, gjerne med å ta i hånden (ikke sånn "bukke"-ta i hånden, men en fysisk kontakt og med øyekontakt), og særlig at de skulle si ordentlig ha-det og takk for i dag. De minste var slett ikke like villig til dette alltid.
Men nå ser jeg at de har helt rett. Det handler om å SE hverandre. Og: Det kommer ikke av seg selv!
Jeg syns det er viktig med de små ordene og kontaktene i hverdagen. Å se på kassadamen og si "hei". Takk. Værsågod. Å se bak seg når man går gjennom en dør, og holde den åpen om det kommer noen bak. Et "unnskyld", eller bare et "ups!", for den del, når man skumper borti noen ved et uhell. Å se og bli sett.
Hvis vi ikke aktivt driller dette så tror jeg ikke det kommer av seg selv, faktisk.
Bina: Jeg blir også kjempesjokkert av at barna er uten tilsyn! Det går da ikke an! Hva gjør dere for å bedre dette? Det kan da ikke være lov heller?
Ellers tror jeg ikke at "alt blir verre". Mange typer høflighet er jo til og med på vei inn igjen blant ungdom, for eksempel håndhilsing. Og på mange områder er ungdommen "nå til dags" mye bedre enn det vi var. De er mer opptatt av skolearbeid, flinkere til å ta vare på vennene sine, etc. Jeg tror vi begynner å høste frukten av at barn i større grad blir SETT nå enn før, og at de i sin tur er flinkere til å se andre. :Optimist:
Vi hilser når vi kommer, både på de ansatte og de andre foreldrene og barna vi møter.
Når vi skal hjem så sier vi hadet, og minsten gir veldig ofte de ansatte en klem også, noen ganger er det skikkelig klemmerunde og alle barna får en klem også.
Foreldre vi møter når vi skal hjem blir det også hilst på, og noen ganger blir vi voksne stående og skravle også.
Bina - det var i din barnehage de tok opp det med omgangsgform? Og så har du opplevd flere ganger at det ikke er voksene tilstede når du skal hente?
Jeg synes sant og si at den barnehagen burde gå i seg selv og se på om de ikke har et forbedringspotensiale... Det er vel ikke bare foreldrene som burde skjerpe seg her. Det har jo noe med hvordan personalet løser dette på også. At man blir møtt i døra når man kommer, at man blir sett når man skal gå osv. Hvis personalet legger opp til en bevissthet rundt det så er det ikke så lett for foreldrene å "snike seg unna" heller.
I vår barnehage vet jeg at de er bevisst på det. De har poengtert at de ønsker at vi skal passe på at barna sier hadet når de går osv. Men dette følges ganske tett opp av de voksene. De møter oss alltid i døra, sier alltid hei og slår av en liten prat osv. Jeg tenker at de som jobber i en barnehage har VELDIG mye å si for hvordan omgangsformen er der. Men selvfølgelig må de ha foreldrene med på lag.
Men hadde jeg opplevd flere ganger at jeg ikke fant voksene når jeg skulle hente - så hadde jeg nok følt et ansvar for å ta opp det ja. Slik kan det jo ikke være!
Her er du etter min mening inne på noe viktig. Det å se å bli sett henger etter min mening sammen med det å anerkjenne andre, og jeg tror - muligens noe naivt - på at vi ville hatt et bedre samfunn om vi alle hadde vært flinkere til å se hverandre. Det koster ikke mye å si hei til alkoholikeren på benken når man går forbi, det blir en mye trivligere dag på jobb for bussjåføren om vi passasjerer gir blikkontakt, smiler og sier hei når vi går ombord, personalet i kassa i butikken fortjener da vel også å bli hilset på, osv. Det koster ingenverdens ting, men gjør så mye godt. "Noen har sett meg" er signalet man sender når man hilser på andre mennesker, og jeg tror at når man er synlig er det lettere å være god mot andre også. Dersom man er "usynlig" vil det være så mye lettere å ikke behandle andre med omtanke og respekt "for det er jo ingen som bryr seg/ser meg uansett".
Her hilser vi både hei og hadet når vi kommer og går. Både til personalet, de andre foreldrene og barna. Jeg syns det er viktig å ha en hyggelig tone med dem som tilbringer så masse tid sammen med sønnen min, og det er jo generelt veldig hyggelige mennesker også :)
Ellers sier Polyanna det så godt (som vanlig) :tilber:
Dette var en bra tråd, for nå kom jeg på at dette er et irritasjonsmoment i barnehagen til sønnen min også, og neste uke er det foreldresamtale. Nå kom jeg på at jeg skal ta opp dette også, men her er det personalet som ikke hilser når jeg eller typen min kommer og leverer ungen om morran. Vet ikke om de har noe personlig mot meg og mitt privatliv (for jeg bryr meg ikke om å strebe etter å være perfekt lenger, men har kanskje heller begynt å vingle litt på motsatt side), eller om de bare er morra-gretne.
Men ellers er jeg påpasselig med at sønnen min lærer å si hadet når vi går, for det bruker han ofte å glemme.
Jeg er også en hilser. Hilser på alle ansatte i barnehagen, på foreldre og barn som er i garderoben samtidig med oss, selv om jeg ikke "kjenner" dem. (Stor barnehage med felles garderobe for alle avdelingene)
Det er noen av de ansatte som jeg vet ikke ville hilst, hvis ikke jeg gjør det, og da går det en pur faen i meg, at da skal jeg ihvertfall si hei til dem:D
Vi tar oss god tid både ved henting og levering. Vi hilser alltid på personalet og på foreldre, og slår gjerne av en prat både på morgenen og ettermiddagen. Veldig koselig å ha slik fin kontakt synes jeg.
:nemlig: Jobber selv i barnehage, og dette skjer ett par ganger i uken :gaah: Det er skremmende og irriterende, og blir alltid tatt opp med foreldrene første barnehagedag etter hendelsen.
Jeg er en hilser. Følger alltid helt inn og hjelper han å finne en plass ved frokostbordet. Slår av en prat med de ansatte og tar meg tid til å snakke med de ungene som vil si noen ord.
Kunne ikke falt meg inn å levere eller å hente uten å si fra til en voksen. Om jeg så må gå to runder rundt barnehagen for å finne vedkommende fra lillebrors avdeling så gjør jeg det. Det er mitt ansvar som foreldre å si fra at nå tar jeg barnet og går.
Har aldri opplevd at de voksne ikke hilser. Men datteren min nekter å hilse iblant. Det har vi jobbet endel med, og jeg gir meg sjelden før hun har sagt et lite "hei" til personalet. Forteller henne at alle synes det er hyggelig at man hilser, og at det er en fin måte å starte dagen på. Hadet, derimot er ikke noe problem. Da er hun varm i trøya og deler ut kos og klem rundhåndet...
Kunne forøvrig ikke falt meg inn å gå uten å si hadet/opplyse om at storesøster er hentet. Prøver gjerne å høre litt om dagen, siden hun ikke er så interessert i å fortelle selv. Ser jeg ingen på avdelingen hennes, sørger jeg for å gi beskjed til noen andre at vi har gått.
Sånn har det vært med vår gutt i en periode også.
Jeg og mannen er begge sosiale, blide og utadvendte og vi hilser og prater alltid.
Men jeg synes man skal ha i bakhodet at noen er sjenerte og sliter med sosial angst.
Som liten var jeg selv veldig sjenert og jeg husker veldig godt situasjoner der jeg fikke kjeft fordi jeg ikke hadde hilst på noen som kom forbi på gata og sa hei til meg. Mamma ble så flau ove meg - men jeg KLARTE rett og slett ikke, fordi jeg var så sjenert. Jeg var ellers et riktig så veloppdragent lite barn ...
Nettopp med dette i tankene, prøver jeg å ikke sette min lillegutt i forlegenhet når han blir sjenert og ikke sier hei til andre i barnehagen om morgenen.
Han er blid, snill og høflig - men litt sjenert.
Vi øver på dette og snakker om det. Og det kommer til å gå over.
Jeg vet at dette gjelder enkelte voksne også. Synes det er viktig å ha forståelse for det.
Når det bare gjelder surhet og uhøflighet ... Det har jeg ikke mye til overs for. :niks:
Om jeg ikke sier høyt hei, nikker og smiler jeg i allefall til andre foreldre.
Jeg snakker alltid med de voksne i barnehagen både når jeg henter og leverer, om så bare noen få ord.
Jeg oppfordrer gutta mine til å bruke navn til personene de snakker med, det synes jeg er hyggelig og personlig. Eldstemann gjør det helt konsekvent, både til barn og voksne. Om han ser naboen vinke roper han " Hei Alf ! " Dette er noe jeg selv setter pris på og håper og tror også andre synes det er hyggelig.
Assisterende rektor på min arbeidsplass hilser aldri. Mange nyansatte har lurt på hva galt de har gjort siden han ikke hilser. For meg er det normal og vanlig folkeskikk å hilse på de man møter enten det er i barnehagen eller på jobben.
Selv legger jeg vekt på dette på skolen ved at jeg håndhilser på alle elevene hver morgen. Da ser jeg hver og en av dem i øynene.
Når det gjelder hvorvidt det er lov så aner jeg ikke. Alltid når vi spør i ettertid så var det "et enkelttilfelle" og skyldes ett eller annet viktig. Forholdsvis ofte (alt for ofte syns jeg) så er bemanningen alt for lav, f.eks en voksen som passer på to avdelinger helt alene. Dette skyldes oftest sykefravær og vikarmangel (budsjett oppbrukt..) Ved henting har det normalt vært forklart med at de bare var en eller to voksne til stede, og at den ene måtte hjelpe en som hadde slått seg og den andre hadde pause eller noe i den dur.
Vi pleier å ta det opp med jevne mellomrom, og definitivt ved "ekstreme" tilfeller. Men terskelen endres stadig, og når vi blir vant med å levere barna til tom avdeling, og ser at andre gjør det samme, så slutter vi å reagere. Nå er vi i ferd med å bli vant til å hente uten å treffe voksne også. (Vant med i betydningen det har skjedd kanskje 5 ganger). Vi er forresten også begynt å bli vant med å hente uten at de voksne aner hvor barnet vårt er. Hun går gjerne og besøker andre avdelinger (stor barnehage), og når vi kommer begynner de å se seg rundt og vet ikke hvor hun er. Så blir det "leteaksjon" hvor vi rusler og roper og de ansatte spør hverandre.
Så jeg har i grunnen ingen dårlig samvittighet for å ta ungen å gå, de visste jo ikke at hun var der i utgangspunktet. : ond :
Jeg er i grunnen glad for at styrer velger å ta det opp på foreldremøtet, for da tror jeg de ser selv også at her kan det og bør det forbedres. Jeg tror dette (håper...) er starten på en forbedring både av høflighet og rutiner generelt! Og det støtter jeg fullt ut!
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
