Spretter ungene deres ut av senga for å bli med på skitur en søndagsmorgen?
Ikke her i huset dessverre....Eksisterer den norske ut-på-tur-hver-helg-og-aldri sur-moralen fremdeles - slik det var når jeg var barn? I dag måtte jeg true 10-åringen med sanksjoner hvis han ikke ble med. Ingen ting kan slå det å ligge på sofaen å spille Playstation, nemlig :mad:
Jeg har mange ganger erklært at det beste med å bli voksen er at ingen kan tvinge meg ut på ski lenger. Ungene mine elsker å gå på ski. Ergo, jeg skjønner ikke spørsmålet.
Spratt dere ut av senga en søndagsmorgen for å gå på ski da du var liten altså? Jeg mener å huske ikke helt ubetydelig press fra foreldre for å få til det der. :knegg: Omtrent som idag. Foreldrene pusher, og så er det gøy når man først har kommet seg ut.
:dulte: på Maverick.
Jeg hater virkelig å gå på ski, og har overført mitt hat til mine barn, så her har vi alltid funnet andre vinteraktivitet en de forbanna plankene.
Jeg elsker det, og gjorde det også som barn. Er det nedoverski det er snakk om, spretter ungene mine opp, er det bortoverski, vil ingen av dem noe sted.
Min søster og jeg ble presset ut på ski hver helg i vinterhalvåret og langt ut på våren og sitter igjenmed nokså gode skiferdigheter og intens avsky for hele greia. Neste vinter må vi begynne å gå på ski i helgene, det er vel fortsatt sånn at barn bør kunne gå på ski, ellers hadde jeg kuttet det helt ut.
Jeg føler absolutt intet ansvar for å lære opp barna mine i vintersport. Jeg synes det er helt knall at de går på en skole der mesteparten av foreldrene ikke hører til nikkersadelen.
Heldigvis er det nesten aldri snø her, vi har hatt snø (et par cm) 1-2 dager i hele vinter. Får håpe det fortsetter sånn. Litt kjipt med jul uten snø, men. Nå er det jo høst ute, så jeg er glad jeg ikke har sløst bort penger på ski.
Vi drar på hytten og oppsøker snøen når vi føler behovet for skigåing. Knotten elsker det, og mye av grunnen tror jeg er at han har gått mye i oppkjørte løyper og fått masse sjokkis underveis. Jeg har vokst opp med egentråkkete løyper gjennom skog og hei, og det er tungt ...
Jentene er kjempeglade i å gå på ski og er på tur akkurat nå. Det har blitt mange skiturer i vinter. Mannen skal ha all ære for dette da jeg selv ikke har gått på ski på 10 år pga bekkenplager. Litt sårt da jeg selv likte å gå på ski.
Skulle akkurat til å skrive det samme :knegg: Jeg mener å erindre krangling, tårer, sure miner og tvangsturer fra min barndom. Noe som, selvsagt, resulterte i år med skinekt. Det er først de siste årene (etter at jeg selv fikk barn :humre: ) jeg har tatt opp bedriften.
Jeg hatet å gå på ski da jeg var barn og har aldri gått på ski med mindre noen har truet med sanksjoner. Mine barn blir sjelden dratt med på skitur og synes vanligvis det er ok når de først blir det.
Her i området vokser interessen for ski.Eldste er med på skikarusell en gang i uka og går hver dag i helga,hun sier hun skal bli den enste Therese Johaug.;)Mannen og de to eldste er på skitur nå,jeg er glad hvis jeg slipper.Jeg steiker kanelsnurrer og er hjemme med minste som sover.
Foreldrene mine var med meg på ski to ganger i året eller noe sånt. Jeg gikk en god del på ski alene da, all den tid det ikke var så mye annet å finne på der jeg bodde. Men jeg kunne gjerne ha tenkt meg et bedre grunnlag for egne, skrante skiferdigheter, så her sendes ungene mine ut på ski (de to eldste, that is). Mannen er ihuga skientusiast med egen smørebenk da, så det skulle nesten bare mangle. :humre:
Jevnt over har jeg inntrykk av at de fleste barnefamiliene jeg kjenner er ganske mye ute på ski, og er opptatt av at ungene skal lære seg gå på ski.
Jeg husker ikke alle spratt ut på søndags morgen, men jeg husker at gamle folk insisterte på at vi skulle sprette ut på søndags morgen, for atte vi var jo frisk, norsk ungdom, og frisk norsk ungdom skal gå på ski uansett om de liker det eller ikke, for det er sånt vi gjør, vi er NORDMENN og vi står på ski, og hvis vi ikke står på ski så vinner svenskene, og vi vet jo alle hva som skjer da, og Kong Olav hadde ikke likt dette, han tok trikken han!
Jeg tror ikke skinasjonen er i forfall, jeg tror bare gærningene sluttet å tvinge barna og barnebarna sine ut på ski slik at bare de som faktisk liker det gjør det.
Jeg måtte også trues med på tur da jeg var barn, og skjønner overhode ikke hva du snakker om. Jeg var barn på 70- og 80-tallet, mulig det var bedre før (under krigen f.eks. alt var som kjent mye bedre da).
Ja, begge de to eldste jubler når vi skal på skitur. Minstemann har lyst til å gå han også (så vidt 2 år), men han er ikke så flink enda akkuart. Vi bor i "skiland" med snø fra oktober til april (vanligvis), så skimiljøet her er stort og antall barn på skitrening om vinteren overgår antall barn som er på fotballtrening om sommeren.
Ellers er jeg så streng og sær at jeg forlanger at ungene blir med på det vi har bestemt, og jeg forlanger at de gjør det med et smil. Det gjør de også så godt som alltid, uansett hva vi finner på. Tipper de får mer selvstendige meninger når de blir større, men da håper jeg grunnlaget er lagt.
Ingen her i huset liker gå på ski. Ingen av oss voksne likte gå på ski i barndommen. Ingen av oss liker snø.
Det er en gedigen misforståelse at vi har havnet i et snøhelv(piip) hvor man blir skulet stygt på fordi vi ikke jubler over nysnøen og spretter ut i skaugen med ski og kakao så snart det ligger hvitt på bakken.
Her i huset er det absolutt ingen som spretter opp om morran for å stå på ski. Jeg gjorde ikke det som barn heller jeg altså. Og jeg er sjikkli gammal. 1969-modell. :nemlig:
Husets 12-åring liker å gå på ski da, men hun er ikke så ivrig at hun spretter opp en søndagsmorra.
Den er ikke i forfall her i bygda, i hvert fall. :hyper: Jeg er vokst opp med lite skigåing pga snømangel i umiddelbar nærhet, men bor nå i snømekka og koser meg. Ungene elsker det også. Vi drar ikke på milelange turer. Her er ski også integrert i skolen (fast uteskole) og barnehagen.
Vi spretter ikke opp tidlig i helgene for det, altså.
Ski,vi elsker ski:D
Men vi er ikke ihuga skigåere likevel,i fjor var vi ikke en gang på ski.
I år har vi nye ski og skal bruke skihytta ofte.
Ungene er med på skicup så de liker ski ja.
Vi bor I friskusland, her er alle på ski hele tiden, sånn omtrent. Vi tar som regel et par turer i uka hele sesongen, i tillegg til langrennstrening (eldste) og skiskole (minste). Enn så lenge syns begge ungene det er strålende moro. Mannen er ingen ski-fan, men har er utlending så dermed unnskyldt. Han er med innimellom, da.
Vi spretter ikke nødvendigvis tidlig opp for å gå på ski, men det er mange rundt her som gjør det, vi pleier å møte på de når de er på vei hjem, og vi på vei ut.
Jeg er på lik linje med Maverick, men har innsett at jeg må vel bli med etterhvert når ungene skal ut. Jeg vil jo at ungene skal like det. Jeg tror at grunnen til at jeg ikke er glad i det er fordi jeg er i så dårlig form.
Det skal jeg love deg vi gjorde! Skidressen ferdig tørka og skiene pent oppstilt til bruk neste dag. Snø og ski var jo grunnen til å holde ut en lang vinter! Vi gikk på ski til skolen og holdt på med ski til det var stupmørkt.
Begge ungene er glad i å gå på ski, men det er ikke milelange turer med blodsmak i munnen vi bedriver, det fikk jeg nok av som jentunge. Vi tar på skiene utenfor døra og går inn i skogen, tar en runde i lysløypa hvis vi gidder og koser oss ute. Terskelen for å snu og gå hjem er lav, men det hører med til sjeldenhetene at de ikke vil.
Ja mine gjør det, men må er det stein hard snø og masse is så å gå på ski rundt huset er umuligog -13 grader hos oss, var -16 gradere ene plassen vi bruker å gå,der det e løype,så i dag har vi inne dag(turbo har astma og skal kke gjøre aktiviteter når det er så kaldt). Forige søndag var det -20 :(
Jeg går ikke på ski (kan ikke pga ryggen) men går på siden eller midt i løya,her nede det er turområde og er trykt skispor og "gå spor"
Her vi bor er ikke skinasjon i forfall.Masse folk som går på ski,er med i klubber ,konkurrerer på ski og skiskyting.Skiskyting er blir veldig populært hos de unge
jeg har aldri likt å gå på ski, sikkert pga ryggen(medfødt bæsj rygg). Mann er sånn snowbord "unge" :fnis:
Jeg har virkelig ikke noe behov for å opprettholde noen skitradisjoner, i alle fall ikke med tvang. Jeg er vokst opp med både lyst-betong og ulystbetont skigåing. Jeg er forsåvidt også vokst opp med å bli truet med på stranda om sommeren. :knegg: Moralen er at man kan presse barna med på en del i helgene, men jeg tror man også har godt av å få lov til å daffe en hel dag hvis man trenger det. Jeg har nettopp kjøpt meg ski fordi Kløver har blitt så flink (uten vår inngripen) at hun trenger noen å gå sammen med. Og jeg tror det kan bli litt gøy, faktisk. :o
Jeg hadde vel en periode fra jeg var kanskje 8 til 11 hvor jeg ikke ville være med på skitur. Dette etter at man i februar til mai var på fjellet bortimot hver helg.
Det var ganske enkelt gørr kjedelig å være med gamlingene på tur. I dag liker jeg å ta en tur av og til. Jeg ønsker at ungene skal ha grunnleggende ferdigheter inne. Skal vel sies at her vi bor, så har vel den gjennomsnittlige 10. åringen bedre skiferdigheter enn meg og går raskere. Er et ganske "spinvilt" skimiljø her. Men jeg mistenker at en del av ungene som er i løypta flere ganger i uka nok også etter hvert nå ikke synes det er så veldig morsomt.....
Jeg oppvokst i et snømekka med en far som likte skiturer. Heldigvis var alltid fokus at vi skulle ha det koselig på tur, og jeg har mange gode minner. Jeg prøver å overføre turglede til barna mine.
Men jeg er heller ikke en som spretter opp om morgenen i helga, jeg elsker å ta livet med ro også, dermed blir det gjerne en liten tur midtvinters og lengre turer etterhvert som dagen blir lengre.
For meg handler dette om å finne en lystbetont måte å bevege seg på, og det er både enkelt og flott om mine barn blir glade i å gå på ski fordi vi bor i et snøhøl. Og for meg som mamma er det veldig greit om de ikke spretter opp av senga og skal ut straks og med en gang.
Her er det kun pjokken som «spretter» om morgenen i grunn :knegg:
Vi er ingen ihuga skifamilie, men vi er på turer av og til. Men da er det koseturer, med kakao og sjokolade :D
Ingen av barna tvinges med, de er nok mer :hyper: enn oss voksne i grunn.
Jeg liker å gå på ski når jeg først kommer meg ut, men jeg er ikke den tålmodigste å gå med i grunn. :flau:
Lillegutt er veldig glad i gå på ski, men hater oppoverbakker siden han ikke fikser fiskeben noe særlig og er skeptisk til nedoverbakker, og driver å lære seg plog/stoppe nå. Vi står på slalom langrenn 2-4 ganger i uka, i tillegg til langrenn 1-2 ganger i uka på SFO.
Jeg elsker å stå på ski :hyper: og har alltid gjort det. Men jeg går på ski, jeg løper ikke, og jeg er ikke flink - bare seig. Jeg sto mye med foreldrene mine /pappa og søsknene mine da jeg var liten, og har gått endel alene både i ungdommen og som voksen også. Studenterhytta og DNT-hytter er ypperlig for slikt.
Jeg husker da golden retrieveren vår var gammel - 13/14 år, og var helt sånn :hyper: og håpefull og skrøpelige dyret ville absolutt være med da vi skulle ut på tur. Jeg var vel 15 elns tror jeg. Vi gikk 300 meter bort i skaukanten, spiste matpakke og kakao og kaffe og hadde pause, også gikk vi hjem igjen. Stakkars bikkja var utslitt og orket jo ikke lengre enn det. Vi andre gikk ut igjen etterpå...
Jeg har også gått på ski med hund m/u pulk som voksen, det er jo knallgøy! Og så flink og rask man blir til å gå på ski med hund i strikk foran seg :knegg:
Jeg tror mye av gleden for min del kom av at da vi var helt liten hadde vi akebakke bak huset og det var rett ut på ski ut døra (nordpå), og "fedrene i gata", for det var dem, lagde løyper og renn og aktiviteter og det var greier som skjedde ofte, ofte. Så det var gøy!! Senere bodde vi et sted som var et snøhøl men uten bakker. Så da ble det ingen aking og sånt, måtte være langrenn for å komme seg ut, eller kjøre/ta buss 30 min til slalombakken.
Jeg gidder ikke å tvinge moen som helst, jeg respekterer at alle ikke har samme interesser som meg. Vi reiser stort sett alle på skitur, men det blir noen diskusjoner om påkledning underveis. Når vi først er i løypa så liker alle det like godt.
Eg sliter nok med å ha barn som spretter ut av senga tidleg søndag morgen, om eg ikkje må gå på ski også. :skremt:
Kva er egentleg greia med at alle skal like å gå på ski? Eg bur på ei øy, vi har kanskje 5 cm snø i 14 dager om vinteren. (Om ein ser vekk frå dei to siste vinterane då.) Og likevel ser folk rart på meg om eg seier at eg ikkje liker å gå på ski. For det er jo såååå gøy jo! Alle elsker det jo! Ut på tur, aldri sur! Nåja, kvar sin smak seier eg. Men eg må jo legga til at eg er vanvittig god på kakao i solveggen. :D
Ungane likar det, men storesøster er vel den som er ivrigast. Er det snø så går ho i kanskje 30 min. Det er nok det. Lillesøster syns vel helst idéen om ski og skeiser er god, men vert fort lei. Skøyter er gøy derimot, så eg skal invistera i nye skøyter no. Og håpa på skøyteis i nabolaget.
På tirsdag skal skulen på kosemosetur i skiløypa og eg har bestemt at ungane skal ha med akebrett. Så får dei gå på ski, mens eg får den viktige oppgåva å frakta akebrett, mat, kakao, grillpinnar etc. inn til hytta. :nemlig:
Jeg husker skiturene fra barndommen som noe positivt, og prøver å gjøre det positivt i familien her og. Eldste elsker å gå på ski, men yngste ser vel heller at vi tar med akebrettet og aker i stedet.
Men den dumme mannen bare skader seg, så vi får jo aldri tatt noen turer på ski hele familien. :mumle:
Ungene liker å gå på ski, og de koser seg i slalombakken. Hele greia med ski i en eller annen form (evt akebrett), er rett og slett en mulighet til å ha en aktivitet utendørs i helgene, også når det er snø.
Men, nå er jeg av dem som blir misfornøyd og sur av at vi alle bare er inne en hel fridag, og blir sprø av TV og spill som eneste aktivitet (synes det er viktig at ungene skal ut og få "frisk luft").
Jeg har en far som er gammel toppidrettsutøver. Vi gikk både langt og fort på ski, og jeg nektet så fort jeg kunne.
Men jeg ønsker at ungene skal ha et positivt forhold til hverdagstrim, og ski er jo utmerket hverdagstrim når føret er godt. Så vi presser verken på lengde eller hastighet. Foreløpig går de overraskende både fort og langt uten noe mas fra oss. Vi er spente på hvor lenge det varer.
Hvem sier at FP-ere ikke er glade i å være ute, selv om vi ikke går på ski? Aking, f.eks. har aldri plaget meg. :D Vi har akebakke to minutters gange fra huset, midt i byen.
Jeg elskEr å gå på ski! :elsker: Dessverre bor jeg i et skøhelvete, i motsatt forstand enn det andre har brukt ordet. Det finnes ikke snø her. Vi må kjøre dn time eller aller helst to, hvis vi vil ha noe som ligner en løype. Det er skikkelig trist, men hvis jeg klager, vil dere vel si at jeg har valgt bosted selv. På en måte sant, men ikke mer enn andre. Jeg vil faktisk gå så langt som å si at det forringer livskvaliteten min litt. Men det er ikke bare å flytte, av msnge grunner.
Jeg er skikkelig misunnelig på dere som har snø, tilgang til løyper og bakker. For meg er snø og uteliv selve Meningen med vinteren.
Det hender at jeg er lei hele Norge og har lyst til å flytte til et mer kosmopolitisk, solrikt sted. Da tenker jeg på hvor herligt det er å kunne gå langrennstur rett ut av døren, og hvor fint det er med snøen og naturen her jeg bor. Så orker jeg et par måneder til. Jeg sto slalåm i to uker hver vinter da jeg var barn, og det har jeg stor glede av nå. Både går og står på ski minst en gang i uken.
Ungene mine er ikke de store skifanatikere, men på solrike dager tar de gjerne en tur i løypene. Jeg forventer at de nok skal rusle seg en tur i løypene fra tid til annen også som voksne. Hvis de blir her i landet.
Far her i huset er dansk og kommer nok aldri til å bli helt fortrolig med ski.
Jeg har gått på ski én gang, to runder i hagen på arvede ski. Det er også den eneste gangen jeg har sett faren min med ski på beina. Jeg har aldri sett mamma med ski. Vi driver ikke med sånt. Vi går tur i stedet. Mannens famile har ski, men går ikke ofte.
Hele familien var ute og gikk i morges, så vi sitter ikke bare inne på rumpa, men ski har vi ikke. Mannen snakker om å kjøpe til eldstemann neste sesong.
Har ingen store langrennski fanatikere her i huset gitt. Likte bedre nå ungene var fornøyde med ei løype rundt huset. :knegg: Jeg går kanskje 1-2 ganger på langrennski i løpet av vinteren, så i går gjort jeg et halvhjertet forsøk på å få til den ene gangen, men så lenge det bare var halvhjertet fra min side så gikk det ikke gitt. Ingen unger som spretter ut av senga og ut på tur før kl. 10 i helga gitt. Det går de dagene vi skal på slalomtur, for det liker både store og små godt. Kanskje neste helg klarer jeg å få til den langrennsturen der vi burde kjørt til ei løype rett i nærheten her. Da må jeg være veldig innstilt på det og dra med en uvillig mann på det så han også er med i planen. Så pakker vi masse sjokolade og kakao i sekken og drar på tur. Vi må ha litt bensin underveis både store og små. :humre:
Når jeg var liten ble jeg dratt med på ski til hytta til foreldrene mine og der måtte vi gå flere km på ski i bratte bakker bare for å komme til og fra bilen i uansett vær. Jeg var ikke villig til å overta den hytta når de skulle selge den for å si det sånn. Det skal mine barn slippe. ;)
Jeg er oppvokst med skiturer. Hyggelige turer med bål, kakao og sjokolade. Hytteturer på vinteren var synomymt med skiturer og jeg har noen av de beste barndomsminnene fra skiturene i Børgefjell. Vi gikk på ski for turen skyld, ikke som trening.
Vi bruker skiene flittig alle fire i familien vår. Både på kakao-turer på hytta, søndagsturer i preparerte løyper i marka og til en og annen treningstur i lysløypa på kveldstid. Eldstejenta er ivrigere enn minstemor. Hun blir gjerne med oss på treningsturer på kveldstid. Hun har aldri gått på organisert skitrening, men er god i både klassisk og skøyting. Minstemor er ikke fullt så tålmodig på tur. Hun er mer opptatt av kakao og pølser enn selve skigåingen :knegg:
Jeg har inntrykk av at skiinteressen er større enn noen sinne i Trøndelag. Det er masse folk i lysløypene på kveldstid og rekordpåmelding til alle lokale skirenn. I helgene går man nesten i kø inn til de mest populære hyttene
Skinasjonen melder seg! :juhu: Mine to elsker å gå på ski, det samme gjør mannen og jeg (jeg ser ut som en danske i nedoverbakke, men skitt au, jeg tar det igjen bortover og oppover). Men vi spretter jo ikke opp om morgenen for å ruse ut i løypa. I dag var vi ute i 12-tiden. Det er mer enn tidlig nok for både de store og de små.
Vi er glade i å gå på ski alle fire. Problemet er at når man bor i Bergen må skiturer planlegges for man må som oftest kjøre et stykke. Heldigvis har vi hatt to snøvintre, så jentene har fått litt mengdetrening.
Vi spretter vel ikke opp for å komme oss ut så raskt som mulig, men jeg skal innrømme at jeg ofte pakker sekken før de andre har stått opp slik at vi kan komme oss av gårde rett etter frokost- :hyper:
Vi trener oss opp alle sammen til å bruke skiturer som hverdagsaktivitet. Men motto er at vi går så lenge ungene orker, og har kakaopauser. Målet er å få turene til å gi lysten til tur neste gang og.
Jeg har det litt på samme måte, bortsett fra at jeg bor i feil LAND! Jeg må, vil og bør ha tropevarme året rundt. Jeg takler ikke de kalde møkkasomrene her i Norge. Jeg vil ha 30-40 grader ÅRET RUNDT! :gaaaaah:
Ja, sånn bortsett fra i desember da, da kan det være kaldt og snø. Men bare da.
Mine to elsker ski, bortover og nedover! Vi har gått minst 5 km 5 ganger siste uken. I går var det barneskirenn her, og eldstejenten min på 10 år gikk likså godt 2 runder, sånn at jeg også fikk meg en skitur :D
Jeg kunne godt bodd i et middelhavsland. Men med tilgang til alpene, helst. Jeg liker definerte årstider. Møkkasomre er ikke kjekt, men vi drar alltid til Middelhavet om sommeren. Om vinteren vil jeg ha det tørt og kaldt med snø, Evt tørt og mildt og sol.
Vel, vi er omringa av skientusiaster, men ironisk nok er det vi som er mest aktive ute. Vi går turer, aker, går på skøyter ++, mens dei rundt oss set mykje inne. Av og til tar dei seg ein tur i ei eller anna skiløype, men likevel er eg sær og vanskeleg som ikkje likar å gå på ski. Jaja.
Vi bor sånn til at vi har hatt omtrent to dager med snø, og derav omtrent to timer med skiføre i vinter. Trettenåringen var ute på ski i akkurat de to timene :knegg: helt på eget intiativ. Hun er et funn altså.
Mkine unger spretter ikke ut av senga for å gå på ski. Det gjorde ikke jeg heller. Altså, jo, jeg var gjerne med på skitur, men vi gikk ikke hver søndag, og uansett sto vi ikke opp i grisotta. Og dessuten så spratt jeg i mange år ut av senga, ikke for å gå på ski, men jeg var ferdig å sove.
Og DER er mine unger. De er våkne lenge før foreldrene. Men gå på ski, nei det faller dem ikke inn. Vi bor ikke i ski-land, da må vi kjøre til skisteder, og mannen har ikke ski engang. Ikke Mikro heller, naturlig nok.
Men, jeg håper vi kan få litt orden på det, og komme oss på skitur av og til, det hadde gjort seg det. Men selv om vi planlegger å flytte, så er det fortsatt ikke til noe ski-sted med organiserte skitreninger hvor ungene florerer. Det er fortsatt "kjøre til snøen på fjellet"-løsninger. Men da til fjell jeg vet hvor det egner seg å gå på ski, det er litt enklere (særdeles lite kjent på det feltet her i byen)
Knerten digger pr def ski da, men han har ikke gått så innmari mange meter på dem akkurat, så hvordan det er i praksis er ukjent.
Men nei, vi spretter ikke ut av sengene for å gå på ski, hverken barn eller voksne. Og vi gleder oss til ungene slutter å sprette ut av (eller oppi) sengene sånn i sekstiden, på generelt grunnlag.
Pga. at de fleste helgene går med i en handballhall eller en ishockeyhall, så blir det ikke mange skiturer i helgene. Men vi deltar i skileik, poengrenn o.l midt i uka, og tar gjerne en runde eller to i lysløypa når vi har lyst. De to minste elsker å gå på ski, nest eldste er litt begge-deler, og eldstemor er ingen skigåer.
Jeg elsker å være ute.
Men jeg elsker ikke skigåing, jeg syns det er utrolig kjedelig. En skikkelig tur på fjellet eller i skogen med skikkelig sko på bena derimot. Håh. Himmelsk.
Det er ikke slik at mitt eneste alternativ til å gå på ski er å vegetere på sofaen.
Jeg ser så frem til mildvær at jeg omtrent dør. Her er det nedsnødd, kaldt og surt, jeg kommer ikke ut med vognen og småtten liker ikke bæreseler. Med en gang det blir mildvær så bor jeg ute.
Og snuppa får ski til neste år. Og skøyter. Jeg kommer ikke til å nevne med et ord at jeg syns det er kjipt, det skal hun få finne ut av på egenhånd. Vi har til og med linet opp en onkel som liker å stå på ski; skulle hun ha glede av det så har hun muligheten til eviglange turer og heldager i bakken.
We fix.
jeg liker å gå på ski, men det er det mange andre som gjør rundt her også, så da mister det litt sjarmen. jeg liker best fredelige skiløyper, særlig m barn som ttenger hjelp og oppmuntring
Vi melder oss frivillig til å ta på oss ansvaret for å videreføre Norge som skinasjon! :værsågod:
Alle fem elsker å gå på ski, enten det er snakk om bortoverski eller nedoverski. Vi voksne går på ski 4-5 ganger i uka såfremt det er snø å spore opp og er mest glad i langrenn (klassisk eller skøyteski) og toppturer (Synnemor liker best å gå oppover, så kravet er ikke for bratte fjell!) Barna elsker slalom og langrenn. Faktisk ber de om å få gå på ski stadig vekk, spesielt 10-åringen er ivrig. Nå som yngstedamen er blitt såpass stor er det jo bra tempo på ungene også.
Nå i helgen har vi stått på ski hele tiden - slalom + langrenn i går og 2 turer på langrenn i dag (en med barn og en bare vi voksne) Deilig å lange ut i frisk luft og bruke hele kroppen når man trener!
Vi var da ute i dag, selv om vi ikke gikk på ski!
Så var det da heller ikke mer enn et par kuldegrader, og slikt er jo rent behagelig, sånnsett. Jentungene i vogn, vi andre gikk på beina våre.
Ja, så kom vi oss ikke så langt før han måtte på doooooo (selv om han var der før vi gikk) så turen ble kortere enn planlagt, men så gikk da far og sønn utigjen for å leke i barnehagen nedi gata, som han hadde så lyst til. Men der får vi ikke ta med hunden inn, og det egnet seg ikke for lillejenta heller, så vi tre jentene ble hjemme mens far og sønn gikk.
Spratt ut av senga, tja, vi var ute av senga før åtte alle sammen. Men ute var vi ikke før noe senere på dagen. Og nei, ikke i 25 minusgrader. Og ikke på ski.
:nemlig: men akkurat sånn er det for meg å gå på ski også. Jeg "går på tur" med ski på beina, sekk, og stillhet og ro. Jeg hater å gå i kø, og jeg hater å halse sist i en gruppe. Derimot elsker jeg mine 25 år gamle fjellski med metallkanter og gammeldagse kandaharbindinger og beksømstøvlene mine - de jeg lærte å kjøre telemark i i hine hårde dager. Og rød anorakk og sie bukser, og sekk med saueskinnsrull og litt ved til bål :nemlig:
Jeg har dog kjøpt meg etpar normale ski nå i det siste, de er bedre i oppkjørte løyper ( :himle: de andre skiene/bindingene skraper i kanten, og folk glor føler jeg hvertfall, siden jeg har så gammeldagse ski ), som er det lillegutt må gå i.
Her i huset er det ingen som spretter opp på morgenen uansett hvilken ukedag det måtte være.
Jeg gikk mye på ski som barn, men mest på eget initiativ. Jeg kan aldri huske å ha sett mamma og pappa med ski på beina. Lange turer på langrenn og lange dager i slalombakken. :elsker:
Mine unger elsker å være ute, og å være på tur. Enten til fots eller på ski. Svigers og jeg er mest med de ut. Mannen liker ikke denslags. :mumle: Han kan være med om det skal kjøres skuter eller ATV, men ikke om han må være fysisk aktiv selv. Da får han vondt i vilja stakkar.
Men ungene elsker det som sagt. :hjerter:
Jeg skal ærlig innrømme at jeg liker best å gå på langrenn alene. :sparke: Da slipper jeg å vente på noen. :humre:
Det var ikke så mye snø utenfor stuevinduet hos oss når jeg var barn for å si det sånn, men jeg er oppvokst med at vinter og påskeferie så var det på fjellet og da var det skiturer. Hendte vi barn var igjen på hytten og lekte istedet, min mor pleide ofte å "melde seg frivillig" til å lage middagen.
Dette var når vi reiste med min tante med familie, både hun og min far var veldig, veldig glad i å nå nye fjelltopper.:p Jeg synes det er litt morsomt at hun er nå gift med en som koser seg på hytten, men tilbringer gjerne formiddagen med ei god bok UTEN å gå på tur. :D
Men jeg vurderer nå å kjøpe meg ski faktisk, eldstedatter har akkurat fått seg. Men det er veldig avslappet til det hele. Her er det ingen som sprette ut av senga for å gå på noen turer, verken med eller uten ski. ;) Vi kan trakke rundt her halve formiddagen og vel så det, før vi finner ut at vi skal ut. ;) Men er fint når en først kommer seg ut da. :D
Jeg gikk på ski som liten, men har ikke gått på ski en eneste gang som voksen. Jeg var aldri noe flink til det (dårlig teknikk, dårlig balanse) og følte meg i grunnen alltid bare udugelig på skitur.
Mannen synes skiturer er helt fint og guttene våre har ski, men vi går aldri på skitur hele familien. Det hender jeg har dårlig samvittighet for at jeg ikke strekker til på akkurat dette området, men stort sett lever jeg fint med hele situasjonen og tenker at ungene har en mamma som ikke er så aller verst selv om hun ikke er Ekte NordmannTM.
Jeg er oppvokst med lite skigåing. De få gangene vi var på skitur som familie var det å gå 300 meter, sette oss i en skråning med kakao og niste. Så var det skileik noen timer før vi gikk de samme 300 meterene tilbake til bilen. Der jeg kommer fra så er det nesten ikke snø om vinteren så vi må en time i bil for å finne skiløyper. Jeg har alltid vært glad i ski og den eneste i familien som likte snø. Etter at jeg ble voksen har det blitt mer skigåing selv om jeg er håpløs til å gå på ski. Jeg har en hofteskade som gjør at jeg er mye dårlig, og ikke kan jobbe. Derfor blir det rett bortover uten skøyting eller noe og veldig forsiktig i nedoverbakkene, men jeg koser meg på ski i skogen :hjerter: Ungene er også veldig glade i å gå på ski når de først kommer seg ut. Minstemann klager mest før han kommer seg ut og er den som ligger fremst når vi er ute i løypa, han spirnger på ski både bortover og oppover. Største må få seg nye ski for å få litt motivasjon nå ;) hun liker veldig godt å skøyte men har ikke ski eller staver til det. Mannen i huset er ikke en skimann, men han er med når jeg bestemmer tur ;) Jeg kjøpte ski til han når største fikk sitt første par som 2-åring, da hadde han ikke hatt ski siden han var 5 år. Vi er en familie som går tur på ski, ikke trener på ski.
Akkurat DET kommer nok ikke til å skje her heller, tviler svært sterkt på at samboer hadde blitt med. Men på den annen side, han kan vel overraske. Men altså, det er ikke viktig for meg det altså. Vi er f.eks glad i å reise til syden så sånn sett representerer vi også ola nordmenn /Svendsson. ( Samboer er svensk, derfor Svendsson ) :D
Sikkert like i nabolaget :knegg: her sier vi sjelden "snø" - det går i rennedrev, slaps og sludd. Og i dag var det jo bitende kaldt - TO MINUS! Brrr. Lille julaften for tre år siden - DA var det snø altså. Da måtte de stenge deler av fylkesvei 44 :nemlig: omkjøring via Podlest! Biler lå strødd i grøfta fra Egersund til Stavanger. Og så den gangen det snødde i Stavanger etter at alle bussene hadde lagt om til sommerdekk da, for fire-fem år siden. Gjett om det ble lenge å vente på bussen altså.
:mumle: skulle ønske vi kunne ha skikkelige vintre her også, uten å måtte reise til Sirdalen. Hadde vært mye mindre plagsomt å gå på ski enn å skli rundt på issvuller.
Jeg elsker virkelig å gå på ski (og å kjøre slalom) og er tatt med på langrenn fra jeg var 1 år gammel. Var aktiv løper til jeg 18-19 år og har selv vært skitrener i mange sesonger etter jeg la opp.
Ungene her blir nok tatt med myyye mindre på skiturer enn jeg selv ble, men de er glad i å gå på ski og er blitt veldig flinke.
Ofte er vi opptatt med masse annet i helgene, og eldste trener (annen idrett) på lørdager, så det er helst når vi er på hytta, at vi kommer oss ut på skitur i sammen.
Vi burde nok bli mye flinkere til å komme oss ut også når vi er hjemme, siden vi har skiløyper omtrent utenfor døren. :nikker:
Jeg er oppvokst med laange turer i Nordmarka men allikevel liker jeg fortsatt å gå på ski. Mannen har også samme erfaring.
Gutta her jubler ikke veldig av å måtte gå på langrennski, nei. Faktisk så lurer jeg på om jeg skal presse litt på og gi de 100,- for å være med på Karusellrennnet, 3 eller 4 løp, som skal arrangeres her nå i februar. For det er jo gøy etterpå når premiene deles ut.
Jeg husker jeg ble så lykkelig den gagen mamma sa at nå var det ikke noe vits at jeg gikk på ski sammen de lenger. Da gikk jeg i 9. klasse, og de var drittlei klaginga. Jeg ble aldri mast på etter det.
Jeg har ikke hatt ski på beina på 11-12 år, og har ingen planer om å ta på meg ski igjen. Gutta mine elsker å gå på ski, og har heldigvis en pappa som går sammen med de.
Forresten så gikk jeg på ski nesten hver helg sammen med pappa i Nordmarka når jeg gikk på barneskolen. Da likte jeg det veldig godt, det var ikke noe tvang over det.
Jeg er fra Bergen, og hadde dermed ikke ubegrenset tilgang på snø uten at vi dro litt avgårde. Var en del på ski i barndommen, men fikk ødelagt skigleden av de h.... skidagene der alle gikk fortere enn meg og jeg ikke klarte å henge med på grunn av astma. Jeg har rett og slett litt traumer, og har ikke gått på ski på over 20 år. Nå som jeg har bosatt meg på Østlandet og fått barn føler jeg at jeg burde lære meg det igjen, sånn at vi kan ta med henne på tur etterhvert. Ikke bare det, jeg har faktisk lyst også. Det blir dog neppe hver søndag, og absolutt ikke under tvang. Og neida, vi er ikke stuegriser, vi går tur og greier. En blir vel ikke stuegris av å ikke like ski?
En gang har jeg gått på ski frivillig. Da hadde jeg vært inne i 14 dager pga vannkopper! (Var 10 år.) Ellers måtte foreldrene mine tvinge meg ut. Påskeferier på hytta på fjellet var verst. Jeg ville bare sitte inne og lese bøker.
Hehe,, nei poenget mitt var slettes ikke at ski er en mer høyverdig uteaktivitet enn andre ting. Men at veldig mange påFP synes hele innehelger er helt flott og ikke synes "frisk luft" er viktig å prioritere.
Jeg blir veldig overrasket over sånne holdninger nemlig :jupp:
Jeg tror ikke det er noe generelt for FP-ere, men mennesker som etter helga forteller at de også har vært ute på tur og "lufta" seg - noe som innebærer at de har kjørt en tur på kjøpesenteret....det får meg til å trekke på smilebåndet.
Men hjelpe meg da, dere. Kan ikke folk få avgjøre sånt sjøl? Det er ikke alle helger det passer å være masse ute, noen ganger er det fint å kose seg og slappe av inne også. Det er da vitterlig ingen krise. Jeg blir litt oppgitt, jeg.
HAH! Ingen av våre unger har noengang sprettet ut av noe som helst, og i hvertfall ikke en god varm seng. Det er en del år siden Storebror engang hadde langrennski, og Jonas er pottesur når han blir dratt med på langrennski. Det er ikke dermed sagt at han ikke MÅ være med, men SUR det er han. :knegg:
Når det er sagt spratt vel ikke jeg opp heller når vi skulle være med mamma og pappa på skiturer. De hadde aldri noe MÅL med turene sine, de gikk fort, ventet til vi ungene tok de igjen, og startet umiddelbart å gå igjen. Hyggelig. Men, vi hadde ett stort jorde rett utenfor barndomshjemmet mitt, og der bodde alle ungene vinteren igjennom. Vi laget bakke med hopp og kuleløype og vi laget skiløyper i skogen og hadde skirenn. Det var morsomt. Men familiesøndagsskiturer var aldri morsomt.
Jeg har veldig, med trykk på veldig, energiske unger, så ja de hopper opp og vil ut både sommer og vinter. Ettersom mannen og tildels jeg også er sånn, så er det jo fint.
Jeg måtte tenke litt på den med å ikke føle ansvar for at ungene skal lære å gå på ski. Det tror jeg at jeg føler et ganske sterkt ansvar for, både på grunn av det motoriske, men også det sosiale aspektet. Det samme gjelder for skøyter, svømming, sykling. Det er greit å kunne slike ting for å stole på egen fysikk, og også ta del i kompisgjengen. Sykling og svømming stiller kanskje i en klasse for seg, mens ski og skøyter ikke er allmennkunnskap på samme måte. Ikke misforstå, jeg tror man fint kan ha en lykkelig barndom og et fint liv uten å ha satt sitt ben i en skibinding. :knegg:
Enig med deg Minerva. Husker fra ungdomstidens hytteturer at de som ikke kunne/ville kjøre slalom ble satt til å lage mat til vi andre kom tilbake fra løypa. Tror de kjeda seg og ikke fikk særlig utbytte av turene. Dessuten ble de dobbel så fulle siden de satt inne og drakk øl hele dagen :knegg:
Da jeg var barn/ung var slalåm uaktuelt for svært mange. Det var en DYR hobby som vi bare kunne drømme om. Jeg ville gjerne, men det kom altså ikke på tale rent økonomisk sett. Jeg ble derimot dratt ut på langrenn hver bidige helg. Så manglende slalomferdigheter har ofte ikke så mye med å "ikke gidde" å gjøre.
Det økonomiske er selvfølgelig en utfordring. På vår skole har vi nå samlet inn brukt og flott skiutstyr til utlån. Vet ikke om slalom kan være aktuelt her etterhvert, men langrenn og skøyter med hjelmer blir lånt ut daglig. Veldig bra for det sosiale i friminuttene.
Mange og lange tråder her inne har gitt meg det intrykket.
At det å være inne en hel helg, uten å få frisk luft er uproblematisk både for liten og for stor.....
Det ligger kanskje i kortene at jeg ikke er enig.
Vet ikke om jeg gidder å lete i arkivet, men søk på innegriser så finner du nok noen av dem :knegg:
Jeg har ikke gått på ski siden jeg var 13 år og har ingen som helst planer om å gjøre det igjen med det første. Hvorfor jeg har null skiinteresse vet jeg ikke, spesielt siden jeg kommer fra en by med fantastiske slalommuligheter og hvor alle omtrent fra de er født har slalomski og begir seg ut i bakken når de får sjansen. Mannen min har en årlig skitur til Hemsedal, men utover det blir det ikke noe ski på ham. Eldstemann på 3 år gikk på ski for aller første gang i barneparken for to uker siden og han syntes det var veldig gøy. Tror nok mannen kommer til å ta ham med ut på ski innimellom, men vi blir nok ingen skifamilie og jeg synes ærlig talt ikke ski er så viktig. Det er massevis av andre måter å være aktiv på.
Det stemmer nok, men i vår ungdomsgjeng var det uansett de uten interesse for ski som ble igjen på hytta. Å leie ski kostet ikke all verden, og langrennsmuligheter var det.