Jeg kunne lest både det ene og det andre, og glatt ledd uhemmet. Men grått? :gruble: Neppe. Jeg ville nok ikke ha syntes det var rart om jeg så noen lese /høre lydbok etc og gråte, men jeg ville blitt litt eh, fasinert. Ikke i negativ forstand.
Spille DS? Ehm. Jeg ville vel ha lagt merke til det, men ikke engasjert meg så voldsomt i verken den ene eller andre retningen.
Jeg tok forresten med meg P.S. I love you som togbok en gang uten at jeg i grunnen visste hva den handlet om. Gjemte meg godt bak boka etter å ha lest i omtrent to minutter. Siden jeg er lærer, leser jeg støtt og stadig barnebøker. Har sittet på toget og lest barnebøker flere ganger.
Jeg hadde reagert på DS-spilling, men ikke noen av de andre tingene. Eller, hvis noen hadde ledd og slått seg på knærne eller hulkegrått så hadde jeg nok Tenkt Mitt. Men fnising og snufsing skjønner jeg. Jeg har aldri grått, men fnist har jeg gjort både titt og ofte. Hm. :gruble: Jeg kan bli litt rørt hvis jeg har skikkelig vakker musikk på øret, da. Men det er sånn tårer-i-øynene-rørt, ikke hulke-rørt.
Jeg er for opptatt til å drive med en av de nevnte aktivitetene (bortsett fra kanskje å lese barnebok - Harry Potter sorterer ikke under barnebok vel?), så jeg hadde nok ikke registrert det. Om jeg hadde lagt merke til det, hadde jeg nok bare smilt gjenkjennende. :hun som satt på flyet og snufset over Saras nøkkel-boka:
Jeg reagerer sjelden eller aldri på ting som andre folk gjør på toget/bussen. Om jeg hadde hatt lyst kunne jeg gjort alt det der uten problemer. Det eneste jeg mest sannsynlig ikke hadde kommet til å gjort er å gråte av en bok eller lignende, men det gjør jeg uansett sjelden.
Jeg leser stadig barnebøker på toget. Har nok tørket en og annen tåre av en bok også, men tror nok ikke at noen har lagt merke til det, hulkegriner ikke. Hadde syns det vært litt smårart med ds-spilling, kunne ikke tenkt meg å gjøre det selv.
Jeg gråter av bøker og tegneserier noen ganger, og da gråter jeg. Jeg er en ganske stille gråter riktignok, men det er en like legitim følelse som latter, og det er ingenting som skal skjules eller gjemmes bort.
Det er ikke veldig lenge siden jeg gråt på tbanen hjem fra jobb da jeg leste trist bok. Nei, jeg ville ikke blitt forundret over noe av dette, tror jeg.
Og barnebøker er undervurdert lektyre for voksne!
Mulig jeg ville lagt merke til noe av det, spesielt gråting kanskje. Men jeg ville sett på det som en fin ting. Gjelder når damene passerer både 40 og 50 også det :)
Ikke noe av det som er rart og jeg kunne både lest, spilt og ledd selv.
Men jeg kunne aldri grått offentlig av noe jeg leste eller så.
Jeg liker at folk ler alene. :hjerter:
Gjort mye av dette selv jeg altså. Jeg leste populærmusikk fra vittula på t-banen og da lo jeg så mye at andre begynte å se på meg. Jeg prøvde å være stille men tårene kom og setet ristet av latter. Om noen hadde hulkegrått så hadde jeg kanskje spurt om alt gikk bra med vedkommende. Men sånn tårer i øynene av bok eller annet har jeg nok ikke tenkt over.
Alt utenom DS-spilling er ting jeg kunne gjort selv, og som er heller vanlig i "mine kretser". Hadde ikke reagert i det hele tatt. Men skjønner at kanskje andre kan rynke noen øyenbryn.
Jeg så en dame som lo så innmari hjertelig over en bok hun leste på bussen for ikke så lenge siden. Jeg tenkte ikke annet enn "Åh, hvilken bok leser hun, for den vil jeg lese og!".
Jeg liker folk som fniser, ler og er engasjerte i det de holder på med, selv om jeg ikke spiller DS selv. Jeg skulle egentlig ønske flere satt og gråt litt over bøkene sine også. Så ville ikke sånne som meg følt seg så veldig alene.
Jeg elsker å se folk som er emosjonelt engasjert i det de leser eller hører på i offentligheten, og synes alt høres bare fint ut. Jeg ler ofte av bøker på offentlig transport, og grått har jeg også (men ikke hulkegrått).
For øvrig er det få ting som bryr meg mindre enn hva fremmede på t-banen tenker om meg. (Jeg passer naturligvis på å ikke tråkke på dem, invadere intimsonen deres unødvendig, lydforurense dem eller helle substanser på dem, og da må det være greit, synes jeg.)
Vel, nå ønsker jeg meg en DS slik at jeg kan krysse av alt på lista. Å mangle én ting er like bortkastet som å være 0,1 grad fra ny kulderekord. Hva er vitsen da? :dramaqueen:
Jeg har ikke pleid det jeg heller, men jeg kjente litt på yttergrensensene da jeg spilte DS på toget uten helt å greie å skjule engasjementet. Jeg trøster meg med at jeg satt på toersetet først, sånn at han stakkaren som satt ved siden av meg antakelig visste omtrent hva han gikk til. :flau:
:knegg: Jeg har forøvrig lånt den jeg spilte på av ei venninne, det er kanskje en strategi for deg også.
Etter å ha hatt en psykisk ustabil nabo som alltid satt og lo høyt for seg selv på bussen, så synes jeg sånt er litt creepy. Jeg sjekker alltid om vedkommende som ler, leser eller lytter til noe, og blir lettet hvis det er tilfelle. For jeg må innrømme at det var veldig ubehagelig å stadig ta buss med noen som lo veldig høyt av ingenting.
Hva ville du tenkt hvis du så ei dame på rundt 30 år, som gjorde noe av dette følgende på f.eks. trikk eller tog?
Leste tegneserier - gjør jeg støtt og stadig, og er ikke flau over det. Ikke rarere enn at jeg er rar.
Leste barnebøker - ikke noe rart i det heller. Jeg ville antatt hun/han er lærer på barnetrinnet, jobber i barnehage, eller er reint generelt interessert i barnelitteratur. Kremt - eller er like rar som meg.
Spilte DS - Jepp - det er rart. Men rart, bare fordi jeg overhodet ikke eier interessen for å gjøre det sjøl. Hadde jeg likt å spille DS hadde det ikke vært rart. Sjøl spiller jeg da Angry Birds på toget - men da på iPad. Ergo - ikke rart, annet enn at jeg er rar. :nemlig:
Lo høyt mens hun hadde på seg øretelefoner - Been there, done that, will do it again and again.
Gråt mens hun hadde på seg øretelefoner - Jepp, har gjort det og. Jeg syns ergo det ikke er rart, men jeg ville hatt vondt av vedkommende. Da jeg satt på toget, hørte musikk på øretelefon, og ikke klarte la være gråte, hadde jeg det ikke spesielt godt.
Lo høyt mens hun leste noe i bok eller på telefonen - Æ'kke noe rart i det vel. :ler høyt på de flaueste steder:
Gråt mens hun leste noe i bok eller på telefonen - Nei, ikke rart i det heletatt, er man emosjonell, så er man emosjonell. :sparke:
Altså - ikke noe rart ved denne lista... Eller så er jeg veldig rar, da. Det er jeg jo, sånn egentlig.
Jeg sitter nesten alltid og enten leser, spiller eller hører lydbok når jeg er på busser og lignende, og synes naturligvis det er helt normalt om andre gjør det samme. :nemlig: Og siden jeg selv stadig vekk ler hvis jeg leser/hører noe morsomt, men sjelden eller aldri gråter av bøker og slikt, så legger jeg mer merke til det hvis noen gråter enn hvis de ler. Men jeg synes selvsagt det er greit at de gråter. :edel: Jeg leser ofte barne- og ungdomsbøker selv, og tegneserier også, men jeg ville kanskje syntes det var litt morsomt hvis jeg så en voksen person sitte og lese Tassen får en søster eller Thomas baker eller noe i den duren. :humre:
Jeg er ikke trikkefører, så jeg er aldri på trikken. :riktig:
Jeg har sperre for å le høyt for meg selv, er det vel jeg har. :humre: Jeg har sperre for å le når jeg ikke ler sammen med noen. Forresten har jeg sperre for å le alene også. Mannen kan le høyt når han ser på noe morsomt på tv, jeg kommer ikke lenger enn til humring da heller.
Jeg har gjort alt med unntak om å lese barnebok (da mener jeg bok som klassifiseres som barnebok) - men om jeg tenker meg om fikk jeg latterkrampe første gang jeg leste "den lille muldvarpen som lurte på hvem som hadde bæsjet i hodet hans". - så kanskje jeg må krysse av det og.
Jeg synes dog ikke noe om å gråte når jeg lytter til lydbok - det føler jeg blir for dumt og jeg slår av om jeg kjenner det blir for mye.
Leste barnebøker
Oi, den boka har jeg lest for barna mine. Hun er sikkert lærer eller studerer barnelitteratur.
Spilte DS
Jeg ville nok sett meg rundt etter barnet. Men jeg ser voksne damer som spiller spill på telefonen hver dag, WF, tetris, angrybirds og andre ting.
Lo høyt mens hun hadde på seg øretelefoner
Jeg kan fnise når jeg hører noe morsomt på radio. Så jeg tenker det er en morsom lydbok eller program.
Gråt mens hun hadde på seg øretelefoner
Dette ville jeg selv unngått på offentlig transport. Jeg ville tenkt at hun er lei seg for noe, ikke nødvendigvis koblet det til hodetelefonene. Da jeg grein på bussen så hadde jeg en grunn til det.
Lo høyt mens hun leste noe i bok eller på telefonen
Gråt mens hun leste noe i bok eller på telefonen
Samme som over men her ser det mer ut som om det er boka som stimulerer følelsene.
Men for å være helt ærlig er det svært sjelden jeg legger merke til hva de andre gjør, fordi jeg selv sitter med nesa i ei bok eller øynene lukket.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.