Jeg har en datter som blir 16år om en ukes tid, hun har en kjæreste som er et år eldre en henne. De har vært sammen i snart 8 måneder og har helt fra starten av forholdet spurt om overnatting. Da var dette uaktuelt, men nå som hun snart er 16 har hun tatt opp temaet igjen. Jeg og min mann synes hun skal vente til hun er ferdig med ungdomsskolen, men det mener hun er urettferdig.
Datteren min har gått på p-piller i 4 måneder nå så jeg vet at de har sex.
Jeg mener de er for unge til å overnatte hos hverandre.
Lurer på om dere ville latt deres 15, snart 16 år gammle datter overnatte hos kjæresten.
Du sier hun har gått på p-piller i fire måneder,så du vet de har sex,men du er i tvil om overnatting? Følger deg ikke helt der,jeg da. De har tydeligvis sex om de ikke overnatter sammen,så hva er problemet?
Tenoringsmor sier hun vet at datteren har sex, men som hun også sier, så handler dette med overnatting om å evt gi tillatelse til at de har sex.
Jeg er også fullstendig klar over at min datter kan komme til å ha sex før hun er 16, men nei...jeg kommer ikke til å gi henne tillatelse til det. Jeg skal oppfordre henne til å bruke prevensjon og alt det der, men jeg tror ikke det blir aktuelt med overnatting nei.
Det hadde ikke vært greit her i huset. For min del handler det ikke om sex eller ikke. Det handler om at jeg da "legger til rette for det," og at det for meg blir en mer voksen del av et kjæresteforhold. Jeg synes godt de kan vente til de er 17-18år før de begynner å overnatte hos hverandre.
Sex kan ungdommen ha over alt og til alle tider, jeg er ikke blåøyd.
Jeg får ikke helt fram det jeg mener på en god måte, kjenner jeg ...
Men om hun blir 16 om en uke, så er jenta over den seksuelle lavalder og det hadde da virkelig ikke ramlet meg inn å si at noen over 16 ikke fikk "lov" til å ha sex? Hvis noen i den alderen er sammen i åtte måneder og har sex så ser jeg ikke helt hva problemet er med en overnatting? En overnatting handler jo ikke bare om sex, det handler om nærhet og kos og sovne sammen og våkne sammen.
Jeg er helt enig med deg, om det skulle bety noe. :knegg:
Jeg tror jeg skjønner hva du mener, og det du skriver er også mitt fremste argument. Jeg ville ikke ønske å legge til rette for et slags pseudovoksent samboerforhold for ungdomsskoleelever, jeg tror faktisk det kan bidra til å gjøre det mer komplisert for tenåringene selv også.
Og ja, jeg har vært seksten selv og rasende for at jeg ikke fikk overnatte.
Jeg sier ikke før 16, men det kan vel ligge et lite slingringsmonn her. Tror jeg.
Tror også det kommer mye an på kjæresten, og hans foreldre. Hvordan jeg, eller vi, som foreldre oppfatter dem, og hvordan de er.
Jeg kjenner jeg tror mye her, for dette er ting jeg egentlig skyver foran meg, og som jeg ikke helt vet hvordan jeg kommer til å håndtere. Samtidig så må jeg bare innse at problemstillingen nok kommer faretruende fort her. Jegnta er snart 14.
Jeg synes det er mye hyggeligere at de overnatter hos hverandre, enn at de har seg i buskene. Siden de allikevel har sex. Det er en fin trening på å være i et intimt følelsesbasert forhold. Det er en fin anledning for foreldrene til å bli kjent med gutten/jenta avkommet er sammen med. Og nei, man er vel ikke pseudosamboere selv om man overnatter? Det er vel ikke snakk om at vedkommende skal flytte inn eller bli i dagesvis, ukesvis eller månedsvis?
Man kan vel tillate eller forby til man blir blå i fjeset, men jeg kan ikke se noe positivt komme ut av å nekte noen over den seksuelle lavalderen å ha kjæresten på overnattingsbesøk. Dog ville jeg satt foten ned på overnatting i ukedagene. Det er viktig med nok søvn.
Bare p-piller? Har du forresten tatt clamydiapraten?
Jeg har selv hatt regelen om at så lenge man er hjemmeboende så sov man ikke over hos kjæresten. Og vil nok følge den linja selv også.
Ikke noe galt i å ha seg i en busk!
Her har de fått lov å ha kjærester på overnatting når de har gått på videregående, ungdomsskolen opplever jeg også som for tidlig. Det betyr ikke at jeg tror overnattingsforbud hindrer noen i å ha sex. Men jeg ville ikke latt en jente (eller gutt) som ikke var fylt 16 overnatte hos en ett år eldre kjæreste.
Å ikke kunne overnatte hos kjæresten eller ha overnattingsbesøk så lenge man bor hjemme ser jeg ingen grunn til å ha som regel.
Jeg er veldig enig med Harriet. Jeg synes man skal være direkte glad for at når en femtenåring har sex, så er det i et fast forhold med noen vedkommende er glad i, og at de er fornuftige nok til å bruke prevensjon.
Tror jeg er enig i dette. Det er jo egentlig koselig å kunne sove sammen når de alikevel har sex... 8 mnd er jo lenge å ha kjæreste i den alderen også. Det er jo fint. :)
Jeg sov sammen med kjærestene mine lenge før jeg debuterte. Jeg fikk rom for å være prippen, siden jeg hadde så mye frihet. Jeg ville jo bare kline, prate og kose. Siden det ikke var noe sniking, så gikk det an å være tydelig på grensene også. Jeg debuterte ganske mye senere enn mange i min klasse som hadde det mye strengere. Men jeg hadde hatt kjærester siden jeg var 13 og overnattet hos eller fått ha overnattingsbesøk siden jeg var 14.
Busk? :skremt:
Så lenge de ikke drar på årsmøter i lokale fylkespartier, så tenker jeg det går fint med ungene.
Når man er 16 er det naturlig at man begynner å bli kjent med sin egen seksualitet. Hvor fint er det ikke å gjøre det i et stabilt forhold til en kjæreste på samme alder, i stede for bak en busk etter fest på samfunnshuset. Jeg forstår ikke hvorfor det er så forferdelig viktig å vente til man er 17 eller 18, jeg synes det er viktigere at man går frem i eget tempo, og at de to involverte tar hensyn til hverandre. Skal hun heller vente til hun er 17 og et halvt, singel og desperat fordi hun er den eneste i vennegjengen som fortsatt er jomfru?
Det går fint ann å ha grenser selv om man ikke får overnatte altså. Helt sikkert :jupp:
Man kan til og med både kose og kline og være flotte kjærester i mange år uten å ligge over hos hverandre.
Jeg er enig med Acsa og HV. Overnatting er greit etter fylte 16, og utover det skal jeg ikke legge meg opp i seksuallivet til barna mine. Utenom at de skal dynges ned i prevensjonsveiledning og virkelig vite alt som er verdt å vite om farene ved ubeskyttet sex.
Uff, denne vet jeg ikke om jeg skal le eller gråte av, kjenner jeg.
Sånn ellers; jeg tror og håper jeg ville ha hatt en prat med kjærestens foreldre.
Jeg overnattet innimellom hos min kjæreste da jeg var 15, også før vi hadde sex. Overnattinger var avklart mellom foreldrene, kjæresten var ett år eldre enn meg. Med et stabilt forhold, så var overnatting innimellom i helgene OK, og jeg tror jeg kommer til å følge samme prinsipp.
Jeg mener også å huske at jeg brukte argumentene om at "vi kan jo ha sex hvorsomhelst ellers" til mine foreldre. Det hører imidlertid med til historien at jeg var ganske fornuftig og ansvarsfull som 15-åring.
Jeg vil veldig gjerne lære ungene mine at sex med en man er glad i er noe fint, ikke noe som skal være forbudt og skammelig som skal skje i buskene/baksetet. De kan jo ikke fortelle meg om det skjedde noe de ikke likte/som var galt dersom de ikke har fått lov, for da avslører de jo at de har gjort noe de ikke får lov til.
Busksex åpner heller ikke opp for skikkelig tilfredsstillelse av jenta, mer en kjapp en, og det mener jeg helt ærlig at ikke en jente skal finne seg i.
Det er jo ikke nødvendigvis busksex som er eneste mulighet selv om de ikke overnatter fra første stund. De fleste tenåringer er vel hjemme alene av og til, slutter på skolen før foreldre kommer hjem fra jobb og så videre.
Men du har jo små barn, da, og da er det vanskelig å se for seg at de skal bli store og ha egne liv. Men det går over. Jeg har i alle fall NULL problemer med at eldstesønnen min har et seksualliv.
Når man har små barn så er dette selvfølgelig langt unna. Men jeg er enig med Divine, at de en gang skal ha sex er veldig naturlig og ikke noe å bli :lalala: for.
Snakker du med foreldrene til kjæresten hennes? Kjenner du dem og slikt? Hva mener de om saken?
Jeg vet ikke helt hva jeg mener. Men jeg trooor jeg mener at overnatting hos kjærester skjer først når de har begynt på videregående.
Selv husker jeg hvor sint jeg var på min mor da jeg ikke fikk ligge over til min eldre kjæreste da jeg var 15.
Utenpå. Jeg var lykkelig inni meg for at jeg kunne skylde på foreldrene mine når jeg sa jeg ikke kunne sove over.
Overnatting var for meg for alvorlig, for seriøst og for skummelt.
Jeg kjenner at jeg er på linje med mange av de andre som allerede har svart.
Jeg er selv glad jeg hadde foreldre som var helt tydelige på at de syntes det var bedre at jeg kunne ha kjærester hjemme enn at man skulle drive å snike rundt.
Noe før 16 tror jeg ikke ville være aktuelt for meg, men etter det tror jeg nok at jeg ville syntes det var greit litt avhengig av forholdet deres og hva foreldrene epå den andre kanten mente.
Jeg hadde kjæreste en kort periode da jeg var femten. Jeg torde ikke engang spørre om han fikk overnatte. Så vi var ute og kjørte, og kom hjem etter at foreldrene mine hadde lagt seg, så hadde vi sex i stua (kraist! :eek:), og noen ganger snek vi oss opp på rommet mitt hvor han sov litt før han kjørte hjem. Det hadde da vært mye mer ok om han faktisk hadde overnattet på ordentlig.
Jeg jobber i ungdomsskolen og må innrømme at jeg tenker mitt når Per og Kari i 10. klasse (og yngre) overnatter hos hverandre flere dager i uken. Det blir faktisk som et pseudovoksent samboerforhold, og jeg er ikke den eneste som reagerer. Både medelever, andre lærere og helsesøster synes ungdomsskoleelever er i yngste laget for kjæresteovernatting, jeg tror de fleste setter grensen ved fullført grunnskole.
En helt annen diskusjon er at de gangene jeg opplever ungdomsskoleovernattinger er det stort sett elever som kommer fra ressurssvake hjem. Enda jeg bor på bydga og tenåringsforeldrestatistikken er høy her. (Og NEI, jeg sier ikke at dere som synes det er OK at ungdomsskolekjærester overnatter er ressurssvake.)
Jeg synes også det er rart om unge i ungdomsskolealderen overnatter hos hverandre hele tiden. Det hadde ikke jeg godtatt heller. Men sånn i helgene, eller sånn dann og vann, er jo noe annet. Jeg synes det er viktig å oppfordre til et liv hvor kjæresteriet ikke er altoppslukende, så det er derfor jeg hadde satt ned foten. Ikke fordi de potensielt ville ha hatt sex.
Her er jeg også. Jeg synes videregående er en grei grense. Og så synes jeg det er forskjell på helg/hverdag også, kjenner jeg. Overnatting i helgene er noe annet enn overnatting på hverdagene.
Så klart. Men barns seksualitet starter lenge lenge før de er seksten
Leste dere Magasinet i helgen? Jeg finner ikke igjen artikkelen som handlet om barn og sunn/usunn seksualitet, men her er en som handler om omtrent det samme: www.klikk.no/foreldre/helse/article478500.ece (Barn og seksualitet)
Det var noen sjekklister i artikkelen på hva som var tegn på normal seksuell adferd i fht alder og hva som var tegn på at noe var galt og man burde kontakte hjelpeapparatet.
Stor forskjell på å flytte inn hos kjæresten (17) når man selv er 14, overnatte mange ganger i uken og å komme på besøk en helg om man bor litt unna eller overnatte fra lørdag til søndag.
Jeg er oppriktig interessert i å bli kjent med dem som mine barn vil ha som kjærester. Å ha dem boende, nei, nei, nei, men å ha dem på overnatting en lørdagsnatt med påfølgende søndagsfrokost? Helt greit når de er 16 eller eldre. Og jeg kommer til å tilstrebe dialog med kjærestens foreldre.
Jeg vet faktisk ikke helt hva jeg synes. På den ene siden så tenker jeg at det kan være greit at de i det minste venter med overnatting til de er ferdige med ungdomsskolen. (Herregud, de er fortsatt bare barn, selv om de er barn med et seksualliv.) Og det handler også om å bevare litt av spenningen som ligger i et nytt, gryende seksualliv. Kanskje det faktisk er greit at de må snike seg litt rundt i begynnelsen og at mamma og pappa ikke "vet" om alt som skjer med kæresten. Kanskje det faktisk er greit at foreldrene setter en grense som innebærer at man slipper å slippe kjæresten sin inn i nattesøvnen. Hvor rart det enn høres så er det jo nettopp det nærhetsskapende i det å overnatte sammen med kjæresten som kan bli litt overveldende for en tenåring som er i startfasen for utforskning av følelseslivet.
På den andre siden så ser jeg helt klart poenget med å bli kjent med kjæresten og jeg er nok en av de som er troendes til å ville invitert med en langvarig kjæreste på hyttetur. Nettopp for å kunne bli bedre kjent med vedkommende. :knegg:
Nå er ikke min datter så gammel enda, hun er snart tretten år gammel. I alle år har både kjærester og guttevenner fått overnatte her. Synes det hadde vært merkelig om hun plutselig ikke får lov til å ha gutter på overantting lenger når hun blir 15-16 år gammel.
Ellers har jeg en sønn på 19 år. Har i alle år praktisert det samme med han. Jenter har alltid fått lov til å overnatte her, så lenge de har fått lov av sine foreldre.
Spørs hvor gammel kjæresten er, da. Det ville føtes en smule ...eh.. unaturlig for meg å snakke med foreldrene da sønnen min fikk seg kjæreste som var voksen. Jeg synes jeg ser det "Hei, jeg er moren til xxx. Er det greit for dere at deres 27 år gamle datter sover over hos oss?". :fnis:
Ok, jeg skal innrømme at jeg ikke kommer til å følge min mors forspor helt ut.
Da jeg var 21 hadde jeg med meg samboerene min hjem til mamma og hun redde freidig opp til meg på mitt barneværelse og til han i gjestehuset :knegg:
Ettersom jeg selv er nonne, er det ikke snakk om at mine unger får ha kjærester på besøk når de kommer i den alderen at de begynner å ha sex altså!!! :knegg:
Men alvor: Jeg hadde nok avtalt med foreldrene til kjæresten uansett, frem til de er 18 år eller så lenge de bor hjemme (med mindre de bor hjemme i en alder av 31). Men synes det er vanskelig å sette en bestemt grense, så lenge jeg ikke har så gamle unger enda. Guttungen hadde ikke fått lov når han er 14, men kan hende når han er 17, vanskelig å si.
Spiller aldersforskjellen på paret noen rolle for dere som sier dere ville ønsket kjærester velkommen på overnatting? Jeg spør bare av nysgjerrighet på hvordan dere tenker, ikke fordi jeg er sikker på hva jeg mener selv.
Det spiller absolutt en rolle for min del. Jeg ville hatt veldig vanskelig for å godta et forhold som innebar en veldig ung tenåring og en mye eldre kjæreste, enda mer hvis den ene er under seksuell lavalder. No way at en dame på 38 hadde fått komme her og overnatte med min tenåringssønn.
Jeg ler litt av alle de absurde tankene jeg får i hodet når jeg leser det dere skriver. :knegg:
Ellers er jeg veldig, veldig enig med 007 og tviler sterkt på om jeg kommer til å endre mening om dette. Jeg er enig i generaliseringen om hvilke hjem som lettest tillater dette også jeg.
Da jeg var 23 år ble jeg sammen med min nåværende samboer. De første gangene vi var i Drammen sammen sov vi i hver vår etasje. Jeg fikk gjesterommet, han sov på gangen på loftet :knegg: . Hun gav seg da jeg ble gravid - 25 år gammel. Da hadde vi vært samboere i halvannet år i Bergen, hehe. Paradoksalt ble poden trolig produsert på sovesofaen hos mine svigerforeldre da guttungen deres snek seg ned fra loftet for å besøke kjæresten sin på natta :knegg: .
Og så teit skal jeg aldri bli. Så teit var ikke en gang foreldrene mine, muligens fordi jeg er jente nummer fem og man ikke orket å holde fanen så høyt lenger :knegg: .
Men hva jeg ville gjort - jeg vet ikke. Jeg kunne sagt ja, jeg kunne sagt nei. Sannsynligvis ja så lenge det unge paret var ganske like i alder. Dersom barnet mitt på 15-16 år var betydelig yngre enn kjæresten (mer enn et par år - to år er mye i den alderen) så hadde jeg nok holdt igjen litt kanskje. Hm - jeg finner vel ut hva jeg gjør tenker jeg, når den tid kommer.
Jeg tenker også sånn, og så tenker jeg videre at en del typer forhold vil man som forelder ikke ønske å godta, langt mindre oppmuntre. (30 år gammel kjæreste til femtenåringen; brutal eller respektløs person; narkoman eller voldelig kriminell?) Selvsagt er det begrenset hvor mye man kan hindre tenåringen i å ha en kjæreste man ikke liker, men i en del tilfeller vil det da likevel være riktig å gjøre det klart hva man mener - og i alle fall å ikke ønske kjæresten velkommen i familien ved å invitere ham/henne på helgebesøk.
Dette er jo litt en avsporing, for det handler ikke bare om alder, men jeg synes det er interessant å høre hva dere (kanskje særlig dere med eldre barn) tenker om det med å fraråde/oppmuntre kjæresteforhold. Og å tillate overnatting kommer jo helt klart i oppmuntringskategorien.
Jeg har måttet tenke mye på dette, da sønnen min er sytten og kjæresten hans er 28. Jeg syntes det var veldig vanskelig i starten, da jeg ikke likte tanken og var redd for både det ene og det andre, men jeg bare snakket med sønnen min om det, jeg har ikke nektet han å være sammen med henne, og hun fikk da også lov til å komme på besøk. Hun bor i Sverige, så er hun først på besøk, må hun nødvendigvis sove over. Faren til sønnen min (jeg bor ikke sammen faren) har vært helt anti det forholdet hele tiden, og har bare møtt henne et par ganger (for å ta henne i øyesyn), og han har til tider oppført seg noe uheldig i den forbindelse. Jeg ønsker derfor å være en motvekt til dette, og ønsker at kjæresten til sønnen min skal føle seg velkommen hjemme hos oss. Jeg synes det bare en fair å gi folk en sjanse. Da jeg ble sammen mannen min var jeg 26 år var alenemamma. Mannen min var 19. Likevel tok foreldrene hans mot meg med åpne armer. Jeg prøver å ha det in mente.
Om mine foreldre hadde sagt ja til overnatting da jeg var 16, ville jeg blitt overrasket. Litt skuffet også kanskje? Men det hadde jeg aldri sagt til dem, så klart. ;)
Tja jeg vet faktisk ikke hva jeg hadde gjort. Mine foreldre lot meg overnatte hos kjæresten min i nesten en uke da jeg var såvidt fyllt 15. Jeg var veldig voksen for alderen og kjæresten min bodde langt unna. Vi hadde vert sammen i ett år. Det var faktisk der jeg hadde min første gang. Det jeg derimot syntes var pussig var foreldrene hans som lot oss sove i dobbelsenga deres. Men jeg angrer ingenting og hadde det veldig fint der de gangene jeg var sammen med han. Når han var hos oss fikk vi paradoksalt ikke lov til å sove i samme seng vi kunne ligge i samme seng til vi skulle legge oss men ikke lenger;) Jeg var veldig glad i han og vi var sammen i to år før jeg slo opp da jeg møtte min nåværende mann. Som også fikk lov etterhvert å overnatte selv om han faktisk var ti år eldre enn meg. Vi har nå vært sammen i 12 år og gift i syv av dem. Og ja foreldrene min hatet mannen min men ikke pga av alder men yrket hans. Nå ser jo de fleste at vi er faktisk ment to be, og det hadde gjort det veldig mye lettere for meg om de hadde akseptert han fra starten av. Og nei vi hadde ikke hele tiden sex selv om han fikk overnatte.
Jeg og mannen min ble sammen da vi var 16 år, og vi fikk heldigvis overnatte hos hverandre fra ganske tidlig av. Vi ventet allikevel med sex i et halvt år og var skikkelig snusfornuftige på alle plan. Jeg kommer til å tillate det med mine også, om de er i faste forhold og omstendighetene er bra.
Etter fylte 16 så må det vel være helt ok. Men alder og hvem denne partneren er spiller jo så klart en rolle. Jevnaldrende hyggelig kjæreste er innafor. 20 år eldre, vulgær og utrivelig er utafor.
En 16-åring ville fått overnattet type "en sjelden gang" (ikke hver helg eller oftere, absolutt ikke!).
Jevnlig overnatting/pseudosamboerskap har jeg samme fordommer mot som 007. Det var bare EN type familier som serverte datter med kjæreste frokost på senga dagen derpå etter konfirmasjonen, altså. :skremt: Det var de samme som fikk samboere på pikerommet fra 16-årsalderen, og som syns "det er nå koselig å bli bestemor også, da, mens man er så ung at man kan kose seg med det! :hyper: " når barnet blir gravid som 18-åring.
De har det fanken ta meg så travelt med å bli voksne og leke familie og hvahardu at jeg syns det er vi som ER voksne sin plikt å stagge dem og sørge for at de faktisk har en ungdomstid. Med kjærester og klining bak hjørnet og sniksex på pikerommet etter skoletid.
Og ja, problemstillingen blir enda mer aktuell når kjæresten er betydelig mye eldre. Ikke at det ville blitt "forbud", men definitivt grunnlag for en prat.
Jeg er absolutt ikke interessert i å bygge opp under nesten-samboerskap mens de går på videregående, så regelen har vært overnatting kun i helger. Ingen bombe at den grensen ble tøyd noen ganger, men den var der ihvertfall, med mulighet for unntak. Betydelig eldre kjæreste er en problemstilling jeg ikke har vært ute for med sønnene mine, men når jeg begynner å tenke etter så har faktisk alle vært LITT eldre. Da har jeg også sluppet unna problemstillingen med at jenta er for ung.
Mine barn er 3,5 og 1. Så nei, jeg har virkelig ikke tenkt på at jeg må ta "clamydiapraten". Ingen tok den noen gang med meg heller.
Men min første kjæreste fikk overnatte på rommet mitt første gangen han kom på besøk. Det fikk min neste også, eller, nei han hilste på en snartur en times tid og så dro jeg på besøk til hans familie/slekt, hvor vi fikk overnatte sammen. (KAN muligens ha en viss sammenheng med at jeg var 21 da jeg fikk min første kjæreste. Og 22 da jeg altså tok med han som i dag er min mann hjem.)
forbereder Clamydiapraten Dvs, jeg skal lese meg grundig og godt opp på tema og alle mulige finurlige argumenter og forklaringer, sånn i løpet av de neste 10 årene eller noe sånn, da er jeg vel greit i rute?
Nei, jeg mente ikke du skulle gjøre det før de blir 4, liksom. :fnise:
Men i god tid før de begynner å ha sex: absolutt! Enormt mange (flertallet, tror jeg?) tenåringer har sex uten kondom. De tror ikke søte, snille gutter/jenter kan ha kjønnssykdommer. :blond:
Mye mer underholdende når de er ni, innbiller jeg meg. :knegg:
"men, men, hvorfor GJØR folk det, da??! Jeg håper i hvert fall de holder seg på steder der ingen ser dem, og ikke sånn, rundt forbi overalt, liksom! :skremt: "
Jeg synes det har mange fordeler å starte med prat om alt som er ekkelt og flaut før det er aktuelt, mens hun er mer nysgjerrig enn flau. Det er jo ikke sånn at jo mer kunnskap, jo mer sex har de. Tvert om.
Jeg tror dog clamydiapraten er litt bortkastet på Knerten, og definitivt Mikro, enda. Knerten er på det nivå at han har registrert at det er forskjell på jenter og gutter. Jenter har ikke tissemann, det har bare han og pappa. Mamma og mikro har tissehull. Og rompe da. Jeg har forsøkt å forklare at jenter (og ikke minst, at jenter blir DAMER når de blir store, i hans verden er det jenter, gutter og menn) har et "babyhull" også, men han fattet lite interesse. HVORFOR folk gjør det er nor ubegripelig for niåringer (heldigvis) men HVA de gjør er åpenbart totalt ubegripelig og uinteressant for min treåring.
Men, en eller annen gang kommer disse overnatningsgjestene som ikke er venner, til oss også. Vi får bare begynne å forberede oss. Dog, vi skal vel først gjennom venner som overnatter, knising/spøkelseshistorier til langt på natt, og denslags. Tipper vi takler den, før vi stålsetter oss for kjæresteriene.
Og heldigivis er det såpass lenge til at jeg nok rekker å omstille meg. Og for min del synes jeg, i alle fall på det nåværende tidspunkt, at ungdomsskoleelever er for unge til å overnatte hos kjæresten. Men spørr meg igjen om ti år, jeg skal som sagt omstilles...
Min 4-åring går gjennom en sånn "finne ut av kroppen"-fase nå, og det er veldig festlig. Alt undersøkes nøye, kg sammenlignes med PAPPA. (Han har endelig godtatt at han ikke får bli dame når han blir stor). Det ene øyeblikket finner han sine egne mikriåoskoiske hår på leggene og sammenligner dem med pappas, eh, ikke SÅ mikroskopiske legghår, det neste øyeblikket står han med beina fra hverandre og bøy i knærne og dingler pungen frem og tilbake, mens han spør, "mamma! Hvorfor er det to STEINER inne i denne klumpen bak tissen?!?"
:fnise: Alt man skal svare på, mellom tannpuss, utedress og matpakker!
:ler: Helt fantastisk fornøyelig lesing, som jeg bare måtte dele med mannen min. Eldstemann fylte nylig 3 år og er fremdeles ganske fersk i forskjellen på gutter/jenter og gutter/menn (han har fått med seg at mamma ikke har samme tiss som ham, og det er omtrent det), så jeg skjønner at vi har mye å se fram til.
Er jeg en DårligMorTM når jeg nylig tillot slumber party med både gutter og jenter når Storesøster ble 11? Og lukket døra og fniste og prøvde å ikke lytte når de holdt på med "Truth or Dare" utover natta? :gruble: