Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Det er ingen tvil om at noe av grunnen til at jeg synes det blir mye lekser er at spesielt eldstemann har fritidsaktiviteter som tar mye tid. Men jeg er uenig i at man bør nedprioritere det til fordel for lekser. Det finnes mye skolen ikke underviser i, og det er viktig at det er rom for å drive med andre ting utenom skolen. Spesielt i og med at lekser ikke har så mye å si for læring. (Noe som i seg selv er litt skuffende fordi man legger utrolig mye tid og energi ned i denne lekselesingen og jeg føler jo at jeg driller inn viktige ting til tider).
Og etter å ha lest kattas innlegg, så tenker jeg at innlegget til Olympia i #97 blir ekstra interessant. Ikke kan man la ungene holde på med ettermiddagsaktiviteter ala fotball eller ballett som tar tid fra lekselesing. Da er man uansvarlig foresatt. Og ikke kan man be om mer gym i skoletiden, for da fraskriver man seg ansvaret.
Jeg får vel prise meg lykkelig over at jeg bare har ett barn til som skal gjennom grunnskolen, og at hun enn så lenge ser ut til å henge greit nok med. :nemlig:
Vi merker nå et hav av forskjell, i alle fall. De ukene vi øver på glosene: 9 til 10 rett av 10 på ukestesten. De ukene vi ikke gjør det: 2 til 3 rett. Helt konsekvent.
At lekser ikke har noe å si for læringen, nekter jeg å tro på. Sønnen min kan INGEN engelske ord etter engelsktimen, men når vi har øvd hjemme (både ved å pugge, skrive og snakke engelsk), kan han mange. Og læringen sitter, jeg pleier å sjekke etter noen uker for å se om kunnskapen fremdeles er der, og det er den.
Vi prioriterer også fritidsaktiviteter som utfyller skolens opplæring. Sjakk og basketball for Storebror om vinteren, fotball og sjakk om sommeren. Etterhvert blir det nok ski, fotball og speider. Men om han skulle begynne å slite med skolearbeidet, er dette noe som vi (selvsagt) må revurdere. Å henge med på skolen er (for oss) det soleklart viktigste i forhold til valgmuligheter videre i eget liv. De som skal over i praktiske yrker hvor ikke så mye teori trengs, trenger også leseferdigheter, skriveferdigheter, økonomiforståelse og engelskkunnskaper. Slik jeg ser det er barneskolepensum derfor avgjørende uansett hva du skal videre i livet. Om de kan Egypts historie eller hva en makrellsky er derimot, det er av mindre viktighet og noe jeg fint i samråd med lærer kunne bortprioritert hvis man slet - også før vi bortprioriterte fotball.
Men det er vel ingen som mener at man ikke trenger å øve for å få inn gloser? Det er vel heller hvor og når denne øvingen skal foregå man diskuterer.
Jeg er av dem som vil ha lekser til et minimum på ettermiddag- og kveldstid. Barn trenger å ha fri, og de trenger å få lov til å drive med opplæring som skolen ikke kan tilby.
Jeg syns artikkelen i HI er ordentlig tabloid, men kommenterer likevel.
Lekser er øving. Alt man lærer og skal lære blir man flinkere i når man øver. Dette er hensikten med lekser. Hvis man som voksen går på et strikkekurs, blir man mye flinkere til å strikke, og får mer forståelse jo mer man øver. Det sier seg selv at i selve innlæringen på skolen så for man ting forklart og vist, og jo mer man øver hjemme/selv - jo flinkere blir man. Det er for meg helt selvklart at uansett hva man lærer, jo mer man øver - desto bedre blir man.
Når man bruker veldig lang tid på lekser bør det samtales med lærer. Siden lekser hovedsaklig er øving og ferdigstilling av ting man har jobbet med på skolen kan det hende at noe har gått galt under selve innlæringen, eller at man ikke har jobbet godt nok på skolen?
Leksene er lærerenes vurdering i hva/hvor mye man bør øve hjemme. Hvis man mener det er alt for mye til sitt barn, bør lærer lytte til foreldrene og kutte litt her og der.
På mine barn sin skole har leksemengden vært ok. Jeg har en gutt som er litt treig til å komme i gang på skolen, så hvis han har mye lekser kan det fort komme av at han har jobbet seint på skolen.
Åh, jammen da så. Da pakker vi forskningen pent bort og fortsetter i leia vi føler oss frem til er riktig.
For å si det mindre flåsete: Jeg synes det er skremmende at folk som jobber med kunnskapsformidling kan avfeie forskning sånn. Du er nemlig slett ikke alene om å legge en ganske interessant og potensielt utviklende ball død på den måten. Kanskje skole har blitt for mye følete og "sånn har vi gjort i alle år!", og for lite evidensbasert kunnskapsformidling?
En studie på elever i Norge (4. og 8. klasse mener jeg det var) har vist at de elevene som hadde en lav sosioøkonomisk bakgrunn som får mye lekser, presterer dårligere enn elever med tilsvarende bakgrunn som får mindre lekser.
Den negative sammenhengen mellom lekser og prestasjoner er ikke tilstrekkelig belyst til at man har noen fasit på hvorfor og hvordan, men så lenge det faktisk ses en sammenheng i at noen elever presterer dårligere med mye lekser enn tilsvarende elever med mindre lekser, så måtte det vel være interessant å finne ut av? Hvordan skal man nøste opp og forbedre slike ting dersom man avfeier forskning fordi det strider imot forforståelsen man har?
Undersøkelsen heter forresten "Homework and pupil achievement in Norway" og finnes på nett i pdf-format, om noen skulle være interessert.
Det tror jeg på, men for elever med høyere sosioøkonomisk bakgrunn vil det nok "lønne seg" med lekser. Skolen må iallfall organiseres helt annerledes dersom man skal avskaffe leksene. Mindre pensum, mindre grupper, mindre støy osv. Slik ståa er i dag, er jeg for lekser. At det slår dårlig ut for noen, kan ikke overstyre at det er nyttig for flertallet. Som Magica sier, lekser er øving og øving er bra for de fleste. :nemlig:
Og så synes jeg generelt at foreldre bør bli litt flinkere til å stole mer på seg selv. Hvis leksekampen tar knekken på livsgleden for hele familien, er det selvsagt lov til å kutte det ut en periode, redusere mengden. Snakk med lærer, det pleier å gå greit.
Hvorfor må en ha mindre pensum uten lekser? Det er bare tull. Med heldagskole som inkorpererer SFO blir det mere timer til øving innenfor normert arbeidstid.
Jeg ser at når Mazungen gjør det bra i fag er det ikke pga av leksene men pga de ekstra tingene vi har gjort. Utenom pensum men som forsterker læringen.
Denne undersøkelsen dreier seg om noe helt annet, nemlig om ALLE elever får utbytte av lekser. Nei, alle gjør ikke det. Men å si at det betyr at alle de som får utbytte av lekser (for det finnes ganske mange av dem også), det er å dra det for langt. Så lenge du ikke kan vise meg forskning på at det ikke hjelper for læringen å øve, kommer jeg til å ha tro på å øve på det man lærer på skolen hjemme.
Hvis noen sier til meg at forskning viser at det ikke trengs å vanne blomstene, så tror jeg ikke på det heller. Så arrogant er jeg. Selv om det kanskje gjelder for enkelte typer kaktuser.
Det er det jeg også tenker. Man må nesten finne opp kruttet helt på nytt når det gjelder samarbeid hjem-skole. Å bare kutte leksene før en annen plan er på plass tror jeg ikke gavner noen.
Mitt barn HAAATER lekser, og bruker lang tid på dem, tid som både hun og jeg så klart hadde hatt lyst til å bruke på noe hyggeligere. Likevel ser jeg at hun har utrolig godt av å få øve på det hun har lært på skolen, øve på egenhånd, i eget tempo, uten andre til stede. Jeg ser at dette er en stor utfordring for henne. Hun gjør det veldig bra på skolen, men studieteknikk har hun overhodet ikke. Hjemme blir hun distrahert av hver minste ting, og allerhelst ville hun satt seg foran TV'en og øvd gloser samtidig som hun ser på Hannah Montana. Det at hun faktisk er nødt å sette seg ned og øve på egen hånd i egen regi er viktig for henne, selv om hun ikke innser det ennå. Og for meg er det veldig godt å vite hva hun sliter med, på skolen har hun nemlig ingen problemer med hverken arbeidstempo eller konsentrasjonen. Jeg synes det er viktig å lære inn gode rutiner nå, fordi før eller senere er hun nødt til å jobbe mer hjemme etter skolen. Jeg har ingen illusjoner om at dette går seg til av seg selv bare hun begynner på ungdomsskolen.
kie sier at forskning sier at det ikke hjelper med lekser. Så lenge man faktisk jobber 5 timer på skolen og 1 time med lekser fører det til mer øving enn å jobbe 5 timer på skolen og ingen timer med lekser. At alternativet er å være lenger på skolen (med tilsvarende voksentetthet som vi har i skolen i dag) har jeg ikke fått med meg en gang. Vi har jo ikke penger nok til å drive skolen slik vi gjør i dag en gang, hvem har foreslått mer penger til skolen? Så lenge alternativene er et visst antall skoletimer og lekser og et visst antall skoletimer og ingen lekser, tror jeg ikke på at det ikke hjelper for de fleste å bruke noe tid på ettermiddagen til å øve. Det viser all de praksis jeg har vært borti.
Dersom noen sliter veldig med leksegjøring, er jeg den første læreren til å finne en individuell løsning på det. Dersom leksene ikke hjelper, er det jo ikke noe vits i å gjøre dem. Da må man finne på noe annet - eventuelt akseptere at den eleven ikke får øvd like mye som andre.
Det at noen kommer dårligere ut med mer lekser kan jo også kanskje komme av hva som gis som lekser? Altså at noen lærere trenger mer veiledning i fordelingen mellom hva som skal gjøres på skolen og hva som skal gjøres hjemme. Er mye lekser en følge av at læreren lener seg for mye på hjemmet som "back up-skole" slik at det blir mer nyinnlæring enn øving så vil det muligens påvirke resultatet i større grad?
Andre ting som kom frem var bl.a. lærerens faglige bakgrunn. Elevene til lærere som hadde lærerskolen presterte bedre enn elevene til lærere med annen bachelor- og mastergrad fra universitet. Alder og kjønn på lærere så man også sammenheng med. Elever av mattelærere i høyere alder presterte bedre enn elever av mattelærere i 20-årene osv.
Jeg, som mor til barn som ikke er A4 bestandig, merker veldig godt når leksetid i realiteten er første gangs innlæring. Det er det aller mest problematiske. Mest fordi ungen er sliten i utgangspunktet. Og det har hendt at jeg har blitt provosert over tankegangen om at man da skal pøse på med enda mer jobbing hjemme for å løse problemet med at undervisningssituasjonen ikke fungerer. Da sitter jeg der med en sliten, demotivert unge som ikke har mestrert hele dagen. Da vi på grunn av ekstremkulde og sykdom måtte ha ungen hjemme i en del dager i strekk og vi innførte hjemmeskole her hjemme, klarte vi derimot å ikke bare være ajour, men også ta igjen resten av klassen litt. Så det sier i alle fall meg at det har veldig mye å si hva man gjør når eleven har kapasitet og hvor lite man egentlig får ut av innsatsen når eleven ikke har mer å gå på den dagen.
Kan det være at barnet ditt ikke klarer å få med seg alt på skolen og at det du opplever som første gangs innlæring hjemme egentlig er et barn som ikke har fulgt med på skolen? Jeg vet ikke noe om dine barn, men det finnes elever som bruker skoledagen på annet enn å lære. Jeg selv f.eks. - jeg skrev vel mer lapper enn jeg gjorde i skolebøkene enkelte år...
At det virket som om leksene faktisk er innlæring av helt nytt stoff, har vel sammenheng med hva eleven har fått med seg på skolen. Og det trenger ikke nødvendigvis være eleven det er noe galt med. Igjen, organisering, organisering, ogranisering.
Jeg tror at lærere heller sjelden gir et nytt emne som lekse i den tro at foreldrene skal introdusere elevene for det. :niks:
Vi er bare en lærer i huset, men lekser har vært en kamp fra dag en. Spesielt når det er jeg som har ansvaret. Jeg er muligens ikke så veldig pedagogisk etter å ha brukt arbeidsdagen min på å lokke og lure barn til å gjøre lekser. Ikke vet jeg, men en kamp har det vært i 7 år nå.
Jeg synes Katta sier det veldig fint og mener hun fremhever et helt vesentlig poeng som er avgjørende for hvordan jeg tenker omkring lekser i dag. Skolehverdagen i dag er så totalt annerledes en da vi var små, det er egentlig ikke sammenlignbarn engang.
Jeg kom hjem fra skolen i 13-14 tiden og hadde veldig mange timer igjen av dagen til lek og lekser. Min datter kommer hjem fra skolen i 1630-1700 tiden. Hun har da hatt en like lang dag på skolen som jeg har hatt på jobben.
Det er greit med litt lesing hver dag men ellers merker jeg at jeg har forandret syn på dette med lekser. Tror ikke det danner grunnlag for lærelyst å måtte sitte med mye skolearbeid igjen om kvelden når de allerede har hatt en lang dag. Slik sett er de vel ikke barn noe annerledes en voksene.
For oss fungerer leksehjelpen på skolen utmerket i år siden det er lærere som er ansvarlige. Må jo bare si at det er deilig at leksene er unnagjort på skolen slik at vi bare har igjen leselekse hjemme. Alle oppgaveark blir gjort på leksehjelpen.
Jeg er i full jobb så det finnes ikke noe alternativ til at barnet mitt er kortere tid på AKS, og ikke vil hun være det heller.
Det er mange som sliter med det samme, uten å ha barn med spesielle behov. Ta ufaglærte som fungerer som lærere for eksempel. Det er flust av dem. Det er steder hvor foreldre får et uforholdsmessig stort ansvar for så og si all læring eleven skal igjennom. Se bare på forskjellene fra kommune til kommune når det kommer til hvor mye penger de tilgodeser pr elev. Veldig lettvint å skyve mye over på hjemmet når ikke ressursene i skoledagen er på plass.
Og med det så ser jeg at å få finansiert en leksefri skole er et lysår unna. Men som sagt synes jeg det bør belyses like fullt.
Nettopp derfor kommer Storebror til å slutte på SFO noen dager i uka fra tredje klasse. Nå har vi jobbet med selvstendighet i to år, nå klarer han å gjøre lekser alene. Det skal ha da gjøre mandager og onsdager neste år, fra 13.30 til 16.00 når vi kommer hjem. Da er ukas lekser unnagjort og alle ettermiddager fri til andre ting.
Det er jo bare de fire første årene at skoledagen er så veldig mye lenger enn den var for 30 år siden. Fra femte klasse er det vel omtrent samme timetallet som det "alltid" har vært.
En eller annen gang må man jo nesten innføre lekser. På videregående har man jo heldagsskole bare med undervisningstimer, og fortsatt må man gjøre lekser etterpå. Det er i overkant opptimistisk å tro at gode arbeidsvaner kommer av seg selv sånn helt av seg selv i 15-årsalderen, uten å ha innarbeidet dem gradvis i forkant.
Det er jo fint for dere. Selv foretrekker jeg at barnet mitt er på AKS og gjør lekser med venner og lærere. Både fordi det er mer sosialt og fordi hun da får hjelp om hun trenger det. (Jeg ser også hvor stort utbytte de får av å gjøre lekser med venner de sitter i samme TIEY gruppe med).
Beklager, men det er da virkelig ikke min jobb å overbevise deg til noe i det hele tatt. Jeg finner det bare litt betenkelig at det i en kunnskapsformidlingssammenheng er så liten interesse for at den skal være evidensbasert. Kunnskap og forskning henger jo sammen. For meg representerer synsegreia det motsatte.
Det blir litt som om folk i helsefaget forlangte å bli overbevist av pasienter og pårørende om at man var på villspor før man utviklet faget videre. I mine øyne ville dette vært en ansvarsfraskrivelse. I tillegg ville nok faget i seg selv stå i stampe, noe ingen ville vært tjent med.
For ordens skyld: Øving er en ting. Lekser er en annen. Man kan se viktigheten av øving og allikevel være i tvil om effekten av lekser som øvingsform.
Er det ikke en god del mer undervisningstimer per år i dag en det var på 80 tallet altså? Jeg mener å huske at vi hadde mye kortere skoledager før en det de har i dag men er helt inneforstådt med at jeg har dårlig husk og tar helt feil.
Dere som ikke ønsker lekser på barneskolen: Mener dere også at barna ikke bør ha lekser på ungdomsskolen? Eller på videregående?
Det blir jo veldig rart å plutselig måtte jobbe hjemme når man begynner i åttende klasse hvis man fra før er vant med at all læring foregår i skolen. Er det ikke lurt å gradvis introdusere lekser fra barneskolen? Arbeidsrutiner kommer vel ikke av seg selv? Og å jobbe hjemme og måtte finne frem til ting helt alene er og blir noe helt annet enn å arbeide i omgivelser med mange andre barn og voksne som man kan henvende seg til.
Jeg stoler mer på egen erfaring, både som lærer og mor, enn på en eller annen tilfeldig forskningsrapport. Det er gjort mye forskning som har blitt tilbakevist av annen forskning, så inntil en samstemmig forskerskare sier at lekser er helt unyttig og at ingen har noe utbytte av det, velger jeg å støtte meg til erfaring istedet.
Jeg brukte over et år på å forstå at trening var galt for kroppen min da jeg gikk på en gedigen smell for halvannet år siden. Jeg hadde jo alltid lest at trening skal være bra når man har vondt i muskler, rygg og nakke. Etter et år med utallige forsøk og like utallige nedturer dagen etterpå, skjønte jeg til slutt at forskningen ikke stemte i mitt tilfelle. Erfaring teller det også.
Min superenkle forskning (hehe) viser at engasjerte lærere med stor fagkunnskap, engasjerte elever som jobber bra på skolen og med lekser hjemme og engasjerte foreldre som støtter opp om elev og viser interesse for det eleven gjør både på skolen og hjemme, gir gode resultater.
kie (peker på neste innlegg): Forskning viser (se, forskning) at foreldrenes engasjement er den faktoren som har aller mest å si for elevenes læringsutbytte. Så om leksene kun hadde fylt funksjonen "engasjere foreldre, få dem på banen" så kan de se ut til at leksene hadde oppnådd sin misjon bare der. Men jeg mener altså veldig sterkt at å øve hjemme i tillegg til på skolen gir barna fordeler i seg selv. De lærer å jobbe selvstendig, de kan jobbe i sitt eget tempo, de har ofte voksne de kan spørre om hjelp (som ikke har 29 andre å hjelpe), de blir støere i fagstoff og de lærer at de må jobbe til de er ferdig - i motsetning til å jobbe til timen tar slutt.
Jeg tror ikke jeg uttalte meg så bastant. Det har jeg ikke oversikt nok til å gjøre uansett. Men jeg synes det er viktig å finne ut mer om det siden man har hatt noen forskningsrapporter og studier som har pekt i en annen retning enn det som før var etablerte sannheter.
Jeg synes du (eller forskerne?) forenkler det veldig her. Har man forsket på alle typer barn og på alle typer lekser, f.eks? Man trenger ikke forskning for å skjønne at knapt noen barn har nytte av å tegne 40 rektangler i matteboken, eller at barn som leser Aftenposten har liten nytte av å lese den samme siden i ABC-boka tre ganger. Det sier seg også selv at dersom leksen er gjennomgang av geometri, vil Per med ingeniørforeldre mest sannsynlig ha stort læringsutbyttte mens Ole med som bor alene med en alkoholisert mor kanskje ikke får gjort noe. Det interessante er jo hvorvidt gjennomsnittseleven med passe hjelp hjemmefra (hvis han finnes) får utbytte av lekser som er velfunderte og gitt med tanke på at man belyser emnet fra en annen vinkel/repeterer eller forbereder seg til å jobbe videre med det neste dag. Jeg har meget vanskelig for å tro at den type lekser ikke har noen som helst virkning, og så vidt jeg kan se, sier heller ikke forskningen noe om dette.
Jeg vil vel ikke være så bastant som å si at man fjerner lekser totalt. Jeg er glad for at vi må gjøre leselekse hjemme hver dag men det er vel mer hvor mye tid barn skal bruke på lekser jeg tenker på.
Jeg er 100% for heldagsskole og håper den vil komme om ikke så altfor mange år. Kanskje den over tid vil gjøre noe med denne absurde forskjellen og disse skillene vi har på elever som får hjelp hjemme og ikke som overhode ikke har noen oppfølging hjemme?
Dere får bare unnskylde at jeg skriver det samme om og om igjen, men jeg kan ikke se at jeg har fått svar ennå: Hvordan skal det utjevne forskjellene? Engasjerte foreldre vil engasjere seg i sine barns skolegang åkke som, helt uavhengig lekser eller ikke. Forskjellene vil bestå. For at det skal utjevne seg må alle foreldre engasjere seg like mye/lite, og det vil jo aldri skje?
Forskjellene vil være der uansett, ja. For hva skjer på ungdomsskolen med prøver og tentamener? Skal man nekte mamma og pappa å øve på matten med poden? Mulig heldagsskole første halvdel av barneskolen kunne utjevnet litt, for jeg tror ikke alle foreldre (undertegnede inkludert :o) nødvendigvis ville åpnet matteboka hver kveld dersom de vet at ungene har jobbet med det de skal på skolen.
Men det vil jo utgjøre en vesentlig forskjell for de som ikke får hjelp hjemme om de går på heldagsskole eller ikke? Er ikke det obvious? Hvis x som har to alkoholiserte foreldre og som gir F i sønnens skolegang får all den hjelp han trenger på skolen i løpet av to timer midt på dagen, eller i stedet for å ikke gjøre det hjemme? Er ikke en vesentlig del av heldagsskolen at alt hjemmearbeid gjøres ila skolehverdagen? Jeg kjenner i alle fall en god del lærere som sier at hvis elevene deres hadde hatt mulighet til å være på skolen og måtte delta i leksearbeid så ville de i det minste ha en liten mulighet til å klare seg bedre.
Jeg trodde en av grunnene til at vi har så veldig store forskjeller mellom elevene her i Norge var fordi den elevgruppen som ikke har ressursjer hjemme faller helt ut? De går jo ofte hjem nå når de andre sitter på leksehjelp. Nok et idiotisk tiltak som ikke brukes av de det er rettet mot.
Men selvfølgelig vil det alltid være forskjeller men det er jo i alle fall "fint" for de som ikke har mulighet for hjelp hjemme om de måtte få hjelp på skolen hver dag. pust
Jeg vet ikke om jeg har nevnt det, men det er snakk om spesielle behov i bl.a. autismespekteret. Så når dette barnet kommer hjem er han ganske utslitt av å sile inntrykk, forholde seg til andre i en sosial setting og i det hele tatt. Der mente læreren at han ikke kunne være utslitt han, for han hadde jo ikke løst en eneste matteoppgave i løpet av dagen. Men for noen er kanskje friminuttet det vanskeligste faget på skolen.
Så når ettermiddagen kommer er på en måte løpet kjørt. Det er ikke mer igjen å hente. De dagene vi hadde "hjemmeskole" var det derimot mye som ble lært. Da hadde vi jo en "elev" som var uthvilt og i en setting han var trygg på.
En annen ting jeg har benyttet meg litt av er også min funksjon som rollemodell. Barna mine, funksjonsfriske som funksjonshemmede, er veldig mye mer motivert for skolearbeid når jeg sitter ved langbordet selv og studerer. Hjernekart fascinerer veldig.
En annen metode har vært å la skolesekken være og at mannen min heller har hatt med ungene i garasjen for å bygge en slede eller noe annet. Det oppleves ikke som matte, men det er jo nettopp det (og andre ting) som plutselig sitter. Men da må jo læreren akseptere at f.eks. oppgaveheftet som før var full av feil nå kanskje ikke brukes i like raskt tempo, men at svarene til gjengjeld oftere er riktig.
Det er veldig mange måter å lære på og for oss har lekser som "mer av det som ikke virker" fungert dårlig. Om man ikke tenker "skoledagen virker ikke fordi han ikke gjør nok lekser", men heller snur det og ser på hvordan skoledagen kan fungere bedre så kunne det jo tenkes at det var igjen litt kapasitet til hjemmearbeid.
Men kie - det du sier er jo at barnet ditt trenger tilpassing, og for meg er det selvklart at ikke alle unger skal ha samme lekser, eller like mye.
Det som nevnes om utjevning av sosiale forskjeller er nå en ting. Men det som dras fram både i denne diskusjonen og andre er: barns rett på fritid, unger som er petimeter og bruker for mye tid, unger som er umotiverte og hater lekser etc. Det er helt andre faktorer enn sosial utjevning. Det er rimelig komplekst dette her.
For at skolen skal gi ungene et godt utgangspunkt for videre læring og gode arbeidsvaner er det viktig at man øver og repeterer. Man må få gode arbeidsvaner, skolen må være viktig, det å lære bør være i fokus, og dette er noe man vil få nytte av "resten av livet" med alt annet man skal lære.
Jeg gjentar gjerne at barn bør få tilpassede lekser på sitt nivå, og de bør også få vite hva som er godt nok, dvs hva som er forventet.
Det er da nok av de som har kommet seg gjennom høyere studier ved å jobbe med faget 8-16 på alle hverdager? Hadde lekser kun representert selvstendig jobbing (hvor selvstendig jobber man forresten om foreldrene skal være med hele veien?) hadde det vært en ting. Men det er også noe med kveldsjobbing på toppen av en "arbeidsdag" og hvorvidt man får noe særlig utbytte av det.
Jeg ser ikke behovet for kveldsjobbing hvis man også har jobbet 8-16. Enten er man på SFO og har fritid der og gjør lekser etterpå, eller så kommer man rett hjem etter skolen og kan gjøre lekser fram til 16 eller så gjør man lekser på SFO og er også ferdig klokka 16.
Og selvstendig jobbing er målet. I første klasse trenger de hjelp, etter hvert er målet at de skal klare det selv - men at de kan spørre om hjelp hvis det er noe man lurer ekstra på. Nå i slutten av andre klasse ser jeg at vi har kommet dit. Det har vært en lang vei for Storebror å lære å jobbe selvstendig og effektivt, men løsningen er jo ikke å ta bort leksene slik at han slipper å lære å det. Han klarer alt det faglige med leksene med glans, men arbeidsvanene har vært det viktigste for HAN med leksene. Nå har arbeidsdisiplinen hjemmefra smittet over på skolen, og han jobber skikkelig også der.
Jeg mener absolutt ikke at foreldrene skal være med hele veien, nesten alle mine elever fra 5. - 7. klasse gjør lekser før foreldrene kommer hjem. Og så sparer de det de ikke får til til foreldrene kommer slik at de kan få hjelp til det.
Og ja, han satt opp til 3 timer med leksene enkelte dager (når de skulle skrive historier og tegne til, for det likte han ikke). Fordi han surret bort tiden. Og da fant han ut at han ikke fikk noe fritid, det var jo dumt. Dermed kom motivasjonen for å øve seg på å jobbe mer effektivt.
Og kie - leksene er da den delen av skolearbeidet som er lettest å tilpasse. Hvis leksene ikke hjelper, hadde jeg som lærer blitt sjeleglad hvis foreldre hadde påtatt seg å lære barnet matte ved å bygge slede. Bedre kan det da ikke bli.
Når det gjelder holdningen til forskningsbaserte metoder ser det ut til at også førsteamanuensis i pedagogikk ved Pedagogisk forskningsinstitutt, Christian W. Beck har noen tanker om dette. Blant annet beskrevet i artikkelen Uvitenskaplig skolepolitikk.
Bl.a. dette fikk meg til å stusse:
Jeg mener lekser bør være et område man ser nærmere på. Selv om man risikerer å få svar som ikke samsvarer med det man var sikker på i utgangspunktet. Det vil jo være ganske nyttig å vite om øving kan gjøres på en bedre måte, eller for den saks skyld om hva som gjør en lekse god/nyttig og en annen ikke, slik at man legge opp praksis etter dette.
Jeg ønsker mer at opplæringen skal bli god enn at forskning skal underbygge en teori jeg har forelsket meg i fordi den passer meg best.
På et mer personlig erfaringsnivå: Jeg var selv et såkalt skolelys som elsket lekser, gjerne gjorde mer enn forventet og tidvis tok kurs på det som den gangen het Friundervisningen i tillegg for moro skyld. For meg var lekser uproblematisk. Men dette var jo fordi jeg i utgangspunktet mestret meg gjennom skoledagen og var sulten på mer av det samme. Hadde moren min derimot hengt over meg mens jeg gjorde leksene eller skulle "følge opp" og sjekke slik det forventes i dag, ville jeg neppe ha likt lekser noe særlig lenger. Selv om hun på et tidspunkt var lærer for paralellklassen min og sikkert hadde mye å bidra med. Den gangen var dessuten holdningen til foreldrehjelp litt annerledes. Hjelp ble ansett som juks og det er ikke få medelever som forklarte mine gode resultater med at jeg sikkert fikk hjelp av moren min.
Altså: Jeg tror utifra egen erfaring at det som skjer i skolen har mye å si for lekser og jeg er ikke så sikker på om det vi nå tror er "det beste" og "god oppfølging" funker like bra for alle. Kom jeg tilbake med en lekse med en feil fikk jo læreren innblikk i hvor støtet skulle rettes for videre undervisning, mens om moren min hadde rettet alt ville kanskje dette blitt mindre synlig? :vetikke:
Ja, det er kanskje litt det som noen ganger irriterer også. For det foregår veldig mye læring mellom foreldre og barn på mange forskjellige områder. Og da får jeg noen ganger litt fnatt når jeg kun skal fungere som "skolens forlengede arm" og det legges for mye føringer på de få timene vi har igjen sammen etter skoledagen. I alle fall når jeg ser at dette blir helt feil for den som tross er hovedpersonen. Noen elever trenger kanskje langt mer konkretisering enn andre.
Her er det ukessluttprøver - begynte i 5 så vidt jeg husker. Jeg opplever dog ikke at det gir meg et like bra bilde over hva min eldste jobber med som leksene gjør. (Men det gir et mye bedre bilde over hvordan hun ligger an i klassen. Jeg regner i alle fall med at lærerne gir prøvene slik at de skal få en nogenlunde normalfordelt kurve, det er i alle fall det som er vanlig. De dårligste skal klare litt, de fleste skal klare det meste og de aller flinkeste skal klare alt. Jeg har ikke spurt lærerne om det, men jeg regner med at de legger seg der, det er vel de færreste lærere som vil "miste" de aller svakeste eller aller flinkeste, og da blir det den type tester.)
Det er selvfølgelig mye mer ansvarsfraskrivelse fra foreldrene sin side enn fra lærerens side - det er mange flere foreldre enn lærere. Idotien er nok jevnt fordelt utover. Er det 10% idioter rundt om (må vel nesten presisere at dette er et tenkt tall :humre: ) så vil det være 5 idiotforeldre på et trinn med 50 elever, men ingen idiotlærere (statistisk sett). Men at det er flere foreldre enn lærere i antall som driver med ansvarsfraskrivelse behøver ikke å bety så mye. En foreldre påvirker jo bare ett barn, en idiotlærer påvirker kanskje 20 unger.
Ja, det stemmer. Denne har jeg sett mye forskning på, men grunnen er som flere her presiserer: De som har foreldre med lav sosiøkonomisk bakgrunn har ingen som hjelper dem med leksene hjemme. Klart de gjør det dårligere, det blir lagt opp til et løp hvor de skal ha 6 timers undervisning (5 timer på skolen og 1 time på lekser) og så har de i praksis 5 timers undervisning. Det er ikke det minste rart at de scorer dårligere enn de hvor det legges opp til et løp hvor de skal ha 5 timers undervisning (på skolen) og de også har det i praksisk. Teori og praksis må samsvare.
Usikker på skoledagen, men pensum er mye større.
Jeg ser ikke for meg at det skal være et leksefritt løp med fritid fra tidlig ettermiddag for større elever, men jeg synes at lekser for de yngste elevene bør begrenses til det som er helt nødvendig at de gjør hjemme. Ikke ut fra foreldrenes behov for å følge med, men ut fra elevens behov for å lære. Til nå har det kun vært øving til prøve og lekser jeg synes kommer i den kategorien. Alt annet kunne det fint vært satt av tid til i skoletiden eller på SFO (nå er det jo kommet leksehjelp, det hjelper noe).
Når man har leselekser og øvelekser som en start, vil det være helt logisk at dette utvides når det etterhvert blir behov for mer øving på studieteknikk, øving til større prøver og etterhvert pløying av fagbøker. Men frem til de normalt slutter på SFO og de kommer hjem tidligere, synes jeg det bør være lite lekser. Og jeg synes alle lekser bør være gjennomtenkte og nødvendige også når de blir større. Det er ganske vanlig at det ikke er en opsjon for barn å gå hjem selv og gjøre lekser tidlig for så å ha fritid på ettermiddagen, derfor må man ta utgangspunkt i en familie som må ha barnet på SFO til stengetiden når man ser på hva som vil være grei mengde hjemmearbeid for barn. SFO oppleves heller ikke som fritid av mange barn, de fortsetter skoledagen sammen med de samme elevene i de samme lokalene og med fortsatt høyt innsatsnivå.
OK, da antar jeg at læreren intensiver undervisningen sin hvis de ligger under normalfordelingen. (Min erfaring er i alle fall at det er veldig uvanlig at lærere slår seg til ro med at halve klassen "stryker" på prøver)
Selvsagt skal man heve kompetansen hos alle elever. Men normalfordelingskurver kan ikke brukes På en klasse. Og hvis det hadde vært mulig, så har vi uansett ikke lov. Kompetansemålene i k06 er de målene som skal oppnås, med mindre eleven har enkeltvektak. Og det har få.
De jobber med enkeltelever hvis de har hull ja, problemet er de elevene som ligger foran og som greier de testene uansett hvor mye eller lite de lærer. Læreren er ganske fornøyd så lenge læringsmålene oppfylles selv om eleven egentlig ikke har lært noe.
Mange av klassene jeg underviser i ligger under den såkalte "normalfordelinga" - det ligger litt i sakens natur siden elevene mine hovedsaklig er sanket fra de lavere karakterskalaene på ungdomsskolen. Selv ikke Håvard Tjora hadde fått normalfordeling i mine klasser - det er jeg villig til å vedde sjela mi på.
Hehe! Jo, om han hadde 8 elever og et par pedagoger og et par sosialarbeidere med seg så.
Det Tjora hadde av ressurser, burde jo ideelt sett vært satt inn i forhold til alle som dropper ut av videregående. Det tror jeg nesten hadde lønt seg på samfunnsnivå, og i hvert fall for de elevene det gjelder. 5 uker med intensivkurs - det burde opprettes overalt i landet.
Jeg har nok uttrykt meg klossete. :) Jeg mener selvfølgelig ikke at det skal være en perfekt normalfordelt kurve i alle klasser, dog eksisterer normalfordelingen som en kurve nettopp fordi dette er den normale fordelingen. Det er helt ordninært at de fleste ligger "midt på treet", noen få helt på toppen og noen få helt nederst. Dette er noe som kommer av "seg selv" i større grupper, med mindre det er noe spesielt som ligger bak.
Men her vet du jo hvorfor ting har forskjøvet seg. :)
Him, jeg benekter ikke at den eksisterer. Men den må inneholde et representativt utvalg, altså flere enn tjue personer. Det gir lite mening å snakke om Gausskurver på så få mennesker.
Men du sier jo at leseprøvene er forankret i et pensum som innkluderer mange, mange flere enn 20 personer? (Jeg sa opprinnelig at jeg regnet med at læreren ville tilrettelegge undervisningen sin for å - intuitivt - skape en normalfordelt kurve - det skjer i alle sammenhenger, det er grunnleggende. Og du repliserer med at det som avgjør lekseprøvene ligger på et høyere nivå og derfor kan gi en skjevfordeling i en klasse. Det er greit nok, men da kan du ikke samtidig argumentere med at innholdet i prøvene bare gjelder de 20 personene som er i ett trinn.)
Jeg mente bare at læreren ikke kan legge opp prøvene som hdn/ hun vil. Prøvene legges opp etter k06. At det vil oppstå en Gausskurve er klart (ikke nødvendigvis i en klasse), men det er ikke sånn at læreren kan legge opp prøvet etter det.
Du har nok bare vært uheldig og truffet på mitt yndlingstema. :humre:
Det jeg påstår er:
I nesten (jo flere elever, jo mer treffsikkert) alle situasjoner hvor læreren får bestemme, vil man havne opp på en normalfordelt kurve. Dette skjer intuitivt, læreren ønsker å "treffe" flest mulig med undervisningen sin og da blir resultatet som det blir.
Hvis det ikke er læreren som bestemmer, men det bestemmes på et høyere nivå, vil man fremdeles havne på en normalfordelt kurve på alle som deltar. Men antall deltakere vil jo da være alle som er med, ikke bare den enkelte klasse.
Nåja. Poenget mitt er bare at hvis barnet ditt aldri har noe rett på ukesluttprøvene bør det ringe en bjelle, og hvis det alltid har alt rett bør man være fornøyd - det var ikke mer enn det jeg mente.
Jeg syns egentlig at man setter inn veldig mange tiltak overfor de som dropper ut - eller holder på å droppe ut - av videregående skole. Det skorter vel mer på at gruppa i liten grad evner å nyttegjøre seg alle tiltakene. Vi vet jo om veldig mange av disse elevene allerede tidlig i skoleløpet - så jeg tror faktisk at jeg sparker denne ballen ned til deg som jobber i grunnskolen. Jeg opplever ikke ressursmangel som et problem i forhold til de som dropper ut. Jeg opplever det som et problem at ikke egnede tiltak har blitt satt inn på et tidligere tidspunkt.
Vi har f.eks. sommerskole for de som stryker på eksamen i matematikk etter vg1. Umiddelbart etter sommerskolen får de ta ny eksamen - gode resultater for de som deltar. Vi vurderer å gjøre det samme for norsk og engelsk etter vg2. Vi har leksehjelp fire timer i uka - med lærere som leksehjelpere og gratis middagsservering. Får du IV (ingen vurdering) eller 1 i bare ett fag - da setter vi i gang opplegg for å bli kvitt den ene stryken.
Men - vi har i større og større grad begynt å ansvarliggjøre elevene (og foreldrene) på skolen vår ved at de må signere når de ikke vil nyttegjøre seg et tiltak. Vil du ikke ha ped. verksted (ekstraundervisning) - neivel, da krysser du her og signerer. Vil du ikke testes - neivel, da krysser du her og signerer. Vil du ikke gå på lesekurs - neivel, da krysser du her og signerer. Kommer du ikke på lesekurset du meldte deg på - neivel, da krysser du her og signerer så kan noen andre få plassen din. Dukker du ikke opp på praksisplassen vi spadde fram til deg for at du skulle få mindre teori - neivel, da signerer du her så kan noen andre få plassen din.
(Dette må ikke misforstås til at vi ikke brekker oss omtrent i to for å motivere elevene til å delta. Vår skole har forøvrig gode tall sammenlignet med andre skoler i området.)
Men nå sporet jeg av leksediskusjonen - uansett så er kanskje dette en del av det. Det er en stor jobb å få ungdom som allerede er møkk lei til å spa fram krefter til å bestå. Jeg tror ressursene må inn på lavere trinn, og grunnskolen (og kommunen) må slutte å se enden av skoleløpet i 10. trinn - de må skjønne at når de puster lettet ut og sender disse leie og desillusjonerte, og absolutt også vanskelige, elevene fra seg så har de det verst tenkelige utgangspunktet for å fullføre videregående.
Nå tror jeg du misforstår meg helt altså. Jeg mener IKKE IKKE IKKE at dere som jobber i videregående skal gjøre mer. Overhodet ikke. Jeg synes dere har et sinnsykt ansvar i forhold til nye retningslinjer om at dere omtrent har plikt til å få eleven på skolen, og om noe skulle skje burde dere har mindre ansvar, ikke mer.
Derimot mener jeg at det burde være et "dropout" -opplegg. Omtrent som Blanke Ark. Hvor de ungdommene som har droppet ut og angrer seg og er motivert for å gjøre noe med det kunne søkt om å få komme med på et slikt opplegg for å tette hull og for å kunne starte på skolen igjen neste år.
Eller slike opplegg tidligere, kanskje. På ungdomsskolenivå muligens?
Igjen: ABSOLUTT ikke mer ansvar for dere til å tilrettelegge.
Finner haugevis av opplegg for de som dropper ut. Den kommunale lommeboka synes vidåpen når det først har gått galt.
Jeg savner gode opplegg FØR de dropper ut. Kristin Halvorsens Ny Giv er vel et forsøk - men det er ikke helt gjennomtenkt syns jeg - særlig ikke for tiendeklasse-elevene. Vi er jo heldigere - jeg jobber på yrkesskole - for vi kan jo tilby litt av det som er gøy. Ny Giv-elevene får på enkelte avdelinger tilbud om å begynne på skolen ei uke før de andre, så får de en tjuvstart - en flying start i forhold til de andre. Så snekrer de og sveiser og holder på - veldig vellykket, i år var første året vi gjorde det. Men hvordan Ny Giv skal motivere siste halvår i tiende klasse når opplegget bare innebærer å køle på med mer av det de ikke får til og ikke liker - det har jeg vanskelig for å se. Sikker på at lærerne allerede til jul i åttende klasse visste hvilke elever dette kom til å gjelde (stort sett), så hvorfor ikke starte opplegget i begynnelsen av niende klasse i stedet - gjerne kombinert med en gulrot eller to.
Litt av problemet med å sette inn tiltakene så sent er at elevene på det tidspunktet har blitt eksperter på sine rolle som skoletapere - og den rollen går de intensivt inn for å beherske til fingerspissene. Det hadde vært moro å se hva man kunne fått til om man hadde fisket dem opp da de begynte å snuble i stedet. Ikke fordi jeg tror at skolen kan fikse alt - det er mange faktorer som er viktige her og som skolen ikke får gjort stort med - men jeg tror vi kunne gjort mer, det er jeg ganske sikker på.
Dette kan jeg tydeligvis altfor lite om. Jeg har bare innbilt meg at det er det som er tanken bak Blanke Ark, jeg - å vise at dette er et tilbud som kunne ha hjulpet dem som har droppet ut av skolen. (Jeg fikk nesten lyst til å lage et tilbud selv av å se på det programmet. Jeg har veldig tro på at mange opplegg starter "for høyt", altså at man ikke forstår hvor basale ting som kanskje mangler - eksempelvis i matematikk).
Hvis det allerede er plenty av tilbud, trekker jeg alt tilbake og lusker ut av tråden igjen...
Altså - det kan jo hende at jeg skjønnmaler altså - men jeg opplever det som om det er tilbud til de som HAR droppet ut. Jeg opplever også at de er i begrenset grad villige og i stand til å nyttegjøre seg det. Det er synd at samfunnet har blitt sånn at videregående har blitt obligatorisk for å få seg en jobb - det skaper en del tapere som egentlig ikke hadde trengt å være det.
Ja, det beste hadde vært tilbud i åttende?niende? hvor de kunne få intensivkurs ala Blanke Ark i små grupper og med muligheter til å starte helt på bunn og fokusere på leseevne og lesevilje, basismatematikk og grunnleggende engelskkunnskaper. Kombinert med ulik pedagogisk tilnærming og opplevelser som kunne gi motivasjon og en pekepinn om hva de kan gjøre med kunnskapen sin etter skolen er slutt.
Hvordan er det når de starter i 8. klasse? Burde man testet allerede der og satt inn alle kluter for de som har hull i fundamentet? Noe sier meg nemlig at det har startet for lenge siden når man kommer dit, hvertfall for de som ikke bare er skoleleie.
Det har startet for lenge siden, og i barneskolen har vi bare ressurser til å "klatte på det". Altså prøve å få inn litt her og litt der de timene vi har mulighet til det, men å lage et skikkelig "ta igjen-kurs" har vi slett ikke mulighet til. Og det var derfor jeg trodde at slik av det i videregående også, men der et det tydeligvis bedre med ressurser. Det er synd, for jeg tror mye kunne vært rettet opp i allerede på slutten av barneskolen om man hadde hatt ressurser til det.
Jeg er veldig enig med alt Darth sier her. Så vidt jeg vet er det vel i gang et prosjekt nå som omfatter lærere på alle u.skoler og videregående skoler der formålet er å følge opp svake elever på disse trinnene. Tror det er foreslått 170-ish milloner fra statsbudsjettet til prosjektet. Mye penger, men til en bra sak. Jeg skulle bare ønske man hadde vært mer raus med pengene før, at man ikke trengte å kjempe med nebb og klør for alt av ekstra ressurser i barneskolen. Det er noe i det Darth sier, det er ikke "bare, bare" å snu elever med en godt innarbeidet rolle og image som skoletapere gjennom ti år. :niks:
Det er nettopp det Ny GIV Darth nevner går ut på. Ca 8 timer i uka siste halvdel av 10. klasse med fokus på lese-, skrive- og regneferdigheter.
Innføringen skal gå over tre år, det har vart i et og et halvt år nå, og om enda halvannet år skal alle ungdoms- og videregående skoler i lander være involvert.
Hm. Interessante tanker. Jeg er Ny GIV lærer på vår skole (vgs), noe som hos oss innebærer å spre viere metodikk vi er i ferd med å lære til kollegene våre så vi kan tlby en bedre pedagogikk og på den måten bedre ivareta ungdomsskoleelvene når de kommer til oss.
Jeg stusser litt på "køle på med mer av det de ikke får til"-utsagnet. Da lurer jeg litt på om det i tilfelle ikke har fungert etter intensjonen på den/de ungdomsskolen(e) du kjenner til? Jeg er supersnysgjerrig på å høre mer om dette! Ny GIV lover nettopp elvene som ønsker å være med på prosjektet at det ikke skal bli "mer av det samme" - og jeg er foreløpig meget fornøyd med metodikken vi har lært på Ny GIV-kurs. Jeg har også gjennomførst første del av kursing av kolleger, og de var også begeistret - flere prøver nå ut i egne klasserom og gir meg tilbakemeldinger på at de er fornøyde.
Jeg vet ikke hvorfor de venter helt til 10. klasse. Jeg tror kanskje ikke heller at man ville kunnet fange opp alle i løpet av 8. klasse? Det er en del som havner blant de lavset presterende i 10. klasse som ikke nødvendigvis har lærevansker, men som har begynt å slite med motivasjonen underveis. Det er ikke sikkert disse er så synlige allerede i 8. klasse.
Fra tredje klasse hadde vi seks undervisningstimer to dager i uken. Fra femte klasse hadde vi seks undervisningstimer hver dag. 80-tallet.
Og enig med Teo ang. arbeidsvaner. Gudene skal vite at noen burde tatt tak i mine. :o
Jeg blir bare mer og mer oppgitt. Hos oss er det leksehjelp tirsdag og onsdag. Det er dessverre slik at lærerne ikke vil ha leksehjelp og saboterer. I dag toppet det seg.
Mesteparten av leksene var fra mandag til tirsdag. Eneste lekse fra tirsdag til onsdag var matte innføring. Men det oppgavearket skal hentes på nettet av foreldre. Der kommer problemet. Det ble ikke lagt ut før midnatt.
Det vil si at ungene på leksehjelp i dag ikke kunne gjøre leksene. Hun som hadde leksehjelp var forsinket så ungene hadde ikke noen ansvarlige.
Mazkjerringa derimot lar seg ikke knekke så lett. Jeg skrev ut et par ekseplarer i dag tildig. Og når det ikke var noen voksen tilstede, gikk Mazungen frem og skrev oppgaven på tavla så alle barna på leksehjelp kunne gjøre leksen.
Det der er jo helt fjernt Maz - altså ikke det du gjorde, men at de i bunn og grunn legger til rette for at man ikke skal gjøre leksene på leksehjelpa. Sånne ting får meg til å bli en klagene og irritert mor.
Jentegruppene hos oss har liksom dødd ut, mens de nå snakker om en sjakkgruppe med en av assistentene. Pussig nok fyrer jeg opp med bøker og materialer. Mazungen er utlovd som assistent for ellers er hun bare i veien med hånda i været.
:knegg: Her har de moteshowgruppe for jenter og "just for girlz" der de driver med neglelakk og cupcakes såvidt jeg kan bedømme (det er litt uklart hva de faktisk gjør, men det passer for jenter. :nemlig:). Guttegruppene har dødd ut. Dvs de er åpnet for jenter. Og bra er det, for det hadde ikke helt tatt seg ut om det var vintersport og datakurs for gutter, men neglelakk, cupcakes og moteshow for jenter. Så får vi bare håpe at ikke guttene er snurt over manglende moteshowmulighet. Jeg synes uansett den oppdelinga er dust.
Vi har en bra sfo. Veldig bra faktisk. Dette kjønnsdelingsopplegget de har hatt det siste året er et blindspor jeg håper de kommer ut av igjen, men fortsatt er opplegget meget, meget bra. Vi er godt fornøyd, spesielt med at det er helintegrert med skolen. Så da får jeg heller fnise litt av neglelakk og cupcakes.
Jeg hadde fnist ganske mye jeg. Og egentlig ikke vært glad for det en gang - all den tid jeg håper jenta mi venter en stund før hun begynner å mase med sminke. Men likevel - den høres utrolig bra ut altså!
Lekser skal ikke være en utfordring, lekser skal være repetisjon! Det skal være oppgaver barnet klarer på egenhånd, og det er snakk om mengdetrening! Lærere dreper barn motivasjon når de sender dem hjem med altfor utfordrende lekser, slik at barna blir sittene hjemme alene og ikke få det til!
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
