Må man bare selge huset sitt, eller går det an å leie ut mens man selv enten leier eller kjøper noe nytt?
:blond:
Hva må man tenke på i så fall?
Jeg klarer ikke å selge huset. Samtidig er det galskap å sitte som travel alenemor med eldre, digert hus og tungrodd hage. Det går ut over livskvaliteten. Jeg er ikke komplett irrasjonell, så det er en del gode grunner til å ikke selge også, da. Det jeg lurer på nå er om det er mulig å få i pose og sekk? Huset er i et pressområde der boliger er veldig dyre, og tomter er vanskelig tilgjengelig.
Iiik. Da snakker vi muligens en gedigen sum. Jeg kjøpte sammen med eksen for lenge siden, og selv om jeg har kjøpt ut ham til meglerforeslått pris for noen år siden er fremdeles forskjellen stor.
Noterer meg at salg må skje i god tid før et år i så fall, eller ikke skje.
Jeg kan jo bo ett år der igjen, det er ikke utenkelig, men i utgangspunktet vil jeg egentlig ikke selge. Jeg bare lurer på om det er en mulig utvei å leie ut en periode, fordi jeg ser at småbarnstiden og trettiårene mine forsvinner i husstress.
Hvis du leier ut er jo fortsatt oppgraderinger og mye vedlikehold ditt ansvar. Leietakere har ikke så mye ansvar for sånt egentlig, de skal jo ikke la ting forfalle fullstendig, men deres hovedoppgave er å gi beskjed når noe må gjøres. Akkurat det er kanskje et argument mot å leie ut hvis noe av poenget er å bli kvitt ansvaret for hus og hage.
Hvis du har økonomisk mulighet er det jo ikke noe i veien for å leie ut i noen år. Vi leide ut et hus vi ikke bodde i selv en periode, og leieinntektene dekket alle utgifter vi hadde på huset - til vi leide ut til feil folk, som ikke betalte husleia. Så hvis man skal leie ut er det kjempeviktig å finne rette leietakere, sjekke referanser og ha god kontrakt.
En annen ting du må tenke på, er hva du skal bruke som egenkapital hvis du leier ut i stedet for å selge. Hvis du er formuende, er det jo ikke noe problem, men for folk flest ligger det meste av egenkapitalen ved kjøp av bolig nr. to, i salget av boli nr. én.
Det jeg lurer på er om jeg ikke bruker mye daglige krefter på både konkrete praktiske ting og på bekymringer, ergelser m.m.. Dessuten kan da ikke alt fortsette å bli mitt ansvar?
Leietakerne må da selv skulle gjøre ting som å måke snø, klippe plenen, sørge for ved til vedfyring etc?
(For å illustrere eksempler på "besparelser" jeg tror utleie/flytting kan hjelpe på: Jeg har i likehet med de fleste småbarnsforeldre nesten aldri fritid. Jeg går på jobb, jeg handler, jeg ordner praktiske ting (mat, vask, leksehjelp osv). Jeg sovner ofte utslitt samtidig med barnet mitt. Jeg brukte de tre eneste barnefrie helgene mine i høst på å rydde garasje og lø ved for å sikre varmt hus til vinteren. De få timene jeg har uten barn bruker jeg nesten mer tid på å planlegge enn varigheten av dem ("Hva slags ting må ordnes/fraktes som er farlige eller vanskelige å få gjort med barna() i nærheten?"Hvordan kan jeg rekke mest mulig mellom 11 og 14 på lørdagen?" Er det lurt å ta brannmuren da, eller må jeg prioritere noe som krever åpne butikker nå som jeg har sjansen til å gå i butikken?")
Det er ikke meningen å klage, jeg har valgt dette selv. Jeg lurer bare på om ikke et mer lettstelt og nytt hus gir mindre daglig strev og bekymringer. Samtidig klarer jeg altså ikke å selge huset. :o
Ja. Jeg har ca 2 millioner i banklån nå. Huset mitt er nok verdt fra 4,5 mill og oppover, litt avhengig av masse dill og dall rundt utbyggings- og fradelingsgreier. Jeg lurer på om det er realistisk å enten
leie noe midlertidig mens jeg tester ut hvordan det oppleves, finansiert med utleieinntektene herfra
eller
kjøpe noe lite til 2,5 - 3 millioner om banken godtar det siden de da får sikkerhet (blir vel ca 65% lån ift markedsverdi) , og om jeg får sove med så stort lån.
Dette er veldig løselig og hypotetisk. Jeg aner ikke om en bankrådgiver ville ledd høyt mens h*n geleidet meg ut døra?
Angående leietakere og ansvar; de må selvfølgelig vaske hus og måke snø og bytte lyspærer selv. Men hvis det blir lekkasje på badet eller vann i kjelleren eller huset må males, er det fortsatt ditt ansvar. Hvis du skjønner.
Det kan ellers godt være du kan kjøpe noe med sikkerhet i bolig nr 1 hvis det ikke er for dyrt.
Jeg tror det er helt i orden for meg å ha ansvar for lekkasjer, husmaling etc selv fortsatt. Faktisk tenker jeg at rasjonell prioritering av slike ting kanskje blir lettere når jeg ikke går oppi det til daglig. Det jeg tenker bo i skal jo være mye mindre daglig vedlikehold. Dermed tenker jeg at summen av vedlikehold/ergrelser/daglig strev totalt sett kan bli mindre?
Jeg er veldig god til å selge inn en ide til meg selv. Hjelp til å få et realistisk bilde av det er veldig nyttig.
Jeg har altså tenkt på å selge i nesten 6 år... Men klarer ikke å gi slipp på huste og eiendommen. Tydeligvis. Det er alltid noen gode grunner til å la være å selge, men jeg tror også jeg må innrømme at jeg rett og slett ikke er sikker. At jeg ikke vil selge nok til å overkomme motforestillingene.
Derfor er dette en lek med andre løsningsalternativer.
Jeg tenker litt at hvis du har råd til å kjøpe leilighet og alikevel sitte med huset, så har du vel råd til å heller legge penger i huset du har?
Da tenker jeg å leie inn hjelp slik at hverdagen kan bli enklere.
Vaskehjelp, ungdom som klipper gresset og ordner i hagen regelmessig. Du kan helt sikkert også få hjelp til å få lødd opp masse ved før vinteren kommer. (Betale noen for det.)
Vedlikehold er det også greit å betale noen for å ta. Dermed innbiller jeg meg det er mindre stress å bo der du bor nå? Bare en tanke altså.
Ikke glem at barna blir eldre. Det kommer en tid hvor det blir greit å være alene hjemme mens du kjører bort søppel. Eller det blir greit å bli med for å hjelpe med å bære.
Hvordan vil det bli å flytte for dere? Vil det bli greit å bytte nærmiljø?
Jeg skjønner innspillet og tanken bak, men det er ikke enkelt å skaffe hjelp. Jeg har virkelig forsøkt. Det koster mer enn det smaker, ikke bare i penger, men i organisering og oppfølging. Jeg har forsøkt forskjellige kombinasjoner av ungdommer, vaskehjelp, byråer, frivillighetssentral og vaktmestertjenester/handymenn. Det finnes ikke en løsning for alle behovene, og det finnes ikke en fast "stab" man kan ringe til ved behov.
Jeg tenker også at mye av den hjelpen er penger ut av vinduet, mens det å beholde huset er en investering. Dette fordi mange av tjenestene jeg trenger hjelp til vil komme på toppen av de mer "strukturelle" utgiftene jeg vil fortsette å ha om jeg beholder huset. Som forhåpentligvis vil fortsette å stige i verdi, men det vet man jo ikke sikkert. :forvirret:
Jeg tenker å flytte nærmere nærmiljøet, slik det er nå bor de andre nærmere hverandre - type i samme gate. Her vil han bo nærme den nye skolen, men ingen lekekamerater i synsavstand slik de andre har. Det blir lettere når han blir større, men samtidig er det en stund til. Verdifull tid. Nettopp den tiden jeg lurer på om en lettstelt leilighet vil kjøpe oss, før vi så eventuelt kan flytte tilbake.
Jeg tenker flytting i en radius av 1 - 1,5 kilometer altså. :knegg:
Om du pusser opp før du selger så kan du trekke fra de kostnadene av fortjeneste du må skatte for. Du kan også trekke fra vedlikeholdskostnader fra utleieinntekten du må skatte av.
Men du må allerede nå begynne å dokumentere (finne kvitteringer o.l.) for ALT du har brukt på vedlikehold og oppgraderinger. Jeg tror også du kan legge inn verdi av egeninnsats, ihht en eller annen timesats.
Men altså. Hvis du leier ut, så må du skatte av leieinntekten. Selv om du bruker leieinntekten på å betale husleie i et annet hus. Så det er jo rent økonomisk sett et tapsprosjekt.
Jeg tror du må velge, enten trekke det av på husleieinntektene, eller senere, på salgsgevinsten. Det kan sånn sett være mest taktisk å trekke mest mulig av på leien, i tilfelle du kanskje vil bo der før du evnt selger. :vetikke:
Balanse: Her i området skriker meglerne etter hus til leie, og leieprisene er høye. Du vil lett få leid ut til en grei pris, uten tvil. Vil tro det trekker opp med ny skole også.
Ja, det kan banken gjøre. Jeg sjekket litt opp i dette for et par uker siden, om jeg kunne kjøpe noe annet og leie ut der jeg bor nå, null problem sa banken.
Balanse: Huset vil nok stige noe mer, kanskje, men selv her i området må det stoppe til slutt. Det er jo blitt vanvittig dyrt her nå, mitt hus har doblet seg i verdi på seks år.
Hvorfor ønsker du å beholde huset, hvilke fordeler ser du? Mener bare at du må tenke gjennom hvorfor, ikke noe annet.
Hvis du leier ut møblert kan du trekke fra en viss % på slitasje pr. år, var i alle fall slik for noen år siden.
Naboene her ble utstasjonert for noen mnd siden. De leier ut huset gjennom megler, får 20 000 kr i mnd. Antar at det da er megler som står for evt vedlikehold, dvs at de betaler for det som evt må fikses. Det vil jo gjøre ting enklere for deg.
Jeg skjønner deg forresten veldig godt! Mitt hus er enkelt å holde, null hage (bare stor terrasse med omtrent null vedlikehold) og ikke noe mer. Slike finnes det jo mye av her i området. Og ikke minst er det flott at barnet ditt får lekekamerater i umiddelbar nærhet.
Jeg tror det er veldig varierende hva man kan regne med at leieboere tar av vedlikehold. Kombiner det med varierende leieboerkvalitet, husslitasje og administrasjon av leietakere. Jeg ville solgt.
Det er mange gode argumenter for salg, men ikke økonomiske. I dag har jeg leieboere som tar store deler av omkostningene. Jeg får ikke råd til noe med utleiemuligheter igjen, og må ganske høyt opp for ganske lite i dette området.
Men hva er grunnen til at du ikke klarer å selge huset?
Jeg ville solgt det. Vi har leid ut i noen år, og det er mye styr. Leieboere (studenter) som fester og naboklager, leieboere som kaster søppel ut vinduet så det kommer rotter, bytte av leieboere ørten ganger, vasking fordi de forrige ikke vasket etter seg, masse oppussing, problemer med tv-kabel, internett samt vannlekkasje er vel noe av det vi har vært gjennom siden 2003.
millact og Wix; argumentene mot å selge er basert på både følelser og økonomi, men ikke minst på at jeg faktisk har forsøkt å komme meg til salgspunktet ganske konkret 3 ganger på 6 år, og tydeligvis ikke klarer å gi slipp. Da er det kanskje bedre å tenke andre løsninger
Jeg ønsker å fortsette å bo i området.
Jeg liker å ha god plass. Selv om jeg har for mye plass nå har jeg ikke lyst til å gå under 90 kvm. Jeg kan, men jeg har ikke lyst.
Jeg har en sønn som må forholde seg til mye leie forandringer og usikkerhet, og som er knyttet til huset. Han har gledet seg i 2 år til å bli nærmeste nabo til den nye skolen.
Økonomisk gir huset en forutsigbar, fast inntekt fra utleieleilighet. Det koster med vedlikehold selvsagt, men inntekten dekker låneutgiftene.
Jeg er oppvokst i bondefamilie, og kanskje derfor føler jeg en slags tilhørighet til eiendommen. Det er vanskelig for meg å selge noe som faktisk er en eiendom, mot en leilighet med tre kvadratmeter terrasse.
Det har noe med slekt og slektstilhørighet også. Besteforeldrene til gutten min eide store deler av området rundt, som nå huser ca 500 boenheter. Selger jeg hus med tomt på 1,5 mål, grensende til friareal på 2 sider, er det relativt utopisk å noensinne få råd og mulighet til noe tilsvarende her. Selv om huset er stort, gammelt og tungrodd er området så utbygd og under press nå at eiendommen er unik og spesiell.
På grunn av den unike eiendommen føles det også som å selge en fremtidig mulighet. Om noen år, med større barn og mer frihet har jeg kanskje lyst og mulighet til å feks bygge på, fradele eller liknende. Jeg har noen drømmer om miljøvennlig aktivhus. De kan realiseres eller også, men da må jeg flytte minst 1 time unna for å få tomt jeg har råd til.
Ja. Jeg har hatt flere meglere her. Alle sier at tomta og beliggenheten er unik og spesiell, og har anbefalt å tenke sammen med utbyggingsselskap om jeg virkelig vil ha økonomi i det. Selge hus og eiendom som det er nå er mindre verdt, men vil gi meg mulighet til å kjøpe en nyere leilighet på ca 60 kvm uten å komme verre ut av det økonomisk.
Det jeg ønsker meg er noe slikt som det millact har, hus i rekke i en koselig gate rett ved mye natur.. Romslig, relativt lite og solrikt.
Jeg er usikker på det, faktisk. Jeg har mer plass enn jeg strengt tatt trenger. Skal vi bare leie en kortere tid kan jeg godt ha en leilighet rundt 60 kvm, og har selv ca 125 kvm med 3 soverom + 60 kvm sokkelelilighet med 2 soverom. Ref. det millact sier under også:
Åh, gull. Jeg har flyttet lån til Skandiabanken, tar gjerne i mot banktips.
Jeg har listet noen grunner for et par innlegg siden. Ellers er det med leieboere absolutt litt skummelt. Jeg tror jeg skal høre med et par av de firmaene som skaffer boliger til familier som kommer fra utlandet for noen år, mulig at det gir litt mer trygghet?
Det økonomiske er viktig å få sjekket. Jeg skal ringe og avtale befaringer i morgen. De vil sikkert ha litt innspill på hva som kan lønne seg å fikse på også (for eksempel kjøkkenet, for de som husker det. Det er bare marginalt bedre.)
Hjelp er bortimot umulig å få på fast basis, ref. tidligere forsøk.
FP er fine greier, her får man tilbud om lån av menn på PM. :knegg: og :love: (Dog som en one time thing, så jeg motsier ikke meg selv om noen skulle tro det)
Hva med å leie ut rimelig til polakker eller håndtverkere mot vedlikeholds/oppgraderingshjelp? Da får du litt mindre cash, men konkret hjelp og verdistigning av huset.
Takk for gode innspill. Jeg tar gjerne i mot flere også, hvis noen tenker noe. (Det trenger ikke være så spesielt lurt, jeg har glemt alt jeg egentlig kan.)
Jeg har vært med på å selge barndomshjemmet mitt da jeg var 20. Det var et stort hus, med en helt fantastisk beliggenhet, nydelig hage, mange muligheter. Men det var for stort for meg, mamma og brødrene mine, og når jeg nærmet meg utflyttingsklar ble det iallfall for stort for kun mamma og lillebror.
For ca ett år siden var jeg med på å selge barndomshjemmet til mannen min, som vi hadde bodd i, i 5 år. Det var et greit hus, mye som måtte gjøres, men beliggenheten var helt unik og mulighetene mange.
Foreløpig har jeg ikke angret et sekund på noen av salgene. Det er klart at det er litt merkelig. Det er en spesiell følelse å kjøre forbi, tenke på hvordan det kunne ha vært. Men lettelsen over å se takstein som er ødelagt, men som jeg ikke trenger å bekymre meg over, er stor. Å se at taket burde strengt tatt byttes ut hele greia, men det er ikke min lommebok det skal gå fra! Hele huset bør males, men ikke med min arm!
Det er utrolig deilig å bo i liten (men den må ikke være for liten!) leilighet, med en knøttehage, mange naboer tett på, kort vei til alt, osv. Jeg ville definitivt ikke byttet det bort for husmaling, ødelagte tak, flere mål med plen som skal klippes, osv. :niks:
Naboene her som leier ut og nå er utstasjonert leide ut via Eiendomsmegler 1 her. Det ble leid ut få dager etter at det ble lagt ut.
Jeg ville neppe ha solgt huset ditt, Balanse, når du ikke føler deg klar for det. Det er en god beliggenhet, stort og med masse tomt osv. Du har nok rett i at du ikke får noe slikt igjen om du selger nå, for det vil koste skjorta. Med de rette leieboerne så tror jeg utleie kan være fint. Nabohuset her var leid ut til Nato i 5 år, fantastiske folk. Du kan være heldig vet du og særlig om du går via firma. Ring boligavdelingen på jobb, Eiendomsmegler 1 og Relocation. Jeg tipper de er rimelig desperate rett og slett.
Nå vet jeg ikke hvor du bor (men ut fra det som er skrevet i tråden så innbiller jeg meg at jeg vet hvor det er likevel.) Forutsatt at jeg har rett så tenker jeg at det er et område hvor du kan være rimelig sikker på å få greie leietakere i noen år, fordi området har en del tilreisende familier som faktisk ikke ønsker å kjøpe, men å leie. Du kan jo også vurdere om du skal sette det du får i overskudd av leieinntekter inn i et "vedlikeholdsfond", som du så bruker for å få tatt en skikkelig rehabilieringsrufs etter noen år.
Hvis du har øknomi til det så ville jeg dessuten valgt å kjøpe leilighet 2, fremfor å leie.
Det stemmer. Det er blitt så dyrt her at utlendinger som kommer her noen år for å jobbe vil ha problemer med å få seg store nok lån til å klare å kjøpe seg boliger. De starter jo på null her når de kommer, ingen kreditthistorie i Norge, ofte bare én inntekt siden de ikke snakker språket osv. osv. Da er eneste mulighet de har å leie noe, og leieprisene er høye her.
Jeg har vurdert, men det krever mye tid og engasjement. Jeg jakter på de tasked løsningene nå. Jeg er skeptisk til alt som involverer kommune og bugging og sånt på Kory silt. Fort for å ende med at det går ett år og ender I ingenting.
Nia, fradeling er avhengig av unntak fra kommunens forskrifter. De har brukt 13 maneder før på liknende saker og så sagt nei... I tillegg mangled infrastruktur til å få godkjent et nytt Bygg. Der venter jeg på en vei som skulle vært her I 2001. :gal:
:nemlig: Dette alternativet har jeg fantasert om mang en gang. En butler som elsket varierende arbeidstider, hardt arbeid med snømåking og vedbæring. En som jeg kunne sende en sms til;
Snømåking innen 17.00, ingredienser til kjøttkakemiddag, vennligst sett på potetene 16.45 og fyr i ovnen. Takk.
Så kunne jeg overføre penger og vips ferdig med den saken.
Jeg leste et lite essay om det der en gang. En dame som ønsket seg en mann i brun frakk. En stillferdig, hendig og nyttig fyr som fikset ditt og datt, no questions asked, ingen kommentarer, ingen innvendinger. Fikse tng som ikke virker, fylle inn der man selv ikke kan/klarer/makter.
Ingen gode råd, men full forståelse for at det er vanskelig å selge hus man er glad i. Jeg har fortsatt kjærlighetssorg etter at besteforeldrehuset ble solgt. :leppe:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
