Ja, det tok noen år før jeg forsto at å tegne svaret på matematikkoppgaver kunne være lurt for mange elever... Jeg personlig får jo fnatt bare ved tanken.
Mannen min er også noe mer visuell - men han finner ikke noe av det jeg leiter etter allikevel!
Jeg setter farger til mennesker jeg kjenner.
Når jeg leser innlegg her inne, så ser jeg fargen til den som skriver (det gjelder kun de jeg har lest mange innlegg av.)
F.eks: Katta, Teo og Joile er blå for meg, Hattifnatten er grønn-brun, Millact er rosa, Mauser er svart, Polyanna er rød osv.
Året er rundt, ja, men desember (og derfor også julaften) er jo ikke på toppen! Julaften er fem på halv seks (pm), og jeg har bursdag fem på tolv. :nemlig: Jeg har svært visuell hukommelse, og minnet mitt generelt er vrient å forklare. Dager, tall, bokstaver og navn har ikke farger for meg, men min venstre side er "ødelagt", jeg liker ikke venstre. (Vrient når alle mine politiske sympatier ligger den veien ...)
Ellers må tverrsummen av bilskilt føles rett, og det meste i livet har sin egen rytme. Jeg tror, for eksempel, at tallet fem er usedvanlig bra, og barnet, snart barna, mitt/mine har fem bokstaver i hvert navn.
Det med lukt og smak synes jeg er enda mer spennende enn farger. Her i huset er det for mange bleier i omsetning til at jeg har klare luktepreferanser for tiden, men hvordan lukter eller smaker for eksempel en tirsdag? :hmm:
Og før noen gjør alvor av å tilkalle menn i hvite frakker, lensmann, prest og Norge Rundt: Jeg lar aldri dilla mi veie tungt når (viktige) avgjørelser skal tas. :knegg:
Jeg liker at ting slutter på null. Jo flere, jo bedre. Telefonnummer, bilskilt*), you name it. Men det er bare fordi det ser estetisk pent og rent ut, ikke fordi det trigger sanser i meg.
Hver måned har sin farge, den synes ikke så godt, annet enn ved månedsskille. Jeg klarer ikke å si hvilken farge de har, men det er stor forskjell fra 29.februar til 1.mars! Hver uke er en trapp, hvor de 5 første dagene er på et langt førstetrinn, og de to siste er på neste trinn. Deretter begynner neste uke enda et trinn høyere opp, men da er det nullstilt, og vi har begynt på første trinn igjen, selv om vi har gått oppover. :gruble: Det høres veldig merkelig ut når jeg skriver det, da. :gruble:
At året er som et hjul med juleferien på toppen og sommerferien i bunn er jo bare helt logisk, så det ser jeg ikke på som merkelig i det hele tatt, jeg er usikker på om det er tillært eller "laget i mitt hode". :humre:
Er visuell hukommelse det noen også kaller fotografisk hukommelse? Husker en på jobben fortalet en historie om barnet sitt på fire år som var på ferie, og året etter kunne fortelle ned til minste detaljnivå veien tilbake til huset de leide og skulle til igjen. Og alt stemte til tross for at det var kronglete selv for de voksne å lete seg frem. Skremmende, men praktisk. :jupp: Vanskelig å spille memory med slike da. :knegg: Jeg er et surrehodet uten retningssans, men farger og form ser jeg! :humre:
Så morsomt! Jeg har det ikke så klart for meg nå som jeg hadde før men for meg har ukedagene alltid hatt farger. Jeg tror ikke jeg husker alle nå, men mandager er blå, litt sånn mellomblå, tirsdag er oransje, torsdag er mørk blå og lørdag er gul! Noen få tall også - blant annet så er tallet 4 rødt.
Jeg har også litt visuell humkommelse og husker med bilde hvor ting ligger/hvor jeg så gjenstanden sist. Jeg ser den klart for meg. Det stemmer som regel også.
Nei men både jeg og broren min (uten at vi visste om at den andre gjorde det før nylig) teller i terningform. Jeg sitter og dunker hodet (veldig svakt) i retning terningøyne når jeg teller. :knegg: Skal jeg ta fem-gangen, ser jeg for meg fullt av femmerterninger osv. Har gjort det hele livet.
Jeg teller usynlig med tommelen. Så klart er det terningøyne det går i :knegg:
Mitt år starter nede til høyre, og desember og januar møtes nederst.
Jeg ser også ting for meg der de ligger.
Og så teller jeg bokstaver i mange ord. 5 er det magiske tallet der, og det må gå opp. Så da teller jeg flere ord. Ikke hele tiden da. Da hadde jeg nok blitt innlagt. Men av og til er det litt slitsomt, ja :knegg:
Fireåringen min ser former og bokstaver i alt mulig i omgivelsene rundt seg. Han gir også personer farge. Ante ikke at dette fenomenet hadde et eget navn.
Husket at det var en tråd om dette her inne og måtte lete den opp, etter at guttungen (12år) akkurat hadde en lang utgreiing om at personer og situasjoner har farger og lukt. Jeg er skiftende, men alltid lys (hvit, gul, lys blå), pappaen er mørk grønn, nesten svart, lillesøster er orange, men ikke samme orangsje som gymtimene på skolen. Luktene kunne han ikke beskrive bare at enkelte ord/opplevelser lukter han. F.eks når jeg sier "gå ut å lek" så kjenner han en spesiell lukt.
Han stopper aldri å forundre meg. Med da fikk jeg i hvert fall lært litt om synestesi.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.