Fra så lenge jeg kan huske har ukens dager hatt ikke bare farge, men også fasong for meg. Dette var ikke noe jeg reflekterte over, eller snakket om, det var bare sånn det var. Jeg husker at vi snakket om det hjemme en gang, da var jeg kanskje 10-11 år, og mamma fikk meg til å tegne hele uken slik jeg så den. Min mor og mormor hadde også farger og fasong på ukedager og bokstaver, og min bror har det.
Vi begynte å snakke om dette hjemme hos mine foreldre i helgen. Det virker ikke som Ullungen har det slik. (Hun er bare fem. Men jeg innbiller meg at jeg hadde det fra før den alderen.) Mannen min ser bare på oss som vi er koko når jeg og mamma diskuterer villt, fordi jeg påstår at bokstaven E er blå. (Vi har nemlig på ingen måte de samme fargene på bokstaver og dager.)
Jeg har det også slik at den første bokstaven i navnet gir farge til hele navnet. Mitt navn, som begynner på K, er derfor gult. Ullungen, som begynner på U har et grønt navn.
Jeg husker at jeg skrev om dette i bloggen min for mange år siden, og at det var en del som meldte seg, og hadde det på samme måte (i større eller mindre grad). Husker også en tråd herfra for noen år siden, der mange tilkjennega at de opplevde at tallrekken på en måte dannet mønstre. (Dette synes jeg høres helt koko ut. :knegg: )
Så. Er det noen som har det på samme måte med dager og bokstaver, eller andre ting?
Jeg er en av de koko menneskene som ser tallrekken i et spesielt mønster. :knegg:
Det går i en slags spiral der lyset treffer forskjellig og gjør at 1-4 er lyst, 5-8 er mørkt, 9-12 er lyst, 13-17 er mørkt, 18-21 er lyst, hele 20-tallet er mørkt osv.
Jeg har det ikke sånn med dager eller bokstaver,
Så interessant! Det er ikke så lenge siden jeg var på et kurs om dysleksi, og da ble sånne ting som dette nevnt. Poenget var da at dyslektikere kan "rense" bokstaver og ord for slike assosiasjoner og dermed få en roligere opplevelse av teksten.
Jeg har det ikke sånn, men jeg har en kamerat som ser dager i farger. I tillegg ser han mennesker i farger. Ikke sånn aura/healer-aktig, men hele personen er blå, orange, rød osv.
Jeg har det på en måte sånn med året, men ikke at jeg ser det i farger. Hos meg er året rundt, som en sirkel. De jeg skulle finne på å nevne dette til ser litt rart på meg. :humre:
Jeg aner ikke? Hverken det ene eller det andre, vil jeg tro. Enkelte kan visstnok lukte farger, og det bør man kanskje ikke flagge alt for høyt. :skremt:
Ukedagene har farger ja, og har hatt det så lenge jeg kan huske. Faren min skrev disse ned da jeg var liten, og det stemmer fortsatt. :)
Det samme gjelder navn også.
Jeg holdt på å si "ja, så klart!", men så kom jeg på de merkelige blikkene jeg får fra mine (kjedelige) kollegaer når jeg prøver å forklare sånt her på kontoret. :snurt:
Tall er snille eller slemme, så klart. 3, 9 og 16 er kjipe tall. 8 er godheten selv.
Slik har jeg det også, året er et hjul, og hvis noen sier hvilken dato de har bursdag så sitter navnet på hjulet for alltid, helt på riktig sted. Jeg husker bursdagen til folk jeg jobbet med for snart 20 år siden, for ikke å snakke om alle fra skoledagene. Det sitter klistret som et bilde.
Året er ikke et hjul tror jeg, men årstidene er det på en måte. Og ja, bursdager og navn er noe som setter seg på minnet for alltid hos meg, jeg husker til og med telefonnummer og ...hold pusten, BILREGISTRERINGSNUMMER til flere jeg gikk på barneskolen med!!
Det er jo litt rart, jeg har det slik jeg og. Ikke med bilnummer, men med telefonnummer ja. :jupp:
Dette med bursdager var jo festlig, helt til facebook kom. Nå "husker" jo alle. :snurt:
Så kult! Det er antakelig en form for synestesi, hvor sanseopplevelser eller begreper på en måte krysses med andre sanseopplevelser. Noen kan se farger på tall, andre får bare en følelse av fargen som hører til tallene eller bokstavene. Noen hører lyder til bokstaver, eller til bevegelser! Nesten alle slags krysninger kan forekomme. Veldig fascinerende fenomen, som en liten andel av befolkningen har. Ikke farlig, og om det er noen ulempe eller noen fordel, vet jeg ikke. :vetikke:
Jeg har også bestemte farger til ukedagene, f.eks. er tirsdag gul, mandag er mørkeblå, mens onsdag er lyseblå. Jeg tror ikke jeg har "ekte" synestesi, bare en veldig etablert assosiasjon jeg gjorde meg i barneårene. Men det hjelper meg når jeg skal sette opp min mentale kalender, på en måte.
Nope, men det høres gøy ut. Og samtidig litt slitsomt på et vis, men det gjelder sikkert bare for meg som ikke aner egentlig helt hva det vil si å ha det slik.
Jeg ilte først inn for å si at jeg pussig nok ikke har det slik med tall, kun med bokstaver og ukedager. Men når jeg tenker meg om er det bare at jeg ikke har farger på tall; jeg har i høyeste grad gode tall og kjipe tall. I hovedsak er partall bra og oddetall kjipe, men det finnes mange unntak. :gal:
Sånn er det for meg og! Og hvis noen sier en dato så ser jeg den datoen inne i hjulet. Alltid på riktig plass i forhold til ukedag.
Noen som vet om dette er mer vanlig for kvinner enn for menn? Mannen har det ikke sånn og de få jeg vet som ser ukedag eller noe annet i farge eller mønster er kvinner, ingen menn. Eller er det sånn at menn ikke snakker om det. :gruble:
Mnæh. Men jeg har forskjellige assosiasjoner til om tall er talt opp i rekkefølge eller summert på en eller annen måte. Tall som telles er lyse og tall som summeres er grågrønnaktige. Jeg liker best tall som telles, så jeg teller alt. Absolutt alt. Og jeg husker hva jeg har talt. Antal skritt fra A til B til C osv. :gal:
Haha, jeg har hørt om dette med farger og lukt knyttet til, men ante ikke at det var flere som hadde et forhold til snille/slemme tall. 6, 8 og 2 er de eneste tallene under 10 som er ubetinget snille. :nemlig:
Mannen og storebror har det sånn, mens jeg ikke forstår hva det er de mumler om når de setter farger på bokstaver og navn. Jeg oppdaget det for første gang med storebror for et par år siden, da han kunne fortelle meg hvilke farger de ulike navnene på jentene i klassen hadde. Anna er mørk, Ine er lys f. eks. Da jeg nevnte for mannen var hans reaksjon stikk motsatt av min, for mens jeg var mest :stuart: var hans reaksjon "ja, selvsagt". Etterhvert har storebror begynt å dele opp i flere farger enn lys og mørk.
Fenomenet heter synestesi, som ble nevnt over her, og forskere har ikke klart å finne en årsak til fenomenet. Men det spekuleres i om enkelte "synske" egentlig bare har en godt utviklet form for synestesi. Det er visstnok også ganske vanlig blant folk med kreative yrker, som f. eks musikere. Maria Mena har det, og setter farge på sangene sine.
I tillegg til å sette farger på lyder har både mannen og storebror en veldig visuell hukommelse, det er sjelden jeg trenger å lete etter noe for det er bare å spørre mannen så husker han hvor den ligger, for han ser det for seg som et bilde. Veldig praktisk egenskap.
Det høres kult ut synes jeg. :)
Året er rundt for meg, men det er det eneste jeg forbinder med en form. Men det er jo ikke så rart, med tanke på årstidene som gjentar seg i evig runddans. :nemlig:
Jepp, sånn har jeg det også. Og nei, det er ikke slitsomt i det hele tatt.
Ukedagene har farge og noen navn har farge. Årshjulet ser jeg for meg som en slags ellipse som ikke møtes. Januar starter nederst mot høyre. Så går året i en bue og slutt med desember øverst til høyre. Ved årsskifte hopper vi over til januar- området igjen.
Det eneste jeg kan slutte opp om er at onsdag er gul. Ja, og så er fredag rødrosa, litt lys bringebærfarget. (Kan ellers nevne at mandag er svart, tirsdag brun, torsdag mørk grå, lørdag gyllen (guloransje) og søndag er grønn.)
Jeg startet en lignende tråd på NM (eller var det SM?) for noen år siden. :knegg: Det går ikke i farger her, men tallrekken er i mitt hode organisert etter et visst møster. 0 er nederst, så går det oppoverbakke til 12, deretter nedover i "tenåra". Ved 20 snur det igjen, og tallene har så en stigende kurve deretter, dog er bakken slakere enn fra 0-12.
Er det nå jeg bør nevne at jeg har dyskalkuli? :knegg:
Og en annen rar ting som ikke har noe med dette å gjøre er at jeg alltid ser for meg en usynlig motorsag ut siden på bilen, når jeg er passasjer. Så sager jeg liksom alt i en passe høyde i det vi passerer. :skrulling med god fantasi : Gjort det hele livet. Og har truffet på andre som også gjør det ( samme som ser farger på dager osv) .
Jeg har også ovale uker, men i en spiral. De snurrer seg opp i årshjulet, som så bukter seg bortetter framover og bakover i tiden. Desto lenger bak eller fram i tid desto rettere blir linja. Pussig.
Og selve eksistensen starter langt borte i evigheten og blir klarere ved år null. Fra da av går en linje frem mot 1900 og der blir det tydligere frem mot syttitallet, ved 1979-80 skjer det en brå og knapp sving og linjen går motsatt vei, nå er vi ved siden av ca 1880 . Må tegnes, vanskelig å forklare. 90 tallet var fryktelig kort. 80 tallet laaaangt.
Jeg hadde farger på dagene da jeg var liten,husker jeg. Men jeg klarer ikke for mitt bare liv å huske hvilken farge den enkelte dagen hadde,bare at tirsdag og torsdag var like i fargen. :humre: Husker at jeg nevnte det for mamma da jeg var kanskje 5-6 år,hun trodde tydeligvis det var noe feil på meg,for hun fikk seg en god latter. :knegg: Men,nå vet jeg jo at det er jeg som er normal. :nemlig:
Året mitt er forøvrig ikke rundt,det er i en bakke. Man starter i januar,øverst i bakken,og på sommeren er det flatt og der fortsetter det til jul. :nemlig: Høsten er forresten svart av farge,det har den alltid vært,mens sommeren er grønn. Vinter og vår har jeg aldri hatt farger på.
Dere er like rare som broren min. Jeg ser bare året som en sirkel og uka som en linjal, men det har jeg tenkt at har med årstidshjulet som hang på veggen i barnehagen jeg gikk i når jeg lærte det. :vetikke: Kanskje barnehagen deres skrev ukedagene i farger? :humre:
For min del har alle bokstavar eit tilhøyrande tal, farge og form. Eindel ord har også farge. Og i tillegg er året rundt som eit hjul. Så greit at det finns fleire!
Haha! Jeg hadde det på samme måte som du, men det var ikke motorsag, mer en slags gedigen kniv. Og for hvert objekt som ble passert, tenkte jeg "Kutt!".
Jeg er veldig glad det har gått over for min del, for det føltes litt "psykt". Jeg aner ikke hvor mange mennesker jeg har halshugd fra bussen. :gal:
Året er rundt, månedene er firkanter og ukene er streker.
Også har jeg innebygd motorsag på passasjersiden i bilen min. Den kommer bare frem når jeg sitter i passasjer setet. Den har hugd mange trær, stolper og hoder. :nemlig:
:lol: Dette er det rareste jeg har lest, ever! Navn og tall i farger? Og runde år?
I huet mitt er det ingen farger på trykte ord. Og året er da en kalender, med fire måneder i tre rekker nedover? Og årstallet øverst? :kjedelig:
Her er uken min:
Mandag: Trøtt
Tirsdag: Fri!
Onsdag: Jobb. Stønn.
Torsdag: Trening
Fredag: Sushi! Hvitvin!
Lørdag: Sosialt liv!
Søndag: Ut på tur med hangover.
Spøk til side: Det er fascinerende, det dere forteller. Jeg ante virkelig ikke at det er mange som har det slik. Kanskje det er derfor jeg aldri har hatt noen glede av poesi og enkelte kunstarter, som jeg etter å ha googlet skjønner har en klar sammenheng med synestesi?
Jeg tok denne testen nå, og strøk fullstendig. Denne og.
Året er ikke rundt, det er en tidslinje. :barnelærdom: På tidslinjen settes viktige datoer i system.
Og tall kan deles inn i positive og negative. Men farger ser jeg lite av på bokstaver, måneder har farger, naturlig nok.
Året er rundt, omtrent som ei klokke. :nemlig:
Julaften er kl.12, nyttår kl.13. Påska er ca kl.15, og sommeren varer fra kl. 17 til 19. Skolen starter litt før kl.20.
Jeg har bursdag i desember, så jeg har bursdag litt etter kl.23.
Mannen har bursdag i september, han har bursdag ca kl.20.
Uka begynner nede til venstre, går mot høyre i en slak oppoverbakke med et hakk opp fra fredag til lørdag og en fin litt bratt kurve opp til søndag.
Jeg har også snille/slemme eller fine/stygge tall. Tror 9 er det styggeste, 8 er det snilleste. 4 er også bra.
Alle ord har en farge, en klang, men har de form tro? Ja, de har nok det. Musikk har jo også farger. Sånn er det bare. :knegg:Jeg tror ikke det er noen fordel eller ulempe, ikke plager det meg og ikke hjelper det meg med å assosiere på noen måte.
Ukedagene har farge ja. Og månedene også.
Året går i en slags bue, dvs at januar starter nede til venstre og så går det slakt oppover til og med mai. Da flater det ut og juni + juli og halve august er rett. I midten av august begynner det å helle nedover igjen, før desember når "bakken" på høyre side. :nemlig:
Slik har jeg alltid sett det, og det har verken plaget meg eller gagnet meg på noen måte. Det er bare slik det er.
Da jeg var yngre og fortalte dette til min mams, smilte hun bare og sa "det er fordi du er et kreativt følelsesmenneske". Men om det er riktig vet jeg ikke.
Min favorittnevrolog, Viljanur Ramachandran, ga dette fordraget for noen aar siden, og selv om synthaesia ikke blir tema foer paa slutten er det vel verdt aa se i sin helhet, synes jeg: www.ted.com/talks/vilayanur_ramachandran_on_your_mind.html
Måtte teste dette på jentene mine, 7 og 9 år. 7 åringen hadde helt klare former og farge på både ukedager og tall, 9 åringen så ut som et spørsmålstegn. Pappaen deres har det heller ikke slik. Mulig det er arvelig da?
Jeg har ikke farger på tall og bokstaver, men det høres morsomt ut å ha det. :) Men tall kan være snille eller slemme, det har med konkrete assosiasjoner å gjøre.
Interessant. Dagene har farger, og året er en flatklemt oval. Januar starter midt på den øverste linja.
Utrolig kult at dette har et navn. Navnet er forøvrig skikkelig fargeløst.
Jeg er fullstendig idiot når det kommer til visuell kompetanse overhodet, så at jeg ikke er med på farge og fasong-greia er ingen overraskelse. Gi meg tabeller, tall, systemer og orden.
Der er jeg også. Mye bedre med litt system og orden i galskapen enn å sette farge på det. :knegg: Men det er jo innmari praktisk med en mann med visuell hukommelse, han finner jo alt jeg leter etter.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
