Vet ikke hva den kan sammenlignes med, men jeg synes den ikke ble for filosofisk ihvertfall, ihvertfall ikke på høyt nivå, kan vel oppsummeres med "ønsker du deg noe høyt nok, gir universet deg det". Og dette utbroderes i hele boka. Møl spør du meg.
Jeg vet ikke hva jeg skal sammenligne den med, men jeg likte den veldig godt.
Den er svært poetisk og filosofisk, men kan også leses uten å tolke hvis man bare vil ha med seg historien.
Sambo som er svært konkret og like dyp som en sølepytt ville hatet den. :knegg:
Så det kommer nok litt an på hva du ønsker av en bok også.
Vet ikke helt hva jeg skal mene om den. Ganske enkel (lettlest), og samtidig har den nok en dypere mening for de som vil analysere den ordentlig. Som Kirsebær sier: Det kommer nok litt an på hva du ønsker av en bok også.
Lånte den på biblioteket, og tenker det er greit å ha lest den men ikke er noe "must" å ha i bokhyllen.
Jeg syns det var en søt liten bok, men jeg er ikke så veldig åndelig av meg, så det åndelige vissvasset gikk meg visst hus forbi. :knegg:
Jeg tror heller ikke jeg fikk med meg budskapet om at ønsker du deg noe sterkt nok vil universet gi det til deg.
Handlet det ikke om
Det er sikkert 20 år siden jeg leste den, så det kan godt være jeg husker helt feil altså.
Du kan trygt droppe den. Min oppsummering: de timene jeg brukte på å lese den, er timer av mitt liv jeg dessverre aldri får igjen. Åndelig vissvass, moraliserende og forkynnende.
Jeg synes ikke Coehlo snakker bare vissvass, men jeg hadde ikke sansen for Alkymisten av grunner som nevnes i denne tråden. "Veronica vil dø" av samme forfatter, derimot - det var en god og interessant bok.
"Veronika vil dø" er en grei bok og har et interessant tema. Men jeg synes det skurrer litt når det gjelder troverdigheten. Det at hun bare bestmmer seg for å dø.
Jeg leste den for mange år siden, og syns det var en skjønn sak av en bok.
Annerledes og filosofisk ja, men absolutt verdt å ha lest. Det er en av verdens mest leste bøker, favorittboken til mange. Selv om den er filosofisk og dyp for noen, er den er lettlest og, neida, ikke bortkastet tid. Den handler om å følge sine drømmer, og en gjetergutts berikende reise.
Det er ingen barnebok, men det er derimot Den Lille Prinsen (av Antoine Saint-Exupéry) som kanskje er litt i samme sjanger.
Men nå blir du vel nysgjerrig og må lese, når mange har så mange ulike meninger om boka? :nemlig:
Jeg synes det var en helt grei bok. Ingen innertier, men fin. :)
(Minner meg på en ting: Er det noen som har kalenderen av Cohelo og vet hvem som har illustrert den? Jeg har ikke lyst på kalenderen, men liker bildene
Jeg har inntrykk av at man enten liker Cohelo, eller så klarer man ikke han. Jeg er nok av de sistnevnte. Fikk anbefalt boken og håpet det var en vidunderlig fortelling, men jeg klarte ikke stilen og alt det åndelige så ga opp boka relativt fort.
Coelho er ikke min kopp med te for å si det sånn. Alkymisten er lettlest, men utrolig oppskrytt. Kanskje den mest oppskrytte boken jeg har lest. Den skal den ha.
Nå skal jeg begå litterært selvmord: Jeg elsket den boka da jeg leste den. Det er riktig nok mange år siden, og mitt nye og gretnere jeg ville sikkert skydd den som pesten.
Og så lurer jeg på hvorfor alle skriver vissvass når det heter visvas.
Nå er det temmelig mange år siden jeg leste den og jeg hadde ikke barn selv, men den er da vitterlig ikke særlig avansert. Kanskje ikke en bok for femåringer, men litt store skolebarn?
Jeg orket ikke å lese mer enn en side av boken, men jeg kjenner andre som elsket den. Jeg visste jo at det ikke var en barnebok, men måten historien ble fortalt på minnet mye om barnebøker. Synes jeg da. :)
Her kan du lese starten av boka, så finner du fort ut om du vil lese mer: paulocoelho.no/wp-content/uploads/2010/03/alkymisten.pdf
Stesnuppa er forholdsvis oppegående, og tenkende, men denne boken hadde gått langt over hodet på henne. Hun er 14.
Poden på 6 hadde falt av rimelig fort.
Det har aldri slått meg at Alkymisten kunne være en fortelling rettet mot barn.
Tja, jeg syns ikke den lå så veldig dypt da. Og det er jo mange barnebøker som har flere lag med moral, som ikke akkurat er helt åpenbart for målgruppen. Det gjelder jo faktisk folkeeventyrene også. Jeg leste den på norsk, og syns den har veldig barnslig språk og fortellerteknikk.
Hovedhistorien er jo temmelig rett frem og enkelt fortalt, og den "dypere" meningen er vel ikke dypere enn ett halvt rødvinsglass omtrent, og ikke all verdens å fatte, om man skulle finne den interessant, eller?
Nei, den er ikke veldig dyp og veldig filosofisk, men med et veldig poetisk språk. Og den har jo et budskap og en slags moral.
Jeg leser masse. De fleste bøkene jeg leser plukker jeg ut ifra hvor godt jeg liker tittelen. Også leser jeg krim for ren underholdning.
Jeg liker fremdeles Alkymisten. :nemlig:
Jeg er ikke enig med deg. Min eldste jente går på det såkalte mellomtrinnet (5-7 trinn) så jeg leser en del barnebøker. Jeg skjønner godt hvorfor folk ikke liker Alkymisten, men den er ikke i samme klasse som "Frøken Dektektiv"-bøkene.
Jeg kom på dette innlegget da jeg så en plakat på t-banen i helgen, og måtte bare ta bilde av den. :humre:
Det ser ut til at Coelho har tatt konsekvensen av at han lager bøker for folk som ikke liker å lese, og at han derfor har skrevet en bok man ikke trenger å lese, bare "oppleve". :knegg: