Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Tror jeg skulle hatt store problemer med å greie dette helt uten videre, men jeg har mange ganger reagert når jeg har kommet over argumenter om at vår generasjon aldri ville greie å kutte i forbruket. Jeg tenker at man uansett vil forholde seg til de forutsetningene man har og at selv vår generasjon ( :knegg: ) ville greid å tilpasse seg ytre forhold som tilsa at vi måtte stramme inn forbruksvanene kraftig. Man legger seg jo ikke ned for å dø liksom selv om man ikke kan få kjøtt til middag hver dag eller må droppe hudkrem og stoppe de hullete sokkene.
Jeg blir også imponert og inspirert. Jeg prøver selv å begrense forbruket, men jeg ser at jeg er inkonsekvent og lite gjennomført. Jeg er flinkest på klesfronten. Nå har jeg bestemt meg for at jeg har nok klær og skal prøve å slite på disse lengst mulig. Det er ikke lett! Støvlettene mine er slitte og lite moderne, men de funker. Og det er nok av klær og sko jeg kunne tenke meg altså! Ungene sine klær er 60-70 % arvet, og jeg lapper det som går i stykker. Ting til huset har vi nok av.
En ting hun sier som jeg har lagt merke til på FP også, er "shopping som belønning". Folk kjøper noe nytt fordi de synes de fortjener det, fordi de er glade, lei seg, skal på jobbintervju, skal på ferie osv. osv. Ikke fordi de trenger det. Det har jeg stort sett klart å slutte med. Nå prøver jeg å spørre meg selv: "Er dette noe du må ha?" Og da ender det som regel med at jeg dropper å kjøpe.
Å ikke kjøpe noe på et helt år, hadde jeg aldri i verden klart. Men jeg klarer å ofre noe forfengelighet, reiselyst og bekvemmelighet for å forbruke mindre.
Den dama likte jeg! Jeg må lese bloggen hennes og se om jeg lar meg inspirere. Vi er ganske flinke på hjemmefronten når det gjelder interiør og stæsj, men jeg kunne nok blitt flinkere med kleskjøp. Jeg tror jeg kunne klart å la være å kjøpe klær til meg selv et år, med unntak av strømpebukser. Dvs., jeg kunne jo begynne å stoppe ullstrømpebuksene ... Barna må jo imidlertid ha klær, men der kunne jeg vært flinkere å handle brukt.
Jeg tror jeg skulle klart meg fint med det jeg har av klær og sko og sminke for mer enn et år. Men jeg måtte kjøpt sko og antagelig noe klær til barnet. Motivasjonen er nok ikke helt til stede for min del. Jeg kjøper ikke ekstremt mye av noe, men jeg setter pris på fine klær og ville synes det var stusslig å ikke kunne kjøpe noe som helst. Det betyr nok litt ekstra mye nå som jeg er litt på sidelinjen på grunn av helseroblemer. Har også lagt merke til fortjener/belønningsshoppingen, og selv om det egentlig ikke er noe jeg praktiserer mye så må jeg innrømme at jeg nettopp bestilte rød kjole på en skikkelig, skikkelig dårlig dag. Det hjalp bittelitt også, men en kan jo selvfølgelig ikke kjøpe ting hele tiden på det grunnlaget.
Jeg prøvde å ha en kjøpefri måned men gikk på en bitteliten Home&Cottage-smell og et par bruktbutikk-smeller. Og så fikk Vesla noen klær som hun strengt tatt kunne fått en annen måned. Jeg har lyst til å prøve å ha enda en kjøpefri måned i grunnen og se om jeg kan få det til helt.
Jeg kunne nok klart det rent praktisk, men jeg hadde ikke hatt et særlig godt år. Jeg hadde savnet å lese nye bøker, jeg hadde savnet håndarbeid om kvelden med mangel på nytt garn, jeg hadde ergret meg over ødelagte ting jeg ikke kunne erstatte, jeg hadde ikke hatt det godt med tørre hender pga mangel på krem, jul og bursdager hadde definitivt manglet noe uten gaver og jeg hadde ikke satt pris på å spise billig mat (som ofte er ensidig, usunn og usmakelig). Vi kan alle være mer bevisst på hva vi bruker penger på, være flinkere til å ikke kjøpe nytt hele tiden bare fordi de vil ha en annen look eller farge i huset, tenke litt mer over hvor mye vi kaster som er fullt brukbart og hvor ofte vi kaster mat som fint kunne blitt spist hadde vi planlagt litt mer. Vi kunne alle tenkt betydelig mer over forbruket vårt, men å derfra gå til det ekstreme å la være å kjøpe noe som helst nytt synes jeg blir litt unødvendig.
Jeg tror jeg skulle greid det, dersom jeg var kommet dit som hun er i livet. Både av økonomiske og idealistiske grunner, kunne jeg godt tenke meg å gjøre et sånt prosjekt. Det tror jeg mange av oss hadde hatt godt av, ikke minst for å kunne sette pris på ting vi har.
Vi har allerede et ganske bevisst forhold til disse tingene, men ser, som noen, at det er inkonsekvent og rom for forbedring. Det er dog lite shopping for shoppingens del, med unntak av i enkelte bokhandler. host
Det er altså rom for forbedring, men når det er sagt, bruker jeg en god del av mine shoppingkroner på ting som det er vanskelig å unngå. Utstyr, nytt og brukt, til to voksende barn, for eksempel. Det trenger man ikke når man har voksne barn. Dessuten bor jeg i et oppussingsobjekt, noe som betyr at det ikke er frivillig å pusse opp huset, og dermed kjøpe en del ting i den forbindelse. Når den verste jobben der er ferdig, vil det kunne bli mindre.
Jeg vet ikke om jeg hadde klart å stå i mot alle fristelser i et helt år, hvis jeg skal være ærlig. Derimot har jeg nok av det aller meste til å la være å kjøpe inn noe særlig, så jeg prøver å tenke meg godt om før jeg handler. Det vanskeligste er nok Lille Ville - hun må jo ha nye klær etter som hun vokser. Og når vi ikke har noen å arve fra, blir det til at vi kjøper nytt i stedet. (Det hender jeg sjekker i bruktbutikkene her om de har noe i hennes størrelse, men det er lite å finne).
Jeg hadde ikke en gang giddet å prøve. Jeg kunne sikkert greid meg med de klærne jeg har, men å la være å kjøpe hudkrem og andre daglige produkter ser jeg virkelig ikke poenget med å velge bort. Jeg er så glad i å reise også at jeg ikke villet latt være å ha en fin ferie hvis jeg kunne. Jeg har hatt mange nok år med smalhans der alle kroner ble snudd flere ganger før bruk, aldri i verden om jeg hadde giddet å gå tilbake til det hvis jeg ikke måtte.
Jeg kunne nok ha greid det om jeg var i en annen fase i livet enn nå, som Luftslottet også sier. Nå prøver jeg å begrense innkjøp til det mest nødvendige, og jeg prøver å være flink til å kjøpe brukt eller låne der det går an. Jeg var ganske flink en periode i fjor og sparte mye penger, det er en god bonus.
Jeg gikk inn på bloggen hennes og ble veldig imponert over alt hun har forsaket.
Haha, nei det kunne jeg aldri klart. :humre:
Kanskje om jeg hadde blitt opplært... jeg tror ikke jeg har skills nok til å klare det.
Jeg er ikke shoppegal. Jeg hater å gå i butikker i timesvis, men man trenger jo ting. klær osv.. til ungene.. skal jeg sy da liksom.. ? :knegg:
Jeg ser poenget, og kunne hatt lyst til å gjøre det, men måtte i tilfelle gått over garderoben først for å sjekke hva vi har og hva vi mangler. Ungene har alt, jeg tror husbonden er godt dekt etter at vi tok den årlige handleturen hans før jul, men jeg tror veldig mange av mine klær er for små og slitte. Men det ville sikkert uansett lønt seg med en skikkelig gjennomgang av klesskapet, slik at jeg får kvittet meg med det jeg aldri bruker.
Vi har alt vi trenger av ting og tang, oppussingsbudsjettet holder jeg utenfor fordi vi blant annet skal lage utleiedel i kjelleren. Skap, fryser og kjøleskap er fulle, det er på tide å finne fram ukehandlelistene igjen.
Tja, barn må ha sko og undertøy, men ellers burde vi klart det. Men et forsøk hadde bare gjort meg nedstemt, må ikke kjøpe, må ikke skeie ut. Jeg liker ikke regler for unødvendige ting. Jeg kunne vært vegetarianer også, men liker ikke tanken på at jeg må ikke spise kjøtt m.m.
Hun har spart 100.000 på et år, det er jo veldig mye penger. Men jeg tror ikke vi er i nærheten av å bruke det på ting som er ren "shopping" akkurat.
Jeg antar det må være lov å kjøpe mat, for det er vel ingen som er i stand til å være selvforsynt med mat. Men antar det da skal være billigmat. Som gjerne ikke er det mest helse-positive valget man kan ta.
Og vasket hun håret med bare vann dette året? Eller er det lov med billigshampoo? Vel og merke varer flaskene mine lenge, men et helt år er det ikke vanlig at mine såper og shampo-flasker varer altså.
Dessuten har jeg unger som vokser ut av en størrelse eller to i klær og sko i løpet av et år, hennes var jo så store at det ikke var helt det samme problemet, og jeg antar den hjemmeboende fikk lov til å shoppe for egne penger om han ville ha nytt tøy.
Ja, vi kunne nok kuttet en del, barnebøker i alle fall. (Bokklubber for ungene) Men vi hadde spart vesentlig mer på et helt annet valg, å kvitte oss med hunden. Bare i medisiner og dyrelegevisitter koster hun mer i mnd enn hva barnebøkene gjør. Nå er jo ikke det et argument for å ikke spare inn på barnebøkene, men jeg lurer litt på hvor ekstremt man skal gå til verks.
jeg hadde nok dertil også savnet en sjokolade, en pose potetgull, litt god mat på søndagen, som jeg antar ville vært ting man ikke skulle unne seg da. så nei, jeg hadde nok ikke klart det. Har ikke lyst.
Nei, ærlig talt hadde jeg ikke engang giddet å prøve. Jeg kunne sikkert hatt godt av å redusere unødvendig shopping, men å kutte alt som ikke er livsnødvendig? Nei, takk.
Kul dame, kul umulig å gjennomføre for meg. Jeg virkelig bruker opp klærne mine. Jeg overraskes stadig over mengden klær folk selger brukt. Det er utrolig flott, men mine klær som brukes til daglig må jevnlig fornyes. Så et år med kjøpestopp ville ført til en frossen, halvnaken, Mjau. :knegg:
Jeg har fulgt Siri på bloggen hennes fra dag 1, og jeg syntes det har vært spennende å følge året som har gått.
Hun har gjort seg en del tanker om de valgene hun har tatt, og jeg syntes egentlig ikke at det har vært ekstremt.
For min del er det noe jeg ikke kunne vurdert, men selvfølgelig er vi på ulike stadier i livet. Jeg har små barn som fremdeles skal følges opp på mange områder, mens en 17-18- åring med egne standpunkt er annerledes(men en gutt på den alderen kan så absolutt være dyr i drift!).
Jeg hadde ikke orket å prøve engag. Men, det handler jo om bevisstgjøring av hvor materalistiske vi er blitt i dag. Jeg hadde helt sikkert klart å la være å kjøpe klær og sko til meg selv på et år, men ungene trenger jo sitt. Dyr og mye sminke og hud/hårpleieprodukter er ikke en del av min hverdag, jeg klarer meg lenge med shampo, paste og mascara.. Mye hadde jeg jo savnet, som jeg ikke tenker over, men f.eks. dyr hudkrem og høstmotens sko hadde jeg klart meg helt fint uten.
Å spise tom fryser og mye fra skap burde vi være flinkere til. Prøvde å tømme mye for noen måneder siden, men det ser neimen ikke slik ut nå.. Men, kaste mat gjør jeg sjelden!
Jeg shopper ikke, jeg handler. Jeg planlegger det meste av innkjøp i god tid og handler sjelden på impuls. Men kjøpe ting som belønning? Jada. Mest ting jeg trenger likevel, men det kan man jo også definere nokså vidt. :knegg: Det siste unyttige jeg kjøpte, var noen blå, engelske asjetter til tallerkenhylla i spisestua. Jeg trenger dem ikke til å spise av, men jeg synes de er vakre å se på, og jeg liker å omgi meg med ting jeg blir glad av. Det betyr jo ikke at jeg ikke gleder meg over familien min, barnetegninger og nok mat på bordet også.
Jeg hadde aldri klart å la være å handle på et helt år. Jeg prøver å ikke kjøpe noe utover det faste hver måned i året, jeg planlegger hvordan ting skal brukes, slik at vi kjøper ting vi kan ha lenge, og vi kaster ikke ting som andre kan bruke, de gir vi bort eller selger. Men har vi et hus fullt av stæsj? Jepp. Blir det mer av det? Jepp.
Jeg har aldri levd på veldig lite - iallfall ikke så lenge at det virkelig har svidd, men tror allikevel det må være en forskjell i å aktivt velge det som en alternativ livsstil og å være tvunget til det pga. økonomi.
Jeg skjønner at det er så mange som sier at de ikke gidder, bryr seg eller syns det kult altså. Det krever jo mye.
Jeg lever ganske sparsomt allerede når det gjelder innkjøp at klær til meg selv. Det kunne jeg sikkert klart, men det ville i perioder gått på kompromiss med hvordan jeg ønsker å framstå i jobbsammenheng. Dersom jeg hadde hatt noen år med iherdig shopping bak meg - sånn at klesskapet var forberedt ville jeg tenkt annerledes.
Vi har levd på sparebluss de siste årene og har dermed ikke så mye tøy i skapet at det hadde holdt ett år. Å kunne leve et år uten å shoppe høres nesten litt luksus ut for meg. og jeg er litt misunnelig på de som kan velge å gjøre sånt uten å måtte gå kledd i filler etter fire måneder.
Jeg hadde greid det. Jeg har gjort det også.
Men jeg har ikke lyst. Jeg lever, stort sett (ikke denne helgen, haha) sparsommelig og har oversikt over salg, jeg kjøper brukt når jeg kan, jeg kjøper kvalitet, og jeg er generelt sett ganske flink på dette.
Men, som sagt, jeg har ikke lyst.
Jeg er jo enig i at mange av oss (sikkert jeg også) kunne ha godt av å beherske forbruket vårt en del. Men jo mer jeg tenker på det, jo mindre kan jeg greie å definere kulturopplevelser inn under rubrikken materialisme. Å droppe kulturopplevelser når man strengt tatt ikke må, det er jo bare teit.
Å kutte ut å kjøpe "alt", nja... :skeptisk:
Men å la være å kjøpe klær er enkelt, det forrige året kjøpte jeg 3 plagg til meg selv og led ikke et sekund. Men alle dagligprodukter som mat og hygieneprodukter kunne jeg ikke tenke meg å kutte ned på. Sminke og slikt kjøper jeg minimalt av fra før.
Mat - der kunne jeg sikkert spart inn mye. Men jeg kjøper god mat uten å se på pris. Det går fint så lenge husholdningen består av halvannen person, hadde sikkert vært annerledes om jeg forsørget en familie på fem.
Er ellers enig i at det er mye shopping uten at man trenger det, jeg har trøsteshoppet min andel klær og ting gjennom årene.
Men jeg kunne helt klart skåret inn til beinet. Men jeg vet ikke om jeg har lyst, jeg har levd sånn en gang og jeg syntes ikke det var noe hyggelig opplevelse. Det kan kanskje være hyggeligere hvis det ikke er en dyd av nødvendighet dog. Jeg burde nok ha hatt mer fokus på å kun kjøpe det nødvendigste, vi har alt for mye.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
