Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
D2 hadde en veldig flott artikkel om Høyblokka i helgen, med veldig fine bilder av innredning, eksteriør og av all den integrerte kunsten. Det er jo liten tvil om at Høyblokka har en høy arkitektonisk verdi. Gjennomtenkt i alle detaljer, gjennomtenkte linjer og former, Picasso, møbler som er designet spesielt til huset. Og byggteknisk så har den jo virkelig bestått den ultimate testen!
Jeg vet ikke om man bygger så arkitektonisk flott lenger, jeg. Det eneste unntaket jeg kommer på er Operaen.
Men om man tar en håndsopprekning så tror jeg de aller fleste i dag synes at bygget er "stygt". Det er strengt, grått og lukket. En "kloss". Jeg vet ikke hvordan bygget ble mottatt av folk flest da det ble bygget? Det fikk overveldende positiv mottakelse fra fagfolk, vet jeg.
Noen mener at man ikke kan bruke dagens "smak" til å bestemme livets rett til historiske bygg. Det er jo derfor man har revet så mye før også, som man i dag mener man burde vernet. Da man rev "det engelske kvarter" eller hva det heter, så syntest vel mange at det var smakløse bløtkakebygg som det var greit å bli kvitt.
Andre eksempler i Oslo er Indeksbygget, også sett på som en "betongkloss", men som, om man ser nærmere etter, absolutt har fine arkitektoniske kvaliteter. Men selv når jeg legger godviljen skikkelig til, så syns jeg jo bygget er "stygt".
Men er det det som skal bestemme? Og hvem skal man høre mest på? Fagfolk som forstår og vet å anerkjenne et byggs arkitektoniske kvaliteter, eller folk flest, som skal leve i byen der disse byggene står?
(En annen debatt når det gjelder Høyblokka er traumene til de som jobbet der, men det kan noen kanskje ta et annet sted? Jeg er mest opptatt av det arkitektoniske her)
Jeg syns høyblokka er flott. Det er et stjerneeksempel på flott, funksjonell arkitektur fra perioden. Jeg syns det er problematisk når "folk flest" skal bestemme. Skrekkeksemplene på det er f.eks. kommuner som forlanger at hytter skal bygges i en slags kitschy mock-gammeldags stil. :gal:
Det arkitekturmessige problemet med Oslo er jo nettopp at ikke fagfolk får bestemme nok, og vi ser fortetting som går på tvers av barns behov for godt oppvekstmiljø, en rekke blokker som ser klin makne ut (for ti år siden var alle i gul teglstein, nå er alle i hvit mur med ståldetaljer) og dårlige byplanleggingsmessige løsninger.
Mm. D2 hadde også en artikkel for noen uker siden, en bildereportasje fra ymse horrible nybygg, med billige billigløsninger, lite lys og luft, korridorer og trappeløp i "bur" på utsidene av byggene, osv. Dårlige materialer og dårlige løsninger for luft og rom.
Er helt på linje med Tallulah her. Og i tillegg synes jeg symbolverdien etter 22. juli gjør den enda viktigere. Vi står enda, selv om vi fikk oss en 100 års-smell. Bare det alene gjør at jeg synes den ikke bør rives.
I Ålesund har de hatt et veldig stygt eksemplar av betongarkitekturen stående i sentrum (rådhuset), og har nå pyntet på denne. Og, etter min meninge, erstattet noe "jaja, det er jo så moderne med firkantet betong, så vi slenger opp et sånt her" fra 1960 (?), med et "jaja, det er jo så moderne med stål og glass, så vi slenger opp det utenpå det gamle". Bygget har beholdt den gamle, uharmoniske fasongen, materialvalgene ser billige og kjipe ut, og bygget er blitt litt mer tidsmessig, men fortsatt stygt. Litt som å slenge opp villmarkspanel utenpå et Block Watne-hus. Falskt oppå billig.
Jeg er en av dem som liker denne stilen. Jeg liker de funksjonelle husene på Blindern også, jeg. Det er fine materialer, mye lys og jeg er sikkert rar, men jeg liker betong.
Man skal ikke være så kjapp på å rive. Det var kun byråkratisk sendrektighet som i sin tid reddet Bryggen i Bergen, den ble vedtatt revet uten at de greide å få fart på sakene og så var det visst verdensarv, gitt. :dåne:
Litt kjekt å sjå på kva de skriv her - eg jobbar innan dette feltet (vern/utbygging). Eg syns også slike bygg er fine. Eg likar til og med rådhuset i Bergen, men der er dei fleste uenige..
Og bergenserane gjekk i tog for å få Bryggen reve ja.. Dei syns det var stygt, gammeldags og skittent...
Jeg leste også den artikkelen da den sto i D2, og DogA har jobbet lenge med problemstillingen. Til tross for at politikerne er fullt klar over dette, er de ikke villig til å gjøre noe med det og det gjør meg ganske pissed.
Jeg mener at vernesaker er et fagområde. Folk må gjerne uttale seg, men har sjelden nok bakgrunnskunnskap til å forstå alle aspekter som gjelder når det er snakk om å ta vare på et bygg for framtida. Pent/stygt står ganske langt ned på den lista.
Faktorer som teller er om bygget fortelle noe om den samtida det ble bygget i. Var det den gangen banebrytende arkitektur og/eller tekniske løsninger?
Hva slags funksjon hadde bygget da det var nytt? Skoler, industriarbeiderboliger, kirke, den røde telefonkiosken. Ikke bare utseendet men også funksjonen kan være tidstypisk.
Holder denne typen bygg på å forsvinne?
Man trenger ikke nødvendigvis å legge vern på teglsteinsbygg, fordi disse oppfattes som pene og funksjonelle i dag. Vern er en redningsaksjon for noe som holder på å forsvinne eller dø ut.
Når det gjelder regjeringsbygget innser jeg at jeg ikke kan nok om bygget og innholdet. Og har heldigvis ingen følelser knyttet til 22/7, som gjør at jeg føler verken det ene eller andre. Man skal respektere de som sliter med tanker og følelser rundt dette - men det er helle ikke de som skal bestemme om bygget skal få leve videre eller ikke.
MGP er greit, men når det kommer til arkitektur, kan vi virkelig ikke la folk flest få viljen sin (selv om det finnes mange eksempler på at det ser ut som om det er folk flest som har bestemt, og for så vidt også tegnet).
Tallulahs første innlegg i tråden: Jeg er helt enig.
Jeg tror jeg også etter hvert, og etter å ha lest og tenkt, kommer frem til at Høyblokka bør bestå.
Men jeg liker virkelig ikke bygget for det. Eller tilsvarende bygg. Jeg jobber i et selv også. De er mørke, tunge og avvisende overfor omgivelsene, syns jeg. Det lave og mørke inngangspartiet til Høyblokka var jo rent ut deprimerende, jeg ble helt tung til sinns bare av å gå inn i det huset. Arkitektur har jo sånne effekter på folk også, og jeg syns bygg fra denne epoken ofte har dette tunge over seg. Sammenlign Statoils kontorer på Forus vs. de på Vækerø. Nå er de blitt bedre, de på Forus, men før så var det som å få en betongblokk i hodet når man gikk inn der. Mens Vækerø, der det er lyst, lett og åpent, ga en helt annen sinnsstemning. JEG mener at det påvirker menneskene som jobber der også (jeg har jobbet begge steder).
Jeg mener at ekspertene skal bestemme, og at det er en god grunn til at vi har en riksantikvar.
Jeg synes høyblokka både er stygg og flott på samme tid. Jeg har landet på at den bør bevares. Om den bevares som regjeringsbygg, synes jeg er helt underordnet.
Jeg har ikke samme opplevelsen som deg, Polyanna, så den er ikke universell, altså. Jeg har alltid likt å gå gjennom regjeringskvartalet fordi jeg syns byggene har en ro og tyngde som gir respekt og trygghet. Jeg syns området med paviljongen på ene siden og vannspeilet på den andre er elegant.
I tillegg beskytter byggene mot kald vind om vinteren, og sterk sol om sommeren. Jeg har ikke vært inne i høyblokka, men liknende bygg og de er deilig kjølige om sommeren. :hjerter:
Barbican i London er et annet eksempel på brutalismen jeg liker veldig godt.
Tink seier mykje bra over her. Når kulturhistorisk verdi for eit objekt skal vurderast, brukar ein eit sett kriterier som dei fleste i kulturminnevernet kan einast om. Dette er t.d. representativitet, autentisitet og sjeldenhet. Andre ting kjem i tillegg, t.d. pedagogisk verdi (er dette eit objekt som er spesiet velegna for formidling?), opplevelsesverdi (rett og slett at folk får ei oppleving av å sjå/høyre/kjenne objektet) og symbolverdi (objekt som fortel om så mykje meir enn berre objektet sjølv, og vekker tankar, assosiasjonar og gjerne følelsar). Summert opp ender ein opp med ein kulturhistorisk vurdering og verdisetting av objektet. Eg veit at Riksantikvaren har sett regjeringskvartalet svært høgt, og arbeidet med denne vurderinga var faktisk i gang lenge før terrorhandlinga.
Regjeringskvartalet har nå fått ein voldsom symbolverdi - noko det forsåvidt hadde før, men ikkje i same grad som nå.
Jeg kjenner det faktisk helt fysisk, jeg, i bygg som Barbican, at det er TUNGT. Jeg blir trøtt og litt nedfor, som ved tungt, grått lavtrykk. Jeg blir skikkelig overrasket når folk sier at de liker det. Det er som å like novembergråvær, liksom. Er de koko? :p
Jeg liker både Regjeringskvartalet og novembergråvær, jeg. :knegg: Om det er noen sammenheng skal jeg ikke si. Men jeg jobbet jo rett over gaten for Høyblokka, gikk forbi den hver dag og så ut på den fra kontorvinduet mitt, og jeg likte den veldig godt. Særlig etter å ha vært på arkitekturhistorisk omvisning i kvartalet noen måneder etter at jeg ble ansatt der.
Jeg leste også artikkelen i D2, og tenker at det er et bygg med historie som bør bevares. Men som Polyanna så blir jeg også litt nedtrykt av tung grå betong, så det ville ikke vært noe jeg ønsket meg for arbeidsplassen min.
Hva synes du om realfagsbygget ved UiB da Tally?
Bergensk brutalisme på sitt beste.
Det kommer ikke særlig godt fram på bildet, men det er rimelig massivt plassert på en høyde - på andre siden av gaten ligger klassiske 3-4 etasjes bygårder fra århundreskiftet. Man ser egentlig ikke hvor monumentalt det er før man kommer seg opp på Fløyen og får oversikt over hele byen (om man er heldig med været :knegg: ).
....men det har jeg. Mange ganger. Og jeg sier: riv det ned (evt la kunsten bestå). Urgammel indre planløsninger som var slitent, stygt og lite gunstig for kontorjobb med dagens krav. Mørkt, lange ganger og enorme kontorer, samtidig som man hadde kontormangel.
Det er jo ingen motsetninger mellom å totalrenovere innsiden, samtidig som man bevarer utsiden. (Det første må vel gjøres uansett, hvis man velger å bevare.)
Jeg synes man skal gi folk flest en sterkere stemme når det kommer til arkitektur. På veldig mange områder hører man sluttbrukerne før noe utformes, men det har jeg liten følelse av at man gjør innen arkitekturen. Det skal være spennende, nytt og moderne og fenge andre i bransjen. Uten alltid å ha den helt store tanken for dem som skal leve i og bruke bygget. Er det nok lys, god planløsning, fine kontorplasser, god ventilasjon osv. Når det gjelder høyblokka har jeg ingen spesielle følelser. Jeg synes det er en bygning som er helt ok å se på og som jeg aldri har ønsker vekk. Jeg synes den er finere å se på enn både R4 og R5.
Jeg synes man skal lytte til "folk flest" når det gjelder et byggs funksjonalitet (eller HMS-folk flest, kanskje heller). Jeg synes derimot ikke "folk flest" trenger å ha noen tung stemme i utformingen av Operaen, Nasjonalgalleriet eller regjeringskvartalet.)
Å, fysj.
La oss være enig om at det ikke er noen automatisk sammenheng mellom det folk flest synes er stygt, og det arkitektene mener er verneverdig. :knegg:
Jeg tenker ikke på bygninger av rekved full av wallstickers m engelske visdomsord. Jeg tenker heller på mer bestandige egenskaper som materialvalg, symmetri og forholdet til omkringliggende bygninger. Jeg tror det er visse egenskaper v noen bygninger som mennesker intuitiv liker og foretrekker. Og det synes jeg arkitekter og byplanleggere kan ta hensyn til når de tegner og planlegger en by der veldig mange mennesker skal leve og ferdes. Galleri Oslo er et godt eksempel på et deprimerende bygg som i tillegg skaper en vindtunnel m ekstra kald vind om vinteren.
Og Operaen er da et eksempel på et bygg som er inviterende, åpent, i harmoni med verden rundt, og samtidig med høy arkitektonisk kvalitet. Og folkekjært.
Det har da også vært normen i mange år nå. Jeg synes det er temmelig gjennomgående for de viktigste byggene de senere 20-30(?) årene: Operaen og Gardermoen er de fremste jeg kommer på, på stående fot.
Problemet i Oslo er at politikerne ikke hører på byplanleggere. De ser ikke på Oslo som en helhet, men har forelsket seg i ideen om at Oslo skal bli en verdensmetropol.
Det var et dårlig bilde, men det eneste jeg greide å lenke til. :sorry:
Det er uansett vanskelig å få et godt inntrykk av at bygget er noe annet enn brutalt, fordi det er omgitt av bygårder og villaer.
Når det gjelder ny arkitektur må brukere og HMS-løsninger stå sentralt. Når det gjelder hva som skal vernes så finnes det fagfolk for nettopp dette. Og en del av jobben til fagfolkene er å gjøre en vurdering som varer lenger enn hva "folk flest" synes akkurat i dag eller denne måneden.
Tennene mine, bilen og varmepumpeinstallasjon overlater jeg til fagfolk.
Enig, Toffen! Det er et veldig fint bygg! Slett ikke deprimerende. :p (Og det er vel også et bygg som langt flere, om man spør "10 på gaten", vil syns er fint, enn brutale betongklosser.)
Når vi er inne på realfagbygg, så synes jeg realfagbygget i Trondheim er et veldig godt eksempel på moderne, lys, åpen og inkluderende arkitektur. Det er et veldig vellykket bygg, både inni og utenpå. :jupp:
Ja, men biblioteket er da nytt og av vår tid? Det er jammen godt at vi ofte synes at de nye praktbyggene er fine. Murkolossene er bygget i sin tid. Jeg synes de også er stilige på sin måte. Alt skal da ikke se sånn ut, men noen av de signalbyggene som en gang ble bygget slik, bør få stå i noen hundreår til. Særlig så lenge de gjør jobben sin. Nå er jeg ærlig talt litt i stuss på regjeringsbygget da.
Høyres svar blir så søtt og naivt her at jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte.
Å bruke tilbud som ligger like ved, må være fult mulig. Det er ikke slik at Tøyenbadet, Valle Hovin eller Operaen ikke eksisterer fordi det ligger noen hundre meter unna, sier han.
Jeg lurer på om Mr. Folke er i nærheten av å se hva slags kapasitetsproblemer disse anleggen alt har? :gaah: Operaen tilbyr jo et vell av aktiviteter for ungdom som søker fritidstilbud. Fordrer et visst talent da, men det har vel de fleste. :knegg:
Jeg synes for så vidt det er et poeng at man ikke kan sammenligne folketall med folketall og tro at man skal ha det samme tilbudet. Det er ikke noe poeng å ha et kulturhus på Tøyen selv om de har det på Lillehammer, og man trenger ikke like mange kjøpesentre pr. innbygger i Oslo som i Hammerfest.
Men akkurat det med skoler og næraktiviteter er det vanskeligere å dra stordriftsfordeler av, så der må man dimensjonere riktig, og det er teit å argumentere med at man ikke trenger flere skoler eller lekeplasser fordi det finnes en opera i samme by.
Sånn for å fortsette avsporingen så har Guro Voss Gabrielsen for ByLab hos Norsk Form skrevet et godt debattinnlegg i arkitektnytt basert på hennes kronikk "Er Oslos hjerte stort nok?"
