Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Det har vært litt i media om dette i det siste og det er et ganske komplekst spørsmål. Det dreier som om fastleger som vil reservere seg mot å henvise kvinner til abort, skrive ut prevensjon og henvise lesbiske til kunstig berfruktning.
Er det uproblematisk at man som fastlege kan ta slike etiske reservasjoner?
Er det pasienten som bør ta belastningen og bytte fastlege? Eller bør legen ta belastningen og finne en annen stilling der legen slipper å gå på tvers av egene moralske verdier?
Jeg kjenner at jeg koker litt når jeg hører at det finnes leger der ute som mener det er helt på sin plass å avvise (eller sende videre til en annen lege) kvinner som ønsker abort, p-piller eller kunstig befruktning.
Hva blir det neste liksom :gal:
Jeg skjønner at det må være fryktelig vanskelig for en lege som mener (og det må da være fullt forståelig at noen faktisk kan mene det) at abort er drap, å faktisk bidra til at dette blir utført. Likevel, på samme måte som jeg mener at man kan la sin religiøse overbevisning ligge igjen hjemme i politiet (les hijab-debatten) mener jeg at legene må finne må finne seg en annen jobb dersom de ikke klarer akkurat denne biten. Så vidt jeg har skjønt, er det vel en god del legejobber der man slipper å havne opp i denne typen problemstillinger?
Hvis man av personlig overbevisning ikke kan/vil utføre deler av en jobb, så må man jo la være å påta seg denne jobben. De trenger jo ikke engang tvinges ut av legeyrket, det finnes helt sikkert mange stillinger for leger som aldri er involvert i abort eller prevensjon.
De burde finne seg en annen jobb enn fastlege dersom de ikke vil utføre nødvendige oppgaver som en fastlege skal gjøre. Det burde være mange alternativer, så det er ikke snakk om å tvinge noen ut av legeyrket.
Jeg syns man bør skaffe seg jobber som man faktisk kan utføre - og kan man ikke drive prevensjonsveiledning og henvise til abort f.eks. så kan man ikke være fastlege, mener jeg.
Jeg synes ikke de trenger å tvinges ut av legeyrket, men jeg synes de kan finne seg noe annet å gjøre enn å være fastlege for en haug med pasienter som stoler på at de får hjelp når de kommer til legen sin.
Det finnes vel flust av andre sider ved legeyrket de kan utføre uten å måtte ta stilling til dette vil jeg tro.
Jeg vil tro at man visse typer prevensjon kan havne inn under dette:
En resolusjon som Europarådet har vedtatt, og som Norge er forpliktet på, lyder: «Ingen person, sykehus eller institusjon skal tvinges, holdes ansvarlig eller diskrimineres på noen måte fordi man nekter å utføre, akseptere, hjelpe til med eller henvise til et abortinngrep (…) eller noen annen handling som vil medføre at et menneskefoster eller embryo dør, uansett hva som er årsaken.»
Jeg tenker at alder er ingen undskyldning. Premissene i arbeidslivet endres hele tiden, en kan ikke forvente å få beholde den stillingsinstruksen man fikk for 25 år siden, arbeidslivet ut.
Også tenker jeg litt på om denne reservesjonsretten blir utvidet?
Dyrleger som nekter å avlive dyr der det ikke er en medisinsk grunn til å avlive feks (disse finnes allerde), prester som nekter å vie fraskilte (disse finnes også) osv. At vi lager en aksept i samfunnet for å ta slike etiske forbehold og lager hinder i veien for mennesker i en vanskelig situasjon. Hvorfor skal man ha rett til å ta med seg sin personlige overbevisning inn i sitt yrkesliv?
Det bør være elementæret for enhver hva det innebærer å være lege og har man store reservasjoner mot abort, henvisning til abort og utskriving av prevensjonsmidler så velger man ikke legeyrket eller unngår en posisjon som lege (gynekolog, fastlege e.l.) hvor man kan komme ut for situasjoner som går i mot ens overbevisning.
Jeg synes det er forskjell på å nekte å utføre selve aborten (altså å faktisk "ta et liv") og det å nekte å skrive under på henvisning til abort. Sistnevnte forstår jeg ikke hvorfor de får lov til. De må i stedet henvise til en annen lege som kan skrive under på henvisningen, og jeg ser rett og slett ikke forskjell mellom de to. Som sagt, jeg tenker at har man valgt et yrke må man gjøre det som er forventet og ikke la ens meninger som privatperson gå utover forpliktelsene man har som profesjonell.
Jeg vet ikke. :knegg:
Men det er muligheten vi har. Jeg har ikke opplevd at det har vært et stort problem der jeg jobber, men noen ganger har jeg tenkt at kanskje burde enkelte lærere bytte ved enkelte tema. Det gjelder spesielt seksualundervisning og RLE.
Jeg synes man skal være nøytral i RLE-undervisning, det klarer dessverre ikke alle.
Men du sier at du ikke kunne jobbet i forsvaret, av overbevisnings grunner. Da ville det jo vært rart å søkt jobb i forsvaret.... Og enda rarere å krevd at forsvaret skulle endre seg så du kunne jobbe der..... Evt kreve å få jobbe der, men reservert deg mot alt som hadde med krig å gjøre.
Et tankeeksperiment; Hva om det ble tillatt med aktiv dødshjelp i Norge og det ble vedtatt at fastlegene pliktet å bidra til at pasienten fikk denne tjenesten. Det er ganske åpenbart for de fleste av oss at dette ville vært ganske etisk vanskelig å forholde seg til. Selv om de fleste har et helt annet syn på abort er det omtrent slik de som har reservert seg ser på det, og de har hatt en reservasjonsrett i mange år. Og det er ofte snakk om leger som er ganske langt oppe i årene.
Legeyrket medfører endel etiske vanskeligheter, og det er noen områder man kan reservere seg på. Det sier seg selv at arbeidsgiver ikke kan leve med at det er mange som reserverer seg mot noe man trenger å få utført, derfor må man si fra om denne typen reservasjoner når man søker jobb. Det kan da medføre at arbeidsgiver foretrekker en annen søker til jobben. Det synes jeg er helt greit.
Jeg synes disse allmennlegene som reserverer seg mot å henvise til abort strutser noe innmari. Jeg kan ikke hjelpe deg, men jeg kan hjelpe deg bort til en som kan hjelpe deg. :gruble: Litt som at jeg skyter ikke selv, men jeg kan hjelpe deg å sikte. Jeg synes også at det er selvfølgelig at alle fastleger som ansettes bør kunne henvise til abort, hvis man ikke vil ta i vanskelige etiske saker, er ikke fastlege tingen tror jeg. Likevel er det endel som har reservasjonsrett og som har hatt det i kontrakten sin i mange år, og det fungerer stort sett greit fordi alle vet og de har organisert seg annerledes ved at vedkommende for eksempel kun har pasienter over 60 på lista si eller tilsvarende. Jeg synes kanskje dette er en slik sak der man ikke bør fjerne en slik reservasjonsrett over natten med et pennestrøk. Selv om dette for meg er uproblematisk kjenner jeg at jeg får litt vondt i magen ved tanke på at man kan bli lovpålagt å gjøre handlinger man synes er etisk feil og at dette kan bli endret over natten etter at man har jobbet i mange år. Nå vet jeg ikke hva det skulle vært akkurat i min jobb, men dog.
Jeg syns hensynet til pasienten må gå foran. Dermed bør en lege kunne søke fritak fra noen få og begrensede ting under forutsetning at han har n plan for de pasientene han ikke vil hjelpe.
Nei. Dette blir for fnattens del mer som om de hadde pålagt prester å bistå hvis pasienten ønsker psykisk og moralsk støtte ved selvmord. Eller noe ikke fullt så graverende, men dog. Altså noe nytt som det har vært greit å ikke utføre tidligere, og som berører liv og død og medfører et etisk dilemma. Saken for meg dreier seg mest om hvorvidt det plutselig kan lovpålegges nye og etisk vanskelige oppgaver i et yrke som i en årrekke har hatt reservasjonsrett. Jeg mener at man da bør begynne med de som går inn i yrket, og ikke de som har jobbet mange år med en slik reservasjonsrett.
Jeg trodde først det var snakk om å fjerne retten til å reservere seg mot å UTFØRE en abort. Eller kanskje det gjelder dette også? Jeg hadde nok, som lege, klart å henvise til en abort med tungt hjerte, men jeg hadde ikke klart å utføre en.
Vi har hatt fri abort i Norge svært lenge altså. Dette er ingen problemstilling som kom plutselig.
Å velge yrke er frivillig og jeg greier ikke med min beste velvilje se at man skal få lov til å synseføle seg bort fra å utføre en henvisning. Eller nekte å vie fraskilte, for den del.
Jeg synes ikke at det er rart at man reserverer seg mot å utføre abort. Jeg synes dog at det er litt rart at man ikke kan henvise, men man kan henvise til en annen lege som kan henvise til abort.
Det er jo egentlig bare å få det inn i avtalene med fastlegene vel, at om man skal være fastlege og motta offentlig støtte, så kan man ikke reservere seg mot å henvise til abort? Men at man fremdeles kan reservere seg mot å utføre? Og jeg ser problemstillingen med tilbakevirkende kraft.
Ja, jeg vet det (nå).
Men det burde jo ligge i kortene at det å nekte å henvise vil blir ganske vanskelig etterhvert?
Det heter vel framskritt og utvikling, selv ikke leger kan forventes å være skjermet for det.
Da jeg ble bonde hadde vi lov til å kastrere grisungene selv, uten bedøvelse. Det kan vi ikke lenger. Selv om det var lov da jeg begynte å jobben min, så kan jeg ikke forlange å få lov å fortsette med det. Så forutsettningene ble endret, etter at jeg begynte i jobb. Så får jeg velge selv da, om jeg vil fortsette eller gjøre noe annet. (dette er et eksempel, jeg har ikke gris og jeg er sterk tilhenger av forbudet mot legmannskastrering )
På den andre siden, så har man jo Jehovas vitner som nekter blodoverføringer, kan leger reservere seg mot å behandle dem dersom de ser at de ikke kommer til å overleve uten blodoverføringer?
Og reservasjonsretten, gjelder den for svangerskap utenfor livmoren? eller hvordan er det?
Jeg har forståelse for at det er vanskelig for noen å tilpasse seg når man får endrede rammebetingelser på jobben. Derfor har jeg litt større forståelse for eldre leger som valgte yrket sitt når dette ikke var en problemstilling enn unge leger som velger å bli fastleger nå. Nå har vi selvbestemt abort og lesbiske som ønsker kunstig befruktning, og det bør være med tankerekken ved yrkesvalget.
På videregående hadde jeg en lærer i naturfag som var meget personlig kristen og som nektet å undervise oss om evolusjonsteorien. Jeg synes dog at han løste det greit nok. Vi fikk først et kvarter eller noe sånt til å lese om dette i boka, og så brukte han resten av timen på å fortelle hvordan han mente at jorda var blitt til. Og var klar på at han ikke var enig med boka om dette.
Det funker greit på ungdommer mellom 15-18, men ikke like greit på barneskolen, men det var jo ikke heller der han underviste.
Ja. De har mulighet til å reservere seg mot å behandle noen som ikke ønsker livgivende behandling.
Etter hva jeg har forstått at ikke sykepleiere samme rettighet. Stemmer det? Moren min er operasjonssykepleier og kom hjem helt knust en dag. En pasient hun var med å operere døde selv om de kunne reddet denne. Hun syntes det var urettferdig at hun ikke kunne velge bort å være tilstede ved slike operasjoner, for hun hadde ikke samvittighet til dette og sleit med det lenge etterpå.
Behøver ikke sies opp i det hele tatt, men de bør ikke få tilgang på store offentlige stønader for å være fastleger dersom de ikke ønsker å være fastleger for alle. Da kan de drive privat eller fr den saks skyld offentlig legevirksomhet på et område hvor prevensjon ikke er et problem: Øre/nese/hals, pediatri, hudsykdommer, hjernekirurgi, patologi ...
Jeg satt litt som et spørsmålstegn da jeg hørte denne debatten, for jeg tror nemlig at man kan ta kontakt direkte med sykehuset om man ønsker det. Hvertfall kunne man det da jeg jobbet på helsestasjon for ungdom for noen år siden. Men det er (som du sikkert skjønner) ikke bare henvisningen det er snakk om, det er også samtale og praktisk hjelp til å finne frem i systemet.
Akkurat det er litt dust. Akkurat som om navnetrekket på den begjæringen om svangerskapsavbrudd betyr noe som helst. Men ok, jeg skjønner ikke denne reservasjonsretten. Det er og blir strutsing for min del. Hva er forskjellen på å lede dem rett til punkt c istedenfor å lede dem til b som leder dem til c? Liksom.
Jeg mener at om man er på et sted der pasienter ikke enkelt kan få henvisningen de trenger fra en annen lege som faktisk ikke har reservert seg og som faktisk er tilgjengelig, så bør en fastlege sies opp, dersom han reserverer seg mot å skrive en henvisning, ja. Han kan jobbe andre steder, men ikke der reservasjonen faktisk utgjør et problem for pasientgruppen.
Det er vel ingen tvil om at for de kvinnene (pussig nok gjelder dette bare kvinner) kan det medføre en stor belasting. Jeg var faktisk ikke klar over at leger kunne reservere seg mot å henvise og kjenner at jeg er dypt sjokkert.
Jeg er usikker på hvordan det fungerer når man reserverer seg mot å henvise til abort egentlig. Men det er jo mange ting ikke alle leger gjør uten at det har med reservasjon å gjøre. Stort sett geleider man da bare pasienten til en som kan utføre det som trengs. Så lenge det fungerer på denne måten og ikke pasienten føler seg stigmatisert eller dårlig behandlet på noe vis er det jo ikke noe stort praktisk problem. Jeg tror nemlig ikke dette er noe kjempeproblem i praksis, det kan umulig gjelde mange leger heller for den saks skyld. Det viktigste er at alle blir møtt på en ordentlig måte.
Jeg er enig, eller jeg skjønner iallefall hva Katta mener med dette. Jeg tror reservasjonsretten er en viktig prinsippsak for legene. Særlig om man setter det i en tenkt fremtidig situasjon der aktiv dødshjelp kan bli aktuelt. De fleste er jo enige i at det er helt umulig å tvinge leger til å hjelpe mennesker med å avslutte livene sine om de selv ikke ønsker det.
Og selv om jeg synes er temmelig provoserende all den tid det er mange ting innenfor legeyrket man kan gjøre der problemet abort aldri kommer til å bli ditt problem, tenker jeg at de skal få beholde reservasjonsretten sin. Men da med betingelse om at det er opplysningsplikt på dette når man søker på en fastlegehjemmel, slik at man slipper at kommunens eneste lege ikke vil skrive ut p-piller eller henvise til abort. OG at det er opplyst om dette på fastlegelistene, slik at pasientene selv kan velge hvilken lege de vil ha. Faktisk.
Jeg synes det må være så greit at jeg som pasient, av prinsipp, kan velge bort en lege pga. reservasjonsretten. Akkurat som legen som benytter seg av den kan velge bort meg som pasient om jeg skulle hatt disse problemstillingene.
Hvor finner man informasjon om hvilke leger som har reservasjonsrett nå egentlig?
Og jeg må ærlig innrømme at jeg ble litt stuss når jeg sjekket fastlegelisten, og oppdaget at en lege i familien ikke er tilgjengelig for funksjonshemmede m fl. :skeptisk: :avsporing:
Nei, det er jo ikke slik i dag. Men jeg synes det kan bli slik :knegg:
Det med manglende tilgjengelighet for funksjonshemmede kan vel være at legekontoret ligger i andre etasje uten heis osv. Typisk hos litt eldre leger med praksiser fra før det var krav om slik tilgjengelighet.
Æsj, hadde vært interessant og sett en oversikt over hvor mange leger som praktiserer dagens reservasjonsrett.
Når det gjelder tilgjengelighet for funksjonshemmede så tenkte jeg kanskje at lokalene til de ulike legene kunne være årsaken, men mitt familiemedlem holder til i første etasje, og jeg kan ikke huske at lokalet ser ut til å ha fysiske begrensinger. Så dessuten at leger inne samme legekontor har ulik tilgjengelighet, men skjønner jo selvsagt at de kan ha ulik fysisk tilgjengelighet for hvert kontor.
Jeg kjenner jeg absolutt ikke ville føle meg komfortabel med å ha en fastlege som reserverte seg mot å henvise kvinner til abort eller lesbiske til kunstig befruktning. Og prevensjonsveiledning, går det virkelig an å reservere seg mot det også? Det ville rett og slett være umulig for meg som pasient å stole på at vedkommende lege kunne ta gode, medisinskfaglige avgjørelser basert på kunnskap og erfaring når h*n samtidig valgte å la sin personlige overbevisning hindre ham i å utføre visse deler av fastlegejobben sin.
Har de fastlegene dette gjelder forresten plikt til å opplyse pasientene sine om at de har benyttet seg av denne reservasjonsretten? Informasjon på venterommet f.eks?
Ja, dersom de ikke kan utføre de arbeidsoppgaver de er ansatt for å utføre bør de kunne sparkes. De står selvfølgelig fritt til å finne seg en annen jobb hvor de slipper å utføre handlinger som ikke er forenelig med deres verdisyn. Det finnes innenfor yrket svært mange muligheter for det, de kan også være allmennleger, men da uten avtale.
Det stemmer heller ikke helt at det alltid har vært reservarsjonsrett, men noen kommuner har tillatt dette. Skrivet som ble sendt ut fra helsedir. innholder så langt jeg har forstått ingen nye punkter, men det er presisering av hvilke regler som gjelder.
Jeg tror man må ha henvisning for å komme inn på fertilitets klinikkene? Type st.olavs og risken feks. Og skal man på gyn må man jo ha henvisning. Men henvisning til gyn og utredning på gyn fikk jeg før felles ekteskapslov kom også...
For en del problemstillinger så har fastlegen en viktig portvaktfunksjon, for å hjelpe til med å fordele ressursene i spesialisthelsetjenesten mest mulig hensiktsmessig. Men når det gjelder abort, sterilisering og en del slike problemstillinger så kan det neppe være særlig viktig. Da burde det være sånn at folk kunne henvende seg direkte til spesialisthelsetjenesten.
Jeg merker jeg er sjokkert. Jeg syns slett ikke dette var noen god løsning. Evolusjonsteori er så utrolig grunnleggende for mange av de prosessene man lærer om i for eksempel biologi, at jeg finner det hårreisende at det gjennomgås på denne måten. Hva i alle dager mener en lærer med å nærmest bedrive misjonering i naturfagtimen? Hadde det vært i religion eller i filosofi, så kunne det muligens passere hvis man klarte å framlegge det på riktig måte, men dette her syns jeg var helt bak mål.
Så vidt jeg forsto på helseministeren har det aldri vært noen reservasjonsrett for henvisninger. Jeg fatter heller ikke hvorfor det skal være det. Det er reservasjonsrett for ingrepet, på samme måte som det bør være det for aktiv dødshjelp, hvis det noengang blir en issue. Men hvis man ikke klarer å ta på seg profesjonellhatten sin og snakke objektivt med unge jenter om vanskelige valg, så bør man ikke ha unge jenter på lista si. Er det ikke stor mangel på sykehjemsleger, f.eks?
En klar uting, synes jeg. Jeg hadde selv en lærer som dessverre benyttet samfunnsfagtimene til å "misjonere" for sine temmelig ekstreme politiske meninger.
Jeg synes i det hele tatt at man bør legge sine personlige overbevisninger hjemme før man går på jobb, i hvert fall dersom meningene går på tvers av den til en hver tids gjeldende lov og norm. Noe annet burde etter min mening kvalifisere til oppsigelse.
Ah, jeg minnes kristendomtimene på barneskolen hvor vi sang halleluja-sanger, hvor Israels fortreffelighet ble promotert, at Israel var guds øyensten, og landene som ikke verdsatte Israel høyt nok, fikk guds vrede mot seg. Ah, det var tider det. :rørt: eller :skremt:
Alvorlig talt, hvis man ikke ønsker å utføre deler av de oppgavene som ligger til det yrket man har valgt, så får man bytte yrke. Og ja, det mener jeg helt uavhengig av alder på personen. Siden fastleger skal være førstelinjen for pasienter, så burde man ikke være fastlege hvis man ønsker å reservere seg mot deler av de oppgavene en fastlege skal utføre. På samme måte som at man ikke burde være naturfagslærer hvis man ikke ønsker å undervise i evolusjon, eller norsklærer hvis man ikke ønsker å undervise i nynorsk.
Arbeidslivet forandrer seg stadig vekk, og man må ta konsekvensen av disse forandringene.
Det betyr ikke det samme som at man ikke burde være lege (for man kan sikkert være en god lege på de områdene hvor man ikke har etiske dilemmaer), men jeg syns det er skummelt at en person skal ha muligheten til å være førstehåndkontakt for en "intetandende" pasient. Ikke minst siden dette jo dreier seg om relativt sensitive temaer. Jeg tror de færreste jenter tar lett på det å skulle kontakte legen for abort, og at det kan oppleves som temmelig pinlig å skulle ta kontakt for å skaffe seg prevensjon den første gangen (for å bruke noen eksempler).
Jeg synes ikke han misjonerte på noe vis. Han la det ikke frem som om dette var den eneste måten det kunne ha skjedd på. Han fortalte om hva han trodde på, men påla oss på ingen måte å være enige. Og han fortalte om hvor vi kunne tilegne oss kunnskap om den andre oppfatningen av dette.
Det stod "Jesus lever" på beltespennen hans, så vi var jo klar over hans syn i saken.
Vi med yrkesrettet utdanning har nok ikke vært gjennom så mye etikk og sånn. Ingen reagerte all verdens selv da vi fikk en gammel nazist, med stolthet av dette, som lærer. Han fortalte hvordan han pleide å like å hugge ved på hytta mens han hørte på gamle, tyske marsjer og spurte om vi ville sees på Youngstorget. (Dette var mens Arne Myrdal var der, han sto ikke med ryggen til, akkurat.)
Han burde vel strengt tatt ikke fått undervise, selvom han var ufattelig god i faget sitt. :knegg:
Det er ingen rettighet å være fastlege. Da får man heller praktisere privat. Slettes ike noe yrkesforbud som sådann.
Videre synes jeg det burde være mer tydelig hvem som har reservert seg mot slikt, så man kan (hvis mulig) unngå å velge slike leger. Å henvise videre er ingen god løsning synes jeg, for den kvinnen som kanskje endelig har kvinnet seg opp til å dra til legen for å be om abort. Snakk om degradering.
Dette er et godt poeng, synes jeg. Man må kunne forvente, uansett hvilken lege man oppsøker og hvilken personlig oppfatning denne legen har, å få støtte i en sak man med norsk lov i ryggen kan forvente å bli veiledet og støttet i.
Jeg synes dette er aldeles hårreisende oppførsel av en naturfagslærer. :sjokk: Eller av en lærer i det hele tatt. Å bruke nesten hele timen på å legge frem et religiøst syn som alternativ til pensum, det er virkelig ikke greit. Det holder ikke å fortelle elevene hvor de kan tilegne seg fakta, det var hans jobb å formidle disse faktaene til dere. Det er ikke noe bedre enn at en norsklærer bruker timen på å jodle for klassen, men aller nådigst forteller dem hvor de selv kan lese om substantiver og verb. Jeg kan faktisk ikke skjønne at du mener dette var en grei måte å løse hans "dilemma" på.
Når jeg tenker meg om, så ville vel jodling være marginalt relevant i en norsktime, siden det er kulturhistorie eller noe sånt. Jodling i en mattetime, da.
Jeg er enig i at man ikke alltid kan (forventes å) holde sine egne holdninger skjult, enten man er lærer, lege eller annet. Men jeg synes det å nekte å utføre jobben sin - eller å sabotere den ved å gjøre noe helt annet i stedet (som Tjorvens naturfagslærer) - er enda hakket verre enn å la det skinne gjennom hva man selv mener om f.eks. religion, abort eller arbeiderbevegelsen. Og det å forlange av folk at de gjør jobben sin er noe man kan håndheve - som Hattifnatten er inne på, er det ikke i praksis mulig å kontrollere hvilke holdninger legen (eller læreren) flagger.
Det praktiske rundt henvisninger til abort er forsåvidt en annen sak; man kan sikkert løse akkurat problemet med fastleger som ikke vil henvise til abort ved å fjerne behovet for henvisning til abort. Men det er jo et praktisk og ikke prinsipielt argument. (Ikke at det er noe galt i det.)
Jeg synes i utgangspunktet at det må være mulig å beholde reservasjonsretten. Abort er et vanskelig spørsmål og jeg respekterer disse legenes prinsipielle standpunkt, selv om jeg ikke er enig i det.
Jeg lurer litt på hvor mange det dreier seg om? Og hvor mange av dem som praktiserer i små kommuner der det er tungvint å komme til en annen lege? Og om de i så fall kan klare å opplyse om at det er mulig å bare ta kontakt med sykehuset? Når det gjelder abort så er det jo et tidsaspekt man må ta hensyn til også.
Jeg ville hatt problemer med å gå til en lege som ikke kunne henvise til abort. For meg er det en menneskefiendtlig holdning å ikke ønske å hjelpe en kvinne i krise, som jeg antar at de fleste abortsøkende kvinner er. Jeg vil derfor gjerne vite om legen min har reservert seg eller ikke slik at jeg kan velge en annen. Men jeg bor i en by, med masse fastleger og har ingen problemer med å skaffe meg en ny lege.
Jeg vet ikke helt hva jeg faller ned på. Men jeg er veldig enig med Hattifnatten at vi ikke må glemme de praktiske løsningene, som kan ivareta kvinnen (for det er hos henne min sympati ligger, ikke hos legen). Å kjøre prinsipielle kjepphester er sjelden grunnlag for en god løsning.
Jada, jeg er ikke uenig i det. Jeg bare tenkte på at det å diskutere praktiske ordninger og det å diskutere prinsippet er to ganske forskjellige ting. Men man kan gjerne gjøre dem parallelt, såklart.
Jeg har heller ikke problemer med å skjønne at noen leger kan ha problemer med å henvise til abort eller på annen måte "delta" i en abort. Men jeg synes at dersom de mener at de ikke kan dette, så bør de ikke ha fastlegeansvar.
Jeg er enig med deg i dette. Man bør ikke ha fastleger som reserverer seg mot såpass vanlige deler av jobben av samvittighetsgrunner. Imidlertid synes jeg dette ikke bare er et spørsmål om hva reglene bør være, men også om hvordan de endres. Altså hvordan arbeidsgiver oppfører seg når de ønsker at premissene skal endres. Det finnes ingen yrkesgrupper som over natten får endret arbeidsoppgavene sine til å medføre oppgaver de av en eller annen grunn finner etisk uforsvarlig med beskjed om å selge praksisen og si opp dersom de ikke finner seg i det. Jeg synes derfor det er sentralt hvordan denne reservasjonsretten har vært praktisert til nå. Hvis dette er noe disse legene har i sin avtale tenker jeg at det må reforhandles, evt med en eller annen overgangsordning eller at man aksepterer det for et fåtall leger dersom problemet egentlig ikke er så stort. Hvis dette har vært noen under-bordet-greier tenker jeg at man kan gjøre slik det har blitt nå at man presiserer hva reglene er og at de må følges, så får det heller bli saker dersom noen ikke utøver god praksis.
Det er jeg ikke sikker på at er riktig; jeg kan godt se for meg at det er en god del arbeidstakere i Norge som i praksis, om enn ikke direkte og tydelig uttalt på denne måten, er stilt overfor akkurat en slik problemstilling i forbindelse med flytting av funksjoner og arbeidsoppgaver til arbeidstakere i, eller fra, lavkostland, der dette kan oppfattes som sosial dumping. Og det innebærer, slik jeg ser det, flere etiske dillemmaer som er vanskeligere enn det disse fastlegene blir stilt overfor.
At man kan ta direkte kontakt med sykehus visste jeg ikke. Og jeg antar mange andre heller ikke vet det. Ergo vil de troppe opp hos fastlege, og bli møtt med at dette vil han/hun ikke hjelpe med da de mener abort er etisk galt. da hjelper det ikke om man blir møtt smilende og hyggelig, man får likevel gnidd moralen godt inn i fjeset, og det mener jeg man skal spares for.
Jeg er enig i at evt endring av avtalen må reforhandles, hvis det står der per i dag.
Som sagt har det i følge helseministeren alltid vært klart og tydelig i regelverket at man ikke kan reservere seg mot å henvise til abort, eller mot å skrive ut prevansjon. Det er ikke snakk om noen endring av regelverk, det er snakk om at kommunene og fastlegene får beskjed om å følge det regelverket som alltid har vært der.
At kommunene ikke har kunnet regelverket godt nok, slik at de har underskrevet ulovlige avtaler, det får de ta på sin kappe. Jeg ser ikke at staten skal ta noe ansvar for noe slags overgangsordning der.
At fastlegener ikke skriver ut hormonell prevensjon eller spiral er ikke er et lite problem som man bare kan finne en praktisk løsning på i mine øyne.
Disse medisinene brukes ikke bare ved prevensjonsbehov og det er også førstevalgs behandling ved blødningsforstyrrelser, menssmerter, ved endometriose osv. Pasienter med denne typen plager og sykdommer har selvfølgelig samme rett til god behandling hos sin fastlege som alle andre. At de da bare må bytte fastlege synes jeg er helt uhørt.
At kommuner ikke har godt nok kjennskap til hvilket regelverk som gjelder er ikke noe nytt. Og legene har et selvstendig ansvar for å sette seg inn i de reglene som gjelder for det yrket de praktiserer. Jeg syns virkelig det et på sin plass at det presiseres hva man ikke har adgang til å avtale seg ut av.
Jeg ville ikke vært konfertabel med å ha en fastlege som reserverer seg mot henvising til abort, og å skrive ut resept på p-piller. Jeg tror jeg ville hatt problemer med å kunne åpne meg for en slik lege, uten at jeg kan sette fingeren på hvorfor.
Skal de få denne reservasjonsretten bør det komme fram f.eks på oversikten over fastleger. Dermed kan man velge det bort der det er mulig.
Men det er ikke allitd man har flust av leger å velge mellom, der synes jeg det blir feil om de får ha en slik reservasjonsrett. Har full forsåelse for de som ikke ønsker å utføre selve aborten, men det blir jo noe helt annet.
Å nekte å skrive ut p-piller kan jeg ikke helt forstå. Da er jo troen sterkere en ønske om å gjøre jobben man er ansatt til å gjøre. Da bør man kanskje velge noe annet.
Leger har ikke rett til å reservere seg mot å henvise til abortvurdering og de legene som ikke gjør denne delen av jobbe skal man kunne sparke uten videre. De kan heller finne seg en jobb hvor deres egne holdninger ikke skaper problemer for andre, det er ikke jobben som skal tilpasse seg dem.
Jeg er sykepleier, og sykepleiere kan kun reservere seg fra å delta ved selve abortinngrepet. Man kan ikke reservere seg fra å ta seg av kvinnene hverken før eller etter inngrepet.
Men hva sier regelverket til legene, egentlig? (Er syk og orker ikke å google.)
Takk for at du googlet for meg. :syk-og-svak-og-lat:
SÅ det betyr altså at noen leger har "tatt seg til rette" i forhold til dette?
Jeg er tilbøyelig til å mene at man ikke bør/skal jobbe som fastlege hvis man ikke engang kan hevise til abort av samvittighetsgrunner. Jeg mener at hensynet til pasientene må komme først, og jeg kan se for meg at en gravid som har tatt en vanskelig avgjørelse om å avbryte et svangerskap kan bli påført en stor tilleggsbyrde av at legen ikke vil henvise henne av samvittighetsgrunner. Og jeg synes hensynet til pasienten skal settes først.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
