Etter at en venn nå har funnet seg en del år yngre partner, må jeg innrømme at jeg føler jeg har visse grenser angående aldersforskjeller i parforhold. Siden min venn tidligere har vært gift med en jevngammel partner, så må jeg si at jeg kjenner meg mye mer i tvil, og skeptisk til dette forholdet.
Hvor stor forskjell mener dere er "akseptabelt"?
Selv syns jeg at forskjeller på opptil 10-15 år er greit, bare den yngste partneren har rukket å bli tørr bak ørene. Men jeg syns det er litt ekkelt når menn som kunne vært faren din legger an på en, især når en er veldig ung.
Jeg skjønner at kjælighet blomstrer over alle slags grenser, gjerder, og stakitter, men jeg sitter med en sånn litt guffen følelse i magen, når jeg ser mannfolk på godt over 30 år, med jenter som knapt er fylt 20.
Mulig det er et slags mamma-instinkt som bryter inn her, fordi jeg syns jenter under 20, ennå bare er jenter ...
Om partnerne har en likeverdig rolle i forholdet syns jeg ikke alderen har så mye å si. Så lenge begge er voksne vel og merke. Jeg ser også på de under 20 som "barn" ennå.
Jeg vil ikke sette et tall som "maxgrense for akseptabelt".
Jeg ser nok også på de under 20 år som "barn".
Når ei jente eller en gutt under 20 blir sammen med noen rundt 40 år innrømmer jeg at jeg reagerer på det.
Jeg ville nok satt litt spørsmålstegn ved et forhold med alt for stor aldersforskjell, så lenge en nærmest er som et barn.
En person på 18 og en på 40 føler jeg ikke at er det samme som en på 28 og en på 50.
Men det kommer av modenheten er i de fleste tilfeller større hos en på 28 en en på 18.
Det kommer helt an på personene det gjelder. Kjenner "menn" over 40 som er mindre modne enn andre "gutter" i midten av 20-årene. Kjenner jenter i begynnelsen av 20-årene som er mer "kjerring" enn jeg er... (Håper og tror jeg iallefall. :humre: )
Jeg hørte just at en bekjent av meg hadde fått seg ny kjæreste, han var visst just fyllt 19 selv fyller hun 30 om en måned, har 2 barn og har vært gift før. Jeg kan liksom ikke helt fatte at de skal være på samme sted i livet.
For mitt vedkommende er det ikke bare selve alderen, men "settingen" som teller. Ei venninne av meg møtte en 46-åring på konferanse. Hun var selv 26. Han var nyskilt tobarnsfar (fra USA) mens hun var singel på leit. Jeg trodde aldri en dag på at denne mannen hadde som plan å dele livet sitt med venninna mi - selv om venninna mi trodde det :sparke:
Pappa'n min hadde samboer som var 12 år yngre. Han var 46 og hun 34 da de fikk barn. Det gjorde meg ingenting (sånn utenom at pappa'n min dreiv med SÅNN da) - jeg var 13.
Men jeg tror uansett det å være 40 årig mann og 20 årig dame funker fint. Men når det går 25 år, så tror jeg det er vanskeligere å være kvinne i sin beste alder, sammen med en mann på 65 :vetikke:.
Men uansett. Når man blir sammen, og aldersforskjellen er SÅ stor, så vil jeg tro dette er noe som er pratet om og tenkt gjennom, og at det er et valg som er gjort. Man gir jo på en måte avkall på noe. Men om det er den store kjærligheten, så er det dumt å gi slipp på den pga noe så dumt som et tall :blunke:.
Slik føler jeg det og.
Har venninner som fant seg en mye eldre partner da de var i begynnelsen av tyve årene. Aldersforskjellen føltes veldig stor der og da, men etter hvert som årene gikk ble aldersgapet mer og mer "visket ut".
Ja, jeg kjenner også meget lekne "gutter" på over 40 som virker yngre enn "gubber" på 25.
Det jeg tenker litt på er når når det gjelder for stor aldersforkjell, er når alderdommen nærmer seg; en dame på 55 med en ektemann på 75.
Er man virkelig uheldig har denne 75-åring helt andre behov enn en selv både fysisk og psykisk.
Men det er vel her kjærligheten skal overvinne alt ... :vetikke:
En venn av oss (da 33) fikk seg kjæreste på (da) 18. Jeg må ærlig innrømme at vi lurte på om han var helt riktig navla.
Da de giftet seg var han 38 og hun 23, hun moden og han ganske så umoden. Så de traff vel hverandre sånn midt på omtrent.
I dag er hun 27 og han 42. De vurderer barn, men er usikker. Han har 2 store gutter fra et tidligere forhold, hun har god tid. :)
Konlusjonen min er: det var verre før enn nå. Da hun var under 20 og han eldre enn meg.
Jeg personlig kan ikke forstå at menn over 30 ser på damer under 20 som likeverdige partnere. God og spennende sex: OK. Men intellektuelt sett? Niks.
Jeg er også med Liven. For meg er det selvsagt rykende likegyldig, men generelt ville jeg aldri vært sammen med en 40-åring som ville vært sammen med meg som 20-åring. Jeg er heldigvis rimelig sikker på at jeg har mer å tilby nå, gravitasjonspåvirkning til tross.
Jeg vet nå ikke helt hvor jeg lander, jeg. Enhver må jo bare gjøre det som passer, men når jeg hører om 40-åringer som er sammen med noen på 19, så blir jeg litt sjokket. Tenker litt på hva i alle dager de kan ha felles, og sånn.
Broren min datet ei som var en del år yngre enn meg da han var 38. Jeg ba han kutte ut. Hun var forelsket i han, men han likte bare å diskutere med henne om mange ting. De er litt på samme nivå på mange ting, hun er veldig alternativ og interessert i det "alternative". Hun er født muslim og er sufi så han var veldig fasinert av hennes meninger om islam som var såå ulikt mine hehehe... Det var ikke så ille, egentlig, men det gikk jo fort over da.
Min tidligere nabo giftet seg med søsteren til sin svigerdatter, og hun var over 30 år yngre enn han. Hvordan blir det når han er 80 og hun 50? Mannen min er "bare" ti år eldre enn meg, men det hender jeg bekymrer meg over om jeg blir enke tidlig osv.
Jeg kunne aldri i livet tenkt meg å ha en 20 år eldre mann, for min egen del tror jeg faktisk grensen er så lav som ca. fem års aldersforskjell begge veier.
Og jeg syns det virker veldig rart med 40-åringer som finner seg tenåringer, både den ene og den andre veien. Jeg har et par venninner som er gift/ har vært gift med menn som er over 20 år eldre. Det er nok ikke helt problemfritt med en mann som er pensjonist når man selv er i begynnelsen av førtiåra.
Bekymre oss kan vi vel gjøre uansett aldersforskjell.;)
Svigermor var 15 år yngre enn svigerfar.Hun døde når hun var 59 og svigerfar fyller 80 om tre uker.
Jeg føler sånn 10-15 års aldersforskjell er ok, der mannen er eldst. Vi har også tre vennepar der dama er eldst, opptil 5 år men har aldri reagert på det. Men egentlig så har jeg ikke gjort meg opp noen mening om dette.:knegg:
Jeg er skikkelig sær. Jeg synes aldersforkjellen er "for stor" lenge før alle andre.
Svogern min er akkurat like gammel som meg og er samboer med en jente på 21. Hun ønsket seg Ole Brum-ting til jul i fjor. Jeg forstår ikke at han vil være sammen med en jeg oppfatter som en litt forvokst tenåring.
Men som sagt. Jeg reagerer nok for fort på aldersforskjeller. Jeg har lært å holde det inni meg IRL.
Her sitter det en dame på 36 år. Jeg har vært gift i snart 12 av dem og siden jeg var 19 år har jeg levd livet mitt sammen med den samme mannen. Vi skriver snart 17 år på vår mimreliste. Min mann er 15 år eldre enn meg.
Jeg er ikke i tvil om at vi er "ment for hverandre". :fnise:
Viktigheten av aldersforskjeller har å gjøre med mye mer enn kun tall. Derom er det ingen tvil.
Jeg err åtte år yngre enn mannen min, og jeg tenker ikke på det som aldersforskjell i det hele tatt. Det hender dog at vi flirer litt av at jeg lekte med dukker mens han var russ.:D
Jeg har venner som ikke har fylt 30, og venner som er rundt 50. Jeg føler meg på bølgelengde med begge aldersgruppene.
Jeg reagerer ikke på aldersforskjellen hvis jenta er yngst. Men om det blir 10+ "feil" vei, så syns jeg det blir rart.
Har selv vært sammen med en som er 29 år eldre enn meg, og jeg tenker på han med jevne mellomrom og skulle ønske at vi ikke var på så forskjellige stadier i livet. Det ble slutt fordi jeg ønsket familie med barn og det var selvfølgelig uaktuelt for denne karen som hadde begynt å få barnebarn. Selv om hjertet mitt lengter tilbake til han av og til, så vet jeg med fornuften at jeg gjorde det rette....sentimental
Men jeg tror ikke hvis jeg som nå er 35, tilfeldigvis skulle bli singel, hadde valgt en ny gutt/mann på 19-20 år. :niks:
Isåfall måtte denne gutten være ekstremt eldre i hodet, en han er kroppslig.
Men det blir vel kanskje ikke rett å sammenligne det den veien, jenter er vel kanskje mer modne en gutter i den aldren.
Så enkelte eldre menn, som muligens er mer barnslige en eldre kvinner, vil kanskje passe bedre med yngre kvinner, som er litt voksne av seg?
Ellers er jeg helt enig med deg. Det hadde vært totalt uaktuelt for meg å så mye som tenke tanken på å etablere et forhold til en 20 åring. Jeg er "mamma" til to gutter på hhv 25 og 30 og de er også som "mine barn" :fnise: Jeg ser jo at det blir noe anderledes, men dog. Hjelpes meg! Jeg føler meg mange ganger som omtrendt dobbelt så gammel som de begge to. Mulig det sier mer om meg, enn om dem :fnise:
Her er vel noe av grunnen til at det var en god match mellom min mann og meg da vi var hhv 34år og 19 år. Jeg hadde levd mye i mitt liv allerede. Mange erfaringer var allerede gjort. Historien om "meg" kan jeg ta en annen gang, men det er klart at man må treffe hverandre på en eller annen bølgelengde. Om ikke så holder ikke et forhold. Man lever ikke evig på luft og sex....dessverre :blunke:
.jpg)